Hva er egentlig galt med et sorteringssamfunn?

[Cat.68]

Jeg mener at de menneskene som fødes med handicap skal få mest mulig optimal omsorg og pleie. Det er en selvfølge. Noe annet utenkelig.

 

Jeg er for tidlig UL og jeg støtter de som ønsker abort pga forskjellige diagnoser. Jeg ser ingenting galt med.

 

Etter å ha jobbet tett med handicapede og deres familier, derav mange mennesker med Down, kan jeg avlive myten om "solskinnsbarn som, bare sprer glede". Den er ikke sann. Det er vesentlig mer komplisert enn som så. Jeg har også et menneske med Down i nærmeste familie. Jeg synes forøvrig fokuset på Down i denne debatten generelt er helt feil. Det er da mange flere, og verre, diagnoser som kan oppdages.

 

Jeg er helt enig med deg der: Jeg støtter også valgfriheten tidlig ul gir foreldre som får vite at forsteret deres har en diagnose.

 

Jeg har selv en søster med downs, og det var slettes ikke noe solskinn å vokse opp med. Selvfølgelig var hun en solskinnsstråle innimellom, og jeg elsker min søster i dag, og har en utrolig respekt for henne. Men fra et barns ståsted, som også trenger oppmerksomheten fra sine foreldre, som bare må stå og se på at søster med downs får i overflod, er ikke noe morsomt. Jeg følte meg nedprioritert og mindreverdig. Far jobbet og mor måtte være hjemme med søster som aldri hadde tålmodighet og glede av å være andre steder enn hjemme, store deler av oppveksten. Det var ikke snakk om at mor kunne se meg på fritidsaktiviteter der alle andre hadde med sine foreldre. Det var ikke snakk om mye kveldsbesøk hos andre, for søster måtte legge seg så tidlig, for hun trenger mye søvn.

 

Søster kunne oppføre seg så dritt hun bare ville, men jeg måtte oppføre meg eksemplarisk for å føle meg elsket. Søster kunne gjøre all verdens ekle ting, hyle, skrike, og være en forferdelig stabeis som det var umulig å snakke fornuft til. Søster var kjempesterk, ingen kunne hamle opp med henne annet enn far. Søster kunne finne det for godt å stikke av og gå midt i bilveien, og ble plukket opp av politiet mang en gang.

 

De med downs har forskjellige intelligensnivåer på en gang. Når de er 18 år, kan de gjerne være alt fra 2-3 år til 15 år på en gang. Det er ikke lett å forholde seg til. Jeg har sett min mor jobbe på, fordi min søster aldri kommer seg over småbarnsstadiet. Alt tar kjempelang tid å utvikles, om det utvikles i det hele tatt.

 

Det er ikke snakk om at min søster kan flytte hjemefra selv om hun er over 18 år, og kose seg på et sted som Tangerudbakken. Hun ville aldri klart seg selv så godt som dem, ikke i det hele tatt, og kommunen har ikke noe godt tilbud. Så min mor må bare fortsette å ta seg av jenta si selv om hun drar på årene og er sliten selv...

 

Det er helt opplagt at de som sitter med psykisk funksjonshemmede barn der ute elsker barnet og unner dem alt godt i verden. Og med rette, for de burde få alt godt i verden og være elsket nå som de er her på planeten. Likevel har jeg selv vokst opp med dette og sett hvor mye det krever, og hvor lite min mor har fått leve selv. Det er en krevende heltidsjobb 24 timer i døgnet, som ikke tar slutt få år senere sånn som babytiden/småbarnstiden, nei den vedvarer i minst 20 år og lenger.

 

Har man en mulighet til å velge bort livet som forelder til en som er psykisk utviklingshemmet og funksjonshemmet, så synes jeg alle skal få tilbud om det. For det er absoultt ingen dans på roser.... Jeg skal selv sjekke tidlig med ul, samme hvor mye jeg må betale for det privat, for jeg tror ikke jeg makter å ta meg av en psykisk funksjonshemmet resten av livet....

 

Men så er det jo ikke det man diskuterer i dette inlegget heller føler jeg. For slik jeg ser det så er majoriteten i dette innlegget enige i at foreldre som oppdager alvorlig avvik skal få valget om de vil avslutte svangerskapet eller ikke. Det er jo egentlig ikke noe å diskutere heller siden det valget allerede er en realitet i dagens Norge. Spørsmålet var om det er lurt å innføre enda tidligere UL en idag for å avdekke alvorlige avvik tidligere, og ser ikke at det ser ut til å være noen større motførestillinger mot det.

