Gå til innhold

Se også disse forumene:
Kvinneguiden Doktor Online
Foto

99-percentilen...


  • Logg inn for å svare
1 svar til dette emnet

#1 Mor Stratos

Mor Stratos

    Nytt medlem

  • Medlem
  • Pip
  • 282 Innlegg:

Skrevet 22 mai 2012 - 18:32

Hei!

Har skrevet her før ang. gutten min i magen som er blitt estimert til å være 40-50 % over snitt. Dette har skjedd på tre UL fra og med uke 24, så liten blir han hvertfall ikke.

Jeg sliter med fødselsangst og tillit til sykehuset. Skulle inn på samtale med JM, men en lege tok meg inn i stedet og sa jeg skulle til henne. (vet det er løgn før JM banket på etter 5 minutter og ville ha tak i meg)

Forrige graviditet endte i akuttkeisersnitt i uke 33, opphold på nyfødtposten og fødselsdepresjon. Førstemann var liten av vekst, men ingen av hans problemer viser seg denne gangen.

Min egen JM mener at jeg ikke bør gå over tiden (skaper unødvendig frykt og mangel på kontroll, i tillegg til størrelsen) og mener jeg bør kreve igangsetting til senest termin når jeg skal inn på ny samtale/vekstestimering neste uke. Hvis de ikke vil sette igang pga tidligere keisersnitt, bør jeg kreve et nytt, planlagt KS mener hun.

Alt jeg vil ha er litt kontroll og tillit til legene. Skjønner ikke hvorfor de skal sjekke størrelsen på barnet hvis det ikke spiller noen rolle med tanke på igangsetting, overtid eller KS? Sykehuset jeg hører til (mitt eneste valg) er kjent for en vente-og-se-politikk som skremmer livet av meg. Usikkerheten og frykten for at noe skal skje gjør at jeg begynner å gå i kjelleren igjen. Redd for å knytte meg til barnet i magen i tilfelle noe skal gå galt, slik det nesten gjorde sist.

Håper nesten at gutten setter seg med rumpa først, for da får jeg det kanskje som jeg vil.... Noe konkret, planlagt og sikkert å forholde meg til.

Hva skal jeg si på samtalen med samme lege neste gang? Prøvde å formidle engstelsen, men var så satt ut av at jeg ikke kom til JM... Hvis gutten vokser etter kurven, blir han rundt 5 kg og jeg aner ikke hva det vil ha å si for min fødsel. Vet at noen føder store barn lett, men er ikke jeg å regne som førstegangsfødende? Jeg vil bare ha noen svar, og visshet om at terskelen er lav for å gripe inn. Men vet ikke hvordan jeg skal formulere meg for å bli tatt på alvor....

Er redd de skal bruke argumentet med at det gikk jo bra sist, til tross.... Ja, men så var jeg etterhvert ca en dag unna å kaste eldstemann i gulvet også. Vil ikke tilbake til fødselsdepresjonen, jeg vil glede meg og nyte tiden slik man skal...

Ble rotete dette her, men nå er det tre uker til termin og jeg tenker ikke på annet enn alt som kan gå galt og usikkerheten rundt om jeg får beholde barnet mitt denne gangen også...
~ Den som ikke er seg selv er heller ingen annen. ~

Annonsebilag
Annonsebilag

#2 Jordmor Siw

Jordmor Siw

    Erfaren bruker

  • Moderator
  • 2 147 Innlegg:

Skrevet 24 mai 2012 - 00:23

Hei, kjære deg!
Dette høres ikke så greit ut for deg.
Det er egentlig to ting her: valg av forløsningsmetode og din mentale helse.
Jeg tar det første først.
Jeg kjenner jo ikke alle opplysninger i historien din, men dersom du har fått påvist et barn med tilnærmet fødselsvekt på 5 kg og i tillegg regnes som førstegangsfødende, er det underlig at de sånn uten tvil vil la deg forsøke vaginal fødsel. Og like rart at det ikke vurderes igangsetting.
Grunnen til UL ved uke 38 når man mistenker stort barn er jo nettopp for å vurdere igangsetting før termin.

Du kan nok regne med at terskelen for å gripe inn er lav i ditt tilfelle, men jeg forstår også godt at du ønsker en plan.

Når det gjelder svangerskapsdepresjon, er du jo i en ekstra risikogruppe siden du har hatt det før, og bør følges opp med tanke på dette.
Dersom du tror at mye vil ordne seg dersom du opplever å bli hørt og tatt på alvor, er det viktig at dette skjer.
å bli tatt på alvor eller hørt betyr ikke nødvendigvis å få det som man vil, men det er vel ikke det du etterspør heller, men snarere en god dialog med gynekologen du skal prate med.
Jeg syns du skal skrive ned det du har på hjertet sånn at du er litt forberedt på samtalen. Forklar hvordan du har det og hva som bekymrer deg. Om ikke annet vil du bli beroliget ift bekymringene dine, noe som er verdifullt.
Det høres ut som om du har et godt forhold til jordmoren din og det er bra. Da er det også lettere å fange opp hvordan det egentlig står til med deg.
Det er viktig at helsesøster er klar over at du fikk barseldepresjon forrige gang, siden det er hun som skal følge deg og barnet etter fødselen.
Håpe dette ordner seg til det beste for deg.
Masse lykke til:)