227 svar til dette emnet

[Philomele]

Jenter!  Skal snart i gang med mitt andre ivf-forsøk på cfc, og føler meg dønn alene.

Virker som alle her inne enten er gravide (hvilket er hyggelig) eller befinner seg på en eller annen hemmelig facebook-gruppe.

Orker nesten ikke henge på ass.befruktning, der mange har partnere.....føler meg ennå mer alene dér!

Så kom an jenter, det må jo være noen her som prøver?
Hadde vært hyggelig å lage en tråd for oss som prøver i disse dager - enten ivf eller ea/ed, i Danmark eller andre steder?

Stor klem til alle her inne:-)

[IVFmamma]

Så enig, så enig!! :-D

Her er jeg!

[meg mamma?]

Jeg er her og

[Philomele]

Takk og pris.....har begynt å føle meg som den eneste enslige prøveren i universet.
Blir liksom så desillusjonert av at alle andre har noen å dele denne prossessen med.

Hva gjør dere jenter for å klare dette alene?

[Mintursnart?]

Jeg er også singel, har en gutt som ble til ved inseminasjon ved Stork, prøver på søsken til han. Er på dag 4 med puregon, håper alt er ok, og ivf hos Cfc neste uke. Mitt første ivf forsøk, og alt er nytt og skremmende. Grugleder meg til tirsdag når jeg får vite mer hvordan ting går :0) Håper at jeg responderer bra på medisinen, er jo skamdyrt !

[Philomele]

Hei på deg Mintursnart

Ja, skamdyrt er det sannelig...
Skjønner godt at du synes det er skremmende.
Det syntes jeg også. Men alt i alt gikk det bedre enn jeg trodde, selv om forsøket endte negativt.

Det er i etterkant jeg virkelig har "fått det". Føler meg fryktelig alene. Tårene bare renner i alle tenkelige og utenkelige situasjoner- på butikken, på bussen, i dagligdagse samtaler etc.  
Og mest av alt føler jeg meg dønn ensom.

Det er i hvert fall veldig hyggelig å høre at du også  er på vei til Danmark. Kanskje støter vi på hverandre en gang? All mulig lykke til deg.

Men har dere noen tanker om hvordan dere håndtere ensomheten i dette? (Hvis dere føler dere ensomme,da?)

[Philomele]

Kjære Mintursnart!
Måtte bare skrive et par ord ekstra til deg......
Ville gjerne si at jeg heier på deg. Jeg håper du får en fin tur til Danmark og at alt går bra på uttaket på tirsdag.

Jeg var så nedgravd i mine egne følelser i det siste innlegget mitt at jeg ikke fikk svart deg skikkelig, synes jeg......

Håper du forstår, og håper du holder oss oppdatert her inne. Jeg krysser i hvert fall alt jeg har for deg.

Stor klem til deg og stor klem til dere andre som har svart meg på denne ensomhetens dag.
Takk for at dere bryr dere om meg. ;-)

[Mintursnart?]

Kjære Philomele :0)

Takk for fine ord :0) Jeg skrev nok litt missvisende. Jeg skal på ultralyd på tirsdag, ikke egguttak. Grugleder meg mest i forhold til å høre hvor lenge til jeg må ta Puregon. Har brukt så mye penger til nå på dette, nå tærer det på reservene. Så hvis han sier at jeg trenger ekstra lang stimulering, så stresser jeg skikkelig. Tar 300 av Puregon til dagen, så jeg håper at jeg ikke må ta så mange dagene til etter tirsdag, som er min 7 gang. Siden de har stengt nå i påsken hos gynokolog, så har jeg ikke tatt ultralyd før nå. Eller jeg tok rundt 17 dag i forrige syklus, og han sa jeg kunne begynne i påsken. Leser det er flere som har tatt rundt 2 dag, men håper alt er ok. Har ikke kjent noe annet ihvertfall :0)

Når det gjelder hvordan jeg takler det følelsemessige, så er jeg nok ganske heldig. Min foreldre vet jeg holder på, de må jo passe gutten min når jeg drar til Dk osv. Men de som jeg virkelig støtter meg til, er en gruppe med jenter jeg har blitt kjent med , også har barn via donor, som har vært gjennom dette selv, eller holder på med søskenforsøk slik som jeg. Det er en lukket gruppe for Rogaland, og jeg er så takknemmelig for at jeg har møtt desse flotte damene. I tillegg har det vist seg at ei som jeg jobde samme sted som for mange år siden, også nylig har vært gjennom det samme som jeg gjør nå, samme klinikk , ivf osv...hun kan fortelle meg mye jeg lurer på :0)

