24 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Hva skal vi gjøre?
jeg og kjæresten min bor sammen i en leilighet på 50 kvm, vi betaler 7200,- + strøm. også har vi i tilegg regninger på bredbånd, tvkanaler, tlf regninger, inkassoregninger osv.

etter allt av regninger, strøm og husleie regninger er betalt så sitter vi igjen med ca 5000,- i mnd som skal brukes til resten, alltså mat osv.

det er så ille nå at vi aldri får råd til å gå en dag på resturant, vi får aldri penger til å handle litt klær. Hvorfor skal alt være så utrolig vanskelig med økonomien!

mannen min er arbeidsledig og går på nav, han leter og leter etter jobb, men det er utrolig vanskelig å finne jobb i denne kommunen, han har letet etter jobb i hele 8 år uten hell.

vi har nå diskutert om vi kanskje skal endre adressen hans i folkeregistret og si at vi ikke er sammen og at jeg da kan søke om bostøtte, og kanskje prøve å få ekstra barnebidrag siden vi har ett barn.

har dere tips om hva vi kan gjøre? Vi har ikke engang en liten bil til å komme oss fram og tilbake med, fordi vi har ikke hatt råd til det.

[Anonym bruker]

Seriøst. Hvis dere har inkassoregninger og mannen er arbeidsledig burde ikke det å gå på resturant engang være et tema. Dere har 5000 i mnd til andre ting enn faste utgifter, så er det ikke så lite.

Steng alle tvkanalene. La være å kjøpe klær annet enn til barnet.
Hvis han ikke fått jobb på 8 år, så burde dere flytte.
En kan ikke gå arbeidsledig hele livet og vente at andre skal ordne opp.

[Nyttårs barn]

Kanskje vurdere hvorfor mannen din ikke får jobb etter 8 års leting.
Hva med å ta mer utdannelse. eller flytte til et sted der arbeidsmarkedet er bedre.
Muligheten til å forbedre livet langsiktig ligger i å få seg en jobb og tjene penger, ikke i å finne smutthull(ulovlige sådan) hos NAV.
Det løser ingenting.

[Anonym bruker]

Jobber ikke du? Nå vet ikke jeg hvilken kommune dere bor i eller hva slags arbeid mannen din søker, men det høres rart ut å lete etter arbeid i 8 år uten hell.

Når man ikke har jobb, så er det jo ikke rart at men ikke kan unne seg restaurant eller bil og nye klær. vi har jobb begge to, men har like vel ikke bil, går ikke på restaurant hver mnd, og kjøper heller ikke klær i tide og utide.

Luksusliv kan man ikke unne seg når man er arbeidsledig, en kan ikke forvente at staten skal sponse "unødvendige" utgifter.

[nerdybirdy]

Hei
For en vanskelig situasjon dere har havnet i Dersom han bytter adresse, må dere evt betale to husleier, så vet ikke helt om dette er veien å gå. Om han videre skal fortsette å bo med barnet og deg, er jo dette egentlig trygdesvindel, som er straffbart, så vil egentlig fraråde deg denne løsningen....

Har dere sammen vært i samtale med noen på nav? Kanskje de kunne hjulpet i en overgangsperiode?

5000 kr til mat++ er ikke mye, men man klarer seg på det (hadde det slik i 6 år mens jeg studerte....) selv om man må forsake mye.

Foreslår at dere setter dere ned og lager et ærlig budskjett sammen over hvordan økonomien er i dag, da ser dere fort hvor dere eventuelt kan stramme inn (kan dere kutte et dyrt internett abbonement, aviser o.l, sportspakka fra canaldigital?). Det hjelper f.eks å få en samlet oversikt over en måneds bruk. Jeg fikk meg noen store overraskelser da jeg så hvor mye jeg brukte på tull hver mnd, eksempelvis brus, pastiller ect på 7eleven!!!!

