Det å være stemor...

[Anonym bruker]

Det er mange diskusjoner rundt om som handler om fæle stemødre og folk er ofte flinke til å dømme de som er det, uten grunn.. (og joda, de finnes jo, men tror dette blir litt overdrevent til tider).

 

Men hva med fæle mødre?? For jaggu er det mange av dem også!!

 

Jeg er stemor til ett barn på 2,5 år som jeg nesten ikke har fått blitt kjent med (verken jeg eller faren).

 

Eneste vi vil er å få se barnet og at han skal ha det bra, men mor skal alltid komme med unnskyldninger og gjøre alt for at vi ikke skal få ha barnet. I tillegg så vrir hun alt over på oss om det blir en diskusjon og nekter å høre på hva som blir sagt. Har kommet til det punktet at barnefar nesten ikke orker å prate med henne i det hele tatt. (svare på kranglemeldinger).

 

Nå er vi så sliten, lei og frustrert at vi har prata med barnevernet og kommer til å ta det videre om det ikke skjer noen forandringer.. ikke for å straffe mor, men for at vi skal få ha barnet når vi skal og for at det ikke skal være ustabilt for barnet.

 

Noen her inne som har samme problemet, eller finnes det mødre her inne som med vilje lager bråk for barnefar??

 

Kjenner at dette går utover både psyke (hos meg og barnefar) og til tider utover forholdet vårt (mye fordi vi blir sliten),, samtidig har vi andre barn her som spør etter halvsøskenet sitt og det er rett og slett bare en pyton situasjon.

 

Lurer på når de skal få gjennom flere "rettigheter" for far.. med det mener jeg litt strengere krav overfor mor så hun ikke kan holde barnet borte.. skjer vel kanskje aldri..

 

Var vel ikke så mye jeg ville med det her, annet enn at jeg er lei av at steforeldre ofte skal få så mye kokos, samt å kanskje dele litt erfaringer med andre som opplever det samme..

[*bolla pinnsvin*]

Ja, det finnes nok dessverre mange eksempler på at mor skal ha barnet for seg selv og ikke ser far som en fullverdig forelder, til tross for at han er det. Tenker bare på seg selv og ikke på barnet sitt, som også trenger tid med far.

 

At det faktisk går an å sabotere samvær i den grad mange gjør er horribelt og burde straffes mye hardere enn hva man som gjøres i dag. Far må få bedre rettigheter og kunne stille sterkere. Barn trenger to foreldre, ikke bare en.

[Anonym bruker]

Er det pga sjalusi barnemor oppfører seg sånn? I såfall, så kjenner jeg meg godt igjen.. Men vi får heldigvis ha stebarna en del :-) Men ja, kjenner GODT til de fæle mødre! Her har ting begynt å bedre seg, men vi vet der kommer flere kamper om diverse, men de værste (de med tanke på sjalusi osv) er heldigvis over. men må jo si at det verste for meg den gang var å ikke kunne forsvare meg, for så lenge jeg åpna kjeften så ble det vridd om og fortalt til barna at jeg var så fæl mot mamman osv.. Det har gått utover psyke og forhold, men vi kjempet oss igjennom og har i dag et mye sterkere forhold.

 

Jeg er enig med deg at det burde være flere rettigheter for far. Jeg mener det burde være likt (alt ettersom hvor mye far har barna, med tanke på stønader) og fri rettshjelp til far også. Barna burde få bli hørt tidligere enn 12 årsalder. Barn kan faktisk være veldig reflekterte i yngre alder og vet hva de vil (som regel vil de ha det rettferdig.. 50/50, om det ikke er noen andre spesielle grunner). Det skal jo være for BARNAS beste ikke for verken mor eller fars beste... :-)

 

Jeg ønsker dere lykke til, og håper dere får bli kjent med barnet og håper ting går seg til for dere. Du er ikke alene iallefall :-) Heldig er de som går overens med mor!

[Anonym bruker]

Er det pga sjalusi barnemor oppfører seg sånn? I såfall, så kjenner jeg meg godt igjen.. Men vi får heldigvis ha stebarna en del :-) Men ja, kjenner GODT til de fæle mødre! Her har ting begynt å bedre seg, men vi vet der kommer flere kamper om diverse, men de værste (de med tanke på sjalusi osv) er heldigvis over. men må jo si at det verste for meg den gang var å ikke kunne forsvare meg, for så lenge jeg åpna kjeften så ble det vridd om og fortalt til barna at jeg var så fæl mot mamman osv.. Det har gått utover psyke og forhold, men vi kjempet oss igjennom og har i dag et mye sterkere forhold.

 

Jeg er enig med deg at det burde være flere rettigheter for far. Jeg mener det burde være likt (alt ettersom hvor mye far har barna, med tanke på stønader) og fri rettshjelp til far også. Barna burde få bli hørt tidligere enn 12 årsalder. Barn kan faktisk være veldig reflekterte i yngre alder og vet hva de vil (som regel vil de ha det rettferdig.. 50/50, om det ikke er noen andre spesielle grunner). Det skal jo være for BARNAS beste ikke for verken mor eller fars beste... :-)

 

Jeg ønsker dere lykke til, og håper dere får bli kjent med barnet og håper ting går seg til for dere. Du er ikke alene iallefall :-) Heldig er de som går overens med mor!

[Anonym bruker]

Tja, nå er det vel uansett far som i dette tilfelle skal ta den kampen, og ikke du! Du er ikke en foreldre.

