Gå til innhold

4 cm åpning, men nå har alt stoppet opp, tips??


lisletitta

Anbefalte innlegg

Skjønner de godt på føden jeg, skulle de tatt vannet til alle som gikk med litt åpning og maserier hadde de fått altfor mye å gjøre. å gå sånn som du gjør nå er jo faktisk ganske vanlig... Vi er nå engang skapt til å føde disse barna når ungen og kroppen er klar, noen ting har man bare ikke kontroll over.

 

Og det med at førstegangs fødene blir sendt hjem igjen når de ikke er aktivt i fødsel er heller ikke rart, det er et fåtall som føder på kort tid og hvis de skulle fyllt opp fødeavdelingen med alle de som kanskje føder iløpet av det neste døgnet ville det joikke være plass til alle de som kommer inn med gode rier og som faktisk skal føde!

 

Ta det heller litt med ro dere, prøv å nyt den siste tiden før man har et barn som krever deg hele tiden. Men har man mye vondt så må man jo få noe hjelp da, men litt må man nok tåle :)

 

Klart jeg har jo full forståelse for det. Men når det blir såpass ille at det går utover skolegangen min som videre vil gå utover arbeidslivet fordi jeg vil få for mye fravær fra skolen eller at jeg ikke vil bestå faget fordi jeg har mistet for mange timer er ikke aktuellt for meg nå som jeg har klart eksamen og slitt meg gjennom et år som gravid for å få det best mulig for min kommende datter.

 

I tillegg så sliter jeg med å dra på butikken fordi for det første kjennes det ut som hun skal dette ut og at jeg blir knivstukket oppi flæsa. For det andre får jeg masrie på masrie når jeg beveger på meg og det gjør det vanskelig for meg å handle. Men jeg er nødt til å dra på butikken for å få i meg næring slik at babyen kan ha det bra. (er alene så har ingen til å hjelpe meg for øyeblikket)

 

Når det blir så ille at det går ut over funskjonen i hverdagen så synes jeg de i det minste burde vurdere å gjøre noe som kan hjelpe. Og synes heller ikke det er noen bra plan å slite ut moren før fødselen starter for fullt sånn at man ikke har noe energi igjen til fødselen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har de sagt noe på sykehuset om hvor lenge man kan gå med 4 cm ? Forrige fødsel stoppet opp sånn for meg og, men det oppstod komplikasjoner så jeg fikk ikke dra hjem. Dagen etter tok de vannet og da var babyen ute på 3,5 timer.

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg brukte 1 time å 52 min fra 4 cm te hu var ute :) men synes de er idioti å sende noen hjem som har 4 cm åpning :s:S normalt sett skal de jo hjelpe til å få fødselen igang vist du har 4 cm for de regnes da som aktiv fødsel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ser mange seie de regnes som aktiv fødsel fra 5-6 cm. men son e det vertfall ikkje i stvg. der sa alle på føden å legane at de regnas som aktiv fødsel fra 4 cm. eg kom inn å hadde 3 cm å blei inlagt pga hadde goe rier men inngen fremgang men eg bor ca 30 min fra sykehuset så de va redd eg ikkje sko rekka frem i ide siden min mor fødte meg på 3 timer å eg venta åg då fustemann. :) så eg kan sei d son at hadde eg reist hjem så hadde eg føda hjema. denne gangen har eg belaga meg på at eg må føda hjemma, for maen jobbe et stykke vekke, å inngen i fam så kan passa mini å kjøra meg t sykehuset..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hehe,for å si somfødselsllegen på "livets begynnelse" (eller hva det heter), hun hadde aldri opplevd en som var opplagt til å føde.

 

På slutten av mitt forrige svangerskap var jeg så skrapt for krefter at jeg faktisk ikke skjønte hvordan i huleste jeg skulle klare å komme meg gjennom en fødsel.

Og jeg kan faktisk si at den dagen fødselen startet, eller kvelden, leggetid, hvor jeg ikke hadde sovet på nesten en uke, ja da kom det jammen krefter jeg ikke visste bodde i meg.

