Gå til innhold

Mannen min viser fram sitt sanne jeg... blir skremt, jeg... (langt)


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Forholdet har hanglet, mest pga hans sinne. Som det selvsagt er jeg som fremkaller. Jeg har skrevet flere innlegg tidligere, og orker ikke legge ut om enkeltepisoder. Men jeg kan nevne at han har vært voldelig, roper og kjefter og har kastet ting både på meg og rundt omkring.

 

Jeg tok mot til meg...eller det var mest i desperasjon, og fortalte litt om dette til en felles venninne av oss (mannen hennes er hans venn).

Dette skjedde før helga og han kastet meg egentlig ut.

Jeg nektet å dra uten barna våre, som er under året og tre år.

I mitt hode har jeg gått fra han flere ganger og er mentalt klar for det, egentlig.

 

Men jeg vet ikke om jeg er klar for kampen det kommer til å bli om barna. Han mener selvsagt de skal bo her sammen med han, 100%, for jeg er en elendig mor. Han har bidratt minimalt med ungene, men er flink å tulle og røyst med dem. De er veldig glade i han, til tross for at han bråker og roper (også til dem).

 

Nå sier han at jeg har valgt å fortelle 'historier' til andre så nå får jeg ta konsekvensene... Den ene er at jeg kan få bo her, men får ikke ha samvær med min eldste sønn i dette huset. Han bor her annen hver uke.

Så det han i bunn og grunn ber meg om er å velge mellom å bo her sammen med han og ikke se sønnen min, eller flytte og treffe han . Da selvsagt uten de små.

Altså, fornuften min sier meg jo at jeg flytter, for han kommer ingen vei med sin greie om å ha ungene alene.

Men jeg blir helt matt. Fullstendig tiltaksløs. Vet ikke hvor jeg skal begynne.

Hvem ringer jeg for å få hjelp? Vet jo om familievernkontoret, men ser ikke for meg at jeg får hjelp i dag, i morgen eller på lang tid...

Krisesenter? Jeg har jo ingen merker nå, han har ikke gjort meg noe siden han lugget meg på fredag.

 

Vil gjerne kontakte en advokat, men hvordan vet jeg om de er flinke på slike saker?

 

Huff, jeg trodde jeg var mer tak i enn dette..

Jeg spurte han hva slags konsekvenser han snakker om, og da svarer han at jeg skal få se.

 

Kjenner pulsen stiger bare jeg sitter her og skriver om dette.

Om jeg virkelig tar grep, så ødelegger jeg livet hans. Det er ikke det jeg ønsker. Jeg har lydopptak av både verbal utskjelling og et par hvor han faktisk er voldelig. Disse er vel lite verdt i en rettssak. Jeg har bilder av blåflekker i ulike stader fra forskjellige episoder.

Jeg har som sagt en sønn fra tidligere, og har aldri hatt problemer med samarbeidet med hans far. Men dette ser jeg mørkt på.

 

Måtte bare lufte tankene litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Sekretøsa

Først av alt; Ikke se på han som et offer. Hvorfor bekymret for at du ødelegger for han? Han har ødelagt så mye for deg!

 

Skaff deg en advokat, ring en idag! Ikke kast bort verdifull tid på å skulle finne "den rette", for det har du ikke tid til.

Ring familievernkontoret og be om en time NUH. Ikke sitt å anta at du ikke kommer itl å få hjelp på lenge, du må gjøre noe selv!

 

Jeg har vært der du er nå, og gurland så lett det er å lage unnskydlninger for den mannen som har brutt deg ned. Ikke gjør det, hev deg over det og sett igang!

 

Lykke til!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krisesenteret hjelper deg selv om du ikke har noen blåmerker. Psykisk vold er og så vold!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har lydbåndopptak av at han er voldelig (vebalt og fysisk) - selvsagt er det verdt noe i en eventuell rettsak! Fra i dag av dokumenterer du (om så noterer) alt han sier av trusler og ultimatum.