 

Men derifra å så si at vi ikke har bruk for dem som er annerledes, og at dem ikke trenges det er motbydelig og helt feil. At disse ikke har et menneskeverd av verdi er jo en helt absurd ting å si. Et menneske er da langt mye mer en sin funksjonshemming, og deres verdi ligger da vel i hvordan DE opplever livet sitt, utfra sine premisser, sitt liv, og sin daglige verlden. Fordi om et menneske ikke har alt det vi funksjonsfriske setter som et krav til hva VI mener livet må inneholde for å ha verdi, betyr ikke at dem ikke selve mener de har absolutt ALT dem trenger for å ha et liv som kan sies fullverdig for DEM.

 

I et samfunn som skal kunna fungere Må vi og TRENGER vi de som utfordrer velferden i samfunnet. Det er disse annerledesbarnen/voksne som hjelper oss å måle om vi er et godt samfunn eller ikke. Det er de som gjør at vi kan vokse i suverenitet og som stadig gjør at vi utfordres i våre tanker om hva som ligger i verdibegrepene og i etiske dilemmaer. Et godt samfunn er et samfunn hvor det er plass for alle, samme hvilke utfordringer vi står infor, og hvilke begrensninger vi en måtte være født med. Når vi har et samfunn som jobber aktivt for å møte de utfordringer mennesker måtte kunne møte, har vi et godt samfunn om ikke annet har vi ihvertfall et samfunn i vekst.

 

Perfekt blir det nok aldri og der vil sikkert altid være tilfeller hvor vårt verdisyn og ulike etiske dilemmaer blir satt sterkt på prøve. Der hvor menensker lever i det man vil kunna anta er så uverdige liv at det river i oss. Men når vi møter det betyr det jo at vi må arbeide enda mer aktivt og enda mer engasjert for at også det mest uverdige kan ha en verdighet,og heller en å streve etter en naiv perfeksjonisme som ikke ville gi samfunnet noe annet en total fattigdom ifht etiske refleksjoner og verdibegrep.

 

Ble langt dette, har en tendens å bli det når jeg havner i det tenkende hjørnet. Ble sikkert en smule rotete skrevet også. Men håper dere skjønner hva jeg ville frem til.

[SynnøveM]

Jeg må se om jeg klarer å forstå deg her.

 

Er poenget ditt, at enhver mor og far skal selv få velge å bære fram sitt eget barn eller ei? For det valget har vi jo allerede.

Og den står jeg bak. Jeg mener så absolutt at foreldrene skal selv bestemme om de ønsker å avslutte et svangerskap eller ikke.

 

Jeg må være brutalt ærlig, og ja jeg skjuler meg bak anonymknappen.

Jeg har hatt samme tankegang.. Jeg har hatt samme tanker og samme meninger, men aldri i livet om jeg tør å si det høyt.

 

Når det er sagt. Hvis jeg hadde blitt gravid med et barn, som jeg fikk beskjed om var multihandikappet, så ville jeg nok avsluttet mitt svangerskap. Forstå meg rett! Jeg hadde selvfølgelig beholdt et barn med lettere handikapp, for eks downs syndrom.

Men nå mener jeg multihandikappet. Et barn som blir født både blind og døv, uten mulighet for noensinne å kunne gå. Et barn lenket til rullestol uten å ha kontroll på verken armer eller bein. Et barn med store smerter, operasjoner og ingen mulighet for å i det hele tatt si " mamma".

Aldri i livet om jeg ville latt mitt barn gå igjennom det. Jeg hadde følt meg som en dårligere mor hvis jeg hadde satt det til verden, og latt det leve så uverdig med smerter, lenket til en stol i 30-40 år, enn hvis jeg lot det komme til himmelen før det var født.

 

Bex

 

Man kan ikke se på ultralyd, hverken tidlig eller sent, om et barn blir multihandicappet. Man kan se Downs, som i noen tilfeller også har flere andre diagnoser (multihandicappet), ryggmarksbrokk, som ikke gjør en person psykisk utviklingshemmet, Noen med ryggmarksbrokk er lamme fra livet og ned, men det er vel også det mest ekstreme. Mange kan operere en eller flere ganger og bli helt like alle andre.

 

Jeg er ikke nødvendigvis imot tidlig ultralyd, jeg har faktisk ingen klare meninger om det. Det er både fordeler og ulemper. Bl.a. kan man avslutte svangerskapet tidlig dersom fosteret har skader som ikke er forenelig med liv, f.eks. manglende utvikling av hjerne.

 

Det som diskuteres her er sorteringssamfunn, og her er flere holdninger som skremmer meg. Flere har faktisk samme meninger som Hitler, selv om jeg vil tippe at de ville bli rasende over sammenligningen.

Men det var et sorteringssamfunn han ville ha... Bort med de svake.

 

Jeg er rasende- ikke fordi du sammenligner meg med Hitler - det er patetisk og viser bare at du liker å slå om deg med floskler du har hørt fra andre. (de aller fleste Hitler drepte var jøder - ikke tilbakestående. Syns du jøder er svake?)

