Når kom gravid lykken??

[Kakaoen]

Jeg lurer på når lykkefølelsen av å være gravid kom for dere..

Vi har prøvd å bli gravide i 2 år. Jeg hadde fått time til utredning, og hadde mentalt godtatt at dette ikke kom til å bli lett, og at vi trengte hjelp.

Så, plutselig ble testen positiv.. Og jeg ble kjempe overrasket. Tenkte faktisk: Hææ.. åssen er dette mulig??

 

Har alltid sett for meg at den dagen testen ble positiv så ville jeg juble av glede, og masse gledes tårer.. Disse har vært litt fraværende.

Fikk litt godfølelse når jeg har fått dette bekreftet av lege, men går ofte rundt og tenker at dette kommer ikke til å gå bra.

Har fortalt det til noen, og har fått kjempe respons med klemmer og gratulasjoner..

Skulle ønske jeg kunne føle meg mer glad selv.. Skal på UL neste uke, håper det hjelper.

 

Noen som ønsker å dele noen erfaringer??

[julibebis12]

Ble jo selvfølgelig veldig gla når testen var positiv, men hadde ikke noe spesiell lykkefølelse akkurat da... Var på ul i uke 13 å da kjente jeg litt mer på det når jeg så en liten bebis på skjermen... Etter uke 18 og man kjenner liv og har vært på ordinær ul da kjenner man ordentlig på at man faktisk skal ha en bebis.... I starten er man jo litt bekymret osv, i allefall var jeg det:P å nå gleder jeg meg kjempe masse:) Snikende inn fra 2 trimester jeg da. 27 uker:)

[Lille spire 12]

Kjenner ikke mye av den lykken. Kjenner generelt lite av at jeg er gravid. Men satser på at den kommer etterhvert som magen begynner å vokse.

[Turbojenta og lillesøster]

Kjenner meg litt igjen her, men situasjonen er en litt annen. Da jeg ble gravid med nummer 1 jublet jeg, var overlykkelig og klarte ikke stoppe å smile. Den gang var det vel ikke helt planlagt, men vi var ikke akkurat forsiktige, og håpet kanskje også litt på det Denne gangen er det veldig lite planlagt og jeg kjenner at lykkefølelsen ikke er helt tilstede enda. Positiv test kom som et stort sjokk da jeg har brukt p-piller frem til testen, men jeg ble liksom sittende å tenke bekymringer istedetfor å juble denne gangen. Det passer veldig dårlig med en baby til akkurat nå, men vi må jo bare gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg satser på at lykkefølelsen kommer når jeg får se på UL, aner nemlig ikke hvor langt jeg er på vei så jeg har fått henvisning til tidlig UL. Sist gang ble lykken hvertfall enda større da vi så lillesnupp i 10+5 så da håper jeg den kommer min vei hvis alt står bra til!

[Gullblomst]

For min del har lykken kommet tidlig med alle 3. Men det vil ikke si at engstelsen og bekymringen ikke er tilstede. Jeg har likevel fått en indre ro og lykke følelse en liten uke etter positiv test. (Måtte fordøye inntrykkene litt før det sank ordentlig inn.)

 

Det er utrolig koselig å gå med en liten hemmelighet som ingen andre enn min mann og jeg vet om i noen uker før vi slipper nyheten.

[Apple80]

Vi prøvde 1,5 år og så ble det ivf. Da jeg gikk positiv test etter første forsøk klarte jeg ikke tro på det. Men da jeg fikk vite svaret på blodprøven og sykehuset gratulerte meg med at jeg var gravid gråt jeg. Mest av lettelse og sjokk og pga alt vi har vært gjennom. Jeg tenkte at uansett hvordan det skulle gå med denne spira,så hadde jeg hvertfall fått et tegn på at jeg KAN bli gravid. Så gikk jeg i 8 uker og gledet meg med forbehold før ul uke 12 (jeg var på ul uke 8 også,det hjalp litt det og) da vi kunne se at det var en baby og at alt var bra. Da var det som å få vite at jeg var gravid for første gang og nå går jeg rundt og smiler.

Håper du kan glede deg for at du har bevist at du KAN bli gravid. Og at lykkefølelsen kommer etter hvert!

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Lykken kom med en gang i første svangerskap for da var formen helt super og barnet VELDIG etterlengtet! Denne gangen har jeg ikke sett så mye til den siden jeg føler meg som et takras. Er kanskje litt mer redd denne gangen, dårlig og lite overskudd til minsten. Tror de fleste føler lykken når man kan se barnet på ultralyd, kjenne bevegelse og virkelig føle at her er det noe på gang

[Ludviksmamma]

jeg og min mann er svært lykkelige for at vi snart får en sønn, vi gleder osss skrekk ihjel, MEN det er ikke noe stas å være gravid for min del, og stakkars mann min vet ikke hva godt han kan gjøre... så lykkefølelsen er todelt: hurra vi skal ha barn, og pokker der kom den kroppen igjen....

[Atannia]

Jeg er nå snart 6 mnd på vei, og klarer ennå ikke og slappe av. Pga en episode som skjedde i fjor. Så håper den kommer på etterskudd når gutten vår kommer. Med storesøster kom den etter de 3 første mnd.

[Anonym bruker]

Jeg ble glad når testen var positiv, men år formen ble så dårlig so den er nå ser jeg mørkt på hele graviditeten og kroppen min som blir fetere å fetere. Cellulittene. Åreknutene. Strekkmerkene som bare har blitt verre å verre. Dette er min 3 og er plutselig usikker om det er dette jeg vil... Har lyst på høyere utdanning, ny jobb. Ta vare på barna jeg har fra før. Skåne syken min for den ødelagte kroppen.

