8 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor til en liten gutt på 3 år. Har vært alene med han siden fødselen. Når jeg snakker med folk virker det som om de alle tror jeg har så lyst på kjæreste- stakkar deg som er singel! "åhh, så gøy det blir når du får kjæreste da" sa søsteren min til meg her om dagen.
Men jeg har ingen planer om å få meg kjæreste. Trives godt som singel alenemor jeg! Tanken på og skulle bo med en annen (enn sønnen min) frister svært lite. Selvfølgelig skjønner jeg at det er fint og ha en og dele ting med og alt det der, men ikke så mye at jeg savner det.

Har det fint som jeg har det jeg, kun meg selv og ta hennsyn til og det passer meg utmerket!!

[Anonym bruker]

Samme her du:) Jeg klarer meg utmerket godt alene, har alltid gjort det og trives fantastisk godt som singel. Ikke har jeg planer om å endre på statusen heller:)
Er alenemor til jente på 2.5 år.

[Anonym bruker]

Forstår ikke folk som klarer å ha meningsløst sex i flere år uten å binde seg til noen (regner med at dere ikke lever i cølibat i 10 år?). Må jo være mye bedre å ha en som man har mer enn sex med?

[Anonym bruker]

Har levd i sølibat (med s) siden jeg ble gravid, ja:) Frister ikke med sex heller.
Men når det er sagt - så svarer jeg nei til den påstanden du skreiv til slutt. Det Må ikke være mye bedre for alle, selv om det er bedre for deg.
Hilsen forrige anonym.

[fått nr 2 <3]

Jeg har vært singel i noen år nå. Har datet men gang på gang så har det vært skuffelser (seriøse bommerter for å si det sånn). Har lenge tenkt at jeg aldri vil ha noe kjæreste igjen, jeg har det bra sånn som jeg har det. Men savnet etter en å dele livet med (sånn forholdsmessig) har blitt større det siste halvåret og de gangene jeg tenker sånn at jeg aldri vil ha noe kjæreste, tror jeg kommer for at jeg ikke skal drukne i en liten sorg over å være singel altså. Er vanskelig å få tid til å date, å hvertfall det å finne en som man kan date. Forholdene ligger ikke helt til rette for noe kjæresteri nå, med små barn som krever sitt og kveldene går bort til å legge en som ikke vil sove (vært slik lenge nå). Pluss null alene helger for å dra ut Har en jeg syns er veldig kjekk å snill, å som jeg VIL bli kjent med..men.. vet ikke hvordan jeg skal komme i kontakt med han Men tankene og drømmene om han gir meg ett nytt lys i hverdagen kjenner jeg og det er faktisk litt godt, så jeg nyter det til det evnt sjer noe,eller at det går bort av seg selv.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 31 mars 2012 - 23:42:

Har levd i sølibat (med s) siden jeg ble gravid, ja:) Frister ikke med sex heller.
Men når det er sagt - så svarer jeg nei til den påstanden du skreiv til slutt. Det Må ikke være mye bedre for alle, selv om det er bedre for deg.
Hilsen forrige anonym.

Jeg sier ikke at det må være bedre for alle, men synes det er trist at man velger mekaniske bevegelser og orgasmer i ny og ne istedet for kjærlighet.

[Isola & Lillegull +2]

Jeg er også veldig fornøyd med å være alene! Liker ting på min måte og liker å kunne bestemme selv! Sex med menn savner jeg ikke. Er forøvrik ikke enig i at sex uten følelser for mannen er meningsløs. Meningen er en god orgasme Men jeg klarer det også godt på egenhånd
Men for all del; hvis drømmeprinsen dukker opp er det jo fantastisk, men jeg er ikke veldig aktiv i letingen.
Har det fantastisk godt alene med datteren min!!!

[Anonym bruker]

Faktisk har jeg ikke hatt sex på 3 år og savner det ikke.
Til deg som nevnte det...


HI

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 01 april 2012 - 23:33:

Faktisk har jeg ikke hatt sex på 3 år og savner det ikke.
Til deg som nevnte det...


HI

Da skjønner jeg. Nå tenkte jeg ikke på dere som er aseksuelle, men på folk med gjennomsnittlig sexbehov, hvordan klarer de å gå år etter år etter tiår med et nummer her og der, og ikke savner kjærligheten oppi det hele.