Gå til innhold

Planlegger barn når man er arbeidsledig..


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Bare lurer på en ting.

Har hatt flere venninder og bekjente som har vært langtids arbeidsledige.

Og de planlegger å få barn, enda de vet de har dårlig økonomi fra før.

Hva får folk til å tenke så kortsiktig?

Har også venner som har gjort det der og sliter rævva av seg for å få endene til å møtes.

 

Noen som forstår tankegangen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, jeg forstår tankegangen.

Har ingen utdannelse og ser heller ikke ut som om jeg noen gang kommer til å få det. Sliter med psyken, men har klart meg i div "drittjobber" perioder av gangen. Får ingen hjelp av helsevesenet så må bare regne med å jobbe korte perioder i møkkajobber før depresjon tar meg igjen. Siste jobben jeg hadde var i butikk, føltes som jeg jobbet døgnet rundt, fikk ikke mer enn åtte tusen utbetalt.. Har samboer som er i full jobb, ikke kult at han betaler absolutt alt, det sliter på forholdet, men vi har nå felles lån på både bil og leilighet og har en unge på to og en på vei.

Vet at jeg burde tatt den bort, men klarer ikke det heller.

Er ønsket sterkt nok vil man som oftes klare seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg og samboeren min er unge, og ikke ferdig med utdannelsen. Vi bor i en leilighet med et soverom. Vi har dårlig økonomi og må snart flytte for å finne oss noe større. Vi har en gutt på 3 mnd, og nå får vi en til, for jeg ble gravid like ettet fødsel. Vi beholder. Så da har vi to barn med dårlig råd og null utdannelse.

 

Så. Er jeg dårligere egnet som forelder for det? Vi har stor omsorg og kjærlighet for vår gutt, han mangler ingenting og skal alltid ha det han trenger. Det prioriterer vi. Vi har planer for framtiden, både hus og utdannelse. Men det går faktisk ann å gjøre det omvendt. Det er kanskje enklere å etablere seg ordentlig først og ha økonomien i orden men det er da ingenting galt i å få barn uten å tjene 4oooooo i året?? Vi lever i 2012, og kjenner jeg blir kvalm over det materalistiske fokuset. Penger er ikke alt, og det ble da folk av de som ble født for 100 år siden.

 

Vi jobber ikke ræva av oss. Mannen min jobber og jeg er i permisjon. Vi lever på en inntenkt, og barnetrygd på 970kr i måneden. Men vi jobber hardt begge to og har det bra i hverdagen. Til tider merker vi jo at økonomi sliter på oss, men vi valgte å gå den veien og vi ville ikke valgt en annen vei. Barn lider ingen nød som små så lenge maten er på bordet og klemmene varme. De lever i nuet, og er ikke kjent med vår tankegang om penger og pent hjem.

 

Vi valgte å få vår gutt, og nå velger vi å få en til, for tross alt, så er vi lykkelige - med lite penger og rik på to barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg og samboeren min er unge, og ikke ferdig med utdannelsen. Vi bor i en leilighet med et soverom. Vi har dårlig økonomi og må snart flytte for å finne oss noe større. Vi har en gutt på 3 mnd, og nå får vi en til, for jeg ble gravid like ettet fødsel. Vi beholder. Så da har vi to barn med dårlig råd og null utdannelse.

 

Så. Er jeg dårligere egnet som forelder for det? Vi har stor omsorg og kjærlighet for vår gutt, han mangler ingenting og skal alltid ha det han trenger. Det prioriterer vi. Vi har planer for framtiden, både hus og utdannelse. Men det går faktisk ann å gjøre det omvendt. Det er kanskje enklere å etablere seg ordentlig først og ha økonomien i orden men det er da ingenting galt i å få barn uten å tjene 4oooooo i året?? Vi lever i 2012, og kjenner jeg blir kvalm over det materalistiske fokuset. Penger er ikke alt, og det ble da folk av de som ble født for 100 år siden.