Nå kjenner ikke jeg forhistorien her, men uansett så er det de to som skal finne ut av tingene. De får gå til mekling om samværet ikke fungerer som det skal.

[Anonym bruker]

Synes det er litt synd med disse trådene, for det fins fæle stemødre og fæle mødre.

 

Men en sak har ofte to sider.

 

Jeg hadde en stemor som ringte moren min og skjelte henne ut og kalte henne en dårlig mor samtidig som hun ville kaste meg og søsteren min ut av huset til faren vår.

 

Men syns ofte at det er som regel mødre og stemødre som har skyld i alt her på dette forumet, det er de som er fæle. Hva med fedrene oppi alt det her. De bare glir forbi akkurat som de ikke tar ansvaret.

 

Hvis far virkelig vil ha ansvar må han kreve det for han har rettighetene på sin side. Men selvfølgelig på barnas premisser.

 

Men i disse diskusjonene er det ofte som alt ansvar er tillagt den fæle eksen og det syns jeg blir helt feil.

[Anonym bruker]

Er det pga sjalusi barnemor oppfører seg sånn? I såfall, så kjenner jeg meg godt igjen.. Men vi får heldigvis ha stebarna en del :-) Men ja, kjenner GODT til de fæle mødre! Her har ting begynt å bedre seg, men vi vet der kommer flere kamper om diverse, men de værste (de med tanke på sjalusi osv) er heldigvis over. men må jo si at det verste for meg den gang var å ikke kunne forsvare meg, for så lenge jeg åpna kjeften så ble det vridd om og fortalt til barna at jeg var så fæl mot mamman osv.. Det har gått utover psyke og forhold, men vi kjempet oss igjennom og har i dag et mye sterkere forhold.

 

Jeg er enig med deg at det burde være flere rettigheter for far. Jeg mener det burde være likt (alt ettersom hvor mye far har barna, med tanke på stønader) og fri rettshjelp til far også. Barna burde få bli hørt tidligere enn 12 årsalder. Barn kan faktisk være veldig reflekterte i yngre alder og vet hva de vil (som regel vil de ha det rettferdig.. 50/50, om det ikke er noen andre spesielle grunner). Det skal jo være for BARNAS beste ikke for verken mor eller fars beste... :-)

 

Jeg ønsker dere lykke til, og håper dere får bli kjent med barnet og håper ting går seg til for dere. Du er ikke alene iallefall :-) Heldig er de som går overens med mor!

 

Du snakker om barnas beste. Ingen barnevern som jobber i utgangspunktet for barnas beste anbefaler det. Du skal ha enda bedre samarbeid mellom foreldrene enn om de hadde bodd sammen.

 

Dessuten blir barn hørt tidligere enn 12 år, sånn at du vet det. De har rett til det fra 7 år.

[Anonym bruker]

Takk for svar til dere alle

 

Jeg begynner med siste svaret her... jeg VET veldig godt at det er far som skal ta kampen, og det gjør han.. det er han som prater med mor og har laget avtaler osv.. men i min verden er det hvertfall normalt å støtte mannen sin OG å bry seg om stebarnet sitt.. synes det er rart at du nesten gir uttrykk for at jeg skal holde meg helt unna?? Det går utover meg når mannen min sliter og jeg ser det på han, det går utover meg når jeg gleder meg til barnet skal komme og så blir det avlyst osv osv..

De har vært på samtaler og de har vært på mekling.. så sånn er det..

 

Så, svar til 2 innlegg.. jeg aner rett og slett ikke hva grunnen kan være til at hun oppfører seg sånn.. de var aldri sammen og han har hvertfall aldri hatt følelser for henne.. var en engangsgreie som aldri burde ha skjedd. Mor er ofte fram og tilbake mellom forskjellige fyrer og bor sammen med en nå. Jeg tror hun gjerne vil ha en far på papirene og en som betaler penger og kanskje også litt avlastning inn i mellom, men ikke mer enn det.. Hun vil absolutt ikke at vi skal ha barnet over flere dager eller i høytider og hun sier aldri at han er pappa, hun sier bare at barnet skal til "han der".

 

Har også vekslet veldig mellom at han skal ha kontakt og så ikke kontakt.. tror ikke jeg skal prøve å forstå meg på henne heller, da blir jeg gærn tilslutt

 

Eneste jeg vet er at vi vil ha barnet her og at det skal ha det bra.. så om vi rett og slett må kutte ut kontakt en stund eller prøve å få omsorgen, det får vi se nå framover. Barnevernet er som sagt kontaktet, og de er enig med oss om at mor gjør ting på en helt feil måte.

[LizzyG]

Generelt så finnes det mye fæle kjerringer der ute uavhengig om de er mødre, stemødre/ bonusmødre, single, barnløse osv...

[Anonym bruker]

Er det pga sjalusi barnemor oppfører seg sånn? I såfall, så kjenner jeg meg godt igjen.. Men vi får heldigvis ha stebarna en del :-) Men ja, kjenner GODT til de fæle mødre! Her har ting begynt å bedre seg, men vi vet der kommer flere kamper om diverse, men de værste (de med tanke på sjalusi osv) er heldigvis over. men må jo si at det verste for meg den gang var å ikke kunne forsvare meg, for så lenge jeg åpna kjeften så ble det vridd om og fortalt til barna at jeg var så fæl mot mamman osv.. Det har gått utover psyke og forhold, men vi kjempet oss igjennom og har i dag et mye sterkere forhold.

