Gå til innhold

Hvorfor så hårreisende stygge navn for tiden?


Gjest Treholt

Anbefalte innlegg

Ånei, jeg som hadde tenkt at lillegutt skulle hete Liam... Men skjønner jo nÅ at jeg overhodet ikke kan kalle han det... Hva nÅ????

 

Liam er et nydelig fint navn!!! Et slikt flÅsete innlegg som det HI skriver skal du ikke bry deg om i det hele tatt!! Liam er et navn jeg kunne brukt pÅ mitt barn om det ble gutt,.. NÅ er det slik at det er ei jente i min mage..

 

He he, sarkasmen kom visst ikke ordentlig frem. ;) Klart jeg ikke bryr meg om sÅnne teite kommentarer. Huff, er mye sure kjerringer her inne. :)

 

Haha, jeg bruker som regel Å fange opp slik sarkasme.. Kanskje der manglet et ;p bak, DA hadde jeg nok tatt den... ;)))))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Noen synes virkeligheten er frekk. Men kommer du hit med et sånt Remi/Linus-lignende motenavn så vil mange forholde seg til deg som en som heter Kurt-Harry eller noe i den dur, en person med et smakløst og stigmatiserende navn.

 

Det finnes heldigvis ikke mange av "deg" og komme "dit" til, som vil stigmatisere et barn på grunn av navnet..

 

Himmel og hav, ikke anna vente det blir krig i verden, om et barns navn skal få en til å forholde seg annerledes mot en.. "Noen synes virkeligheten er frekk", skriver du.. Det er din virkelighet, og det er de færreste som er enige med deg her inne, som du ser.. Så den virkeligheten din kan du skyve langt opp i der sola ikke skinner.. =)

 

Og det er ikke bare det at du skriver meningene dine om navnene her inne, det er måten du gjør det på. Frekt, surt og frambusende. Som om du virkelig er bitter på ett eller annet.

 

Jeg tror rett og slett ikke Treholdt kan ha det så bra med seg selv, jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Treholt

Velkommen til forumet navnedebatten. Her kan du lese hva slags forum dette er: http://www.klikk.no/...-navnedebatten/

 

Det er slik at navn som Ronny er navn som fungerer som sosial markør og som ingen fra den utdannede middelklassen villet funnet på å bruke. Personer som gir barna sine slik navn gir barna et sosialt handikap, da de aldri vil kunne bevege seg utenfor et arbeiderklassemiljø uten et ronnystempel (harrystempel) i pannen (jf. "Fornavnet mitt er Ronny").

Endret av Treholt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er Vilhelm norsk, da? Det er da oppgitt som et germansk navn i de fleste navnebøkene jeg har sett?

 

Og det at engelske navn har vært "uglesett i Skandinavia i 100 år" - er rett og slett disinformasjon.

 

Det er svært mange navn som "vandrer" og blir laget nye varianter av. Selv navn vi regner som rotnorske i dag, er i svært mange tilfeller utledet av utenlandske navn. (Ta Kari, for eksempel - som stammer fra gresk Katharina). Svært mange navn er også bibelske - og slett ikke rotnorske.

 

Hvorfor skal vi i 2012 endre tusenårige tradisjoner med å importerte og endre navn til "norsk smak"?

 

Selv er jeg ikke en stor fan av Liam og Mattheo, carosander og dess like - men at JEG ikke ville valgt navnene, gjør dem jo ikke mindre verdt?

 

Personlig er jeg superglad for at vi har et navnemangfold å velge i!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Treholt

Er Vilhelm norsk, da? Det er da oppgitt som et germansk navn i de fleste navnebøkene jeg har sett?

 

Og norsk er et germansk språk, som noen av oss har fått med seg. Et norsk navn er et navn med tradisjon i det norskspråklige rommet, ikke et "rotnorsk" navn (det finnes knapt noe slikt). De fleste navn brukt i Norge er varianter over germanske navn eller har opprinnelse i latin, gresk eller bibelske navn.

 

Og det at engelske navn har vært "uglesett i Skandinavia i 100 år" - er rett og slett disinformasjon.

 

Nope, det er fakta. Les hva Hans Scherfig skriver om dette i Det forsømte forår. De som bruker engelske fjær å pynte seg med fremstilles ikke i noe godt lys. Det er en grunn til at det engelske fornavnet Harry ble til ordet harry på norsk for ca. 100 år siden. Engelske navn har aldri vært akseptert i Skandinavia. Det har omtrent bare vært arbeiderklassen som brukte disse navnene. Det var sånn da navnet Harry ble populært, det var sånn da Ronny og Kenneth kom, og det er sånn med navn som unge uutdannede foreldre henter fra amerikanske tv-serier i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er Vilhelm norsk, da? Det er da oppgitt som et germansk navn i de fleste navnebøkene jeg har sett?