 

Vi jobber ikke ræva av oss. Mannen min jobber og jeg er i permisjon. Vi lever på en inntenkt, og barnetrygd på 970kr i måneden. Men vi jobber hardt begge to og har det bra i hverdagen. Til tider merker vi jo at økonomi sliter på oss, men vi valgte å gå den veien og vi ville ikke valgt en annen vei. Barn lider ingen nød som små så lenge maten er på bordet og klemmene varme. De lever i nuet, og er ikke kjent med vår tankegang om penger og pent hjem.

 

Vi valgte å få vår gutt, og nå velger vi å få en til, for tross alt, så er vi lykkelige - med lite penger og rik på to barn.

 

Du skriver jo at dere velger å beholde, da høres det ikke direkte planlagt ut? Og det er vel det trådstarter mener, de som ikke har jobb eller utdanning planlegger å få barn, og hun har jo et lite poeng. Men til syvende å sist er jeg mer enig med deg, penger er ikke alt! Og man er absolutt ingen dårlig mor selv om man velger å få barn før man har jobb (intekt)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes trådstarter virker litt vel kvass i sin formulering.

Nei, det var ikke planlagt å bli gravid og få barn. Men jeg kan si det at helst så ville jeg ha hatt utdannelse, hus, bedre økonomi... Men jeg ville ikke gjort alt jeg kunne for å unngå å bli gravid, og det gjorde ikke jeg og samboeren min heller. Jeg syntes det er kjempepositivt med utdannelse, og har store planer om å gjøre ferdig min når jeg er ferdig i permisjon. Men at alle skal være eldre og utdannet før man får barn, for å passe inn i samfunnet, og blir sett ned på.. Det finner jeg motbydelig. I noen tilfeller er det kanskje ting som kan gå feile veier og kan bli veldig slitsomt, men det gjelder ikke alle. Jeg er fornøyd med livet mitt, og måten vi valgte å starte livet med barn på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktsik at alle mennesker har rett ¨på sine tanker og handlinger-og også å bli møtt med respekt.

Penger er ikke alt, og absolutt ingen verdi i seg selv. Selvfølgelig er vi avhengig av pengene, men de kan ikke gjøre oss lykkelige.

Om noen velger barn før økonomi og utdannalse så er det deres valg! Kjenner jeg blir en smule provosert her. Vi bor i verdens beste land, og ingen kommer til å sulte ihjel!

 

Jeg jobber i barnehage som styrer og er kvalm at de foreldrene som er såååå opptatte av at barna har merkeklær og kommer med de nyeste lekene i barnehagen. Jeg selv opplever at mange av disse barna ikke er mer lykkelige enn de barna med "normale" foreldre og deres inntekt.

 

Lykke er ikke å kunne kjøpe alt barna ønsker, det er tvertimot i mine øyne. Barna skal også forholde seg til at foreldrene ikke har råd til å kjøpe alt, slik at de lettere forholder seg til voksenlivet når den tid kommer!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva med de som er over 35 og ikke har jobb? Skal de vente på bedre tider og kanskje ikke rekke å få laget noe barn fordi de blir for gamle til slutt?

Nå er ikke dette mitt tillfelle, men det kunne jo hende ting var sånn. Jeg har full jobb, men min samboer går på skole, så vi kommer til å få stramt budsjett, men vi gleder oss uansett, og angrer ikke på det et sekund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAHAHA!jeg skjønner tanken til HI ,jeg gjør det.

 

Vi har hatt jobb, blitt arb. ledige og HVER gang jeg har blitt gravid.. 2 uplanlagte og en planlagt så har min kjære vært arbeidsledig.