Deretter må dere lage en plan for bruk hver mnd, for hvordan dere skal kvitte dere med inkassogjelden. Ring og spør etter en avbetalingplan, så slipper dere i alle fall ytterligere gebyrer som er kjempedyrt.

Det er lett å føle at han kan skyldes på ettersom han ikke har hatt fast jobb på 8 år, men tror kanskje det vil drepe motivasjonsfaktoren hans om man hele tiden skal fordele skyld. Tenker det er bedre om dere møter disse utfordringene som et lag!

Lykke til!

[Marka]

Hvis han har gått i 8 år uten å få arbeid, så må det enten være noe galt med han eller så er han kresen! Helsetjenesten trenger alltid folk, så det burde ikke være så vanskelig. Og hvorfor har dere ikke flyttet hvis kommunen deres ikke har ledig arbeid?
Og syns du virkelig at det er rettferdig at vi som skattebetalere skal betale for at dere lurer nav? Det er skikkelig lavmål å opplyse feil informasjon til nav for å få mer penger!

[Anonym bruker]

Spørsmålet mitt er hvorfor han ikke har hatt jobb på 8 år?  
Har man ikke jobb, må man ta det man får uansett om man liker det eller ikke. Fremtidige arbeidsgivere vil også stille seg spørsmålet. Hva har han bedrevet tiden med. Ser ikke bra ut for en arbeidsgiver at noen ikke har jobbet/studert på så mange år.

[Anonym bruker]

Bor dokke helt ut på landet, så må jo det gå an å finne seg en jobb på så mange år i letinga! Ta den jobben som er å få og ikke gå og vente på noe man har lyst!
Barnehagene for eksempel trenger vikarer hele året rundt og dei skulle bare blitt glade å få flere menn inn.
Så det stemmer helt ikke at han ikke finner noe. Han vil ha noe, han ikke får sikkert.

[Anonym bruker]

Det finnes alltid mulighet til å ta jobb om man virkelig vil jobbe. Det kan være vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet om man har vært uten jobb lenge. Det er virkelig viktig å ikke være kresen og ta alt man kan få! Det er også mye lettere å få en ny jobb når man allerede har en jobb!
Man kan kontakte eks kontakte ulike kommuner og be om å få være ringevikar. Menn etterspørres i barnehager, sfo og helse! Man må da være villig til å stille opp på dagen man ringes etter. Gjør man en god jobb og er på tilbudssiden vil man være den som blir tilbudt lengre vikariat når det dukker opp. Her må man være aktiv, gjerne "mase", være interresert.
Klarer man ikke komme inn på arbeidsmarkedet på egenhånd kan man få mye ulik hjelp av nav. Praksisplass er undervurdert og kan være god hjelp for å vise seg frem. Lønnstilskudd kan også hjelpe. Da betaler nav store deler av lønna, og arbeidsgiver tar mindre risk og tør kanskje satse på den enkelte iom lønnsutgiftene ikke er store. Dette er hjelp man kan få, men praksisplassene må man finne selv. Stå på, søk aktivt hver dag så vil det ordne seg. Men man må gjøre en stor innsats selv.
Å lure systemet ved å skifte adresse synes jeg er uhørt! Det vil si det er arbeidende skattebetalere som skal dekke opp for dere. Bruk heller den energien på å finne jobb. Finnes det ikke jobber i kommunen,  er ikke løsningen å snyte systemet, men flytte der det er jobb.
Lykke til.

[Anonym bruker]

Dere trenger ikke bo fra hverandre for å få bostøtte!

Fra husbanken.no:
"Bostøtte

Bostøtte skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen, og det er kommunen som har all kontakt med søkere. Har du spørsmål du ikke finner svar på her, må du henvende deg til kommunen/bydelen der du bor."

[Anonym bruker]

Har han fått dagpenger i 8 år?