 

Jeg er enig med deg at det burde være flere rettigheter for far. Jeg mener det burde være likt (alt ettersom hvor mye far har barna, med tanke på stønader) og fri rettshjelp til far også. Barna burde få bli hørt tidligere enn 12 årsalder. Barn kan faktisk være veldig reflekterte i yngre alder og vet hva de vil (som regel vil de ha det rettferdig.. 50/50, om det ikke er noen andre spesielle grunner). Det skal jo være for BARNAS beste ikke for verken mor eller fars beste... :-)

 

Jeg ønsker dere lykke til, og håper dere får bli kjent med barnet og håper ting går seg til for dere. Du er ikke alene iallefall :-) Heldig er de som går overens med mor!

 

Du snakker om barnas beste. Ingen barnevern som jobber i utgangspunktet for barnas beste anbefaler det. Du skal ha enda bedre samarbeid mellom foreldrene enn om de hadde bodd sammen.

 

Dessuten blir barn hørt tidligere enn 12 år, sånn at du vet det. De har rett til det fra 7 år.

 

Ja, men BLIR de hørt? Som regel er det mor til syvende og sist som har siste ordet (virker det som iallefall).

 

å når jeg snakket om barnas beste var vel mer rettet til hvor de har det best. Kanskje ikke akkurat 50/50, men hvorfor kan ikke mor ha de annenhver helg, hvis barna har det bedre hos far? eller omvendt. Men siden mor har fri rettshjelp og far ikke, så har vel sjeldent far råd til alle utgiftene i forbindelse med dette

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst i 50/50 deling, og det var et helvete for å si det mildt... Jeg følte aldri at jeg hadde et hjem, jeg ble sendt hit og dit, frem og tilbake. Følte det var utrygt. Jeg trivdes hverken hos mamma eller pappa pga dette

Så om jeg og samboer går fra hverandre er 50/50 uaktuelt! Mine to små skal IKKE gjennomgå dette ustabile helvete som jeg har fått føle på. Et barn trenger å føle at de hører til en plass... Hadde vi som voksne trivdes med å måtte flytte annenhver uke? NEI! Det gjør ikke barn heller....

[khm]

Jeg er oppvokst i 50/50 deling, og det var et helvete for å si det mildt... Jeg følte aldri at jeg hadde et hjem, jeg ble sendt hit og dit, frem og tilbake. Følte det var utrygt. Jeg trivdes hverken hos mamma eller pappa pga dette

Så om jeg og samboer går fra hverandre er 50/50 uaktuelt! Mine to små skal IKKE gjennomgå dette ustabile helvete som jeg har fått føle på. Et barn trenger å føle at de hører til en plass... Hadde vi som voksne trivdes med å måtte flytte annenhver uke? NEI! Det gjør ikke barn heller....

Var jo rart da, 50/50 har vi hatt på min datter lenge, å det går helt uproblematisk og hun elsker det sånn. Alle er ikke like, så ikke skjær hele løsningen over en kam fordi du ikke tålte det, kjenner flere som har det sånn der barna har det helt supert, og de er fornøyde på samme måte som min at de kan være like mye hos begge. Da må man bare gjøre det bedre som foreldre og steforeldre så de skal trives best mulig.

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst i 50/50 deling, og det var et helvete for å si det mildt... Jeg følte aldri at jeg hadde et hjem, jeg ble sendt hit og dit, frem og tilbake. Følte det var utrygt. Jeg trivdes hverken hos mamma eller pappa pga dette

Så om jeg og samboer går fra hverandre er 50/50 uaktuelt! Mine to små skal IKKE gjennomgå dette ustabile helvete som jeg har fått føle på. Et barn trenger å føle at de hører til en plass... Hadde vi som voksne trivdes med å måtte flytte annenhver uke? NEI! Det gjør ikke barn heller....

Var jo rart da, 50/50 har vi hatt på min datter lenge, å det går helt uproblematisk og hun elsker det sånn. Alle er ikke like, så ikke skjær hele løsningen over en kam fordi du ikke tålte det, kjenner flere som har det sånn der barna har det helt supert, og de er fornøyde på samme måte som min at de kan være like mye hos begge. Da må man bare gjøre det bedre som foreldre og steforeldre så de skal trives best mulig.

 

Selvfølgelig sier datteren din at hun er fornøyd. Barn er lojale mot sine foreldre. Til og med unger som opplever grov omsorgssvikt sier at de har gode foreldre og vil bo hjemme.

 

Hvorfor bytter ikke du og din eks bosted annenhver uke? Vil dere ikke? Slitsomt å ha to hjem? Slitsomt å måtte flytte annenhver uke eller å bo i bag?

[Anonym bruker]

Hvorfor går det ikke bare rettens vei? Gud, hvor tafatte noen mennesker er.

[khm]

Jeg er oppvokst i 50/50 deling, og det var et helvete for å si det mildt... Jeg følte aldri at jeg hadde et hjem, jeg ble sendt hit og dit, frem og tilbake. Følte det var utrygt. Jeg trivdes hverken hos mamma eller pappa pga dette

Så om jeg og samboer går fra hverandre er 50/50 uaktuelt! Mine to små skal IKKE gjennomgå dette ustabile helvete som jeg har fått føle på. Et barn trenger å føle at de hører til en plass... Hadde vi som voksne trivdes med å måtte flytte annenhver uke? NEI! Det gjør ikke barn heller....