 

Og norsk er et germansk språk, som noen av oss har fått med seg. Et norsk navn er et navn med tradisjon i det norskspråklige rommet, ikke et "rotnorsk" navn (det finnes knapt noe slikt). De fleste navn brukt i Norge er varianter over germanske navn eller har opprinnelse i latin, gresk eller bibelske navn.

Ja, jeg er fullt klar over at norsk er et germansk språk, men de navnene som regnes som av norsk/nordisk opprinnelse, (som jeg oppfattet du mente, da du omtalte Vilhelm som "norsk") - blir klassifisert som norrønne navn. Hvorfor er det "verre" at man bruker en irsk variant av navnet (Liam er i hovedsak brukt i Irland) - enn en fornorsket versjon av et tysk/germansk navn?

 

PS: Engelsk er også et germansk språk, forøvrig. Dermed burde jo engelske navn være helt OK, på lik linje med andre germanske navn?

 

 

Og det at engelske navn har vært "uglesett i Skandinavia i 100 år" - er rett og slett disinformasjon.

 

Nope, det er fakta. Les hva Hans Scherfig skriver om dette i Det forsømte forår. De som bruker engelske fjær å pynte seg med fremstilles ikke i noe godt lys. Det er en grunn til at det engelske fornavnet Harry ble til ordet harry på norsk for ca. 100 år siden. Engelske navn har aldri vært akseptert i Skandinavia. Det har omtrent bare vært arbeiderklassen som brukte disse navnene. Det var sånn da navnet Harry ble populært, det var sånn da Ronny og Kenneth kom, og det er sånn med navn som unge uutdannede foreldre henter fra amerikanske tv-serier i dag.

 

Igjen - når man skriver at noe er uglesett, så kommer igjen spørsmålet: Uglesett av hvem? Det har tydeligvis IKKE vært uglesett av arbeiderklassen, men uglesett av øvre middelklasse og overklassen i Norge (på begynnelsen av 1900-tallet - når yrheten over å bli en selvstendig nasjon blomstret).

 

I takt med at verden ble mindre, radio og TV skapte en større nærhet til det engelske språket, har de engelske navnene fått større og større innpass. Kanskje er "arbeiderklassen" mindre rigide og konservative enn overklassen, og valgte/velger å ta i bruk mer internasjonalt klingende navn?

 

Statistisk sett har navn med engelsk opprinnelse/eventuelt anglifiserte europeiske navn utgjort en viss andel av navnene i Norge i massevis av år.

 

 

Hvem har rett til å være smakspoliti?

Endret av najaden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå er det jo heller ikke noe nytt fenomen med spesielle navn. På noen her kan man få inntrykk av at i besteforeldregenerasjonen hadde alle trauste, helnorske navn, men det er jo nettopp ved å titte i historiebøkene at man finner mangfoldet. Bare ta en titt på linken jeg la ut om Eidsvollmennene. Overraskende mange Gabriel, Valentin og de mer spesielle navnene på 17-/1800-tallet også, gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Treholt

Ja, jeg er fullt klar over at norsk er et germansk språk, men de navnene som regnes som av norsk/nordisk opprinnelse, (som jeg oppfattet du mente, da du omtalte Vilhelm som "norsk") - blir klassifisert som norrønne navn.

 

Det blir sikkert omtalt som germansk fordi det er et fellesgermansk navn som finnes i ulike varianter på alle de germanske språkene. Det har også med alderen på navnet på gjøre. Germansk = eldre navn.

 

Hvorfor er det "verre" at man bruker en irsk variant av navnet (Liam er i hovedsak brukt i Irland) - enn en fornorsket versjon av et tysk/germansk navn?

 

Liam er ikke noe irsk navn. Det er en kortform av William, og er altså et engelsk navn (engelsk variant av et germansk navn).

 

Det er sosiale konvensjoner i Skandinavia som har definert hva som anses som passende navn her/god smak, og engelske navn er definert som dårlig smak. Derav uttrykket "harry", bl.a.