Synest også det er hjelpsomt med desse gruppene her inne :0)

Sist men ikke minst, så stresser jeg nok litt mindre, siden jeg har en sønn på 2.5 år, selvfølgelig verdens skjønneste gutt :0) Han tar bort mye stress i forhold til hvordan jeg tror jeg hadde følt når jeg nylig fylte 40 år, og han der, han på den hvite hesten vettu :0), fremdeles ikke har dukket opp. Lurer jo litt av og til på hva en gjør feil :0)

Håper det lykkes for oss alle snart, enten med søskenforsøk, eller for første gang. Det skal ihvertfall aldri være noen tvil hvor sterkt barnet er ønsket og elsket !

Klemmer og ett ønske om en bedre dag i dag :0)

[IVFmamma]

Barna våre er virkelig høyt ønsket og elsket!

I morgen reiser jeg til København, og har mitt første IVF-forsøk på CFC! Gruer meg veldig.. Prøver så godt jeg kan å glede meg litt også. Men det er vel det at jeg ikke helt vet hva jeg går til.. Lurer på hvordan IVF er.. Selv om jeg vet hvordan det foregår osv.
Jeg har tre negative inseminasjoner bak meg hos Stork, og jeg tror jeg var sånn som jeg er nå like før 1. ins. forsøk også.. Synes å huske det

Så er det den spenningen mot svaret: Gravid? Ikke gravid?

Det er ikke så lett å ønske seg noe så høyt, som man ikke bare kan gå i butikken og kjøpe!

[timiane]

Hei dere!!  Jeg er også en singel prøver, som har måttet takle de ned turene denne prosessen er. Nå har jeg vært på serum og fått satt inn 3 påskeegg som jeg ruger på. Idag er jeg på 3 dag.
Jeg giddet ikke mere IVF, det første forsøket løsnet 9 av 12 egg før jeg kom meg til CFC. Har slitt med cystet på eggstokkene etter jul.  Nå bruker jeg både egg og sæd donor.
Håper spiren sittet denne gang, for det krever så mye energi å mote seg opp på nye forsøk psykisk, og ikke minst finansiere dem.

IVFmamma; lykke til på CFC imorgen. min erfaring er at det gikk fort å greit å få ut eggene. Ikke var det så vondt heller. Situasjonen fjorde meg litt stresset, så jeg klarte ikke slappe av.
Lykke til imorgen:)

Dette innlegget har blitt redigert av timiane: 08 april 2012 - 09:29

[meg mamma?]

Har en veninne som støtter meg fullt ut og som blir med meg til Danmark når jeg skal ha mitt første forsøk (forhåpentligvis nå i april). Det er bare hun og mamma som vet om det, og mamma støtter meg ikke. Så jeg føler meg nok litt ensom i denne prosessen ja.

Jeg kan og plutselig begynne å grine når jeg ser små babyer, tenker på fremtiden, tenker på at jeg skulle ønske jeg hadde en pappa med i bildet osv. I tillegg så bekymrer jeg meg for økonomien, for fremtiden, om jeg vil lykkes, hva vil folk si.

Så er jeg så lei av folk som i tide og utide må spørre om og uttale seg om meg : vil ikke du ha barn da, når skal du få deg unger, du får finne deg en mann, vil du være alene resten av livet osv osv osv. Det får en jo til å føle seg som det er noe galt med en. Hva vet de om hva jeg vil eller ønsker.

Nei, denne prosessen er ikke enkel.

[timiane]

meg mamma? skrev 08 april 2012 - 09:49:

Har en veninne som støtter meg fullt ut og som blir med meg til Danmark når jeg skal ha mitt første forsøk (forhåpentligvis nå i april). Det er bare hun og mamma som vet om det, og mamma støtter meg ikke. Så jeg føler meg nok litt ensom i denne prosessen ja.

Jeg kan og plutselig begynne å grine når jeg ser små babyer, tenker på fremtiden, tenker på at jeg skulle ønske jeg hadde en pappa med i bildet osv. I tillegg så bekymrer jeg meg for økonomien, for fremtiden, om jeg vil lykkes, hva vil folk si.

