Du sier du ikke vil ha hovedomsorgen. Du skriver ingenting om at du har fast avlastning. Har du det?
Hvorfor er der ingen kontakt med fars familie? Kan ikke noen der være faste avlastere? Eller har du aldri spurt noen av dem? Kan de kanskje være interessert i å ha barnet en helg i måneden, så barnet blir kjent med fars familie? Og så kan du kanskje få et besøkshjem av barnevernet også, som har en helg i måneden? Så har du plutselig 2 helger hver måned til å tenke kun på deg
Har du fått hjelp, eller sliter du deg bare gjennom dagene? Har du snakket med barnevernet? De har ekstremt mange tiltak de kan sette inn, før det blir snakk om å overta omsorgen. Aktiviteter og helger kan du få hjelp til ved at andre tar det. Leksehjelp om barnet trenger det. Miljøterapeut bare for å snakke med noen for din del(jeg har det selv, og hun kommer en dag i uka, så jeg får tømt mine følelser på henne
Jeg vet det kan være skikkelig tøft å være mor, uten en far å hjelpe til...... Jeg vet altfor godt. Og har tenkt dine tanker mange ganger gjennom årene. Men så tenker jeg fra barnas ståsted, og da er det ikke så lett lenger. For selv hvor lei jeg kan bli, så er der INGEN i verden som vil stille opp for mine barn slik jeg gjør når det virkelig trengs, og når grensene tøyes til det ytterste. Og vi har vært og er på den grensen hele tide, og har vært det i mange år. Og her er til og med eldste barnet voksent i følge loven.