 

Igjen - når man skriver at noe er uglesett, så kommer igjen spørsmålet: Uglesett av hvem? Det har tydeligvis IKKE vært uglesett av arbeiderklassen, men uglesett av øvre middelklasse og overklassen i Norge

 

I nær sagt alle samfunn i verden er det noen som har slik definisjonsmakt, og de som har den kulturelle-sosiale definisjonsmakten i Skandinavia har definert engelske fornavn som dårlig smak.

 

Vil man opponere mot hva som anses som passende/god smak, så er det dårlig gjort å skyve barna sine foran seg. Man kan f.eks. ønske å rehabilitere navnet Adolf fordi oldefaren ens het det, men barnet vil likefullt oppleve det som belastende å hete dette og måtte forsvaret et slikt navn. Per Inge Torkelsen prøvde å kalle sønnen sin for Judas fordi han mente Bibelens Judas ikke var noen skurk likevel. Men ville det hjulpet barnet som måtte hete Judas? Det samme gjelder navn som Harry, Ronny og Kenneth og flere andre navn som er uglesette navn i dannet selskap.

 

 

Hvem har rett til å være smakspoliti?

 

Middel- og overklassen er smakspoliti. Det er bare sånn det er. Det er sånn i alle land i Europa og det meste av verden ellers.

 

Når man gir barnet sitt navn plasserer man det samtidig på en sosial hylle. Kaller man barnet sitt for Ronny eller Kenneth plasserer man det på aller laveste hylle, og gir det et navn som vekker masse fordommer (man vil da gå ut fra at personen kommer fra en familie med lav kulturell kapital, foreldre med lite utdannelse osv.). Personen kan selvfølgelig ta utdannelse og bli professor sånn som Ronny Ambjörnsson, men vil alltid ha navnet mot seg. Gir man barnet et navn som er klassenøytralt (av typen "Arne") slipper man den typen stigma som navn som Ronny medfører.

Endret av Treholt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liam er den irske varianten av den engelske varianten William av den germanske varianten Vilhelm. Liam er i langt større grad brukt i Irland enn i England, derfor min presisering.

 

PS: Engelsk er også et germansk språk, forøvrig. Dermed burde jo engelske navn være helt OK, på lik linje med andre germanske navn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg deler samme navnesmak som Treholt, men er uenig at middel- og overklasse har en hevdvunnen rett på å være smakspoliti. Dog kan middel- og overklassen få lov til å si hva vi mener om disse navene og i tillegg kunne legge fra empirisk forskning vedr. navns dystre statisikk.

 

Jeg forstår likevel poenget til Najaden: "Uglesett av hvem?": Den sosiale gruppen som velger disse navnene blir ikke uglesett og sett ned på innad SIN gruppe og sitt sosiale lag. De ser ikke at navnene de velger på sine barn - ei heller bryr det dem nevneverdig - det er jo av sine likemenn man er opptatt av hva som er godtatt og vanlig.

 

Det er jo "vi andre", som hører til den andre klassen, som rister på hodet og sier "typisk at Ken-André og Monica nå kaller barna sine for Carosander og Isabella-Mariell".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i at navn som Lucifer, Adolf og Judas er ødelagte navn for all fremtid, men både Ronny, Kenneth, Kjell og Robin har da alle muligheter i dagens samfunn, spesielt i et land som Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes holdningene dine er usympatiske,dømmende og stigmatiserende. Du henviser til denne boka, og hvordan "historien" har forholdt seg i Norge til slike navn. Er det ikke da på tide å få en mer aksepterende holdning?? Heldigvis har de fleste det herinne!!! Du mener at vi da bare skal fortsette å opprettholde disse nedlatende holdningene! Vi lever i 2012 altså!!! Går vi tilbake i historen så har det vært stigmatiserende holdninger ovenfor både samer, tatere, romfolk og jøder.... Skal vi da fortsette å opprettholde disse holdningene??

NEI!!! For min del så må verden gå videre!!! Og heldigvis er de fleste enig ! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Treholt

Liam er den irske varianten av den engelske varianten William av den germanske varianten Vilhelm. Liam er i langt større grad brukt i Irland enn i England, derfor min presisering.

 

PS: Engelsk er også et germansk språk, forøvrig. Dermed burde jo engelske navn være helt OK, på lik linje med andre germanske navn?

 

Det kan være at Liam er mer populært i Irland, men det gjør det ikke til et irsk (irsk språk) navn, det er fortsatt et engelsk (engelsk språk) navn.

