21 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Livet er ikke lett. Jeg har nok gitt psykiatrien en utfordring eller to. Jeg har flere diagnoser som blant annet kronisk PTSD, dissosiativ personlighetsforstyrrelse som følger av PTSD (som er hoveddiagnosen), alvorlige depresive perioder, OCD, grensepsykose (periodevis) med kortvarige psykotiske perioder, syn/hørselshallusinasjoner.. Tidligere massiv og allvorlig selvskading.

På utsiden ser jeg nokså normal ut og de færreste ville tro at jeg er syk. Jeg fungerer på et vis utad, men på innsiden er det et voldsomt kaos og hodet og kroppen jobber noe helt vanvittig med mye rart.
Det er som om jeg befinner meg i en verden, men lever i en annen. Jeg er så sliten og har ingen tro på at det kan finnes noe annet enn slik jeg har det nå.
Jeg er ensom, redd og alene selv om jeg egentlig har mange rundt meg. I mitt hode, i min verden, der finnes bare meg og mitt og alle "monstrene" mine. Jeg gjennopplever gamle minner og traumer hele tiden. Både i våken tilstand og om natten i drømmene mine.

Ikke aner jeg hva jeg vil med dette innlegget heller, men det føles fint å kunne dele det med noen så jeg ikke kjenner meg helt alene. Det at folk leser det og tenker på meg i alle fall det lille øyeblikket det tar og lese det gjør meg bitte litt mindre ensom.

....egentlig trenger jeg bare en klem..

[maimora]

Klart det er håp! Du får en stor klem fra meg

[Kanskje snart <3 86]

En stor og varm fra meg også Det er absolutt håp, det er jo det som driver oss fremover mot ønskene for fremtiden

[den perfekte mor]

knusekos fra meg <3 Dette skal gå sedu Jeg kan ikke mye (pretty much ingenting) om diagnosene du nevner, men behold håpet

[<3Barn&Engler<3]

Finnes alltid håp vet du! Og du får en stor klem av meg også

[<3Barn&Engler<3]

Har selv en del diagnoser på meg, men nå starter jeg for første gang i mitt (snart) 24 år gamle liv å tenke normalt Gi deg selv tid <3

[Nikamo]

Sender over gode tanker og en varm klem <3

[Nora2012]

Du er et av de flotteste menneskene med innsikt i deg selv, det er stort håp for deg for du går ikke under de håpløse tilfellene som nekter for at de har svakheter. Dermed blir din svakhet din enorme styrke til å forbedre din enorme sensitivitet. Du burde kanskje lese litt om Sufismen, en lære om menneskets indre kvaliteter og utvikling. Jo bedre du blir kjent med mennesket i deg, jo lettere vil du takle disse to verdnene du er omringet med. Psykiatrien har laget navn på det de kaller forstyrrelse, ingenting galt med det, men den forstyrrelsen er ikke negativ, For i de fleste tilfellene som deg, så søker sjelen etter høyere tilfredstillelse for å forstå hvordan alt i verden og menneskets indre henger sammen. Når man ikke får de tilfedstillende svarene fra det overfladiske samfunnet, går ting litt i surr. Desverre er psykiatrien litt for mekanisk til tider, paradoksalt med at de jobber med menneskets indre... Men skjønner at det kan være veldig slitsomt å ikke alltid bli forstått eller misforstått, stå på, the world has been changed by only those who been brave enough to share their craziness... Like Einstein or Da Vinci and many more...

[ღTyrkiskPepperღ]

Sender deg en god klem jeg også

[Anonym bruker]

Jeg har et nært familiemedlem, med nærmest identiske diagnoser av hva du beskriver. Sender deg en varm klem og håp for fremtiden. Den personen jeg kjenner har det veldig vanskelig i det daglige livet, hvordan ønsker du selv at folk rundt deg skal opptre? Jeg har store problemer med å "nå fram" for å hjelpe.

[Anonym bruker]

Sender også en støtte klem.

Nå skal jeg være frekk og du trenger ikke svare om du ikke vil.

Vet du hva som har gjort deg syk( noe i oppveksten) eller er dette medfødt?

[marsve]

Hvis du har gamle minner og traumer så ville jeg tro at det ville hjelpe masse å få "forløst" disse. Bearbeiding og tilgivelse kan løse mye tror jeg!

[Lille- MO]

Sender en klem til deg og ønsker deg alt godt for fremtiden! det er håp for deg. Har du lest den fantastiske boken "I morgen var jeg alltid en løve" av Arnhild Lauveng? Hun slet mye og er i dag en svært så oppegående psykolog

[`lilje]

Anonym bruker skrev 09 mai 2012 - 22:43:

Livet er ikke lett. Jeg har nok gitt psykiatrien en utfordring eller to. Jeg har flere diagnoser som blant annet kronisk PTSD, dissosiativ personlighetsforstyrrelse som følger av PTSD (som er hoveddiagnosen), alvorlige depresive perioder, OCD, grensepsykose (periodevis) med kortvarige psykotiske perioder, syn/hørselshallusinasjoner.. Tidligere massiv og allvorlig selvskading.

