29 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Tenkte å lage ett ark hvor hun får stjerner når hun er flink og ikke tuller. Jeg tenkte å ha med:

Ikke tulle når vi skal sove/pusse tenner
Ikke tulle ved matbordet, og spise maten mens vi spiser (er så lei av å bruke en time ved matbordet, en halvtime holder)
Også kanskje når hun rydder rommet sitt (hun har den holdningen at det kan mamma og pappa gjøre :s)
Vaske håret.

Men så står det stille. Hva mer burde jeg ha med? Eller kan blir det for mye med mer?

Hvordan gjør dere dette?
Og hva er greie premier? Hvor mange stjerner burde hun få før hun kan bytte til en premie?

Forslag tas imot med takk;)

[Anonym bruker]

Bare tull å premiere hver minste lille ting. å få barn til å oppføre seg er noe man burde få til uten å skulle premiere ungene for alt mulig

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 16 juni 2012 - 12:39:

Bare tull å premiere hver minste lille ting. å få barn til å oppføre seg er noe man burde få til uten å skulle premiere ungene for alt mulig

Jeg skal jo ikke premiere for hver minste lille ting. Hun må lære seg at goder kommer ikke ut av det blå.

Ja og få ungen til å oppføre seg burde ikke vært noe problem, men har du en unge med MYE vilje så kan dette hjelpe. Vet det har hjulpet for mange venninner av meg. Tviler på at det er likt hos alle. Og ingen barn er like.

HI

[Anonym bruker]

Hun er bare tre år, jeg ville ha hatt få plikter, hun skal huske dem også! Synes 2 i starten, og så kan du legge på etterhvert.
Ta to som du mener er viktigst og som hun kan mestre.

Så kan du nevne at det vanker stjerner hvis hun kan gjøre noe annet når du spør om det. F.eks rydde rommet;)

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 16 juni 2012 - 12:42:

Anonym bruker skrev 16 juni 2012 - 12:39:

Bare tull å premiere hver minste lille ting. å få barn til å oppføre seg er noe man burde få til uten å skulle premiere ungene for alt mulig

Jeg skal jo ikke premiere for hver minste lille ting. Hun må lære seg at goder kommer ikke ut av det blå.

Ja og få ungen til å oppføre seg burde ikke vært noe problem, men har du en unge med MYE vilje så kan dette hjelpe. Vet det har hjulpet for mange venninner av meg. Tviler på at det er likt hos alle. Og ingen barn er like.

HI

Ja, å få.....
skulle det stå, før denne tråden handler om og/å feilen min

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 16 juni 2012 - 12:42:

Hun er bare tre år, jeg ville ha hatt få plikter, hun skal huske dem også! Synes 2 i starten, og så kan du legge på etterhvert.
Ta to som du mener er viktigst og som hun kan mestre.

Så kan du nevne at det vanker stjerner hvis hun kan gjøre noe annet når du spør om det. F.eks rydde rommet;)

Egentlig veldig enig i det. men jeg skrev det kanskje litt feil. For jeg anser egentlig ikke det å legge seg når det er natta, spise når vi spiser og vaske håret når vi dusjer som plikter.

Men å rydde av bordet etter seg, rydde lekene sine inn på rommet/rydde rommet, tøy i skittentøyskurven osv, det er vel plikter. Og pliktene (bortsett fra rydding av rommet) er hun egentlig veldig flink på. Det er all fjasinga ved legging og bading som er ett problem her. Så tenkte kanskje ha maks 5 ting? Eller blir det ALTFOR mye? Dette er jo ting hun egentlig vet, men hun syns det ikke er noe morro og da blir det fjasing:( Jeg er glad hun har vilje, men... hehe

Men takk for gode innspill;)
HI

[NormaJean]

5 ting er altfor mye for en 3 åring!
Jobber på institusjon hvor vi bruker PMTO og belønningssystem.
Der er det 1-2 fokus av gangen. Og barna som bor der som vi bruker det på er mellom 8-12 år.

Jeg hadde valgt 1-2 ting som er viktigst, laget en god plan med fokus på det positive når hun gjør som avtalt.
Hun er bare 3 år, jeg syns  5 fokus er vanskelig å få med seg og forbedre seg i på en gang.