 

Jeg er rasende fordi du og mange med deg synes det er helt ok å drepe ufødte barn av absolutt hvilken som helst grunn - bortsett fra at barnet ikke er friskt.

 

Vi har selvbestemt abort heri landet - hvem i alle dager kan sette seg til doms over mors motivasjon for sitt valg om å ta abort eller ikke?

 

For meg har også friske barn menneskeverd. 15 000 av dem nektes livet hvert år.

 

Det er dessverre ikke så mange som er opptatt av deres verdi.

 

Selv kan de ikke tale sin sak.

 

For et barn som nektes livet på grunn av andres valg, er årsaken irrelevant og resultatet er uopprettelig.

[Gjest Visten]

Jeg hører så mange er imot tidlig ultralyd o.l pga frykt for et sorteringssamfunn.

 

Jeg er ikke redd for dette. Jeg tror at grunnen til at vi alle er så redde for dette samfunnet er fordi det rører med så mange fordommer vi har i oss selv.

 

Vi trenger jo ikke folk med downs. Vi trenger ikke folk som er pleietrengende hele livet. Jovisst er mange av de blide og gode mennesker, men vi trenger de ikke. De får aldri bidratt til noe særlig annet enn et mangfold - og mangfold har vi helt fint uten store avvik som fører til pleietrengende mennesker på trygd.

 

Jeg jobber selv med sterkt psykisk og fysisk utviklingshemmede mennesker, og jeg elsker disse menneskene. Men jeg ser også at vårt samfunn hadde vært bedre uten. Det hadde vært bedre for mange av de å slippe å leve med smerter, funksjonssvikt o.l. Mange av disse menneskene får aldri besøk av sine familier på boligen heller. Det er vi som jobber der som passer på de. Se på dette, er det egentlig et liv?

 

Det er jo ikke det.

 

Når man snakker om å sortere bort barn med store avvik så snakker vi ikke om astma. Vi snakker ikke om cøliaki etc. Vi snakker om store avvik som downs, vesentlig PU o.l. Er det virkelig så galt å ikke ville ha et slikt barn?

 

Jeg tror mange her romantiserer tangerudbakken. Det er ikke så romantisk.

 

Det er ikke noe galt i å velge bort dette.

 

Jeg er redd for at man, dersom vi først velger bort barn med downs, skyver en grense og snart muliggjør bortvelgelse av barn med andre skavanker. ...det er litt som med vaksiner; først vaksinerer vi mot virkelig skumle sykdommer - og det er vel de fleste av oss enige i at er OK, men deretter kommer diskusjonen om vi kanskje burde vaksinere mot vannkopper også.

 

Når vi er ferdig å sortere bort downs, hva blir det neste?

[SynnøveM]

Jeg konstaterer at de fleste av dere synes det er helt ok å drepe ufødte barn av absolutt hvilken som helst grunn - bortsett fra at barnet ikke er friskt.

 

Vi har selvbestemt abort her i landet - hvem i alle dager kan sette seg til doms over mors motivasjon for sitt valg om å ta abort eller ikke?

 

For meg har også friske barn menneskeverd. 15 000 av dem nektes livet hvert år.

 

Det er dessverre ikke så mange som er opptatt av deres verdi.

 

Selv kan de ikke tale sin sak.

 

For et barn som nektes livet på grunn av andres valg, er årsaken irrelevant og resultatet er uopprettelig.

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

Jeg er rasende- ikke fordi du sammenligner meg med Hitler - det er patetisk og viser bare at du liker å slå om deg med floskler du har hørt fra andre. (de aller fleste Hitler drepte var jøder - ikke tilbakestående. Syns du jøder er svake?)

 

Jeg er rasende fordi du og mange med deg synes det er helt ok å drepe ufødte barn av absolutt hvilken som helst grunn - bortsett fra at barnet ikke er friskt.

 

Vi har selvbestemt abort heri landet - hvem i alle dager kan sette seg til doms over mors motivasjon for sitt valg om å ta abort eller ikke?

 

For meg har også friske barn menneskeverd. 15 000 av dem nektes livet hvert år.

 

Det er dessverre ikke så mange som er opptatt av deres verdi.

 

Selv kan de ikke tale sin sak.

 

For et barn som nektes livet på grunn av andres valg, er årsaken irrelevant og resultatet er uopprettelig.

 

Ja, Hitler drepte flest jøder, fordi det var flere av dem. Men at det har gått deg hus forbi at han også drepte psykisk utviklingshemmede er jeg overrasket over. Nyfødte babyer ble overlatt til seg selv for å fryse ihjel, og ja, nyfødte barn regner jeg som svake. For min del så er jeg ikke nødvendigvis imot tidlig ultralyd og valgfrihet for foreldre, men for disse holdingene mot annerledesmennesker.

 

At ikke vi trenger dem, som det blir hevdet i HI, er en forkastelig holdning!