Så er jeg så lei av folk som i tide og utide må spørre om og uttale seg om meg : vil ikke du ha barn da, når skal du få deg unger, du får finne deg en mann, vil du være alene resten av livet osv osv osv. Det får en jo til å føle seg som det er noe galt med en. Hva vet de om hva jeg vil eller ønsker.

Nei, denne prosessen er ikke enkel.

Fra tidligere ting jeg har gjort eller vært gjennom har jeg lært at det er best å stole på seg selv og ikke behymre seg for mye for hva andre vil si. DE lever ikke våre liv og ingen er perfekte.
Jeg  tror at når vi får barn på denne måten og den påkjenningen vi er villig til å gå igjennom. Så vil barnet føle seg ønsket og ER ønsket og det er det viktigste.

Framidige problem er til for å løses når de oppstår. De fleste bekymringer blir det ikke så mye av til slutt.
Siden er er vi som lever våre liv, må vi kunne bestemme hva det skal inneholde.

Bare noen tanker ifra meg:)

[lycine]

Jeg har hatt et insemineringsforsøk. Har gjort mye forberedelser for å få til et forsøk i slutten av mars, men mensen var 2 uker forsinket, så det skar seg. Håper på nytt forsøk i begynelsen av mai, men det er mye som skal klaffe jobbmessig. Planla mars-forsøket i 2 måneder, så mensen var vel forsinket pga stress.

[travelbug]

hei =)

Er ikke så aktiv på dette forumet, fordi jeg kan ikke logge inn fra ipoden...  (henger mer på et annet forum der jeg kan det..)
men er alså innom innimellom.

Bor i/er fra Rogaland, er veldig singel (håpløs med menn, og har gitt dem opp...) konsentrerer meg om å være mamma isteden  
LilleBug 18 mnd er en backpacker-baby, laget på naturmetoden
og etter tur nr 3 til Sellmer Klinikk i København har jeg testet svak positivt imorges 13dpo.

skeptisk og tvilende ennå, og skal teste videre denne uken.
føler tanta kommer hver øyeblikk

[timiane]

travelbug skrev 09 april 2012 - 13:34:

hei =)

Er ikke så aktiv på dette forumet, fordi jeg kan ikke logge inn fra ipoden...  (henger mer på et annet forum der jeg kan det..)
men er alså innom innimellom.

Bor i/er fra Rogaland, er veldig singel (håpløs med menn, og har gitt dem opp...) konsentrerer meg om å være mamma isteden  
LilleBug 18 mnd er en backpacker-baby, laget på naturmetoden
og etter tur nr 3 til Sellmer Klinikk i København har jeg testet svak positivt imorges 13dpo.

skeptisk og tvilende ennå, og skal teste videre denne uken.
føler tanta kommer hver øyeblikk

Får håpe tanta glimrer med sitt fravær. Lykke til.

[veivalg]

Jeg er her også

Kjenner meg igjen i mange av skildringene her i tråden, og har ofte kjent på ensomheten. Jeg håper vi alle får vår største drøm oppfylt snart slik at vi kan senke skuldrene og planlegge neste steg i livet Jeg har forøvrig stor støtte av mine foreldre, søsken, venninner og arbeidsgiver. Det var en lettelse å få så god støtte fra arbeidsgiver nå som jeg måtte gå over på IVF og blir en del borte i den sammenheng.

Det er veldig godt å ha dette formuet å støtte seg på i denne prossessen. Her er mange sterke, flotte jenter som heier hverandre frem

Stå på alle sammen!

[Philomele]

Så var jeg ikke alene allikevel da....

Takk, Megmamma, for at du skriver at du også gråter ved synet av små barn.
Da er jeg jo ikke helt gal, selv om jeg av og til føler at det rabler for meg.
Det er også godt å høre at det er flere her inne som ikke har foreldre som støtter dem.
Mangelen på støtte fra moren min er et veldig sårt punkt for meg, og jeg føler meg ofte alene om dette.

I dag har jeg klart meg gjennom arbeidsdagen uten å gråte, men gråt hele veien hjem.
Og da var det godt å komme hjem til alle svarene!

Det er jo faktisk flere av oss her inn som er i gang eller snart skal i gang, og tenk så fint om vi kunne støtte hverandre litt gjennom dette.

Jeg er i hvert fall veldig glad for at både du, Veivalg, og mange flere av dere snakker så åpent om ensomhet.
Selv har jeg i hvert fall forstått at jeg må holde meg unna ass.bef.-tråden, og særlig når jeg allerede er nedfor.
Der er det jo bare "vi" og "oss" og "mannen min" , og jeg føler meg bare enda mer ensom.

