4
Jeg var innstilt på termin. Dumme meg.
Men 11 dager før termin så måtte jeg på do på natta. Trodde jeg var ferdig men så gikk plutselig vannet. Jeg ble engstelig og ringte føde avd. De sa att jeg skulle prøve å sove til dagen etterpå og spise mat og komme en tur innom for sjekk. Det var leeeenge igjen. Særlig som om jeg klarte å sove, men pliktoppfyllende meg prøvde, men det bare rant.
En time etterpå kl tre på natta så var det som om noen sparket meg hardt i magen. Ringte føden igjen. Sa jeg hadde fått rier og de var veeldig vonde. Fikk i svar. Det er lenge igjen og det blir verre. Kunne komme når det var fem nin mellom riene. Jeg prøvde å ta en varm dusj for å se om det.lindra, men hjalp ikke stort. Følte meg som ei skikkelig pingle. Hvilken smerte terskel har jeg? Så vondt så tidlig. Jeg vekter mannen min, gjorde ikke det før for jeg hadde nok med meg selv og trengte ikke en hysterisk redd fyr i tillegg...
Han ble engstelig og ville på sykehuset. Jeg sa de hadde sagt jeg ikke fikk komme før det var 5 min mellom riene. Han tok tiden og det var ikke mere enn 5 min. Han ringte føden og sa vi kom inn. Kl var da halv fem. Jeg ble undedøkt og hadde 8 cm åpning. Når kl var halv syv kom gutten vår til verden. Det jeg ikke skjønner er hvorfor ikke jeg kunne få komme inn når jeg hafdr så store smerter og var engstelig. Bedre å Hæ en bom tur enn å vere redd og evt føde i bilen. Førstegangs fødende skal liksom bruke lang tid og kommer for tidlig, men i ettertid fikk jeg vite att det bare var jeg og en til som fikk barn den natten og ellers så var det lite å gjøre. Så skjønnet ikke hvorfor jeg skulle vente så lenge. Men drar med en gang jeg får sterke rier neste gang.
Så til alle dere som ikke har født før. Stol på deg selv. Er det veldig vondt så bare dra inn. Bedre med en bom tur enn å gå hjemme å vere redd.