Det er nemlig det som skjer med den fødende, uansett hvor sliten du er når fødselen begynner så har du krefter.

Jeg snakker ikke om de som ligger i aktiv fødsel i døgn (det forekommer, men sjeldent) da blirselve livmoren sliten, og det er noe annet.

 

Dette svangerskapet er verre en forrige, legen har villet sykemelde meg siden jeg var i uke 15, og hun rister på hodet av meg hver gang jeg er hos henne. For jeg nekter. Jeg er fulltidstudent, om alt gåretter planen er jeg ferdig med bachelorstudiemedknapp margin når termin står for tur.

Jeg skriver bachelor og springer og spyr, liggerog grinerpå sofaen, og fårikke sove på natten,snart skal jeg ut i min aller siste praksis på nyfødt intensiv avdeling..SOm avslutter hele studiet. Det blir tungt, så vanvittig tungt.

Men jeg ønsket så sterkt å bli gravid, og jeg visste at det mest sannsynlig ville bli tungt, Og jeg kommer til å være bunnskrapt for krefter når babyen melder sin ankomst, men jeg vet får krefter når fødselen starter.

 

Det jeg med mange ord vil si her, er at det for veldig mange er stritt å gå gravid, og det blir verre jo nærmere fødselen vi kommer.

Vi har lyst til å hyle ut vår frustrasjon for ingen forstår hvor leie vi er på slutten.

Og de fleste ønsker vel at fødselen skal starte på en god dag, gjerne før termin,for man ersååå leeeei.

Men dessverre, vi kan ikke annet enn å forholde oss til termindatoen.

 

Babyen kommer når den kommer.

Nå er du enormt nær termin, og selvfølgelig kan du få før termin, men det kan også være at du går over.

Jeg kjenner enormt godt igjen din frustrasjon, legen hadde på en måte skremt meg til å tro at fødselen kunne starte når som helst fra og med uke 36..Han sa jeg hadde 3 cm åpning og nesten moden (tull ifølge jordmor på selve fødedagen) Jeg fødte 11 dager etter termin.

 

Okkkii, det ble langt.

IMasse lykke til, håper babyen din kommer veldig snart, at du slipper å gå over tiden, for det er ikke kjekt :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de sagt noe på sykehuset om hvor lenge man kan gå med 4 cm ? Forrige fødsel stoppet opp sånn for meg og, men det oppstod komplikasjoner så jeg fikk ikke dra hjem. Dagen etter tok de vannet og da var babyen ute på 3,5 timer.

 

Lykke til!

 

Man kan visst gå veldig lenge med 4 cm åpning :l Jeg kunne ønske jeg bare trodde det var masrier den fredagen og lot være å ringe føden og lot være å dra ned, sånn at jeg slapp å få vite at jeg har en åpning på 4 cm, helt utflatet og en spent vannblære som kan sprekke når som helst, for da kunne jeg prøvd å levd som før, uten all den frustrasjonen og utolmodigheten :l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Spesiellt når man er kommet så langt som det er nå

Dra på føden og slå deg "vrang"... Er ikke alltid det funker, men ei i bekjentskapskretsen hadde dårligere grunn enn deg og klarte å få det til etter 1 døgn med mas, tårer og tanngnissing.... Syns situasjonen din høres fryktelig slitsom ut! Krysser fingrene for at du kommer igang i kveld! Trodde man ble regnet som i fødsel når man hadde 4 cm jeg:O
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe,for å si somfødselsllegen på "livets begynnelse" (eller hva det heter), hun hadde aldri opplevd en som var opplagt til å føde.

 

På slutten av mitt forrige svangerskap var jeg så skrapt for krefter at jeg faktisk ikke skjønte hvordan i huleste jeg skulle klare å komme meg gjennom en fødsel.

Og jeg kan faktisk si at den dagen fødselen startet, eller kvelden, leggetid, hvor jeg ikke hadde sovet på nesten en uke, ja da kom det jammen krefter jeg ikke visste bodde i meg.

Det er nemlig det som skjer med den fødende, uansett hvor sliten du er når fødselen begynner så har du krefter.

