15 svar til dette emnet

[mira76]

Mange opplever sikkert at etter å ha vært gift/kjæreste i noen år, blir det støtt og stadig noe dulting i siden og "skal ikke dere ha barn snart, da?" Hva svarer man når man prøver av hele sitt hjerte, men ikke får det til - og ikke orker å snakke om det? Noen som har slagkraftige replikker på lager?

Vi har prøvd i omtrent to år, er i gang med assistert befruktning nå, men har akkurat mistet i uke 7-og-et-par-dager for noen uker siden. Folk kan jo ikke ta hensyn til at vi er midt i prosessen når de ikke vet om det (vi har valgt å kun si det til de aller nærmeste), så at man får noen spørsmål og hint og sånn, må man jo bare tåle. Men hva svarer man? Det har nesten blitt sånn at jeg ikke tør å si noe om andres barn eller andres graviditet, i frykt for at vinklinga da skal komme over på meg. Jeg velger ofte "Jeg synes det er nok å håndtere x antall stebarn, jeg", så blir d gjerne stille - men kunne godt tenke meg et større repertoar å svare fra Kunne også ønske å slippe sånne spørsmål helt, vil anslå at jeg har hatt en 4-5 spørsmål om jeg ikke ønsker meg barn bare i de to ukene som har gått siden vi mistet. Og det er ikke så lett å virke helt coool når man svarer, når man egentlig har lyst til å hyle ut at joooooo, det er jo det vi prøver på!!!!

Dette innlegget har blitt redigert av mira76: 19 juni 2012 - 14:31

[♣ Christiane ♣]

Å  been there, done that.
Veldig trist Å høre at du mistet, IVF karusellen er tøff.
Vi prøvde 2 År ( 4 icsi + 2 frys) før vi fikk vÅr første.
Er gravid igjen etter fryseforsøk, første søskenforsøk, med det som lÅ i fryseren etter de forrige rundene.
I og med at min mann er 12 År eldre enn meg ble vi utsatt for enormt med mas fra alle kanter.
Alle i min familie fikk vite at vi drev med prøverør, sa det til mange av kollegaene mine ogsÅ ( viste seg at vi var 4 stk i samme prossessen)

Til alle de andre idiotene som ikke hadde vett til Å holde kjeft, svarte jeg litt etter eget humør.
- Vi trener fortsatt.
- Har en stor unge allerede ( gubben )
- Hva, kommer ikke de med storken ?
- Kanskje en gang, haster ikke for min del.
- Har det slÅtt deg at det ikke er alle som ønsker seg barn eller kan fÅ det selv om de vil ha ?
- Ufint spørsmÅl. Litt som om jeg skulle spurt deg om nÅr du var pÅ do sist eller -
Vi kan faktisk ikke fÅ barn, har du noen god løsning ? ( brukt pÅ de som virkelig fortjente Å føle seg som idioter)

Skal sies at jeg er veldig ærlig av natur, og ikke følte det som noe nederlag at vi mÅtte ha prøverørsbehandling.
Folk sluttet Å mase kan du trygt si. :-)

Lykke til med neste forsøk, det kommer til Å ordne seg før eller siden.

[VinterSol+2]

"jo, jeg håper vi er så heldige en dag"

[Oktoberbarnetmitt]

Lykke til ihvertfall! Har dessverre ingen gode tips, men kunne tenkt meg det av og til...

[Mambaa]

"Jo, hadde det bare vært å bestille hadde vi hatt et halvt fotballag allerede"

[Mambaa]

Etter at vi mistet synes jeg forresten det beste var å svare rett ut at ja, vi ønsker oss barn og har akkurat mistet. Det gjorde ofte at de som hadde spurt ble flaue og unnskyldte seg for at de hadde spurt, noe som passet meg fint. Jeg var ikke flau verken over at vi mistet eller at det tok lenger tid å bli gravid enn planlagt, og synes det var godt at det var de som spurte som satt igjen med den flaue følelsen i munnen! Men vi har valgt å være åpne om vanskene våre, det kommer jo selvsagt an på om dere ønsker at andre skal vite om det eller ikke.