 

Pakk klærne dine og ungenes, og kom deg ut. Kontakt advokat, få en plass å bo, ring familievernkontoret - hva som helst. Du kan ikke leve under slike forhold - og det kan ikke ungene dine heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dra ned på politi stasjonen og fortell historien din. Så blir de med å henter tinga dine og barna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krisesenteret hjelper deg selv om du ikke har noen blåmerker. Psykisk vold er og så vold!

Enig!!!!

Det heter KRISE senter, og dette er da virkelig en krise!?!?! Ta kontakt med dem snarest! Lykke til!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for svar, alle.

Huff, jeg sitter pal i sofaen ennå. Føler meg som verdens teiteste som blir trukket i alle retninger:( og som ikke klarer å ta tak i livet mitt (og barnas).

 

Sitter og tenker over hva jeg skal si.

Hei, jeg heter 'Marit' og mannen min er voldelig?

Mannen min har kastet meg ut og jeg får ikke ta med barna?

 

Om jeg anmelder han mister han jobben sin. Det ønsker jeg jo ikke. (gjelder sikkerhetsklarering, og den mister de av mildere saker enn denne).

 

Blir nok ikke i dag jeg får gjort noe heller. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle.

Huff, jeg sitter pal i sofaen ennå. Føler meg som verdens teiteste som blir trukket i alle retninger:( og som ikke klarer å ta tak i livet mitt (og barnas).

 

Sitter og tenker over hva jeg skal si.

Hei, jeg heter 'Marit' og mannen min er voldelig?

Mannen min har kastet meg ut og jeg får ikke ta med barna?

 

Om jeg anmelder han mister han jobben sin. Det ønsker jeg jo ikke. (gjelder sikkerhetsklarering, og den mister de av mildere saker enn denne).

 

Blir nok ikke i dag jeg får gjort noe heller. :(

 

Du må da drite fullstendig i om han mister jobben sin??? Han angriper deg og bryr seg ikke om deg, og familievold SKAL anmeldes. Politiet har faktisk plikt til å opprette sak selv om det ikke blir anmeldt av offer (de har fått greie på det fra andre kilder) eller offeret trekker anmeldelsen tilbake senere. Du drar til krisesenteret i dag, og tar med barna. Hvis han har jobb, så drar du mens han er på jobben. Ta med det mest nødvendige, dra på krisesenter og ring til politiet og anmeld derfra. Du skylder barna dine såpass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville dratt i dag mens han er på jobb. Er han lite samarbeidvillig, så ville jeg brukt den dokumentasjonen jeg hadde til å true med anmeldelse! Han forstår konsekvensene av det og vil nok føye seg... Hvis ikke, synd for han, men da har han skapt sin egen ulykke...! Skaff bankboks for opptakene og annen dokumentasjon, de er gull verdt.

 

Du er sterk nok til dette! Om ikke for deg selv, så for barna dine!! Stakkars barn som må leve med vold i hjemmet som skal være trygt. Tro ikke et eneste sekund at barna dine ikke tar skade av at far er voldelig mot deg, for det er sterkt bevist at de gjør det. Du gjør deg selv og barna en eneste stor bjørnetjeneste ved å bli værende. Det er tak i dag, så bruk det taket og kom deg unna på flekken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sekretøsa

Drit nå i om han mister jobben! Han burde jo vite at dersom han blir anmeldt for noe så kan han miste jobben, fordi han trenger en sikkerhetsklarering.... Veeeel, det burde han tenkt på FØR han banka deg!!

 

Det eneste du gjØr nå er å sitte å tenke på hvordan du skal gjØre dette på best mulig måte for HAN! Det er så feil på så mange måter....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diskuter med en advokat før du bestemmer deg for om du vil anmelde. Det er mange sider av en sånn sak du trenger å vurdere. Dette kan muligens være en mann du skal samarbeide med i all overskuelig fremtid om barn som er uskyldige, og da kan det være lurt å ikke helle bensin på bålet dersom det ikke vil styrke din sak allikevel. Men på den annen side må du vurdere om en anmeldelse kan styrke din sak ift å få omsorgen for barna.