Var jo rart da, 50/50 har vi hatt på min datter lenge, å det går helt uproblematisk og hun elsker det sånn. Alle er ikke like, så ikke skjær hele løsningen over en kam fordi du ikke tålte det, kjenner flere som har det sånn der barna har det helt supert, og de er fornøyde på samme måte som min at de kan være like mye hos begge. Da må man bare gjøre det bedre som foreldre og steforeldre så de skal trives best mulig.

 

Selvfølgelig sier datteren din at hun er fornøyd. Barn er lojale mot sine foreldre. Til og med unger som opplever grov omsorgssvikt sier at de har gode foreldre og vil bo hjemme.

 

Hvorfor bytter ikke du og din eks bosted annenhver uke? Vil dere ikke? Slitsomt å ha to hjem? Slitsomt å måtte flytte annenhver uke eller å bo i bag?

Off, klørne ute med engang. Er hun selv som ville det, hun ville bo hos oss begge like mye. Pratet med henne om det og lot det være hennes eget valg. Prater fremdeles med henne om det om hun trives med det, og hun strotrives ifølge henne selv. Har masse venner på skolen, flink der er hun også så ingen tegn på mistrivsel her nei.

For det om du ikke likte det, trenger du ikke dømme alle andre nord og ned å si du vet best. Noen barn er bare tryggere enn andre. Jeg synes dette bør få være opptil enhver jeg.

 

Og det forslaget ditt om å bytte hjem er jo bare tullete. Skjønner ikke helt at du ikke ser den selv. Hun har alle sine ting her og har eget rom...samme hos moren. Skal vi dermed bytte ut alt i leilighetene våre annenhver uke? Etterlyser ett litt bedre eksempel. Men kan jo svare tenkt sånn at om det hadde vært det samme som med barn at vi hadde hatt alle de tingene som var våre og alt av klær hele pakken(uansett hvor dumt det høres ut), så hadde jeg ikke blidd utslitt eller utrygg av å gå til en annen plass annenhver uke. Hadde jeg hat min nye samboer der og datter så hadde jeg stortrivdes jeg Home is where the heart is!

 

Kaller du 50/50 omsorgsvikt siden du bruker den sammenligningen? Isåfall er du for useriøs til å kaste bort tid å svare.

Endret 8. mars 2012 av khm

[khm]

Hvorfor går det ikke bare rettens vei? Gud, hvor tafatte noen mennesker er.

Fordi vi menn har ikke krav på fri rettshjelp når det gjelder dette, og en sånn sak kan fort koste 150.000 pluss at den kan ta årevis. Da prøver man andre utveier først. Synes ikke de er så tafatte jeg! Endret 8. mars 2012 av khm

[Anonym bruker]

Hvorfor går det ikke bare rettens vei? Gud, hvor tafatte noen mennesker er.

Fordi vi menn har ikke krav på fri rettshjelp når det gjelder dette, og en sånn sak kan fort koste 150.000 pluss at den kan ta årevis. Da prøver man andre utveier først. Synes ikke de er så tafatte jeg!

 

Bare et spørsmål. Du sier menn ikke har krav på fri rettshjelp. Har kvinner det automatisk fordi de er kvinner?

 

Uansett inntekt?

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst i 50/50 deling, og det var et helvete for å si det mildt... Jeg følte aldri at jeg hadde et hjem, jeg ble sendt hit og dit, frem og tilbake. Følte det var utrygt. Jeg trivdes hverken hos mamma eller pappa pga dette

Så om jeg og samboer går fra hverandre er 50/50 uaktuelt! Mine to små skal IKKE gjennomgå dette ustabile helvete som jeg har fått føle på. Et barn trenger å føle at de hører til en plass... Hadde vi som voksne trivdes med å måtte flytte annenhver uke? NEI! Det gjør ikke barn heller....

Var jo rart da, 50/50 har vi hatt på min datter lenge, å det går helt uproblematisk og hun elsker det sånn. Alle er ikke like, så ikke skjær hele løsningen over en kam fordi du ikke tålte det, kjenner flere som har det sånn der barna har det helt supert, og de er fornøyde på samme måte som min at de kan være like mye hos begge. Da må man bare gjøre det bedre som foreldre og steforeldre så de skal trives best mulig.

 

Selvfølgelig sier datteren din at hun er fornøyd. Barn er lojale mot sine foreldre. Til og med unger som opplever grov omsorgssvikt sier at de har gode foreldre og vil bo hjemme.

 

Hvorfor bytter ikke du og din eks bosted annenhver uke? Vil dere ikke? Slitsomt å ha to hjem? Slitsomt å måtte flytte annenhver uke eller å bo i bag?

Off, klørne ute med engang. Er hun selv som ville det, hun ville bo hos oss begge like mye. Pratet med henne om det og lot det være hennes eget valg. Prater fremdeles med henne om det om hun trives med det, og hun strotrives ifølge henne selv. Har masse venner på skolen, flink der er hun også så ingen tegn på mistrivsel her nei.

For det om du ikke likte det, trenger du ikke dømme alle andre nord og ned å si du vet best. Noen barn er bare tryggere enn andre. Jeg synes dette bør få være opptil enhver jeg.