 

Det er historiske grunner til at engelske navn aldri har vært fullt aksepterte i Skandinavia, og bare kom i bruk i en viss grad i bestemte (lavere) samfunnslag for 100 års tid siden. Det er bare sånn det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg deler samme navnesmak som Treholt, men er uenig at middel- og overklasse har en hevdvunnen rett på å være smakspoliti. Dog kan middel- og overklassen få lov til å si hva vi mener om disse navene og i tillegg kunne legge fra empirisk forskning vedr. navns dystre statisikk.

 

Jeg forstår likevel poenget til Najaden: "Uglesett av hvem?": Den sosiale gruppen som velger disse navnene blir ikke uglesett og sett ned på innad SIN gruppe og sitt sosiale lag. De ser ikke at navnene de velger på sine barn - ei heller bryr det dem nevneverdig - det er jo av sine likemenn man er opptatt av hva som er godtatt og vanlig.

 

Det er jo "vi andre", som hører til den andre klassen, som rister på hodet og sier "typisk at Ken-André og Monica nå kaller barna sine for Carosander og Isabella-Mariell".

 

Kjenner jeg blir litt nysgjerrig på hvilken sosial status du mener navnet Arne har, siden det var favorittnavnet til Treholt og du har lik smak.

 

At dere som kaller barna Arne for å gi det en høy sosial status ser ned på navn som Marielle, er i grunn helt greit for min del. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he artig debatt. Jeg skal innrømme at jeg ikke er særlig begeistret for en del av navnene som Treholt trekker frem. Dog, for meg er ikke Liam det verste i denne sammenhengen. Min far hadde forresten en kamerat en gang som het Jean Paul Olsen, søsteren het Brigitte - de har begge byttet navn som voksne. Barna var selvsagt oppkalt etter datidens helter - og ble senere bare patetisk, slik typiske motenavn uten noen forankring i vår kultur gjerne blir.

 

Med unntak av norrøne navn, er de fleste navnene du nevner helt korrekt av germansk/latinsk-opprinnelse. Jeg sliter litt derfor med å se argumentasjonen om at fornorskning av engelske navn/bruk av engelske navn per def er harry. Er ikke nettopp Victoria (fransk opprinnelse, men gud bedre, man assosierer definitivt navnet med England) og Nora (Elleanor/Helena) også lånenavn som er vanlige i engelskspråklige land? Svært mange navn har jo også utbredelse i flere språk og kulturer, eks David/Peter/Sara osv.

 

Smaken er som baken, delt - men jeg er i og for seg enig i at foreldre bør tenke på at navnet skal likes og leves med av barnet man får i et helt liv. Man vet jo at en del klassiske navn aldri går av moten, og oppfattes positivt, og det er jo gjerne en grunn til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes sånne her inlegg bare er teite... Nesten så jeg må himle litt med øynene foran dataen her...

 

Navn er et utrolig personlig og STORT valg som foreldre vurderer opp og ned i mente. Og jeg tror helt ærlig at du hadde blitt lei deg om du hadde møtt noen på gata og hadde fortalt dem hva barna dine het, og de responderte med å si " Oi, det var jææævelig stygt og latterlig navn!!!! "

 

Selv om man er på et forum og man ikke er face-to-face med noen, så er ikke det gyldig grunn til å slenge med leppa om andres smak og synspunkter..

 

Mener nå jeg.....

 

Det finnes navn som er god smak og navn som er dårlig smak. Endel navn har sterkt sosialt stigma. Endel navn vil i norsk sammenheng signalisere at foreldrene har hentet navnet fra amerikanske TV-serier (Liam er et av dem). Engelske navn har vært uglesett i Skandinavia i mer enn 100 år år, og hvis man velger et slikt "lånte fjær"-navn velger man bevisst et navn som kan være til ulempe for barnet i endel situasjoner/miljøer/sosiale lag.

 

Det er foreldre som deg som gjør det til et sosialt stigma. Er det ikke? Du er i bunn og grunn fordomsfull. Pass på at du ikke overfører slike holdninger om andre mennesker til barna dine. Måten du skriver på om andre tyder på at dette ikke er den eneste fordommen du har. Hva bryr det vel deg hvordan andre vil leve livet sitt, og kaller barna sine? Det er egentlig synd på deg som har så mye innvendig irritasjon over andres valg her i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Treholt

Arne er et klassenøytralt navn, som nevnt, og ikke noe navn man gir for å gi barnet noen bestemt status. Det finnes andre, mer elitære navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liam er den irske varianten av den engelske varianten William av den germanske varianten Vilhelm. Liam er i langt større grad brukt i Irland enn i England, derfor min presisering.