 

En advokat kan hjelpe deg med å vurdere fordeler og ulemper og tenke klart og strukturert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bryr du deg mer om mannen din og hans jobb enn om ungene dine?

 

Det er vel ikke av hensyn til mannen at hun lar være å anmelde ham? Sånn jeg forstår henne er det i bunn og grunn av hensyn til deres felles barn og samarbeidet om dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bryr du deg mer om mannen din og hans jobb enn om ungene dine?

 

Det er vel ikke av hensyn til mannen at hun lar være å anmelde ham? Sånn jeg forstår henne er det i bunn og grunn av hensyn til deres felles barn og samarbeidet om dem?

 

Det beste måten å ta hensyn til ungene på, er å komme seg vekk fra en slik mann. Og å innse at han ikke kommer itl å kunne ta ungene fra henne.

 

Man må slutte å sy puter under armene på slike mannfolk, og heller sette alle kluter til og kjempe med nebb og klør fo rå komme sge fri, slik at man kan gi ungene sine en stabil og god barndom fri fra vold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diskuter med en advokat før du bestemmer deg for om du vil anmelde. Det er mange sider av en sånn sak du trenger å vurdere. Dette kan muligens være en mann du skal samarbeide med i all overskuelig fremtid om barn som er uskyldige, og da kan det være lurt å ikke helle bensin på bålet dersom det ikke vil styrke din sak allikevel. Men på den annen side må du vurdere om en anmeldelse kan styrke din sak ift å få omsorgen for barna.

 

En advokat kan hjelpe deg med å vurdere fordeler og ulemper og tenke klart og strukturert.

 

Seriøst?? Skal hun droppe anmeldelsen fordi han kan risikere å ikke samarbeide? Familievold SKAL anmeldes. Herregud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bryr du deg mer om mannen din og hans jobb enn om ungene dine?

 

Det er vel ikke av hensyn til mannen at hun lar være å anmelde ham? Sånn jeg forstår henne er det i bunn og grunn av hensyn til deres felles barn og samarbeidet om dem?

 

Det beste måten å ta hensyn til ungene på, er å komme seg vekk fra en slik mann. Og å innse at han ikke kommer itl å kunne ta ungene fra henne.

 

Man må slutte å sy puter under armene på slike mannfolk, og heller sette alle kluter til og kjempe med nebb og klør fo rå komme sge fri, slik at man kan gi ungene sine en stabil og god barndom fri fra vold.

 

Utrolig dumt trekk å ikke anmelde. Da kan mannen si at du har løyet om alt og at du er gal som fantaserer om at han er voldelig og truer. Slik at han får hovedomsorgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sommerfuggel i vinterland

Som hun over her skriver: DRIT i at han mister jobben sin. Han har valgt handlingen, han velger derfor også konsekvensen!

 

Hvorfor tror du egentlig man må sikkerhetsklareres i enkelte yrker, jo nettopp for å luke ut menn og kvinner som dette! Jeg måtte også sikkerhetsklareres i jobben min, og vet en del om dette. Jobber man med ansvar for andres sikkerhet så skal man selvfølgelig ikke være kone- og barnemishandler selv!!

 

Tror du vet like godt som oss hvorfor du "unnskylder" og utsetter, du er redd ham! Desto viktigere er det at du tar tak i DAG! Dette blir ikke bedre med tiden, og han skal ikke få truet deg til å gi etter for han. Han eier ikke virkelighetsbegrep, skjønner ikke hvordan verden funker, IKKE la han terrorisere deg og manipulere deg!

