Stønad, stønad, stønad- kan ikke litt flere prøve å klare seg selv!

[Gjest Lykkeliggift_]

Hva hvis disse voksne menneskene hadde ett barn og ville gi barnet sitt søsken? Fordi det å være enebarn er ganske så vanskelig for mange? For enkelte tikker den biologiske klokka når de runder 35, og enda ikke har funnet "den rette". Forstår ikke forskjellen med å dra til Danmark for kunstig befruktning eller få barn med kjæresten man ikke kjenner så godt, men som man vet er ens siste sjanse til å få barn. Resultatet blir bedre hvis barnet har en far enn en spermdonor, selv om foreldre ikke er sammen. Og please, ikke kom med "barn er ikke en menneskerett"-pekefingeren.

 

Dette er jo nettopp kjernen i problemet. I stedet for at det å forsørge seg selv er hovedprioritet, er alle andre valg blitt viktigere enn selvforsørgingen. Om du ikke klarer å forsørge deg selv som 35 åring, skal du selvfølgelig ikke få flere barn pga biologisk klokke. Du kan jo ikke forsørge de du har.

 

Siden så mange har mistet gangsynet i eget liv, blir motstanden mot velferdssystemet større og større. Det er faktisk ikke meningen at du skal kunne velge alt du ønsker og dersom du ikke klarer det, så skal andre betale for deg. Det er meningen at man skal motta stønader i overgangperioder, som virkemiddel for å komme i jobb osv.

 

Men det er vel akkurat dette som kalles "å bli sin egen barne". Dersom man ønsker et system der forlk kan gjøre akkurat hva de vil med tanke på familieplanlegging, ferieønsker, forbruk og innkjøp helt uavhengig av sin egen økonomiske situasjon så må vi lage andre systemer enn de som finnes. Ikke minst lete opp andre kriterier for hvem som kan benytte seg av disse ordningene.

 

Du har kanskje ikke fått med deg at OS er tidsbegrenset, og er blitt enda ytterligere innskrenket? Man får ikke OS og andre ting hele livet vettu Eneste man får som aleneforsørger, er utvidet barnetrygd. Bostøtte og andre stønader er like for både par og aleneforeldre.

[midgard]

Hvor skal jeg begynne....

 

Høres i alle fall som du har alt ditt på G, flott det:)

 

Det jeg reagerer på er at du virkelig tror at folk generelt ønsker å leve på stønader (hjelp fra det offentlige). Jeg forstår utfra det jeg leser at noen faktisk gjør det, men det er laaangt fra majoriteten. Jeg kjenner ingen som ønsker å leve av stønader - men du må også ta innover deg at mange av disse stønadene er der fordi det er samfunnsøkonomisk. Altså det er lønnsomt for samfunnet at en eneforsørger får seg utdannelse.

 

Har du HI noen gang gått inn i et forhold med tanke på at dette kommer ikke til å holde?

 

Det har aldri jeg, de gangene jeg har vært så heldig å funnet kjærligheten har jeg kastet meg ut i det (har skjedd to ganger...), elsket livet og desverre ble det etterhvert et realt "magaplask". Men vet du, bedre å ha elsket og tapt - enn å ikke ha elsket i det hele tatt.

 

Jeg representerer ikke kategorien du skyter etter (jeg hadde utdanning, fast jobb, god økonomi og visste at jeg kunne klare meg uansett dersom jeg fikk barn), men jeg syntes du slenger ut slag og spark laaangt under beltestedet. For meg viker du ikke særlig empatisk, livet går ikke alltid slik en planlegger (mulig det har funket for deg....) eller har tenkt (mitt ble i alle fall ikke det).

 

Og jo, jeg tjener rett under 6g så jeg mottar stønad til barnetilsyn - den dekker 1400,- av bhg regningen.... men så er jeg kun 1, og regner med at du og din kjære kan dele regningen på 2 (hvis han ikke er gnukk da;)...).

[Anonym bruker]

Hva hvis disse voksne menneskene hadde ett barn og ville gi barnet sitt søsken? Fordi det å være enebarn er ganske så vanskelig for mange? For enkelte tikker den biologiske klokka når de runder 35, og enda ikke har funnet "den rette". Forstår ikke forskjellen med å dra til Danmark for kunstig befruktning eller få barn med kjæresten man ikke kjenner så godt, men som man vet er ens siste sjanse til å få barn. Resultatet blir bedre hvis barnet har en far enn en spermdonor, selv om foreldre ikke er sammen. Og please, ikke kom med "barn er ikke en menneskerett"-pekefingeren.