 

PS: Engelsk er også et germansk språk, forøvrig. Dermed burde jo engelske navn være helt OK, på lik linje med andre germanske navn?

 

Det kan være at Liam er mer populært i Irland, men det gjør det ikke til et irsk (irsk språk) navn, det er fortsatt et engelsk (engelsk språk) navn.

 

Det er historiske grunner til at engelske navn aldri har vært fullt aksepterte i Skandinavia, og bare kom i bruk i en viss grad i bestemte (lavere) samfunnslag for 100 års tid siden. Det er bare sånn det er.

 

Jeg har jobbet mange år med høyt utdannede mennesker i Bærum. Navnene de ga barna sine var like varierte og spesielle som i min vennekrets, som er langt fra Bærum og mer "på landet". Min erfaring er at folk velger det navnet de liker, uavhengig av utdannelse og sosial status.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde strengt tatt Liam var nick for William. Men hva vet vel jeg.

 

Nettopp, det er en engelsk versjon av William, som er den engelske versjonen av det norske navnet Vilhelm. Skal man først bruke dette navnet bør man bruke den norske versjonen. Liam høres bare ut som foreldrene har hentet navnet fra en amerikansk tv-serie uten noen bevissthet om navnets etymologi og historie i det norskspråklige rommet. Det er et navn som forbindes med folk som spiser ferdigmat foran TVen, for å si det slik.

 

Beklager å måtte kommentere dette, men Vilhelm er den norske formen av det TYSKE navnet Wilhelm.....

Veldig mange av de navnene som har vært vanlige lenge i Norge er egentlig tyske, franske, latinske, nederlandske, engelske, danske eller av annen nasjonalitet.

Man har til alle tider hentet inspirasjon både i slekten, i historien, i litteraturen og i sin kontakt med utlandet når man har navngitt sine barn. Det er intet nytt i det og det er slik mange av de "tidløse" og "klassiske" norske navn har oppstått.

Jeg synes personlig at det blir litt feil å dømme folk nord og ned fordi de fortsetter denne tradisjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liam er den irske varianten av den engelske varianten William av den germanske varianten Vilhelm. Liam er i langt større grad brukt i Irland enn i England, derfor min presisering.

 

PS: Engelsk er også et germansk språk, forøvrig. Dermed burde jo engelske navn være helt OK, på lik linje med andre germanske navn?

 

Det kan være at Liam er mer populært i Irland, men det gjør det ikke til et irsk (irsk språk) navn, det er fortsatt et engelsk (engelsk språk) navn.

 

Det er historiske grunner til at engelske navn aldri har vært fullt aksepterte i Skandinavia, og bare kom i bruk i en viss grad i bestemte (lavere) samfunnslag for 100 års tid siden. Det er bare sånn det er.

Vel - verden går framover, og i dag omfavner "eliten" navn som du mener har lavere status.

 

Navnemoten forandrer seg, og det ungene ble kalt på 70-tallet, er det svært få som heter i dag. Arne, Svein, Trond, Pål - alle staute navn - men svært få blir døpt det i dag. Likeledes er det få jenter som blir døpt Gro, åse, Hilde, Kari.

 

Akkurat nå svinger pendelen mer mot "blondenavn" - altså navn som er mer pynta. Det er ikke en retning jeg har den store sansen for, men det ville ikke falle meg inn å se ned på dem som velger å kalle ungene sine for Liam aller Nathaniel, i stedet for Per eller Ola.

 

Navnet skjemmer ingen (sa mannen da de kalte han for tjuv).

Endret av najaden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Treholt

He he artig debatt. Jeg skal innrømme at jeg ikke er særlig begeistret for en del av navnene som Treholt trekker frem. Dog, for meg er ikke Liam det verste i denne sammenhengen. Min far hadde forresten en kamerat en gang som het Jean Paul Olsen, søsteren het Brigitte - de har begge byttet navn som voksne. Barna var selvsagt oppkalt etter datidens helter - og ble senere bare patetisk, slik typiske motenavn uten noen forankring i vår kultur gjerne blir.

 

Med unntak av norrøne navn, er de fleste navnene du nevner helt korrekt av germansk/latinsk-opprinnelse. Jeg sliter litt derfor med å se argumentasjonen om at fornorskning av engelske navn/bruk av engelske navn per def er harry. Er ikke nettopp Victoria (fransk opprinnelse, men gud bedre, man assosierer definitivt navnet med England) og Nora (Elleanor/Helena) også lånenavn som er vanlige i engelskspråklige land? Svært mange navn har jo også utbredelse i flere språk og kulturer, eks David/Peter/Sara osv.