[Anonym bruker]

Beklager, men 8 år arbeidsledig? Kanskje begynne å revurdere litt her? Det må da ha vært EN jobb han kunne ha tatt? For meg virker det litt mer som om at "mye vil ha mer"!! Om du ikke er fornøyd med tilværelsen din så kan du enten sette ned foten og be mannen din være en mann eller så burde du flytte i fra han. Skal du ha på samvittigheten din å la barna dine få vokse opp med noe slikt????? Dere burde begge sette dere ned og tenke nøye igjennom ting!! Sorry, men her ble jeg virkelig provosert!!!

[Anonym bruker]

Sorry men i likhet med mange andre her har jeg liten sympati for dere....

For det første er det noe som heter å sette tæring etter næring, man kan ikke bruke mer enn man har og har man lite kan man også bare bruke lite.. Dvs at dere har ikke råd til luksus som restaurantbesøk,bil eller klær - spis hjemme og bruk det dere har i skapet.. Bruk bena og offentlig transport.. Sett opp budsjett over inntekter og utgifter og kutt til beinet!!

For det andre - arbeidsledig i 8 åR??? Jobber fins overalt om man er villig til å jobbe og ikke er kresen, barnehager og helsevesenet har alltid behov for ekstravakter.. Det er ikke fast inntekt og det er ikke mye inntekt, men det er bedre enn ingenting.. De fleste normale oppegående mennesker hadde skjønt tegninga for lenge siden og flyttet til et annet sted det var lettere å få jobb evt. tatt en utdannelse som ga flere muligheter..

For det tredje - når alternativet til å gripe fatt i situasjonen og gjøre noe med det selv er å svindle nav (ja for det er svindel å skulle være "alenemor" for å få penger - og denne svindelen er straffbar med både fengsel og bøter) så er det ikke bare noe galt med intelligensen og konsekvenstenkningen men også moralen...

Mitt råd i korte trekk -
- sett opp budsjett, kutt i unødvendig luksus
- ta utdannelse og/eller flytt til et sted med flere muligheter
- la ikke svindel friste dere, det tjener dere ingenting på i det lange løp
- TA ANSVAR for eget liv og økonomi, be om hjelp om det trengs fra f.eks nav (og da menes ikke økonomisk hjelp nødvendigvis, men hjelp til praksisplass, jobbsøkerkurs, økonomistyring etc)

[hormonia&alienimagen3]

Jeg er helt enig med de andre her.Blir egentlig bare for å skrive under på det de andre har skrid her,for det meste er sagt.

Få kællen på jobbsøkekurs,inn i diverse vikarbyråer så tar det ikke mer en maks en mnd så er han i en eller annen form for jobb..For så udugelig at han ikke kan få noe som helst er det ingen som er,da har han blitt for konfortabel som arbeidsledig.
Det går forøvrig også an å gjør ting som å samle all økonomi på en felles konto med to kort og forenkle og samle alt til ett sted noe NAV sikkert kan hjelpe dere med om dere ikke klarer det selv..

Men svindel?Da blir det fengsel den dagen dere blir tatt,på enten en eller begge og da blir også barnevernet mest sannsynelig innblandet. Da må dere også betale tilbake alt dere har svindlet itillegg til deres nåværende gjeld...

Og dere blir tatt før eller siden..Det eneste som er spørsmålet er hvor kraftig straff og hvor mye dere må betale tilbake...Det er mer og mer jo legre dere går...

Dette innlegget har blitt redigert av hormonia&alienimagen3: 06 mai 2012 - 08:15

[friogfrank]

Dette er så ille at jeg egentlig ikke bør kommentere der engan, men jeg klarer ikke å la det være!
Som de andre sier- 8 år(!!) uten jobb? Da er han svært kresen. Hva med å jobbe i matbutikk, kiosk, helsevesen el. Da kan han også ta ekstravakter, og få inn litt ekstra. De fleste av oss har da begynt på gulvet...
Også vurderer dere svindel? Og i tillegg ønsker du aksept for dette her inne, når det er VI som skal betale for det! Det er jo våre skattepenger du vurderer å bruke, på "å bo hver for seg".
Full skjerpings! Mannen får ta seg en jobb; problem løst!
Og 5000 pr/mnd på mat o.a. er ikke Så ille. Mat er den posten det er lettest å spare inn på. Vær oppfinnsom!