Jeg snakker ikke om de som ligger i aktiv fødsel i døgn (det forekommer, men sjeldent) da blirselve livmoren sliten, og det er noe annet.

 

Dette svangerskapet er verre en forrige, legen har villet sykemelde meg siden jeg var i uke 15, og hun rister på hodet av meg hver gang jeg er hos henne. For jeg nekter. Jeg er fulltidstudent, om alt gåretter planen er jeg ferdig med bachelorstudiemedknapp margin når termin står for tur.

Jeg skriver bachelor og springer og spyr, liggerog grinerpå sofaen, og fårikke sove på natten,snart skal jeg ut i min aller siste praksis på nyfødt intensiv avdeling..SOm avslutter hele studiet. Det blir tungt, så vanvittig tungt.

Men jeg ønsket så sterkt å bli gravid, og jeg visste at det mest sannsynlig ville bli tungt, Og jeg kommer til å være bunnskrapt for krefter når babyen melder sin ankomst, men jeg vet får krefter når fødselen starter.

 

Det jeg med mange ord vil si her, er at det for veldig mange er stritt å gå gravid, og det blir verre jo nærmere fødselen vi kommer.

Vi har lyst til å hyle ut vår frustrasjon for ingen forstår hvor leie vi er på slutten.

Og de fleste ønsker vel at fødselen skal starte på en god dag, gjerne før termin,for man ersååå leeeei.

Men dessverre, vi kan ikke annet enn å forholde oss til termindatoen.

 

Babyen kommer når den kommer.

Nå er du enormt nær termin, og selvfølgelig kan du få før termin, men det kan også være at du går over.

Jeg kjenner enormt godt igjen din frustrasjon, legen hadde på en måte skremt meg til å tro at fødselen kunne starte når som helst fra og med uke 36..Han sa jeg hadde 3 cm åpning og nesten moden (tull ifølge jordmor på selve fødedagen) Jeg fødte 11 dager etter termin.

 

Okkkii, det ble langt.

IMasse lykke til, håper babyen din kommer veldig snart, at du slipper å gå over tiden, for det er ikke kjekt :/

 

Takk for at du ville dele det :)

Men for å ha sagt det, så var jeg ikke lei i det heletatt for jeg har hatt et helt fantastisk svangerskap uten nesten noen "problemer". Men da jeg ble innlagt på sykehuset med rier med 1 min mellomrom og 3 cm så ble jeg liksom så veldig innstilt på at nå kommer datteren min. Men på morningen så hadde riene nesten forsvunnet og i løpet av natten hadde jeg bare utvidet meg til 4 cm og ble dermed sendt hjem. Og de innstillte meg på at det antageligvis kom til å ta seg opp igjen når jeg kom meg hjem og fikk beveget på meg.

Nå har det gått snart en uke og ikke annet en masrier og smerter, så da blir jeg veldig frustrert og lei :l Og i tillegg da jeg ringte å for å spør når de tidligst ville gjøre noe for å hjelpe på vei og jeg fikk til svar: når jeg var kommet i uke41. Da så jeg ganske mørkt på hele situasjonen i grunnen. I tillegg til at samboeren min(barnefaren) Dro fra meg i går fordi han trengte en pause, så jeg er alene i en mer eller mindre ukjent by. Det tærer voldsomt på en person skal jeg si :l

 

Så jeg bare håper å ber på mine knær at noe skjer snart, for jeg vet ikke hvor mye mer jeg klarer :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det høres ikke noe fint ut!! Ville bare sende deg en klem og håper for din skyld at det setter igang snart. Og han typen din bør jo komme hjem å holde deg med selskap syns jeg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Spesiellt når man er kommet så langt som det er nå

Dra på føden og slå deg "vrang"... Er ikke alltid det funker, men ei i bekjentskapskretsen hadde dårligere grunn enn deg og klarte å få det til etter 1 døgn med mas, tårer og tanngnissing.... Syns situasjonen din høres fryktelig slitsom ut! Krysser fingrene for at du kommer igang i kveld! Trodde man ble regnet som i fødsel når man hadde 4 cm jeg:O

 

