Feberkrampe og livredning!

[Anonym bruker]

Herregud, jeg er helt skjelven!

Lillemor på 3 har vært syk i flere dager, har ikke orket noe. Feberen har vært veldig opp og ned på henne. Hun satt på fanget til faren og koset, og plutselig ble hun helt stiv i kroppen. Plutselig begynte øynene å gå rundt, vi fikk ikke kontakt med henne og hun sluttet å puste og ble helt blå i ansiktet. Vi fikk straks kontakt med abmulansen, og vi måtte begynne med livredning! Gud for en situasjon, det tok nesten 2,5 min før hun begynte å puste igjen.

 

 

Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg håper ALLE dere kan livredning på barn. Vi kunne det ikke tidligere, men vi fikk god opplæring på sykehuset, både på barn og spedbarn (siden vi har en baby på 4 mnd). Vi mistet begge hodene i situasjonen, og visste rett og slett ikke hva vi skulle gjøre.

Om dere ikke kan vil jeg anbefale at dere hvertfall leser dere litt opp, fordi at før dere vet ordet av det kan dere havne i en situasjon hvor dere har bruk for det!

[Anonym bruker]

For en grusom opplevelse.

Gutten min fikk det i en alder av nesten 6 år, men sluttet ikke å puste.

Han fikk det i det feberen var på vei ned, altså i droppet.

Dette uten paracet.

 

Du fikk sikkert beskjed om at hun nå skal ha febernedsettende ved 38.5 grader?

[Anonym bruker]

Ja, det fikk vi beskjed om. Vi ga henne flytende febernedsettende før hun fikk kramper, for hun hadde feber på 39,2!

[Gulltopp&Lillebjørn]

Uff så forferdelig Kan ikke forestille meg hvordan en slik situasjon må ha vært...

 

Jeg har ikke noe særlig erfaring eller opplæring i livredning, men kan det grunnleggende.

[Kliko]

Uff, glad jeg nettopp har vært på livredningskurs. Men tror man fort kan miste hode i en sånn situasjon fordi det gjelder sitt eget barn, med eller uten kurs.

 

Glad det gikk bra med deres barn! Og en god oppfordring!

[Cat.68]

Jeg er på livredningskurs 1 gang i året gjennom arbeidet. Den tar for seg førstehjelp på alt fra spedbarn og til voksne. Er så glad for å få denne oppfriskingen hvert år. Fordi det øker sjansen til å huske hva man skal gjøre den dagen man først står oppi det.

Endret 16. juni 2012 av Cat.68

[Anonym bruker]

Har tenkt mye på dette selv, og lurt på hvordan jeg selv ville reagert om jeg kom i en slik situasjon.

 

Venninnen min jobber med barn og er godt drillet i førstehjelp, hun er også utdannet svømmeinstruktør så hun har kurs der også. Mannen hennes har også en jobb hvor de krever oppdaterte kurs i førstehjelp, men da barnet deres ut av det blå fikk et grand mal epilepsianfall og de trodde han holdt på å dø fikk begge to fullstendig panikk og ingen visste hva de skulle gjøre..

 

Når noen du er i så nær relasjon til blir så dårlig at du tror de holder på å dø er det lett å miste hodet. Jeg håper selv at jeg er et sånt menneske som blir helt kald og rolig, gjør det som gjøres skal og heller får reaksjonen etterpå, men det vet man jo ikke før man står midt oppe i det..

 

All mulig medfølelse med dere, og jeg er helt enig, førstehjelpskurs burde være obligatorisk for foreldre. Rart de ikke har noe sånt gjennom f.eks helsestasjonen?

[mamma'n til 2 :)]

Uff, så grusomt å oppleve noe sånt! Godt å høre det gikk bra :-)

Jeg er veldig glad for at jeg er førstehjelpsinstruktør og kan dette, har måttet utføre livreddende førstehjelp på stesønnen min, og det var ganske tøft ift å gjøre det på ukjente, for man har jo helt andre følelser med i bildet, og klarer ikke alltid å holde hodet like klart da...