 

Smaken er som baken, delt - men jeg er i og for seg enig i at foreldre bør tenke på at navnet skal likes og leves med av barnet man får i et helt liv. Man vet jo at en del klassiske navn aldri går av moten, og oppfattes positivt, og det er jo gjerne en grunn til det.

 

Det finnes en stor gruppe av felleseuropeiske navn som går på ulike språk. Victoria er et av dem. Det er ikke noe spesielt engelsk navn, det er et latinsk navn i bruk i hele Europa. Dronning Victoria fikk med seg dette navnet fra sin tyske familie (fra moren Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld). Nora kan ha ulike etymologier og er et godt etablert navn på norsk. David, Peter og Sara er alle felleseuropeiske navn med bibelsk eller kristen opprinnelse, og gangbare i den formen på skandinavisk, tysk og engelsk.

 

De navnene som er problematiske er navn/navneformer som bare finnes på engelsk og som er fremmede i en norskspråklig sammenheng. Chrystal vil være et typisk eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

????

Dette var en rar diskusjon..... Guri malla.

Jeg gjør meg mange tanker, vet ikke hvor jeg skal begynne. Men mest lurer jeg på- hvem er du Treholt? Hva heter du, hvor kommer du fra, hva driver du med, hvordan har du blitt sånn????

 

Javisst er Ronny og andre navn kjent for å være harry og belastede, men HELDIGVIS har jeg og de fleste med meg vett til å gi også en Ronny en sjanse til å vise hvem han er annet enn en biltyv med rottehale eller hva det er vi tror.. Jeg har MANGE eksempler på dette. Du BLIR ikke nødvendigvis navnet ditt.

Også vil jeg si at det er så mangt som er harry, og jeg oppfatter i høyeste grad deg Treholt som ganske så harry på din strebete måte å være konservativ på (nyrik?). Victoria? Harry på en nyrik måte. Sorry.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he artig debatt. Jeg skal innrømme at jeg ikke er særlig begeistret for en del av navnene som Treholt trekker frem. Dog, for meg er ikke Liam det verste i denne sammenhengen. Min far hadde forresten en kamerat en gang som het Jean Paul Olsen, søsteren het Brigitte - de har begge byttet navn som voksne. Barna var selvsagt oppkalt etter datidens helter - og ble senere bare patetisk, slik typiske motenavn uten noen forankring i vår kultur gjerne blir.

 

Med unntak av norrøne navn, er de fleste navnene du nevner helt korrekt av germansk/latinsk-opprinnelse. Jeg sliter litt derfor med å se argumentasjonen om at fornorskning av engelske navn/bruk av engelske navn per def er harry. Er ikke nettopp Victoria (fransk opprinnelse, men gud bedre, man assosierer definitivt navnet med England) og Nora (Elleanor/Helena) også lånenavn som er vanlige i engelskspråklige land? Svært mange navn har jo også utbredelse i flere språk og kulturer, eks David/Peter/Sara osv.

 

Smaken er som baken, delt - men jeg er i og for seg enig i at foreldre bør tenke på at navnet skal likes og leves med av barnet man får i et helt liv. Man vet jo at en del klassiske navn aldri går av moten, og oppfattes positivt, og det er jo gjerne en grunn til det.

 

Det finnes en stor gruppe av felleseuropeiske navn som går på ulike språk. Victoria er et av dem. Det er ikke noe spesielt engelsk navn, det er et latinsk navn i bruk i hele Europa. Dronning Victoria fikk med seg dette navnet fra sin tyske familie (fra moren Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld). Nora kan ha ulike etymologier og er et godt etablert navn på norsk. David, Peter og Sara er alle felleseuropeiske navn med bibelsk eller kristen opprinnelse, og gangbare i den formen på skandinavisk, tysk og engelsk.

 

De navnene som er problematiske er navn/navneformer som bare finnes på engelsk og som er fremmede i en norskspråklig sammenheng. Chrystal vil være et typisk eksempel.

Men med bakgrunn fra den klassen du mener setter standarden for gode navnvalg i Norge (og tro meg, det er ikke bare ensartede navn i den klassen heller), vet jeg at Cristal i hvert fall er en innmari god champagne (ok eller sjampanje da - usikker på hvilken stavemåte som er mer eller mindre harry i denne sammenhengen :-)).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...