38 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Her har ikke treåringen fått lov til det. Mannen min sover så dårlig når det er barn i senga, så vi har heller lagt en madrass på gulvet på rommet til gutten. Når han våkner om natten (noe som skjer ofte), legger en av oss seg inn hos han til han sovner igjen. Oftest sovner den voksne også.. I natt var mannen bortreist, og når lillemann våknet og gråt tok jeg han inn i storsenga med dyna si og alt... og, så koselig det var:-)

Hva gjør dere?

[BrusendeFølelse]

Når vi våkner om morgenen er stort sett både 3-åringen og 1-åringen der. Begge to kjem gåande sjølv, og klatrer opp i senga. Merker ikkje at dei kjem engang. Synes egentlig at det er koselig, men prøver å avvenne dei. :-)

[gærne ko]

Ja, det får han lov til. Han er 6 år no, så det er ikkje så ofte det skjer på natta lenger. Men når han var mindre så fikk han komme opp i senga til oss om han ville det om natta. Det blei jo selvfølgelig netter med dårlig søvn, men det gikk for det meste greitt.
No søv han i senga si heile natta, men koser seg veldig når han får ligge i senga vår om morgenen eller om en av oss voksne er bortreist. Kosesmose kaller han det Merker at det fortsatt er viktig for han med kroppskontakt sjølv om han er blitt stor gutt.

[Anonym bruker]

Ja, treåringen får komme inn i senga til oss.
Vi har hatt så mye søvnstyr med begge ungene at vi inntil videre gjør det som gjør at vi får mest mulig søvn, istedetfor å måtte stå opp til 2 unger hver natt. Vi har 180 seng, så det går i grunn greit å ha han mellom oss.

Han har sovet hele natta i senga si før, men i forbindelse med flytting og ny barnehage begynte han å våkne igjen og komme inn til oss.
Vi har som sagt ikke orket å ta kampen og nå ser det ut til at vi slipper det også, for han har omsider begynt å sove flere og flere netter i senga si igjen.

[Anonym bruker]

De har lov, men det fungerer dårlig da ingen av oss sover godt videre. Barna ligger absolutt ikke i ro. Vi har en madrass klar hos oss. Men noen ganger har de hatt så fryktelig mareritt at det ikke er godt nok. Da stikker mannen i 3 åringens seng eller legger seg på sofaen i kjellerstua.

[Anonym bruker]

Nei, men det er fordi at han tror vår seng er til å leke i, slik at han bare tumler rundt, og slår seg ikke til ro der.


På en måte så er jeg glad for det, for sover ikke godt om han er der, men hadde jo vært koslig.

Hender han sover der om han er syk og full av feber, slik at han ikke orker å leke.

[GGI]

Nei, ikke før kl. seks om morgenen. Unntaket er hvis han er syk og ikke sovner igjen i sin egen seng. Men han er bare 2 enda, så kommer ikke inn av seg selv.

[FruSkurk&BandittBarna]

Den største på tre kommer inn omtrent hver natt og opp i senga vår. Har en sofa på rommet vårt som jeg legger henne over på om hun er for urolig, og det synes hun er greit.
På den måten blir det både koselig og nok søvn for alle.
(Den ungen kan nemlig virkelig breie seg og "orme rundt", så veldig godt å bare løfte henne over i sofa og sove videre). Også hos oss blir pappaen forstyrret av barn i senga mens jeg synes det er Så trivelig.

[abella]

Gutten vår er 2,5 år og har aldri sovet i vår seng. Det har faktisk aldri vært behov for det. Han våkner omtrent aldri om natta, og hvis han gjør det er det bare å gå inn og prate litt med ham eller stryke han litt så legger han seg ned og sovner igjen med en gang. Sånn har han alltid vært.

Jenta vår på 8 mnd har ligget en del i senga vår. Hun har vært mye syk, våknet og av og til grått om natta. Da sover hun bedre hos oss og slipper å stå opp for trøste.

I utgangspunktet foretrekker vi å ha senga for oss selv. Men tilpasser det i forhold til barnas ulike behov.

[ronja røverdatter]

Ja, det er bare å komme, uansett om det er 3 åringen eller 10 åringen.  Ikke så ofte det skjer da, heldigvis.  Men blir det for trangt, går en av oss voksne og legger oss i en annen seng om det blir for trangt.  Og det hender.

