Gå til innhold

Hvor mange fødsler går galt?


Venter nr tre <3

Anbefalte innlegg

Jeg har lest gjennom noen tråder. Og jeg synes jeg leser så mye trist. Om komplikasjoner, dødfødsler, hastesnitt, total ruptur osv osv.. Er det noen som vet hvor mange fødsler som faktisk går galt?

Jeg går til psykolog pga fødselangst. Jeg har en angst som er helt tullete egentlig. For jeg har hatt to fødsler som har gått bra.

Men det er noe med denne siste gangen som skremmer meg. Bare tanken på fødsel får det til å knyte seg i magen, og pusten blir kort, helt merkelig... Jeg er så redd for at noe skal gå galt nå denne siste gangen jeg går gravid. Og at noe skal skje med den lille. Flere som har det sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

tror vell heller det er di fødslene som går galt vi hørrer om.. ingen som gidder og skrive 1000 gangen om hvor lett det gjekk og føde osv.

tror og di som har hatt litt dramatiske fødsler har behov for og dele det..

eg blir liv redd av og leste det selv.. men di fleste fødsler går jo fint :) bare tenk på hvor mangen som føder hver dag :) er en sjelden gang i blandt det går galt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dette som er problemet med slike forum. Er ofte de vanskelige tingene som kommer frem, og man blir usikker.

 

Jeg hadde en flott fødsel med førstemann, fikk stor rift, og der og da et helvete, men helhets inntrykket er positivt. Prøv å vær positiv, og gjerne hold deg vekke fra tråder som virker negativ.

 

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dem sier at 2% av alle fødsel skjer med komplikasjoner. Så det er utrolig liten sjanse for at noe skal gå galt.

 

selv var jeg bombesikker på at det kom til å skje komplikasjoner under fødselen når jeg fødte sønnen min, fordi jeg var førstegangsfødende, ble satt igang, babyen var hele 4455 gram, og jeg fikk epidural. men alt gikk helt strålende. og jeg kunne ikke ha hatt en bedre fødselsopplevelse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i alle fall angst etter forrige fødsel, så jeg har det litt sånn...

 

Svært få fødsler går galt. Men hva som regnes som dramatisk for lege/jm og den som føder, er jo himmelvid forskjell. Min fødsel er helt uten komplikasjoner medisinsk sett. Babyen ble stresset, noe som er veldig vanlig, men sjeldent farlig. Stressede babyer vil de likevel ha raskt ut, tilfelle det skulle skje noe, selv om det er små små sjanser for at det skal gå dårlig med barnet. Jeg opplevde det om om babyen var i livsfare, men i ettertid vet jeg at det var langt fra tilfellet. Jeg fikk også en subtotalruptur som var traumatisk for meg, men som ikke er regnet som en komplikasjon. Jeg fikk noen problemer i etterkant med det, men det er visst svært sjeldent. Fortsatt sier emblajm at jeg fikk en liten revne, men uten å bagatellisere plagene jeg fikk.

 

Jeg tror det er mange fødsler som er slik, en selv opplever det veldig dramatisk og helt ute av kontroll, men om man får gjennomgå fødselen med helsepersonell, så viser det seg at det var kontrollert og relativt udramatisk (mtp liv og helse), men at kommunikasjonen var dårlig. For min del er det sånn, men jeg får jo ikke det inn i knotten, eller dvs følelsene mine vil ikke akseptere det hodet vet - at dette kommer til å gå ganske bra.

 

Er det noe annet i livet ditt som er annerledes denne graviditeten? Dødsfall, sykdom, er du sliten feks? Alt dette kan virke inn. For min del var det mye "traumer" fra barndommen som dukket opp ubevisst under fødselen, og i ettertid. I tillegg til mye unødvendig påført smerte under fødselen, fordi jeg ikke klarte si i fra, men bare tok meg sammen og var flink..

 

Ønsker både deg og meg fiiiine fødsler :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har i alle fall angst etter forrige fødsel, så jeg har det litt sånn...

 

Svært få fødsler går galt. Men hva som regnes som dramatisk for lege/jm og den som føder, er jo himmelvid forskjell. Min fødsel er helt uten komplikasjoner medisinsk sett. Babyen ble stresset, noe som er veldig vanlig, men sjeldent farlig. Stressede babyer vil de likevel ha raskt ut, tilfelle det skulle skje noe, selv om det er små små sjanser for at det skal gå dårlig med barnet. Jeg opplevde det om om babyen var i livsfare, men i ettertid vet jeg at det var langt fra tilfellet. Jeg fikk også en subtotalruptur som var traumatisk for meg, men som ikke er regnet som en komplikasjon. Jeg fikk noen problemer i etterkant med det, men det er visst svært sjeldent. Fortsatt sier emblajm at jeg fikk en liten revne, men uten å bagatellisere plagene jeg fikk.