 

ønsker deg lykke til, og send gjerne en pm om du trenger hjelp! Bor du i Akershus/Buskerud, så vet jeg om en knallgod advokat..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta ungene og dra derfra, helst som noen over sier når han er på jobb.

 

Hvis du ikke vil på krisesenter så kan du dra til familie, men på et krisesenter er du helt beskyttet. De tar deg inn uten at du har merker, lydopptak eller noen ting og vise fysisk. Min mor var utsatt av psykisk terror av min far, det far aldri noe fysisk vold inni bilde, og hun ble tatt imot med åpne armer. De kan også hjelpe til slik at du kan komme til et krisehjem i en annen by, morfaren min fikk min familie transportert til et krisehjem i en annen kommune slik at vi fikk fred. Da min mor måtte på kontorer da hun bodde der ble jeg og min bror skrevet inn på barneavdelingen på sykehuset, slik at kun hun kunne hente oss i tillegg til at de kan sitte barnevakt på krisesenterene.

 

De kan hjelpe deg i en slik sak, og du står sterkere med å få omsorgen, dra fortes mulig HI ikke la deg føye. Tenk på guttungen du blir nektet og se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bryr du deg mer om mannen din og hans jobb enn om ungene dine?

 

Det er vel ikke av hensyn til mannen at hun lar være å anmelde ham? Sånn jeg forstår henne er det i bunn og grunn av hensyn til deres felles barn og samarbeidet om dem?

 

Det beste måten å ta hensyn til ungene på, er å komme seg vekk fra en slik mann. Og å innse at han ikke kommer itl å kunne ta ungene fra henne.

 

Man må slutte å sy puter under armene på slike mannfolk, og heller sette alle kluter til og kjempe med nebb og klør fo rå komme sge fri, slik at man kan gi ungene sine en stabil og god barndom fri fra vold.

 

Er helt enig i at hun må komme seg vekk. Det var ikke det jeg kommenterte.

 

Men jeg har selv erfaring med sånne saker og alt er ikke så svart/hvitt og enkelt som det fremstiles på nettet. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de sier i usa: If you can't do the time, don't do the crime. Han burde ha tenkt på jobben sin før han i så fall mishandlet deg fysisk og/eller psykisk.

 

Du vet at det er bevist at barn som vokser opp i et hjem der fysisk/psykisk mishandling foregår tar skade av det? Ring krisesenter og spør om råd, forklar nøyaktig hva han har sagt og gjort. Og følg deres anbefalinger, det er fagfolk som jobber der og de har erfaring til risikovurdering.

 

Jeg hadde kommet til å pakket kofferten og reist, ikke tale om mine barn skal vokse opp i et miljø der det er vanlig og greit å slå og mishandle hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bryr du deg mer om mannen din og hans jobb enn om ungene dine?

 

Det er vel ikke av hensyn til mannen at hun lar være å anmelde ham? Sånn jeg forstår henne er det i bunn og grunn av hensyn til deres felles barn og samarbeidet om dem?

 

Det beste måten å ta hensyn til ungene på, er å komme seg vekk fra en slik mann. Og å innse at han ikke kommer itl å kunne ta ungene fra henne.

 

Man må slutte å sy puter under armene på slike mannfolk, og heller sette alle kluter til og kjempe med nebb og klør fo rå komme sge fri, slik at man kan gi ungene sine en stabil og god barndom fri fra vold.

 

Utrolig dumt trekk å ikke anmelde. Da kan mannen si at du har løyet om alt og at du er gal som fantaserer om at han er voldelig og truer. Slik at han får hovedomsorgen.

 

Nei, det mannen kan selvsagt ikke få hovedomsorgen så lett.