 

Og det forslaget ditt om å bytte hjem er jo bare tullete. Skjønner ikke helt at du ikke ser den selv. Hun har alle sine ting her og har eget rom...samme hos moren. Skal vi dermed bytte ut alt i leilighetene våre annenhver uke? Etterlyser ett litt bedre eksempel. Men kan jo svare tenkt sånn at om det hadde vært det samme som med barn at vi hadde hatt alle de tingene som var våre og alt av klær hele pakken(uansett hvor dumt det høres ut), så hadde jeg ikke blidd utslitt eller utrygg av å gå til en annen plass annenhver uke. Hadde jeg hat min nye samboer der og datter så hadde jeg stortrivdes jeg Home is where the heart is!

 

Kaller du 50/50 omsorgsvikt siden du bruker den sammenligningen? Isåfall er du for useriøs til å kaste bort tid å svare.

 

Bekvemt for dere at det er hun som flytter frem og tilbake.

Ubekvemt om det er dere selv som må flytte frem og tilbake.

 

Takk for at du understreket mitt poeng.

[khm]

Hvorfor går det ikke bare rettens vei? Gud, hvor tafatte noen mennesker er.

Fordi vi menn har ikke krav på fri rettshjelp når det gjelder dette, og en sånn sak kan fort koste 150.000 pluss at den kan ta årevis. Da prøver man andre utveier først. Synes ikke de er så tafatte jeg!

 

Bare et spørsmål. Du sier menn ikke har krav på fri rettshjelp. Har kvinner det automatisk fordi de er kvinner?

 

Uansett inntekt?

http://www.side3.no/article3110340.ece

 

Bare en artikkel jeg la ved. Grunnene er ofte som i Hi sitt tilfelle der de bor sammen, å dermed får en høyere inntekt, mens mor sitter alene i mange saker og dermed har krav på fri rettshjelp. Jeg skreiv det forrige litt fort og etter de gamle summene så der gjorde jeg feil for jeg så grensa var økt for par til 600.000 nå for å få fri rettshjelp så der var det bom av meg.

 

Men som oftest i mange saker så koster det dessverre for mye for far til rett og slett å komme igjennom med dette. ønsker mer rettferdighet på dette området ja. Eller mødre som setter barna fremfor seg selv

[Anonym bruker]

Har vært der jeg også... Da jeg ble sammen med eksmannen, flytta til bygda hans der jeg ikke kjente noen. Mora til barna hans, som gikk fra ham 2 år før han traff meg, fortalte alle at jeg jobbet som prostituert, ville stjele mennene til alle nabokjerringer, var utspekulert, ond og dum. Hun skrev til og med brev til NAV om at hun synes far skal betale mer bidrag siden hun ikke vil sende ungene sine til far når han har giftet seg med ei mye yngre jente og dermed var uanstendig (kan tenke meg hvor godt saksbehandleren på NAV lo av det hele ). Da vi ble invitert til konfirmasjon til hans ene datter, ble han plassert ved siden av datteren (noe som er naturlig), morens nye mann ble plassert ved siden av moren, og jeg ble plassert ute ved barnebordet sammen med unger mellom 8 og 14 år (sikkert for å understreke at jeg var en drittunge og ikke en dame). Da jeg ble gravid, kom hun på døra og ringte/banket i flere timer, og samtidig ringte i telefonen (begge døtrene satt i bilen og gråt), fordi hun mente at vi ikke hadde vett nok til å sette egne barn til verden.

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst i 50/50 deling, og det var et helvete for å si det mildt... Jeg følte aldri at jeg hadde et hjem, jeg ble sendt hit og dit, frem og tilbake. Følte det var utrygt. Jeg trivdes hverken hos mamma eller pappa pga dette

Så om jeg og samboer går fra hverandre er 50/50 uaktuelt! Mine to små skal IKKE gjennomgå dette ustabile helvete som jeg har fått føle på. Et barn trenger å føle at de hører til en plass... Hadde vi som voksne trivdes med å måtte flytte annenhver uke? NEI! Det gjør ikke barn heller....

Var jo rart da, 50/50 har vi hatt på min datter lenge, å det går helt uproblematisk og hun elsker det sånn. Alle er ikke like, så ikke skjær hele løsningen over en kam fordi du ikke tålte det, kjenner flere som har det sånn der barna har det helt supert, og de er fornøyde på samme måte som min at de kan være like mye hos begge. Da må man bare gjøre det bedre som foreldre og steforeldre så de skal trives best mulig.

 

Selvfølgelig sier datteren din at hun er fornøyd. Barn er lojale mot sine foreldre. Til og med unger som opplever grov omsorgssvikt sier at de har gode foreldre og vil bo hjemme.

 

Hvorfor bytter ikke du og din eks bosted annenhver uke? Vil dere ikke? Slitsomt å ha to hjem? Slitsomt å måtte flytte annenhver uke eller å bo i bag?

Off, klørne ute med engang. Er hun selv som ville det, hun ville bo hos oss begge like mye. Pratet med henne om det og lot det være hennes eget valg. Prater fremdeles med henne om det om hun trives med det, og hun strotrives ifølge henne selv. Har masse venner på skolen, flink der er hun også så ingen tegn på mistrivsel her nei.

For det om du ikke likte det, trenger du ikke dømme alle andre nord og ned å si du vet best. Noen barn er bare tryggere enn andre. Jeg synes dette bør få være opptil enhver jeg.