Ungene skal ha den tryggheten at de kan komme om de våkner om natta og ikke får sove igjen.

[Anonym bruker]

Nei, og de har faktisk aldri satt sin fot i voksensenga:) De blir leid tilbake i egen seng nesten før de er over dørterskelen:) Hehe.

Det har kansje skjedd 2 ganger de siste 4 årene så det er ikke akkurat et problem for oss da men...

[Nurse Jackie]

Ja. Han er et barn, og av og til er han liten og redd og trenger trøst, og det får han

[Ioren]

Klart han får!
Kunne ikke falt meg inn å si nei heller.
Er så kort periode av livet de har lyst til/behov for det, og det er så fint å ha han der, at det gjør meg ingenting!

Dette innlegget har blitt redigert av loren og OddBob: 03 mai 2012 - 09:39

[♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Vi har aldri avvist et barn om natten. Våknet de og trengte oss, var det en selvfølge at de fikk komme oppi til oss.

Nå er de altfor store til det, men de husker tilbake med gode minner at det alltid ble gjort plass til dem. Det er viktig for både store og små å ikke føle seg avvist!

Dette innlegget har blitt redigert av Heartbroken: 03 mai 2012 - 09:49

[Myrsnipa_med_en_av_hver_+?]

Kommer an på.

[esilou]

Etter at snuppa fikk seg ny seng, har hun kommet inn til oss natterstid 3-4 ggr i uken. Hun drømmer mye for tiden og er urolig. Trenger hun trøst og trygghet skal hun få det. En av oss flytter heller over til gjesterommet som vi har, og alle sover godt. Det er som regel en grunn til at hun våkner om natta, og jeg vil ikke avvise henne i alle fall. Men, hun er som en liten orm i senga, armer og ben slenges ut i alle retninger, og ofte så ligger hun på tvers når vi våkner om morran. Er ikke alltid like lett å få sove når vi er tre i senga...eller 4 da, siden jeg er høygravid nå

[Anonym bruker]

Vi våkner som oftes med minst ett barn ekstra i senga. Hun ene kommer nesten hver natt. Hun har atopisk eksem så hun kommer inn til meg når hun klør så, jeg smører og kiler henne nesten i søvne. Så for at jeg skal få sove mest mulig har jeg sagt hun kan komme inn til oss.

De andre ungene kommer sjeldent, men våkner de kan de bare komme. I forkjølelsesseongen er  senga somoftes fylt opp av unger, da pleier gubben å rømme senga. Jeg sover gjennom snørring og hosting, det gjør ikke han så han tar somoftes senga til en av ungene istede. Men han tar ungene når det er oppkast, så grei fordeling ved sykdom syns jeg.

I natt hadde jeg ett barn i senga, min mann var på jobb så da ble det senga mi. Hun ene sa hun skulle komme, men hun måtte bare sove litt med pus i senga si men vekte hennes i hennes seng i dag morres.

[Anonym bruker]

Fellesbarna ja, men ikke hans barn fra før. De vil ikke jeg ha i senga mi!

[Anonym bruker]

Foreløpig sover de i egne senger (3,5 og 1 år). Samsov når de var små med begge to siden de var nærhetssøkende, men etter det har det aldri vært behov. Treåringen har faktisk aldri kommet inn til oss på natta, hvis han våkner trøster vi i hans seng og så sur han seg over og sovner igjen ... og ettåringen sover hele natta igjennom så da er det ikke noe spørsmål.

Forhåpentligvis så fortsetter det slik siden jeg ikke sover så godt med unger i senga

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 03 mai 2012 - 10:09:

Fellesbarna ja, men ikke hans barn fra før. De vil ikke jeg ha i senga mi!

Anonym bruker skrev 03 mai 2012 - 10:09:

Fellesbarna ja, men ikke hans barn fra før. De vil ikke jeg ha i senga mi!

Anonym bruker skrev 03 mai 2012 - 10:09:

Fellesbarna ja, men ikke hans barn fra før. De vil ikke jeg ha i senga mi!

Anonym bruker skrev 03 mai 2012 - 10:09:

Fellesbarna ja, men ikke hans barn fra før. De vil ikke jeg ha i senga mi!

Huff, håper ikke du er stemoren til 4-åringen min.
Så hvis hans barn har mareritt, så må de gå tilbake til sengen sin??
Du høres ut som en varm person...