Men det ordner seg! :)

Jeg er selvstendig og har flere ben egentlig å stå på ,men min mann har vært veldig uheldig med sine jobber..Han har sluttet pga sykdom og det har vært konkurs av fabrikk og regelrett oppsagt pga sladder(byggearbeids mannfolk er like ille sladder"kjærringer" spør du meg... )

 

Vi har notorisk dårlig råd og jeg brydde meg ikke om det før eldste min starta i bhg. Jeg følte veldig at jeg måtte stæjse ungen fælt for at de ikke skulle dømme...Det jeg trur de sitter med inntrykk nå er (via kommentarer ;0) ) pynteprinsessa med veldig rar mamma,som er veldig ukonsekvent på tid og vedlikehold av seg selv.. ;P (GIDDER IKKE STæSJE MEG FOR å LEVERE UNGE I BHG,OM JEG SKAL VæRE HJEMME...SERIøST...så viktig er det ikke asså..)

 

Jeg er snart 28,nerd og blåser lang marsj i om du har rumpa full av penger eller om du kaver for å få endene til å møtes...Jeg har venninder er begge de over,og det har ingenting med hvordan de er(bare hva de stemmer ;P)

 

MIN MOR derimot(hehe) er meget konservativ,hun synes jeg var tidlig ute med å bli gravid når jeg var 23(hun var 20 når hun fikk meg) og at min mann var arbeidsledig ble skandale...Nå har hun såpass panikk for at vi har planlagt og med suksess blitt gravide når han er arb. ledig og vi fortsatt(det er ihvertfall skandale) ikke har hus at hun holdt på å kjøpe et hus bare så vi kunne leie av henne...hahaha... XD

 

Det er veldig vanskelig å tenke seg hvordan man får endene til å møtes når man har god økonomi. Man ser på hvor mye ting koster og får fnatt av totalsummen kontra inntekt...

Et godt eksempel kan være tv-serien hvor barna for holde økonomien i en periode,der ser man virkelig hvordan folk forvalter pengene sine og hva alternativene kan bli :)

Men man får til det mest utroligste og det at vi bor i Norge gir folk med hinnsides fornuft uflaks sjangs til å stifte familie og leve lykkelig på kanten av fattiggrensa ;0)

 

Bare ikke døm folk over slikt for om visse mennesker skulle ha vente til de er gift ,har stabil inntekt og hus hadde de ALDRI rukket å få barn...

Vi er de,vi har så trangt budsjett til tider at det er tragisk men vi STOR koser oss.Vi drar på piknikker,campingturer og har mange eventyr på skrapa budsjett....Tør påstå at mine barn er svært lykkelige(selv på grov-karbodiett fra søndag til fredag) :)

 

ehhm,og bare så det er sagt så ja vi har dager hvor vi er oppgitt og lei av dårlig råd også men vi må ta det vi kan få og sånn er det bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at folk får velge som de vil. Jeg er bare glad for at vi valgte utdanning, hus, bil og stabil økonomi før vi valgte å få barn :) Så om folk velger å gjøre det på et annet vis får det være deres valg, påvirker meg fint lite :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håven? Hvordan folk planlegger livene sine har fint lite med meg å gjøre. Alle gjør det som de mener er best for seg selv vel? Derfor legger jeg ikke meg oppi om folk velge rå få barn i en periode i livet hvor de har lite penger. Hvis det ikke plager de, hvorfor skulle det plage meg?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å ha god økonomi selv om du er ung og ikke er ferdigutdannet. Har selv både enebolig, nedbetalt stasjonsvogn, bufferkonto, utleiedel og er gift i en alder av 20. Alt handler om sparing og investeringer.

 

Vi begge er studenter, men har jobb annenhver helg på si. Studenter med jobb har i grunn ganske grei økonomi. En inntekt på 11 000 i mnd hver, er for vår del rikelig.

 

Ser ikke hva som er galt i å kjøpe merkeklær til sine barn, om man har økonomi til det? Kjøper selv dyre klær til babyen, men av den enkle grunn at det ER bedre kvalitet og utseende gjenspeiler ofte prisen. Det handler jo om å ville det beste for sitt barn, selv om fine klær ikke skaper noen forskjell for dem.