 

Dette er jo nettopp kjernen i problemet. I stedet for at det å forsørge seg selv er hovedprioritet, er alle andre valg blitt viktigere enn selvforsørgingen. Om du ikke klarer å forsørge deg selv som 35 åring, skal du selvfølgelig ikke få flere barn pga biologisk klokke. Du kan jo ikke forsørge de du har.

 

Siden så mange har mistet gangsynet i eget liv, blir motstanden mot velferdssystemet større og større. Det er faktisk ikke meningen at du skal kunne velge alt du ønsker og dersom du ikke klarer det, så skal andre betale for deg. Det er meningen at man skal motta stønader i overgangperioder, som virkemiddel for å komme i jobb osv.

 

Men det er vel akkurat dette som kalles "å bli sin egen barne". Dersom man ønsker et system der forlk kan gjøre akkurat hva de vil med tanke på familieplanlegging, ferieønsker, forbruk og innkjøp helt uavhengig av sin egen økonomiske situasjon så må vi lage andre systemer enn de som finnes. Ikke minst lete opp andre kriterier for hvem som kan benytte seg av disse ordningene.

 

Du har kanskje ikke fått med deg at OS er tidsbegrenset, og er blitt enda ytterligere innskrenket? Man får ikke OS og andre ting hele livet vettu Eneste man får som aleneforsørger, er utvidet barnetrygd. Bostøtte og andre stønader er like for både par og aleneforeldre.

 

Du har jo ikke forstått innlegget mitt. Det handler om at mennesker føler seg berettighet til å få økonomisk bistand når de tar valg som ikke er forenelige med personlig økonomi. Det handler ikke om innholdet i OS.

[2 store = 2 små]

Når det har dukket opp et begrep som heter "å nave" har vi et samfunnsproblem. Enig med deg hi, alt for mange løper til mac før de har kastet ut gubben. Hva er det jeg har krav på, hvor mye kan jeg få i stønad, hvis jeg og sambo later som vi bryter kan vi da få mer penger.... Osv...osv... Osv...

 

Kjenner flere som har mottar os og andre ytelser for NAV, også etter at barna har begynt i Bhg. Det er kvalmt når andre faktisk jobber for å brødfø sin egen familie.

 

Selvfølgelig trenger noen hjelp i en uforutsett situasjon, men kravene til søker og kontrollene for fusk burde intensiveres!

[2 store = 2 små]

Når det har dukket opp et begrep som heter "å nave" har vi et samfunnsproblem. Enig med deg hi, alt for mange løper til mac før de har kastet ut gubben. Hva er det jeg har krav på, hvor mye kan jeg få i stønad, hvis jeg og sambo later som vi bryter kan vi da få mer penger.... Osv...osv... Osv...

 

Kjenner flere som har mottar os og andre ytelser for NAV, også etter at barna har begynt i Bhg. Det er kvalmt når andre faktisk jobber for å brødfø sin egen familie.

 

Selvfølgelig trenger noen hjelp i en uforutsett situasjon, men kravene til søker og kontrollene for fusk burde intensiveres!

 

Mac = NAV ( skrivekontroll på tlf)!!

[Tigerpote]

Dette var så dumt at jeg gidder ikke å bruke mer energi på dette enn å faktisk herme etter Heartbroken og si BLÆH!!!

[Anonym bruker]

Enig med HI. Tæring etter næring!

[Anonym bruker]

Helt enig med HI

 

Det er den såkalte "curling" generasjonen som har blitt voksen. De er vant med at foreldrene koster all motstand vekk og har ingen anelse om hvordan de skal klare seg selv.

 

Jeg tror ikke HI mener at ingen skal få hjelp og støtte når ting går galt. Men holdningen i dag er mer: Hva har jeg KRAV på.

 

Det er mange som utnytter systemet og lar NAV overta der curling foreldrene slapp.