[Anonym bruker]

Jeg er generelt skeptisk til belønningssystemer. Ja, de kan virke en stund men du kan ende med et barn som vil ha påskjønnelse i en eller annen form for alt som blir gjort "riktig". Barnet venner seg til belønninger og forventer stadig større utbytte.

Hvor verbal er barnet ditt? Kan du ha en samtale med henne? I så fall ville jeg heller snakket med henne og fortalt hva du synes om oppførselen som plager deg. Om du formulerer deg med "jeg" setninger så forstår til og med små barn at dette er viktig for deg; "Jeg synes det er slitsom når du fjaser ved matbordet, jeg vil heller at vi skal spise og så kan vi finne på noe gøy sammen etterpå i stedet"

Du kan også spørre henne hva hun synes om situasjonene og hva hun tror kunne gjort ting enklere for alle sammen; "Hva kan jeg gjøre for at du skal vaske håret uten masse fjas?" "Hva kan du gjøre?" Er hun redd for såpe i øyene, er hun for opptatt med å leke? Er hun overtrøtt og oppspillt?

Barn som lager en masse rør i samhandlingssituasjoner er ofte barn som søker genuin kontakt med foreldrene sine, altså de prøver å finne ut hvem du er og hva du står for. De aller fleste barn gjør det og den enkleste måten å møte dette behovet er at du snakker om hva du tenker og føler. Man kaller det gjerne "grensetesting", men det er bare en negativ måte å beskrive barn som vil bli kjent med deg. Det er lov å bli sint, lei seg, skuffet osv og det kan man fortelle barnet med "jeg" setninger fremfor en masse regler og "kommandoer".

Jeg har et barn som trenger veldig lite veiledning på adferd og et som trenger mye, men vi har oppdaget at selv om ikke det vi gjør har noen umiddelbar virkning så ser det ut til at det har en veldig fin langtidseffekt. Og vi får barn som er veldig gode på å utrykke hva de føler og får masse skryt fra andre om at de er høflige og gode barn.

I perioder når vi ikke har vært flinke på personlig kommunikasjon og tyr til bestikkelser, belønninger og trusler om goder som forsvinner så eskalerer egentlig bare problemet.

Mine 2 cent, jeg vet at alle barn er forskjellige og det er foreldrene og, men dette er i alle fall vår erfaring med våre barn i løpet av 7 år. Uansett hva du velger så håper jeg dere får det til

[Willy Wonka]

Hun er 3 år, alle de punktene du nevner er altfor mange for en 3 åring å forholde seg til. Begynn med en ting, f.eks rydde tallerken bort fra bordet etter mat....

[Anonym bruker]

Willy Wonka skrev 16 juni 2012 - 16:48:

Hun er 3 år, alle de punktene du nevner er altfor mange for en 3 åring å forholde seg til. Begynn med en ting, f.eks rydde tallerken bort fra bordet etter mat....

Det gjør hun allerede! Som jeg skrev, "pliktene" er hun veldig flink til å gjøre. Det er bare å be henne gjøre det, så gjør hun det. Dette er ting hun uansett syns er gøy å gjøre/bidra med.

Det er verre med fjasinga rundt legging, pusse tenner, gre seg, kle av og på seg, vaske håret når hun bader osv. Altså, ting som er mindre gøy å gjøre, men ting hun Må gjøre. Men utifra de andre svarene virker det som om jeg må velge. Altså, hvis hun er flink når vi bader, så skal jeg liksom tillate tulling under legging? Nei huff jeg finner nok ut av det på min måte

Men takk for ett godt forslag;)
Hi

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 16 juni 2012 - 16:56:

Willy Wonka skrev 16 juni 2012 - 16:48:

Hun er 3 år, alle de punktene du nevner er altfor mange for en 3 åring å forholde seg til. Begynn med en ting, f.eks rydde tallerken bort fra bordet etter mat....

Det gjør hun allerede! Som jeg skrev, "pliktene" er hun veldig flink til å gjøre. Det er bare å be henne gjøre det, så gjør hun det. Dette er ting hun uansett syns er gøy å gjøre/bidra med.