Jeg blir så deprimert av å være gravid og tykk at jeg gjemmer meg, blir usosial . Føler jeg er svakere pykisk denne gangen enn jeg var ned de to første svangerskapene. Så jeg vet ikke om jeg kommer til å bli gravid lykke i dette svangerskapet. Men vi ønsket så sterkt å få ett barn til , men nå ser jeg helt annerledes på det . Har to uker igjen å vurdere abort.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i trådstarter. Jeg strevde med å bli gravid; hadde flere ivf forsøk. Uansett, når testen plutselig ble positiv på naturmetoden ble jeg veldig glad...men også veldig redd for å miste (igjen). Var også veldig dårlig første 4 mnd av svangerskap. Men når jeg kom godt inn i 2. trimester og formen min ble bra, og alt så bra ut på UL, magen ble synlig..ja, da begynte jeg virkelig å kunne glede meg over graviditeten i stadig større grad:) Husker også jeg synes det var litt strevsomt å møte andre gravide som var sååååå lykkelige fra første dag, mest fordi det var jo slik jeg trodde jeg også skulle ha det. Nå har jeg lært meg å akseptere at det ikke finnes noen rett eller gal følelse i en graviditet, fra en fødsel eller i tiden med spedbarn...og at det meste går seg til med tiden

[cici83]

Jeg fikk lykkefølelse første gang jeg hørte hjerte slå

[Anonym bruker]

Jeg lurer på når lykkefølelsen av å være gravid kom for dere..

Vi har prøvd å bli gravide i 2 år. Jeg hadde fått time til utredning, og hadde mentalt godtatt at dette ikke kom til å bli lett, og at vi trengte hjelp.

Så, plutselig ble testen positiv.. Og jeg ble kjempe overrasket. Tenkte faktisk: Hææ.. åssen er dette mulig??

 

Har alltid sett for meg at den dagen testen ble positiv så ville jeg juble av glede, og masse gledes tårer.. Disse har vært litt fraværende.

Fikk litt godfølelse når jeg har fått dette bekreftet av lege, men går ofte rundt og tenker at dette kommer ikke til å gå bra.

Har fortalt det til noen, og har fått kjempe respons med klemmer og gratulasjoner..

Skulle ønske jeg kunne føle meg mer glad selv.. Skal på UL neste uke, håper det hjelper.

 

Noen som ønsker å dele noen erfaringer??

 

Hei!

Vi prøvde i 2,5 år før det eeeendelig skjedde noe... jeg trodde også jeg skulle bli overlykkelig! Men istedenfor ble jeg heller så uendelig redd og engstelig for at det skulle skje noe med babyen... jeg klarte ikke å glede meg, gikk bare rundt og var redd... fikk etterhvert angst og trodde hele tiden at alt jeg gjorde skadet babyen... Men i det babyen kom ut ga all bekymringen, angsten og redselen seg Så det må vel ha vært hormoner tenker jeg...

Nå er jeg gravid med nr.2 og er på ingen måte så engstelig som det jeg var med førstemann (heldigvis!) Men er selvfølgelig forstatt engstelig til tider for at noe skal skje, men det er nok normalt for de fleste

[LME1001]

Lykkefølelsen for min del kom rundt uke 18. Når man kjenner spark og ser magen vokse, det er da det begynner å bli moro! En fantastisk følelse å gå gravid! Kroppen er på topp og hud, hår og negler er vakrere enn noen gang! Veldig trøtt på kveldene, men det er ingen problem siden jeg ikke har vært kvalm et eneste sekund av svangerskapet.

[Kakaoen]

Takk for mange gode svar. Er veldgi betryggende å vite at man ikke er alene!!

Er 8 uker nå, så 4 igjen til den store nyheten skal avsløres. Håper på lykke reaksjon hos besteforeldre og at det smitter litt. Mage har jeg fra før av, så regner med det er veldig lenge til det blir noe synlig på meg

Blir gøy når jeg kan føle spark (og ikke bare luft i magen)..

Føler også det er veldig press på at jeg skal sveve i lykkerus og nyte dagene med en liten bønne i magen som jeg ikke vet om lever..

1 uke og 2 dager til UL..

[Millerine]

Med førstemann som ble til ved hjelp av IVF, var det glede og snørr og tårer umiddelbart.

Med nummer to klarte jeg ikke å føle noen verdens ting før i uke 20. Men det var bare fordi jeg ikke kunne tro at det var sant. Og jeg var livredd for at det skulle gå galt pga tidligere sa.

Veldig rart å ikke kunne føle noen ting til tross for 2 fine ul og ligge på sofaen og spy i 16 uker. Følte meg bare ikke gravid, og skjønte ikke at jeg kunne være så heldig.

Da jeg endelig klarte å tro det, ja da var det fantastisk og jeg gråter en skvett av lykke nå og da.

[Anonym bruker]

Jeg er 33 uker på vei og har enda ingen gravidlykke. Ble gravid på første forsøk, men har egentlig aldri ønsket meg barn. Kanskje mest samboeren som ønsket barn, men jeg satser på at jeg blir glad i ungen når den kommer ut. I allefall etter en liten stund. Så jeg har litt problemer med å skjønne folk som får den lykkefølelsen bare etter en positiv test...

[Maimamma`n]

Ventar nr 3, og lykkefølelsen kjem og går mange ganger i veka. Det er ikkje ein konstant "No er alt perfekt"-følelse, men meir som solstråleglimt innimellom. Som når storebrødrene klemmer magen, eller viss eg for ein gongs skuld føler meg vel, og får smil frå ukjende i butikken. Like ofte er eg fortvila over plagene, og berre gler meg til å få ut barnet.