På utsiden ser jeg nokså normal ut og de færreste ville tro at jeg er syk. Jeg fungerer på et vis utad, men på innsiden er det et voldsomt kaos og hodet og kroppen jobber noe helt vanvittig med mye rart.
Det er som om jeg befinner meg i en verden, men lever i en annen. Jeg er så sliten og har ingen tro på at det kan finnes noe annet enn slik jeg har det nå.
Jeg er ensom, redd og alene selv om jeg egentlig har mange rundt meg. I mitt hode, i min verden, der finnes bare meg og mitt og alle "monstrene" mine. Jeg gjennopplever gamle minner og traumer hele tiden. Både i våken tilstand og om natten i drømmene mine.

Ikke aner jeg hva jeg vil med dette innlegget heller, men det føles fint å kunne dele det med noen så jeg ikke kjenner meg helt alene. Det at folk leser det og tenker på meg i alle fall det lille øyeblikket det tar og lese det gjør meg bitte litt mindre ensom.

....egentlig trenger jeg bare en klem..

Hei <3

Håper du går jevnlig til samtale, og at du får "ut" noe der + veiledning. Så håper jeg du har noe du liker å gjøre i hverdagene dine -slik at de får positivt innholdt.

Du skal få en stoooor klem av meg, og lykke til videre i livet

[<3 duracellkanin <3]

klart det er håp for deg!! det var det for meg
jeg har også ptsd, og en uspesifisert psykoselidelse, emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, adhd og har drevet med svært alvorlig selvskading tidligere. har også utallige selvmordsforsøk bak meg.. jeg har hatt en schizofrenidiagnose men den ble fjernet igjen.. jeg har også slitt mye med halusinasjoner og blackouts.. jeg har vært innlagt nesten hele tiden fra jeg var 15 til jeg ble 23. tvangsinnleggelser med tvangsmedisinering og beltelegging og det som verre var.. :/
men så snudde alt!
jeg ble gravid og fikk endelig noe å leve for!!
og det gjorde at symptomene fra de andre diagnosene også dovnet vekk en hel del.
nå skal snart alle diagnosene revurderes for psykiateren min mener faktisk at det ikke er er hold i dem lenger
det eneste som jeg faktsik sitter igjen med nå er litt av ptsd'n og adhd.  og det er fullt mulig å leve med

så det ER håp!! jeg trodde heller ikke det var noe håp for meg for litt over 2 år siden.. men nå vet jeg bedre ja!!
klart det er tunge dager fortsatt der tanken på å bare forsvinne sniker seg inn, men jeg klarer å kontrollere det og jeg klarer å få sporet tankene over på noe annet igjen

nå har jeg nettopp bestått eksamen i verdenshistorie som privatist og skal få meg studiekompetanse og utdanne meg til vernepleier så jeg kan få mulighet til å jobbe innen psykiatrien selv for hvem kan vel passe bedre der enn de som faktisk vet hva pasientene går igjennom?

lykke til!! og du kommer til å klare deg fint!! bare gi det tid! for noen tar det lengre tid enn for andre. men det går tilslutt
god og varm klem fra meg!!

[Gidder ikke!]

Jeg vil bare gi deg en klem jeg:)
Det er alltid håp, alltid. Det er bare ikke så lett å se det bestandig.
Håper du har gode hjelpere i livet ditt, at du får hjelp som kan fungere!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 10 mai 2012 - 06:16:

Sender også en støtte klem.

Nå skal jeg være frekk og du trenger ikke svare om du ikke vil.

Vet du hva som har gjort deg syk( noe i oppveksten) eller er dette medfødt?

PTSD er en diagnose som betyr traumatiske hendelser man har opplevd, m.a.o. uten biologisk årsak.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 10 mai 2012 - 17:43:

Anonym bruker skrev 10 mai 2012 - 06:16:

Sender også en støtte klem.

Nå skal jeg være frekk og du trenger ikke svare om du ikke vil.

Vet du hva som har gjort deg syk( noe i oppveksten) eller er dette medfødt?

PTSD er en diagnose som betyr traumatiske hendelser man har opplevd, m.a.o. uten biologisk årsak.

Tusen takk for svar. Jeg sputre for jeg ikke viste hva PTSD står for.

LYkke til og håper ting blir bedre for deg.

[Anonym bruker]

ÅÅÅ søte dere. Jeg blir faktisk litt rørt av Å lese svarene deres.

Jeg klarer ikke helt helhjertet Å tro at det finnes mennesker der ute som bryr seg om andre, og særlig da ikke meg. Jeg har sÅ liten tillit til folk generelt og nÅr noen strekker ut hÅnda for Å hjelpe sÅ klarer jeg ofte ikke ta i mot og tro pÅ at de faktisk bryr seg. Ikke har jeg tro pÅ en bedre tilværelse heller..

Huff, det mye for meg dette og jeg lever fra time til time, men svarene deres fikk meg faktisk til Å føle noe pÅ en god men litt trist mÅte..

Takk for klemmer alle sammen.

HI

[Anonym bruker]

Sender deg en STOOOR klem du kan klare dette, man må bare ta tiden til hjelp!
Etter hjelp hos psykolog 2-3 ganger i uken i 7 år men utallige behandlingsmetoder, fler innleggelser, ulike medisiner har jeg det bedre enn på lenge. Det kostet mye, men jeg ville jobbet like hardt for det igjen.