[hoegbakk76]

Jeg må si meg enig med mange av de andre forummedlemmene her inne; hvis din mann har søkt jobb i 8 år uten hell, og grunnen til at dette virkelig er at det er et ekstremt dårlig jobbmarked der dere bor, så må dere se på muligheter for å flytte til et sted der jobbmarkedet er bedre uten at boligleieprisene er alt for høye. Selv har jeg bodd "hjemmefra" i 10 år, da jeg bare kunne glemme å finne en ok jobb der jeg er vokst opp, og måtte ta saken i egne hender for å få meg utdanning og jobb.

Videre må din mann være innstilt på å ta det han får.....enten det er butikk, vaskejobb, etc. Det å ha vært arbeidsledig i 8 år kan bli et problem i seg selv, da arbeidsgivere ikke vil se på et slikt "hull" i CV som positivt. Men da må dere be NAV om å få komme inn på noe arbeidsoppfølgingsprogram eller lignende. Det er ekstremt viktig at din mann kommer seg inn på jobbmarkedet!! Jeg tenker da spesielt på oppveksten og signalene dere sender til deres barn.

Lykke til! Jeg håper virkelig at din mann tar tak i seg selv og sin situasjon, for det ER mulig.

[Anonym bruker]

Ja dere burde flytte til et sted det går an å få jobb. Når han har lett etter jobb i 8 år kan en jo begynne å lure.....hva med å ta en utdannelse? Omskolering?

[Anonym bruker]

Og husk at når man er arbeidssøker, er fulltidsjobben å søke jobber. Bruk 8 timer hver dag til jobbsøk, finne praksisplasser, ringe rundt og være i jevnlig kontakt med nav. Gjør man det, vil det gi resultater til slutt. Det vil bli lagt merke til at man er en person som står på og vil noe! Da finner man til slutt en som vil satse på en. Lykke til!

[Fru_S]

Høres rart ut at NAV godtar at han har gått arbeidsledig i åtte år, uten å sette igang tiltak i form av omskolering eller lignende.

å gå uten jobb i åtte år høres slitsomt ut. Har dere ikke vurdert å flytte på dere?

[Anonym bruker]

Kan vel egentlig bare signere de andre. 8år uten jobb er virkelig galt. Da må det være noe med han som er feil. Han kunne og burde brukt tiden på utdannselse eller kurser.


Løsningen er jo enkel. Mannen må skjerpe seg og få litt baller, og skaffe seg en jobb!!!!!! Be nav om hjelp til å finne jobb. Det er nok ikke let for han å komme inn på markedet etter 8år på sofaen, så han trenger nok litt hjelp. Litt avhenging av hvor dere bor, så kan han og ta kontakt med manpower, jobzone og div vikarbyråer for å sette seg opp som vikar.. Bedre enn ingentin, og ser mye bedre ut på en cv enn ingenting.

Så må dere sette opp et budsjett og handle liste. Spar litt og litt, så kan det hende at dte kan bli en resturanttur på dere etterhvert

Gå gjennom alt dere har av aboer, kann feks mobilabonnemnetene bli rimeligere? Ringer dere mer enn dere tror, eller mindre så bør aboet justerest etter dette. Penger spart. Samme med bredbåndet og tvn. Kanskje dere kan si opp noen av kanalene, og feks kun ha Norgespakken, eller kutte ut tv i en periode og heller se tv gratis på nett?

Er det mulig å få en billigere leilighet? Søk på finn.no og se om dere kan finne noe bedre og billigere. Skader ikke å se. Om dere tjener lite, så kan dere søke bostøtte.

å svindle nav er aldri en lur løsning.