Nå har jeg dratt til hjembygden min som er 17 mil unna fordi de hele tiden bruker grunnen at jeg er såpass nerme sykehuset uansett, og jeg klarer heller ikke være alene. Men ringer jeg nestegang det skjer noe så skal jeg søren'meg ikke ta nei som er svar, for jeg synes dette er helt forferdelig! :l

Trodde også at aktiv fødsel var fra 4 cm, men tydeligvis ikke for folk som oppholdet seg nerme sykehuset :l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til, Isletitta! Håper denne barnefaren får seg en real nakkerist, og at det snart skjer noe! Sender deg en klem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for det :) Lite som skjer fortiden, bare masse masrier, men håper det går over til ordentlige rier <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

å så godt å høre gratulerer .. håper barnefar er der for dere og ikke stikker fra ansvaret..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Alt gikk veldig fint, og hun kom i en kanonfart i ambulansen! vi kom ikke halvveis til sykehuset en gang og var heller ikke jordmor med i ambulansen. Jenta veide 2990 g og var 50 cm lang med en h.o. på 33 cm og hun er bare helt herlig <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe,for å si somfødselsllegen på "livets begynnelse" (eller hva det heter), hun hadde aldri opplevd en som var opplagt til å føde.

 

På slutten av mitt forrige svangerskap var jeg så skrapt for krefter at jeg faktisk ikke skjønte hvordan i huleste jeg skulle klare å komme meg gjennom en fødsel.

Og jeg kan faktisk si at den dagen fødselen startet, eller kvelden, leggetid, hvor jeg ikke hadde sovet på nesten en uke, ja da kom det jammen krefter jeg ikke visste bodde i meg.

Det er nemlig det som skjer med den fødende, uansett hvor sliten du er når fødselen begynner så har du krefter.

Jeg snakker ikke om de som ligger i aktiv fødsel i døgn (det forekommer, men sjeldent) da blirselve livmoren sliten, og det er noe annet.

 

Dette svangerskapet er verre en forrige, legen har villet sykemelde meg siden jeg var i uke 15, og hun rister på hodet av meg hver gang jeg er hos henne. For jeg nekter. Jeg er fulltidstudent, om alt gåretter planen er jeg ferdig med bachelorstudiemedknapp margin når termin står for tur.

Jeg skriver bachelor og springer og spyr, liggerog grinerpå sofaen, og fårikke sove på natten,snart skal jeg ut i min aller siste praksis på nyfødt intensiv avdeling..SOm avslutter hele studiet. Det blir tungt, så vanvittig tungt.

Men jeg ønsket så sterkt å bli gravid, og jeg visste at det mest sannsynlig ville bli tungt, Og jeg kommer til å være bunnskrapt for krefter når babyen melder sin ankomst, men jeg vet får krefter når fødselen starter.

 

Det jeg med mange ord vil si her, er at det for veldig mange er stritt å gå gravid, og det blir verre jo nærmere fødselen vi kommer.

Vi har lyst til å hyle ut vår frustrasjon for ingen forstår hvor leie vi er på slutten.

Og de fleste ønsker vel at fødselen skal starte på en god dag, gjerne før termin,for man ersååå leeeei.

Men dessverre, vi kan ikke annet enn å forholde oss til termindatoen.

 

Babyen kommer når den kommer.

Nå er du enormt nær termin, og selvfølgelig kan du få før termin, men det kan også være at du går over.

Jeg kjenner enormt godt igjen din frustrasjon, legen hadde på en måte skremt meg til å tro at fødselen kunne starte når som helst fra og med uke 36..Han sa jeg hadde 3 cm åpning og nesten moden (tull ifølge jordmor på selve fødedagen) Jeg fødte 11 dager etter termin.

 

Okkkii, det ble langt.

IMasse lykke til, håper babyen din kommer veldig snart, at du slipper å gå over tiden, for det er ikke kjekt :/

 

Det blir spennende å se hvordan siste biten av svangerskapet blir for deg, en ting er at du skal bli ferdig med studiene og praksis som høygravid, men du skal også ha energi til å ta deg av barnet når det kommer. Håper ikke du møter veggen :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...