 

Og det med å anmelde trenger ikke avgjøres i dag. Det viktigste er å komme seg bort og så kan hun få hjelp til å håndtere saken sin videre av profesjonelle som vet hvordan det er best å gå fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal pakke tingene dine nå mens han er på jobb,hente barna og dra til krisesenter (dem hjelper deg samme om du har merker etter vold eller ikke.) Eller så dra du til familje hvis du har oppegående sådan i nærheten. Dem vil selvsagt hjelpe deg når du er i en slik situasjon. Du skal ikke se bort ifra at dem allerede aner hvordan du har det og blir sjeleglad for å ta imot deg når du nå bestemmer deg for å gå.

 

DU har mange samarbeidspartnere som kan hjelpe deg fremover i en slik situasjon du nå er i. Familjvernkontoret, barnevernet, NAV generelt og politi/advokat som kan hjelpe deg videre mot makten han klart å surre rundt deg.

 

Når det kommer til anmeldelse trenger du ikke gjøre det idag nå i første omgang.Det kan faktisk være ditt TRUMF kort mot at han lar være å bråke mer med deg og motsetter seg at du har ungene. DU kan bruke dette med at hvis han lar være å bråke og true deg med å ikke få ha ungene boende hos deg så lar du være å anmelde. Men hvis han fortsetter med trussler og prøver å ta ungene ifra deg så melder du ham tvert /PRONTO!!! , og han velger da selv om HAN vil risikere jobben sin med å fortsette være drittsekk mot deg og barna, eller om han skal være voksen la deg gå og samarbeide. Hvis ikke har han valgt den stygge veien på egen hånd, mens du har vært mer en lovlig raus mot ham sett hva han gjort mot deg.

 

Spar dessuten på alt han videre gjør mot deg, spill inn samtalr hvis du kan, notere ned trussler, spar på bilder og all dukumentasjon du har samt be venne paret du snakket med være vitner og hør om der ikke er flere i familje/ vbennekretsen som har observert ting du kanskje ikke er klar over. Dette vil stå VELDIG strkt og sentralt i en vårdnadstvist og den vinner du lett, samme om han truer deg og vil få deg til å tru annet. å være en grei og morsom far innimellom er ikke nok for å få hele pmsorgen ved et samlivsbrudd. Der er det helt andre faktorer som spiller inn. Og hvis det finne minste lille mistanke om at han har et labilt humør og en aggrssiv fremtoning i pressete situasjoner , er det ingen rett som dømmer barnen full tid hos ham.Og det trenges nok mindre dokumentasjon på det en dt jeg føler du har samlet.

 

Dette går bra lell om det føles stort og skummelt og ta steget fullt ut. Men du hvis du ikke føler du finner modet for din egen skyld så finn det for dine barn. Det finnes ikke NOE som gjør deres barn mer vondt en å oppleve denne turbulensen og volden mellom foreldrene. Og lell om dem kanskje er vært skånet fra mye skal du vite dem merker dette, og det gjør deres tilværelse usikker og det kan skape dype sår i fremtiden.

 

Og hvis du blir risikerer du bare at dette eskalerer og eskalerer og en vakker dag er det ikke bare deg han gir seg på men ungene også. Lar du det skje er du faktisk like skyldig som ham. Dette er ikke et bra liv for noen av dere. Så gå, gå Nå og gjør en forskjell i ditt og dine barns liv til det bedre.

 

Send meg en PM hvis du vil prate med noen.Stor klem!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle her inne anbefaler i bunn og grunn det samme: Gjør noe, og gjør det nå!

 

Venter du vinner han, hvilket også virker å være hans taktikk. Dette løser seg ikke av seg selv og det går neppe over. Har han slått en gang er terskelen lavere neste gang, sånn er dessverre hjernen vår bygget opp.

 

Om du ikke pakker og reiser her og nå, så er det allikevel noe du kan og bør gjøre. Ring krisesenteret og rådfør deg med dem, ring familievernkontoret, ring familien din. Snakk i alle fall med folk som enten kjenner deg eller som har et faglig ståsted som er til hjelp. Vi her inne kan bare peke i en retning og mase på deg, men i bunn og grunn ikke hjelpe deg. Akkurat nå er det du, og kun du, som kan gjøre noe med situasjonen.