Jeg føler også at den økonomiske dim. er ekstra vanskelig for oss.
Både du, megmamma og mintursnart, forteller jo at dere også synes den siden er vanskelig. Og det kan være tøft å høre om alle de gratis-forsøkene
"alle andre" får.

Det er også en stor trøst for meg,Timiane, å ha en ea-dame her!
Tipper jeg ender opp på Serum selv, der oddsene endelig er til å leve med!

Ivf- mamma: Nå er du vel i dk allerede. Hold oss oppdater!

Mintursnart: Jeg tror helt sikkert det går bra med sen scanning. Gyn. min fortalte meg at de senere scanningene er mye viktigere å taime.

Lycine: Fortell meg hvordan det går.

Og Travelbug: måtte det bare holde!
Tenk om dette etter hvert kunne bli en barselklubb!

Klem fra meg, som trodde jeg var en enslig satelitt, men nå er en del av et solsystem.

[omatt]

Hei alle damene! Jeg prøver meg igjen her inne, jeg. Var her mye for noen år siden, og da var vi en utrolig fin gjeng som var veldig aktive og støttet hverandre : ) Denne gangen er det roligere her inne, så jeg føler meg mer ensom.
Er snart igang med femte forsøket på søsken (ett ble avbrutt) håper å få reist nedover i slutten av april : )
Jeg opererte i hemmelighet da jeg ble gravid med sønnen min, fortalte det ikke til noen. Men det var jubel over hele linjen, bortsett fra hos en i nær familie. Men hun hadde jeg et litt dårlig forhold til fra før, så det har ikke hatt så stor betydning at jeg kuttet henne ut i hverdagen.
Kan kanskje trøste med å fortelle at jeg har jevnlig kontakt med 10-15 jenter. Vi er et stort nettverk som har en Facebookgruppe for alenemødre og alenefedre som har fått barn ved hjelp av donor. Med veldig få unntak har de som møtte motstand i begynnelsen fra nær familie, opplevd at det meste ordnet seg i løpet av svangerskapet eller da babyen kom. Så selv om det gjør fryktelig vondt å ikke få støtte når man er så sårbar, så prøv gi ting litt tid. Det ER et moderne og kontrovesielt valg vi tar som kan virke skremmende eller fremmed på andre.  
Lykke til alle modige jenter her inne : )

[Philomele]

Hei omatt, og velkommen - tilbake - får jeg si.

Jeg må bare si at det hjalp å lese om dine erfaringer.
Det var sterkt å høre at du skjulte dine forsøk. Sånn gjorde jeg det også i begynnelsen, men har som deg blitt gradvis mer åpen.

Det var spennende å lese at det ordnet seg med de fleste i familien når ungen først var født, men noen ganger blir jeg bare så redd for at jeg aldri kommer dit at det blir noe barn.....

Takk og pris så er vi flere her inne, og jeg har gledet meg i hele dag til å lese svarene her.

Men for meg som er fersk her inne, omatt: Hvordan kan det ha seg at det er mindre aktivitet her inne enn da du var her sist gang?

Klem fra meg, som venter på å starte på nytt med medisiner i slutten av mån./beg. av mai.

[Tidenerinne]

Hei!
Henger meg på denne tråden, selv om jeg ikke går for ivf eller ea - på en stund ennå i alle fall.
Men jeg er også en singel prøver - vel, snart i alle fall!
Alt er sendt inn og i orden til journalsamtale på Stork, og så fort den er overstått er jeg klar for inseminering. Så min første reise blir i begynnelsen av mai såsant det ikke krasjer med jobb.

Det er veldig få som vet om mine planer. Jeg har heller ikke tenkt til å fortelle de til noen flere før jeg evt. er over de første 12 ukene. Etter en graviditet (via "naturmetoden") med påfølgende SA i uke 8 for noen mnd siden (veldig få som visste om den graviditeten også, av andre grunner) orker jeg ikke at mange skal vite at jeg prøver og spørre hvordan det går, for er redd for å miste igjen såklart.

Derfor er jeg veldig glad for at dette forumet finnes! Har fulgt med her i flere måneder, helt siden jeg bestemte meg for å bli donormamma. Jeg har ikke bidratt med noen innlegg ennå, men det kommer nok nå som jeg nærmer med oppstart!

Håper det blir en vår og sommer med mange positive tester!