Hvordan vil dere definere "det norske" og "den norske kulturen"?
#1
Skrevet 11 mai 2012 - 20:14
Snarvei til forumene
#2
Skrevet 11 mai 2012 - 20:18
#3
Skrevet 11 mai 2012 - 20:20
#4
Skrevet 11 mai 2012 - 20:22
#5
Skrevet 11 mai 2012 - 20:22
#6
Skrevet 11 mai 2012 - 20:32
SHOC skrev 11 mai 2012 - 20:22:
Som for eksempel at man skal ta av seg skoa før man går inn? Underlig regel, jeg føler meg skikkelig ulekker og avkledd uten sko ...
#7
Skrevet 11 mai 2012 - 20:51
Man spør om å få låne verktøy av naboen, ikke bare forsyner seg. Selv om man vet han alltid sier det er greit.
Reiser seg for eldre/uføre på bussen.
Godtar at andre har andre meninger enn deg.
Utallige uskrevne regler her i landet, som i andre land.
#8
Skrevet 11 mai 2012 - 20:53
Du kan få låne noen tøffler hvis du kommer på besøk
#9
Skrevet 11 mai 2012 - 21:04
Man banker på og venter, før man går inn til naboer og liknende som ikke venter besøk. Man går ikke bare rett inn.
Man setter seg der det er ledige seter på bussen o.l., helst ikke ved siden av noen, om det ikke er absolutt nødvendig.
Man hilser og smiler når man treffer kjentfolk, men stopper ikke nødvendigvis opp og snakker. Likevel er det ingen som blir fornærma.
På 17. mai skal alle pynte seg.
#10 Gjest_Filifjonka_*
Skrevet 11 mai 2012 - 21:07
Vi har en del uskrevne regler som er felles for oss alle, for eksempel det med å ta av seg skoene når man går inn til folk.
å reise seg for gravide og eldre på buss og tog er ikke en særnorsk ting, jeg har vært i flere europeiske storbyer der folk er langt flinkere til det enn jeg har opplevd i Norge - men jeg har ikke vært overalt i Norge, så det er godt mulig at det finnes mange steder i Norge der folk er superflinke på dette.
Det sies ofte at språket er viktig, for å forstå "det norske" må du kunne språket. Og da tror jeg at det handler om mye mer enn grammatikk og ordforråd. Vi har en del uttrykk som er vanskelig for utlendinger å forstå uansett hvor mye de oversettes. For eksempel "å hoppe etter Wirkola". Jeg er ikke gammel nok til å huske Wirkola som skihopper, men jeg kan uttrykket og jeg skjønner hva det betyr. Oversett det til engelsk, si det til en engelskmann og det blir komplett meningsløst.
#11
Skrevet 11 mai 2012 - 21:15
noe av det som er litt typisk norsk mener jeg da...
#12
Skrevet 11 mai 2012 - 21:24
Husker jeg fikk en afrikaner ved siden av meg pÅ en relativt kort busstur. Han var utvekslingsstudent, kunne han fortelle, og satte seg ned og snakket og spurte og snakket og grov:) Jeg er sikker pÅ halve bussen fikk med seg alt han sa.
Jeg husker jeg ble rimelig beklemt av hele greia:)
Men helt sikkert helt normal oppførsel for han og det landet han kom ifra, men ikke veldig norsk:)
#13
Skrevet 11 mai 2012 - 21:50
Med andre ord: Spørsmålet ditt er sabla godt, HI, derfor dytter jeg denne tråden.
#14
Skrevet 11 mai 2012 - 21:57
Eller er det bare jeg som har vært "uheldig" og vokst opp i hedmark og hatt omtrent bare ste brødre rundt meg?
Noen som forstår hva jeg mener?
#15
Skrevet 11 mai 2012 - 22:57
Vi skal pirke på småting, og når vi misliker noe skal vi helst lage en ny lov som forbyr det.
Vi spør "går det bra" og ikke "hvordan går det" fordi vi skal være høflige, ikke nødvendigvis fordi vi bryr oss.
Og vi svarer alltid "jada! går bra!" hver gang noen spør, selv når det ikke stemmer.
Vi skal være best i alt, flinke på skolen, i sport, i sosiale situasjoner; vi krever veldig mye av oss selv og ikke minst andre.