 

Tror absolutt ikke at barn med fattige foreldre lider noen nød. De får som regel mer enn nok kjærlighet, og det er jo det viktigste for barna. Synes ikke det blir rett å ta abort fordi ungen kom "ubeleilig" med tanke på økonomi. Det er jo et stakkars lite nurk der inne, som ikke kan noe for sin eksistens. Hvis foreldre ikke har råd, eller mulighet til å ha en baby, må de for det første sørge for å ikke bli gravide. Om det kommer en positiv test fordi, har jo ungen all rett til å leve, så da er det bedre å adoptere bort til noen som virkelig har lyst på den lille :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Jeg tok utdannelse videreutdannelse, jobbet, fikk bolig osv før jeg planla barn. Trodde alt måtte være så "sikkert".

Min beste venninne fikk 4 barn og var arbeidsledig, kun jobb noen måneder en sjelden gang. (Mannen var i jobb, men i et lavtlønnet yrke.) Hun har etter at ungene ble store nok, tatt utdanning og er nå i full jobb. De er en flott familie med 4 veldig godt oppdratte og harmoniske barn som har fått masse omsorg.

BEGGE deler er fullt mulig og like riktig slik jeg ser det. Faktisk er jeg tilbøyelig til å tenke at hun gjorde det lureste av oss to.

Jeg mener da altså at man trenger absolutt ikke "ha absolutt alt på plass" før man blir foreldre.

Alle er vi forskjellige og det ene valget kan være like riktig som det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei!

Ser veldig hva du sikter til. Mitt motto i livet er at " alt går ann" og med positiv holdning til livet og hva som er, kommer man langt! Dette med barn er et følsomt emne, for det er få som vil si at barne ditt ikke er ønsket eller skulle vært borte, for det blir bare galt. men at man heller tenker på at det kanskje er bedre å vente av og til, å får noe på plass, før man lager et liv. Min mor hadde verken hus, bil, jobb eller utdannelse, og tok alt dette mens jeg (siste jenta) var i bhg. det ordnet seg og hun har 3 flotte barn vil jeg si ;) mamma har slitt noe utrolig for oss, og det var tidspunkt hvor vi ikke hadde råd til strøm eller mat på skolen, men alt gikk bra! Så har vi lært at det enkle er det beste og penger må man jobbe for :)

På en annen side, er det frustrerende å se at noen av vennene mine får mer penger av nav i mnd enn jeg gjør som går på skole og jobber om kveldene, bare ved å sitte hjemme å etter å ha levert barna i bhg. De har 3 barn med 3 fedre, og bor til tider hos mødrene deres og får dem til å ta altfor stor del i oppdragelse av barna. Da tenker jeg at det hadde vært greit å ikke planlegge å bli gravid når dette blir tilfelle. For mange av de jeg kjenner til/kjenner, har ingenting å foreta seg i livet, og tenker at da kan de produsere flere barn, siden det er så koselig. Da kjenner jeg at det blir en egoistisk side av det å skape liv. Og at kanskje hadde det vært bedre å tatt tak i seg selv før man fortsetter på denne stien.

Men i de fleste tilfeller ordner det seg, og det er vanskelig å planlegge når det skal passe å få barn, er enklere at det bare skjer, men samtidig er det et liv som fortjener noe orden rundt seg.

leser historier ovenfor å ser at det gikk bra selv om det ikke var helt meningen at det skulle bli noe, og dere er kjempe flinke, men det er dessverre ikke alle. En annen ting er foreldre som absolutt skal ha barnevakt hver helg slik at hun/han/de får drikke å dra på byen. Alle foreldre trenger en time-out fra å være hjemme, men syns det er en trend hos noen at det er ikke engang nøye om de kjenner barnevakten og viktigst; at barnevakten kjenner barna å vet hva de skal gjøre i visse situasjoner. Tenker man må kanskje legge fra se litt av disse drikke vanene sine før man skal ha barn og forvente at man ska ut hver helg og våkne bakfull med små barn på slndagsmorgenen. Barna fortjener bedre! og til dere som ikke gjør dette, så bra =) Ser svært mange gode foreldre til hverdags så håper ikke jeg gir inntrykk av at alle er forferdelige :) ha en fin kveld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...