 

Og det forslaget ditt om å bytte hjem er jo bare tullete. Skjønner ikke helt at du ikke ser den selv. Hun har alle sine ting her og har eget rom...samme hos moren. Skal vi dermed bytte ut alt i leilighetene våre annenhver uke? Etterlyser ett litt bedre eksempel. Men kan jo svare tenkt sånn at om det hadde vært det samme som med barn at vi hadde hatt alle de tingene som var våre og alt av klær hele pakken(uansett hvor dumt det høres ut), så hadde jeg ikke blidd utslitt eller utrygg av å gå til en annen plass annenhver uke. Hadde jeg hat min nye samboer der og datter så hadde jeg stortrivdes jeg Home is where the heart is!

 

Kaller du 50/50 omsorgsvikt siden du bruker den sammenligningen? Isåfall er du for useriøs til å kaste bort tid å svare.

 

Jeg er oppvokst i 50/50 deling, og det var et helvete for å si det mildt... Jeg følte aldri at jeg hadde et hjem, jeg ble sendt hit og dit, frem og tilbake. Følte det var utrygt. Jeg trivdes hverken hos mamma eller pappa pga dette

Så om jeg og samboer går fra hverandre er 50/50 uaktuelt! Mine to små skal IKKE gjennomgå dette ustabile helvete som jeg har fått føle på. Et barn trenger å føle at de hører til en plass... Hadde vi som voksne trivdes med å måtte flytte annenhver uke? NEI! Det gjør ikke barn heller....

Var jo rart da, 50/50 har vi hatt på min datter lenge, å det går helt uproblematisk og hun elsker det sånn. Alle er ikke like, så ikke skjær hele løsningen over en kam fordi du ikke tålte det, kjenner flere som har det sånn der barna har det helt supert, og de er fornøyde på samme måte som min at de kan være like mye hos begge. Da må man bare gjøre det bedre som foreldre og steforeldre så de skal trives best mulig.

 

Selvfølgelig sier datteren din at hun er fornøyd. Barn er lojale mot sine foreldre. Til og med unger som opplever grov omsorgssvikt sier at de har gode foreldre og vil bo hjemme.

 

Hvorfor bytter ikke du og din eks bosted annenhver uke? Vil dere ikke? Slitsomt å ha to hjem? Slitsomt å måtte flytte annenhver uke eller å bo i bag?

Off, klørne ute med engang. Er hun selv som ville det, hun ville bo hos oss begge like mye. Pratet med henne om det og lot det være hennes eget valg. Prater fremdeles med henne om det om hun trives med det, og hun strotrives ifølge henne selv. Har masse venner på skolen, flink der er hun også så ingen tegn på mistrivsel her nei.

For det om du ikke likte det, trenger du ikke dømme alle andre nord og ned å si du vet best. Noen barn er bare tryggere enn andre. Jeg synes dette bør få være opptil enhver jeg.

 

Og det forslaget ditt om å bytte hjem er jo bare tullete. Skjønner ikke helt at du ikke ser den selv. Hun har alle sine ting her og har eget rom...samme hos moren. Skal vi dermed bytte ut alt i leilighetene våre annenhver uke? Etterlyser ett litt bedre eksempel. Men kan jo svare tenkt sånn at om det hadde vært det samme som med barn at vi hadde hatt alle de tingene som var våre og alt av klær hele pakken(uansett hvor dumt det høres ut), så hadde jeg ikke blidd utslitt eller utrygg av å gå til en annen plass annenhver uke. Hadde jeg hat min nye samboer der og datter så hadde jeg stortrivdes jeg Home is where the heart is!

 

Kaller du 50/50 omsorgsvikt siden du bruker den sammenligningen? Isåfall er du for useriøs til å kaste bort tid å svare.

 

 

Nå er jeg kun svarer nr 11, og ikke den andre som svarer, så ikke bland meg borti at jeg har påstått noe om omsorgssvikt. Jeg sa bare hva jeg har opplevd, at jeg ikke trivdes sånn, og det VET jeg at jeg ikke er alene om her i verden. Men ja, barn er faktisk lojale mot foreldrene sine uansett, så der er jeg enig med den andre som svarte på mitt første svar.

 

Hilsen nr 11.

[khm]

Jeg er oppvokst i 50/50 deling, og det var et helvete for å si det mildt... Jeg følte aldri at jeg hadde et hjem, jeg ble sendt hit og dit, frem og tilbake. Følte det var utrygt. Jeg trivdes hverken hos mamma eller pappa pga dette

Så om jeg og samboer går fra hverandre er 50/50 uaktuelt! Mine to små skal IKKE gjennomgå dette ustabile helvete som jeg har fått føle på. Et barn trenger å føle at de hører til en plass... Hadde vi som voksne trivdes med å måtte flytte annenhver uke? NEI! Det gjør ikke barn heller....

Var jo rart da, 50/50 har vi hatt på min datter lenge, å det går helt uproblematisk og hun elsker det sånn. Alle er ikke like, så ikke skjær hele løsningen over en kam fordi du ikke tålte det, kjenner flere som har det sånn der barna har det helt supert, og de er fornøyde på samme måte som min at de kan være like mye hos begge. Da må man bare gjøre det bedre som foreldre og steforeldre så de skal trives best mulig.

 

Selvfølgelig sier datteren din at hun er fornøyd. Barn er lojale mot sine foreldre. Til og med unger som opplever grov omsorgssvikt sier at de har gode foreldre og vil bo hjemme.

 

Hvorfor bytter ikke du og din eks bosted annenhver uke? Vil dere ikke? Slitsomt å ha to hjem? Slitsomt å måtte flytte annenhver uke eller å bo i bag?