Det er kanskje fordi vi alltid vet best.
Vi vil gjerne ikke innrømme det, men de av oss som er "vellykkede" nyter at de er i øverste sjikt i samfunnet.
Vi har aldri nok, selv om vi tjener i snitt nesten 500 000 i året og har gratis skole og helsehjelp for alle.
Veldig få nordmenn er rasister, men få liker innvandrere.
Selv om det står i avisene at nordmenn voldtar flest nordmenn, så er det likevel en vedtatt sannhet i Norge at det er innvandrere som voldtar nordmenn.
Ingen er fornøyd med eldreomsorgen, men det er likevel veldig få som tar vare på foreldrene sine når de blir gamle.
Vi bor i hvert vårt store hus, eller hver vår leilighet, og vi vil helst ikke ha folk på besøk mer enn ett par ganger i uka, fordi vi trenger tiden selv.
Det er ikke takhøyde for å snakke om problemer, selv om de fleste mener at det er det.
Vi gir barna våre alt de trenger, men vi syr puter under armene deres og skjønner det ikke før de blir voksne og ikke klarer å takle livet når de møter en utfordring.
Vi syter mye over bagateller.
Vi gir 200 kr til en bøssebærer en gang i året og har god samvittighet resten av året fordi vi har hjulpet barn i u-land.
Vi berømmer innsatsen til frivillge men har ikke tid eller mulighet til å være med i frivillige organisasjoner selv.
Til tross for at vi lever i verdens beste land vil vi skifte ut regjeringen slik at enkeltmennesket kan få det enda bedre.
#16
Skrevet 11 mai 2012 - 23:08
Helt krise syntes jeg det er når jeg er i utlandet og ser herr og fru ola dunk på tur. Han i sandaler med sokker, og hun som beskrevet over. Grøss... Kan se på mils avstand at de er norske. Gjerne med et norsk flagg stikkende ut av ryggsekken.
Og er det ikke litt schizofrent at vi har en nedlatende "vi er best" holdning samtidig som janteloven ruler...? Blir helt matt jeg :-/
#17
Skrevet 24 mai 2012 - 05:55
Anonym bruker skrev 11 mai 2012 - 20:22:
#18
Skrevet 24 mai 2012 - 07:15
Noen av de tingene jeg tenker på som typisk norsk, er at vi ser individer istedenfor "slekt". Om broren din er en slubbert og en kjeltring, så dømmer jeg ikke deg for det, og om faren din er en grepa kar, så må du allikevel "bevise" for meg at du duger.
Du kan gjerne stikke deg fram i Norge, men om du gjør suksess på en eller annen arena, så skal du beholde bakkekontakten. De "stjernene", for ingen blir egentlig stjerne i Norge, vi trykker til vårt bryst er de som beiser terrassen på mandag, henter ungene i barnehagen på tirsdag, vinner VM på onsdag og gir de varmeste og mest personlige intervjuene etterpå. Antydninger til primadonnanykker gir førsteside i VG og snarveien ut av folkesjela.
Som samfunn så er vi ikke av den temperamentsfulle, impulsive typen. Vi rir ikke nødvendigvis samme dagen som vi saler. Det er lite bråk med oss. Det å uttrykke raseri offentlig i Norge skjer ved at man sier til naboen at " Jeg er så rasende", etterfulgt av et knyttneveslag i gjerdet eller et tramp med foten. Så bør man være ferdig med det.
Vi er opptatt av eiendom og av å markere at "dette er mitt". Vi liker tomtegrenser, gjerder, hekker og levegger. Vi liker å ha privatlivet vårt i fred, og selv om du er en hyggelig nabo, så vil jeg ikke at du skal komme over i min hage uten at du er invitert inn. Selv på campingplasser markerer folk sine 2x3 meter foran vogna med potteplanter og matter. Innerst i oss alle bor det en gammel rydningsmann som ved solefall rolig skritter opp grensene på nybrottet sitt, vel vitende om at han går på egen jord.
Når er man så norsk nok? Den dagen du våkner og tenker at de fleste problemer blir lettere å løse etter en tur i skogen alene, kanskje? For DETer norskt, det!