[Anonym bruker]

Hva hvis disse voksne menneskene hadde ett barn og ville gi barnet sitt søsken? Fordi det å være enebarn er ganske så vanskelig for mange? For enkelte tikker den biologiske klokka når de runder 35, og enda ikke har funnet "den rette". Forstår ikke forskjellen med å dra til Danmark for kunstig befruktning eller få barn med kjæresten man ikke kjenner så godt, men som man vet er ens siste sjanse til å få barn. Resultatet blir bedre hvis barnet har en far enn en spermdonor, selv om foreldre ikke er sammen. Og please, ikke kom med "barn er ikke en menneskerett"-pekefingeren.

 

Dette er jo nettopp kjernen i problemet. I stedet for at det å forsørge seg selv er hovedprioritet, er alle andre valg blitt viktigere enn selvforsørgingen. Om du ikke klarer å forsørge deg selv som 35 åring, skal du selvfølgelig ikke få flere barn pga biologisk klokke. Du kan jo ikke forsørge de du har.

 

Siden så mange har mistet gangsynet i eget liv, blir motstanden mot velferdssystemet større og større. Det er faktisk ikke meningen at du skal kunne velge alt du ønsker og dersom du ikke klarer det, så skal andre betale for deg. Det er meningen at man skal motta stønader i overgangperioder, som virkemiddel for å komme i jobb osv.

 

Men det er vel akkurat dette som kalles "å bli sin egen barne". Dersom man ønsker et system der forlk kan gjøre akkurat hva de vil med tanke på familieplanlegging, ferieønsker, forbruk og innkjøp helt uavhengig av sin egen økonomiske situasjon så må vi lage andre systemer enn de som finnes. Ikke minst lete opp andre kriterier for hvem som kan benytte seg av disse ordningene.

 

Du har kanskje ikke fått med deg at OS er tidsbegrenset, og er blitt enda ytterligere innskrenket? Man får ikke OS og andre ting hele livet vettu Eneste man får som aleneforsørger, er utvidet barnetrygd. Bostøtte og andre stønader er like for både par og aleneforeldre.

 

Du har jo ikke forstått innlegget mitt. Det handler om at mennesker føler seg berettighet til å få økonomisk bistand når de tar valg som ikke er forenelige med personlig økonomi. Det handler ikke om innholdet i OS.

 

Folk som har one night stands tar også et valg om å gå på stønader. Uutdannede unge jenter som har sex, tar det samme valget hvis de ikke velger abort da. Så egentlig skulle OS gå til kun dem med utdanning og god jobb, som mister mannen sin eller dem som blir forlatt?

[Gjest Lykkeliggift_]

Når det har dukket opp et begrep som heter "å nave" har vi et samfunnsproblem. Enig med deg hi, alt for mange løper til mac før de har kastet ut gubben. Hva er det jeg har krav på, hvor mye kan jeg få i stønad, hvis jeg og sambo later som vi bryter kan vi da få mer penger.... Osv...osv... Osv...

 

Kjenner flere som har mottar os og andre ytelser for NAV, også etter at barna har begynt i Bhg. Det er kvalmt når andre faktisk jobber for å brødfø sin egen familie.

 

Selvfølgelig trenger noen hjelp i en uforutsett situasjon, men kravene til søker og kontrollene for fusk burde intensiveres!

 

Hvorfor er det kvalmt? At ei dame som f eks valgte å jobbe lite eller ikke fikk kjøpt seg inn i mannens hus som han arvet, ikke fått jobb etter endt permisjon, vært hjemmeværende etter felles avtale med mannen og derfor ikke har inntekt, plutselig havner i en situasjon der hun må forlate mannen? Eller blir selv forlatt for noen yngre, strammere eller penere? Det er ikke bare bare å få jobb etter flere års fravær fra arbeidsmarkede, eller få 8-16 jobb slik at den er forenelig med det å være aleneforelder. I overgangsfasen må denne kvinnen ofte kjøpe/leie hus, kjøpe møbler, bil og andre nødvendige ting som koster mye penger. Hadde det vært bedre at far da automatisk fikk full foreldrerett fordi han hadde best økonomi og mor ikke klarte å forsørge barnet?

[Katta_]

Her jeg bor er det gutter i 20åra som har gått på dagpenger i opp til 2 år. Det er ikke noe galt med noen av dem, annet enn at de er late, glad i øl og bor hjemme hos mor. Utrolig surt å vite at VI er med på å finansiere dem.