Det er verre med fjasinga rundt legging, pusse tenner, gre seg, kle av og på seg, vaske håret når hun bader osv. Altså, ting som er mindre gøy å gjøre, men ting hun Må gjøre. Men utifra de andre svarene virker det som om jeg må velge. Altså, hvis hun er flink når vi bader, så skal jeg liksom tillate tulling under legging? Nei huff jeg finner nok ut av det på min måte

Men takk for ett godt forslag;)
Hi

Ingen som sier at du skal godta, men du trenger ikke premiere og belønne god adferd med stjerner og klistremerker hele tiden. At mamma blir glad og stemningen blir god burde de fleste gangene være premie nok i seg selv.

[Gråsonen]

Synes du har altfor høye forventinger til en 3-åring. Er meninga at de skal motsette seg småting og lage rabalder. Tror du heller burde fokusere på hvordan DU skal håndtere det slik at rabalderet og motsettingen ikke styrer hverdagen. å belønne god adferd er ikke løsningen her tror jeg.

Hvis hun er verbal nok ville jeg heller begynt å snakke MED barnet, ang ting du synes er vannskelig, istedet for å tilby klistremerker om hvis atte..

F eks. tror jeg at hvis du berømmer hennes gode adferd ved å fokusere på hva som er bra, istedet for å bare si flink jente, du er flink, såå flink du er, vil betydningen av berømmelsen ha mer effekt.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 16 juni 2012 - 16:59:

Anonym bruker skrev 16 juni 2012 - 16:56:

Willy Wonka skrev 16 juni 2012 - 16:48:

Hun er 3 år, alle de punktene du nevner er altfor mange for en 3 åring å forholde seg til. Begynn med en ting, f.eks rydde tallerken bort fra bordet etter mat....

Det gjør hun allerede! Som jeg skrev, "pliktene" er hun veldig flink til å gjøre. Det er bare å be henne gjøre det, så gjør hun det. Dette er ting hun uansett syns er gøy å gjøre/bidra med.

Det er verre med fjasinga rundt legging, pusse tenner, gre seg, kle av og på seg, vaske håret når hun bader osv. Altså, ting som er mindre gøy å gjøre, men ting hun Må gjøre. Men utifra de andre svarene virker det som om jeg må velge. Altså, hvis hun er flink når vi bader, så skal jeg liksom tillate tulling under legging? Nei huff jeg finner nok ut av det på min måte

Men takk for ett godt forslag;)
Hi

Ingen som sier at du skal godta, men du trenger ikke premiere og belønne god adferd med stjerner og klistremerker hele tiden. At mamma blir glad og stemningen blir god burde de fleste gangene være premie nok i seg selv.

Selvfølgelig godtar vi det ikke. Og vi snakker med henne, viser forståelse for at alt er ikke like morro å gjøre, men vi må gjøre det forde. Og at mamma blir lei seg og ikke syns det er noe morro å bli så sur, men at jeg må det når hun tuller så mye. Hun er også veldig klar over at hun oppfører seg som hun gjør selv, for det utrykker hun selv med ord. Hun kan si ting som "igår tulla jeg mye mamma", "jeg var slem mot deg mamma" osv. Når hun bruker ordet slem, snakker jeg med henne om det også, for jeg liker ikke at hun bruker det utrykket, selv om det er det hun er. Jeg bruker aldri det ordet.

Så snakker vi mye om at jeg syns det er dumt at jeg må bli så sur, og at det ikke blir noe hyggelig. Og at mamma heller har lyst til å være glad, og det er hun enig i. Så hører hun etter i 5 min, før det er på'n igjen.

Jeg ser at ting fungerer, men det er ikke langvarig. Så jeg hadde kanskje håpet at ett sånt klistremerkesystem ville hjelpe i lengden. Og at det ville få henne til å forstå at det blir litt hyggeligere i huset om hun bare hørte etter.

[Gråsonen]

En annen ting er å konsekvent ikke gi barnet valg ved aktiviteter som tannpuss osv.
å si, skal du pusse tenner nå? Inviterer til bråk! Istedet prøv si, Nå, skal du pusse tennene dine.
Veldig lett å gå i den felle der!
I barnehagen til sønnen min fikk jeg det tipset om å ikke gi sønnen min et valg når vi skal dra fra barnehagen. Jeg var veldig til å si "Skal vi dra hjem?" istedet for å enkelt å greit si: "Nå skal vi hjem!"
Hans utolmodige oppførsel ble bedre etter at jeg sluttet å gi han valg uten å mene det selv.