 

Alt som betyr noe er tross alt livet ditt og ungene dine. Hva han måtte foreta seg er underordnet, han har allerede tatt et valg. Feil valg. Nå må du ta det rette.

 

Lykke til!!!

Endret av MortenO
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forholdet har hanglet, mest pga hans sinne. Som det selvsagt er jeg som fremkaller. Jeg har skrevet flere innlegg tidligere, og orker ikke legge ut om enkeltepisoder. Men jeg kan nevne at han har vært voldelig, roper og kjefter og har kastet ting både på meg og rundt omkring.

 

Jeg tok mot til meg...eller det var mest i desperasjon, og fortalte litt om dette til en felles venninne av oss (mannen hennes er hans venn).

Dette skjedde før helga og han kastet meg egentlig ut.

Jeg nektet å dra uten barna våre, som er under året og tre år.

I mitt hode har jeg gått fra han flere ganger og er mentalt klar for det, egentlig.

 

Men jeg vet ikke om jeg er klar for kampen det kommer til å bli om barna. Han mener selvsagt de skal bo her sammen med han, 100%, for jeg er en elendig mor. Han har bidratt minimalt med ungene, men er flink å tulle og røyst med dem. De er veldig glade i han, til tross for at han bråker og roper (også til dem).

 

Nå sier han at jeg har valgt å fortelle 'historier' til andre så nå får jeg ta konsekvensene... Den ene er at jeg kan få bo her, men får ikke ha samvær med min eldste sønn i dette huset. Han bor her annen hver uke.

Så det han i bunn og grunn ber meg om er å velge mellom å bo her sammen med han og ikke se sønnen min, eller flytte og treffe han . Da selvsagt uten de små.

Altså, fornuften min sier meg jo at jeg flytter, for han kommer ingen vei med sin greie om å ha ungene alene.

Men jeg blir helt matt. Fullstendig tiltaksløs. Vet ikke hvor jeg skal begynne.

Hvem ringer jeg for å få hjelp? Vet jo om familievernkontoret, men ser ikke for meg at jeg får hjelp i dag, i morgen eller på lang tid...

Krisesenter? Jeg har jo ingen merker nå, han har ikke gjort meg noe siden han lugget meg på fredag.

 

Vil gjerne kontakte en advokat, men hvordan vet jeg om de er flinke på slike saker?

 

Huff, jeg trodde jeg var mer tak i enn dette..

Jeg spurte han hva slags konsekvenser han snakker om, og da svarer han at jeg skal få se.

 

Kjenner pulsen stiger bare jeg sitter her og skriver om dette.

Om jeg virkelig tar grep, så ødelegger jeg livet hans. Det er ikke det jeg ønsker. Jeg har lydopptak av både verbal utskjelling og et par hvor han faktisk er voldelig. Disse er vel lite verdt i en rettssak. Jeg har bilder av blåflekker i ulike stader fra forskjellige episoder.

Jeg har som sagt en sønn fra tidligere, og har aldri hatt problemer med samarbeidet med hans far. Men dette ser jeg mørkt på.

 

Måtte bare lufte tankene litt...

 

Jeg ville faktisk ringt politiet og hørt hva du skal gjøre, om du skal ta barna med deg og dra eller bli der du er for nå.

Tror det kan være greit å få vite hva du skal forholde deg til i forhold til loven og å ha det på papiret at det er et problem.

Du bør også skaffe deg en advokat slik at du får hjelp i lengden med alt som kommer framover i forhold til brudd.

Kan hende at politiet foreslår å ta barna og reise til krisesenter. Man trenger ikke ha blåmerker der og da for å forhøre seg.

Du kan også ta en telefon til krisesentret for råd i forhold til hvordan det er best å gjøre ting, de som jobber der kjenner stort sett til lover og regler.

 

Jeg hadde kommet meg unna men ikke uten barna

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...