Off, klørne ute med engang. Er hun selv som ville det, hun ville bo hos oss begge like mye. Pratet med henne om det og lot det være hennes eget valg. Prater fremdeles med henne om det om hun trives med det, og hun strotrives ifølge henne selv. Har masse venner på skolen, flink der er hun også så ingen tegn på mistrivsel her nei.

For det om du ikke likte det, trenger du ikke dømme alle andre nord og ned å si du vet best. Noen barn er bare tryggere enn andre. Jeg synes dette bør få være opptil enhver jeg.

 

Og det forslaget ditt om å bytte hjem er jo bare tullete. Skjønner ikke helt at du ikke ser den selv. Hun har alle sine ting her og har eget rom...samme hos moren. Skal vi dermed bytte ut alt i leilighetene våre annenhver uke? Etterlyser ett litt bedre eksempel. Men kan jo svare tenkt sånn at om det hadde vært det samme som med barn at vi hadde hatt alle de tingene som var våre og alt av klær hele pakken(uansett hvor dumt det høres ut), så hadde jeg ikke blidd utslitt eller utrygg av å gå til en annen plass annenhver uke. Hadde jeg hat min nye samboer der og datter så hadde jeg stortrivdes jeg Home is where the heart is!

 

Kaller du 50/50 omsorgsvikt siden du bruker den sammenligningen? Isåfall er du for useriøs til å kaste bort tid å svare.

 

Bekvemt for dere at det er hun som flytter frem og tilbake.

Ubekvemt om det er dere selv som må flytte frem og tilbake.

 

Takk for at du understreket mitt poeng.

Nå må du kanskje lese litt bedre du. Siden jeg da skreiv at hadde det vært likedan for oss voksne som for barn hadde jeg ikke hatt noen problemer med det. Hvorfor skulle jeg det?

 

Du understreket vel egentlig mitt poeng litt bedre med det svaret

[Anonym bruker]

Jøss, her hadde det utvilket seg, hehe..

 

Synes ikke det er noe poeng å diskutere hvem som vil ha hva av ordninger, for noen passer 50/50 sikkert utmerket og for andre ikke.. sånn som det er med alt annet...

 

Om det med retten var siktet til meg (HI) så er vel det noe man helst vil slippe, pga barnet, foreldrene, tid og penger?? Eller har jeg oppfattet dette helt feil.. for min del så høres det ikke ut som en lettvint utvei hvertfall..

 

MEN, det er stor sjanse for at vi tar det den veien tilslutt om det ikke blir noe forandring.. vi prøver det meste av andre alternativer først.. dessuten, om man går til retten, så er det ikke sikkert det skjer annet enn at mor må betale bøter om hun ikke følger samværsavtalen, og tilogmed der har jeg hørt om fedre som må betale mer i bidrag fordi mor får mindre penger å rutte mer pga bøtene!! Hehe, det er litt av ett system man har..

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst i 50/50 deling, og det var et helvete for å si det mildt... Jeg følte aldri at jeg hadde et hjem, jeg ble sendt hit og dit, frem og tilbake. Følte det var utrygt. Jeg trivdes hverken hos mamma eller pappa pga dette

Så om jeg og samboer går fra hverandre er 50/50 uaktuelt! Mine to små skal IKKE gjennomgå dette ustabile helvete som jeg har fått føle på. Et barn trenger å føle at de hører til en plass... Hadde vi som voksne trivdes med å måtte flytte annenhver uke? NEI! Det gjør ikke barn heller....

Var jo rart da, 50/50 har vi hatt på min datter lenge, å det går helt uproblematisk og hun elsker det sånn. Alle er ikke like, så ikke skjær hele løsningen over en kam fordi du ikke tålte det, kjenner flere som har det sånn der barna har det helt supert, og de er fornøyde på samme måte som min at de kan være like mye hos begge. Da må man bare gjøre det bedre som foreldre og steforeldre så de skal trives best mulig.

 

Selvfølgelig sier datteren din at hun er fornøyd. Barn er lojale mot sine foreldre. Til og med unger som opplever grov omsorgssvikt sier at de har gode foreldre og vil bo hjemme.

 

Hvorfor bytter ikke du og din eks bosted annenhver uke? Vil dere ikke? Slitsomt å ha to hjem? Slitsomt å måtte flytte annenhver uke eller å bo i bag?

Off, klørne ute med engang. Er hun selv som ville det, hun ville bo hos oss begge like mye. Pratet med henne om det og lot det være hennes eget valg. Prater fremdeles med henne om det om hun trives med det, og hun strotrives ifølge henne selv. Har masse venner på skolen, flink der er hun også så ingen tegn på mistrivsel her nei.

For det om du ikke likte det, trenger du ikke dømme alle andre nord og ned å si du vet best. Noen barn er bare tryggere enn andre. Jeg synes dette bør få være opptil enhver jeg.

 

Og det forslaget ditt om å bytte hjem er jo bare tullete. Skjønner ikke helt at du ikke ser den selv. Hun har alle sine ting her og har eget rom...samme hos moren. Skal vi dermed bytte ut alt i leilighetene våre annenhver uke? Etterlyser ett litt bedre eksempel. Men kan jo svare tenkt sånn at om det hadde vært det samme som med barn at vi hadde hatt alle de tingene som var våre og alt av klær hele pakken(uansett hvor dumt det høres ut), så hadde jeg ikke blidd utslitt eller utrygg av å gå til en annen plass annenhver uke. Hadde jeg hat min nye samboer der og datter så hadde jeg stortrivdes jeg Home is where the heart is!