 

Jeg tror det er mange fødsler som er slik, en selv opplever det veldig dramatisk og helt ute av kontroll, men om man får gjennomgå fødselen med helsepersonell, så viser det seg at det var kontrollert og relativt udramatisk (mtp liv og helse), men at kommunikasjonen var dårlig. For min del er det sånn, men jeg får jo ikke det inn i knotten, eller dvs følelsene mine vil ikke akseptere det hodet vet - at dette kommer til å gå ganske bra.

 

Er det noe annet i livet ditt som er annerledes denne graviditeten? Dødsfall, sykdom, er du sliten feks? Alt dette kan virke inn. For min del var det mye "traumer" fra barndommen som dukket opp ubevisst under fødselen, og i ettertid. I tillegg til mye unødvendig påført smerte under fødselen, fordi jeg ikke klarte si i fra, men bare tok meg sammen og var flink..

 

ønsker både deg og meg fiiiine fødsler :)

Takk for et fint svar ;) Jeg har blitt satt igang begge ganger, og er redd for at jeg og kroppen min ikke skal klare det på egenhånd denne gangen. Og at det skal ta veldig lang tid, at noe skal skje. Jeg ønsker deg også en veldig fin fødsel ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil man egentlig vite det tenker jeg? Det fører jo ikke til annet enn bekymring og har ingen nytteverdi.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går til samtale selv pga fødselsangst, men jeg var en av de som hadde fødsel som ikke endte som den skulle og i tillegg hadde barnet medfødte feil.

 

Det er så liten sjanse for at det skal skje, men det skjedde meg så hvorfor vil det ikke skje igjen. Det er mitt problem... Huff...

 

Jaja, det kommer sikkert til å gå bra med deg og barnet, det er godt å høre at du blir tatt vare på mtp angsten din. :) Lykke til fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe spesifikt antall på fødsler som går galt finnes ikke. Dette blir jo også et rent definisjonsspørsmål. Men les litt på lub sine sider. -der finner du info vedr dødfødsler. Også risikofaktorer...

 

http://www.lub.no/dodfodsler

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs vel hva man mener med at det går galt da, om det er barnet eller mor som ikke overlever , eller om man mener at det oppstår komplikasjoner men at til slutt står vi med en frisk nybakt mor og baby . Heldigvis er det sjelden det blir så dramatisk . Jeg er en av de som har en lang fødsel og totalruptur bak meg , men jeg ser ikke på det med tanke at det gikk galt . Jeg fikk et frisk , nydelig jente , jeg har selv blitt riktignok ødelagt der nede, men så et det heldigvis nå sånn at jeg slipper å bli mer ødelagt og andre barn kommer ved KS, og etter det blir jeg selv fixet der nede . Så det går bra , selv om det blir kanskje litt dramatikk eller redsel innimellom , men slutteffekt er jo mor og barn i god behold . Det er vel bra ? ;-) la oss tenke sånn og være takknemlig at vi lever i 21. årshundre og i et land som er velsignet med virkelig god medisinsk nivået .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går til samtale selv pga fødselsangst, men jeg var en av de som hadde fødsel som ikke endte som den skulle og i tillegg hadde barnet medfødte feil.

 

Det er så liten sjanse for at det skal skje, men det skjedde meg så hvorfor vil det ikke skje igjen. Det er mitt problem... Huff...

 

Jaja, det kommer sikkert til å gå bra med deg og barnet, det er godt å høre at du blir tatt vare på mtp angsten din. :) Lykke til fremover!

Det er jo veldig bra at du får samtaler. Går nok bra denne gangen. Masse lykke til ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det spørs vel hva man mener med at det går galt da, om det er barnet eller mor som ikke overlever , eller om man mener at det oppstår komplikasjoner men at til slutt står vi med en frisk nybakt mor og baby . Heldigvis er det sjelden det blir så dramatisk . Jeg er en av de som har en lang fødsel og totalruptur bak meg , men jeg ser ikke på det med tanke at det gikk galt . Jeg fikk et frisk , nydelig jente , jeg har selv blitt riktignok ødelagt der nede, men så et det heldigvis nå sånn at jeg slipper å bli mer ødelagt og andre barn kommer ved KS, og etter det blir jeg selv fixet der nede . Så det går bra , selv om det blir kanskje litt dramatikk eller redsel innimellom , men slutteffekt er jo mor og barn i god behold . Det er vel bra ? ;-) la oss tenke sånn og være takknemlig at vi lever i 21. årshundre og i et land som er velsignet med virkelig god medisinsk nivået .

Joda at vi får verdens nydeligste små unger som vi ønsker oss er jo fantastisk. Og ang angsten så deler jeg nok den med mange. Og da gjelder det ikke bare om noe går galt med baby. Men også meg. Jeg har jo lyst til å bevare sexlivet blandt annet. Og det er jo kjempe bra at man kan få hjelp til å fikse det senere om det skulle gå galt. Hendelser som at navlesnoren er surret rundt halsen på baby, at baby sitter fast osv har jeg tenkt mye på. Men mest så er det vel at jeg ikke stoler på min egen kropp ettersom jeg har blitt satt igang før. Men samtalene hjelper altså ;) Jeg er mye roligere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...