[Major HotLips Houlihan]

Ved å ha et belønningssystem så lager du deg en liten forhandler som ikke kommer til å "gi noe" uten å forvente noe tilbake. Jeg syns rett og slett det er litt nedverdigende ovenfor barnet. Tenk selv, ville du ha fått belønning hver gang du har oppført deg bra og vært lydig?? Her i huset belønner vi ikke, vi samarbeider

[Anonym bruker]

Gråsonen skrev 16 juni 2012 - 17:16:

En annen ting er å konsekvent ikke gi barnet valg ved aktiviteter som tannpuss osv.
å si, skal du pusse tenner nå? Inviterer til bråk! Istedet prøv si, Nå, skal du pusse tennene dine.
Veldig lett å gå i den felle der!
I barnehagen til sønnen min fikk jeg det tipset om å ikke gi sønnen min et valg når vi skal dra fra barnehagen. Jeg var veldig til å si "Skal vi dra hjem?" istedet for å enkelt å greit si: "Nå skal vi hjem!"
Hans utolmodige oppførsel ble bedre etter at jeg sluttet å gi han valg uten å mene det selv.

Hun får ikke valg. De valgene hun eventuelt får er "skal du eller skal jeg?" Gjør hun det da ikke selv med engang gjør jeg det med engang. Dette er isåfall i tilfeller som "skal du skru av tv'en eller skal jeg". Hun hadde aldri fått det valget ved for ekspempel tannpuss. Og vi har aldri sagt "skal vi..?"

[Gråsonen]

daså :-) Men da er du hvertfall på god vei og sikkert langt mer konsekvent en meg!

Tenker at belønningssystem er ment som en sånn en-ting-greie! Dotrening osv. God oppførsel skal man ikke måtte få noe for å ha, det er liksom forventet at man skal kunne oppføre seg nogenlunde ellers blir det konsekvenser av det. Nå svartmaler jeg sikkert veldig men jeg er ikke så glad i belønningssystemer ovenfor barn som har en naturlig utvikling/atferd.

[amandine]

Kjære tid, jeg synes du/dere høres slitsomme ut! For meg høres det ut som om dere har en flott treåring! Det skal ikke være sånn at en treåring følger hvert minste vink og oppfører seg som en liten voksen. En treåring ER fjas og tull og protester, det er jo en del av å lære om livet!
Kanskje hadde det blitt hyggeligere i huset om mamma og pappa senket skuldrene litt og lot humla suse? Kanskje er knøttet lei av å bli kommandert? At en treåring i etterkant av en episode kommer til deg og sier hun er slem, for så å bli irettesatt for dette også, får meg til å lure litt. Hvorfor får ungen inntrykk av at dere synes hun er slem? Det er vel ikke det dere ønsker å formidle?
Jeg er enig med hun over her, ikke gi så mange valg, gi heller klare rolige beskjeder. Stå fast på det du mener og vær rolig. Og aksepter at ungen er tre år, ikke tredve..

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg lest alle svarene over her, men så det var noen som mente det var mange ting for en 3-åring å frholde seg til, og det er jeg enig i. Husk at hun er bare 3 år, og i den alderen skal barna prøve seg litt. Når det er sagt hadde vi litt det samme problemet med vår treåring, han var helt ekstrem med alt som skulle gjøres på badet; dusjing, pussikg av tenner ol. Han elsker å lese bok på senga, så vi forklarte at om han klarte å gjøre "badeting" uten raserianfall og klarte å høre etter, så skulle vi lese bok, og hvis ikke ble det "bare" sang.

Han har vært kjempeflink nå i flere uker. MEN husk at barnet ditt må være moden til å forstå handling og konsekvens. Jeg er forresten litt imot dette belønningssystemet av felre grunner, men heller for å ta fra godene.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke totalt negativ til belønningssystem og vi har selv brukt det iblant. Men jeg tenker at man skal ha ganske store problemer/ tungtveiende grunner for å sette igang noe sånt.

Hvis hun oftest gjør plikter med glede, så er det veldig bra. Da virker det unødvendig å ta i bruk belønning for at alt skal gå smertefritt. Også skriver du at de med veldig krevende/ sta barn kan ha nytte av belønningssystem, samtidig som du skriver at mange av dine venner har hatt nytte av det. Har dere alle spesielt vanskelige barn?

Om du absolutt, veldig gjerne vil ha slikt system, så hold deg til 2 såkalte plikter av gangen.