[Scaniabusslastebilmjau]

Jeg har vært prøver mer eller mindre i 5 år, dva jeg slutta med p piller for 5 år siden, i den hensikt å bli gravid. Har ennå ikke blitt det. Jeg sku gjerne hatt noen sånne kommentarer på lur sjøl jeg. Det jeg har begynt å svare er " jeg kan da få et godt liv å være lykkelig også uten barn", mest for å skåne meg sjøl. Eller så hender det jeg svarer at " jeg har nok med de to barna jeg har jeg, de to firbente". Men jeg har jo ikke det.

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Jeg har ogsaa brukt den at ''jo, skulle gjerne hatt en til, men mistet den i desember saa vi pröver igjen...''

Som de andre sier over, deilig aa ''slaa tilbake'' paa spörrerne!

[englespire]

jeg svarte lenge at ja vi får se, men etter å ha fått spørsmålet altfor mange ganger så hendte det at jeg var brutalt ærlig, og sa rett ut at ja vi prøver så godt vi kan og har gjort det så og så lenge, men det er ikke alle som klarer det på første forsøk...
da pleier det å bli ganske så stille...
evt. fortelle at ja nå har vi mistet to ganger, så kanskje den tredje sitter... da pleier det også å bli veldig stille....

[mira76]

Takk for svar, alle sammen!
Det er jo flere måter å takle dette på, skjønner jeg.
Selv er jeg nok ikke den mest åpne typen, verken med dette eller andre ting i livet, så jeg er ikke så interessert i å fortelle for mange at vi prøver. Da vi mistet, var jeg i alle fall veldig glad for å slippe å måtte fortelle det til altfor mange! Men på den annen side, så ser jeg jo det med at jeg da kanskje hadde sluppet mange spørsmål/"dult"/kommentarer. Jaja, det skal ikke være lette. Måtte det lykkes for oss alle sammen, meget snart! Slik at vi slipper å finne på passende svar mer ...

[M_1982]

Da vi ble spurt før vi i det hele tatt tenkte på å prøve var bare "nei, ingen planer".

F eks da moren spurte om det ikke hadde vært fint med en liten tass i hus, svarte jeg "nei egentlig ikke, er jo så opptatt med jobb og liker livet mitt slik det er".

[LØVEN1]

Ikke så lett dette her - folk elsker å grafse simpelthen. I slike situasjoner der du har behov for å beskytte deg synes jeg at "alt er lov". Du skylder jo ingen å opplyse om dette private området. Dvs at du f.eks kan lyve hvis det føles tryggest eller svare slik at de får bakoversveis, hvis det føles bedre. Mannen min og jeg prøvde i 2,5 år på nr 2, opplevde å miste 3 ganger på veien og krympet meg hver gang folk ville vite "om vi skulle ha flere". Så jeg løy noen ganger, og sa at vi var fornøyd med det ene barnet vi hadde. Andre ganger pakket jeg det mere inn og sa at : "ja det er jo ikke alltid slik at man kan "bestille" et barn - som en annen butikkvare". Det pleide å bli stille da. Kjenn etter hvor mye du ønsker å dele i denne fasen og pønsk ut svar på forhånd, slik at du er forberedt når de nysgjerrige prøver seg.

[Frøken Linn]

"Hurra, er det den store dagen da vi spørr om ting vi ikke har noe med??'
"Hvordan liker du aller best å bli tatt av typen..?"

[Hannepålandet]

Jeg sier at vi gjør så godt vi kan...

[LivHeidi]

Etter at jeg selv ble gravid så har jeg ofte tenkt på hvor heldige vi er. At det faktisk er veldig mange som strever med å få barn. En kollega sliter veldig, og det går veldig inn på meg har jeg merket. Man skal være så uendelig glad for at man kan får barn uten problemer! Det ER ingen selvfølge.

Jeg tror faktisk jeg hadde servert den om at "vi vil faktisk ha barn, men livet er ikke like lett for oss alle. Vi har nettopp mistet".

Kjempemasse lykke til!

[1G+1G :D]

Føde for meg du da?
Gå gravid for meg du da?
Er ikke alle som blir gravid bare du vifter ei brukt Trude foran....
Nei, en som ikke sover er nok!
Jo, men har elendig kvalitet på eggene mine!

Noen av svarene mine de siste 10-11 årene.....

Masse lykke til alle sammen, dette skal vi klare damer:-)