 

Kaller du 50/50 omsorgsvikt siden du bruker den sammenligningen? Isåfall er du for useriøs til å kaste bort tid å svare.

 

Bekvemt for dere at det er hun som flytter frem og tilbake.

Ubekvemt om det er dere selv som må flytte frem og tilbake.

 

Takk for at du understreket mitt poeng.

Nå må du kanskje lese litt bedre du. Siden jeg da skreiv at hadde det vært likedan for oss voksne som for barn hadde jeg ikke hatt noen problemer med det. Hvorfor skulle jeg det?

 

Du understreket vel egentlig mitt poeng litt bedre med det svaret

 

Det ER like enkelt for dere. Dere vil bare ikke så det er mer bekvemt at dere skyver ansvaret over på barnet og gjør denne flyttingen til hennes problem.

Så det er like enkelt for dere og dere burde prøve for å se hvor godt dere liker det. Kanskje dere da klarer å sette dere inn i hvordan det egentlig er å måtte flytte fra hjem til hjem og aldri ha en fast base.

[khm]

Jeg er oppvokst i 50/50 deling, og det var et helvete for å si det mildt... Jeg følte aldri at jeg hadde et hjem, jeg ble sendt hit og dit, frem og tilbake. Følte det var utrygt. Jeg trivdes hverken hos mamma eller pappa pga dette

Så om jeg og samboer går fra hverandre er 50/50 uaktuelt! Mine to små skal IKKE gjennomgå dette ustabile helvete som jeg har fått føle på. Et barn trenger å føle at de hører til en plass... Hadde vi som voksne trivdes med å måtte flytte annenhver uke? NEI! Det gjør ikke barn heller....

Var jo rart da, 50/50 har vi hatt på min datter lenge, å det går helt uproblematisk og hun elsker det sånn. Alle er ikke like, så ikke skjær hele løsningen over en kam fordi du ikke tålte det, kjenner flere som har det sånn der barna har det helt supert, og de er fornøyde på samme måte som min at de kan være like mye hos begge. Da må man bare gjøre det bedre som foreldre og steforeldre så de skal trives best mulig.

 

Selvfølgelig sier datteren din at hun er fornøyd. Barn er lojale mot sine foreldre. Til og med unger som opplever grov omsorgssvikt sier at de har gode foreldre og vil bo hjemme.

 

Hvorfor bytter ikke du og din eks bosted annenhver uke? Vil dere ikke? Slitsomt å ha to hjem? Slitsomt å måtte flytte annenhver uke eller å bo i bag?

Off, klørne ute med engang. Er hun selv som ville det, hun ville bo hos oss begge like mye. Pratet med henne om det og lot det være hennes eget valg. Prater fremdeles med henne om det om hun trives med det, og hun strotrives ifølge henne selv. Har masse venner på skolen, flink der er hun også så ingen tegn på mistrivsel her nei.

For det om du ikke likte det, trenger du ikke dømme alle andre nord og ned å si du vet best. Noen barn er bare tryggere enn andre. Jeg synes dette bør få være opptil enhver jeg.

 

Og det forslaget ditt om å bytte hjem er jo bare tullete. Skjønner ikke helt at du ikke ser den selv. Hun har alle sine ting her og har eget rom...samme hos moren. Skal vi dermed bytte ut alt i leilighetene våre annenhver uke? Etterlyser ett litt bedre eksempel. Men kan jo svare tenkt sånn at om det hadde vært det samme som med barn at vi hadde hatt alle de tingene som var våre og alt av klær hele pakken(uansett hvor dumt det høres ut), så hadde jeg ikke blidd utslitt eller utrygg av å gå til en annen plass annenhver uke. Hadde jeg hat min nye samboer der og datter så hadde jeg stortrivdes jeg Home is where the heart is!

 

Kaller du 50/50 omsorgsvikt siden du bruker den sammenligningen? Isåfall er du for useriøs til å kaste bort tid å svare.

 

Jeg er oppvokst i 50/50 deling, og det var et helvete for å si det mildt... Jeg følte aldri at jeg hadde et hjem, jeg ble sendt hit og dit, frem og tilbake. Følte det var utrygt. Jeg trivdes hverken hos mamma eller pappa pga dette

Så om jeg og samboer går fra hverandre er 50/50 uaktuelt! Mine to små skal IKKE gjennomgå dette ustabile helvete som jeg har fått føle på. Et barn trenger å føle at de hører til en plass... Hadde vi som voksne trivdes med å måtte flytte annenhver uke? NEI! Det gjør ikke barn heller....

Var jo rart da, 50/50 har vi hatt på min datter lenge, å det går helt uproblematisk og hun elsker det sånn. Alle er ikke like, så ikke skjær hele løsningen over en kam fordi du ikke tålte det, kjenner flere som har det sånn der barna har det helt supert, og de er fornøyde på samme måte som min at de kan være like mye hos begge. Da må man bare gjøre det bedre som foreldre og steforeldre så de skal trives best mulig.

 

Selvfølgelig sier datteren din at hun er fornøyd. Barn er lojale mot sine foreldre. Til og med unger som opplever grov omsorgssvikt sier at de har gode foreldre og vil bo hjemme.

 

Hvorfor bytter ikke du og din eks bosted annenhver uke? Vil dere ikke? Slitsomt å ha to hjem? Slitsomt å måtte flytte annenhver uke eller å bo i bag?

Off, klørne ute med engang. Er hun selv som ville det, hun ville bo hos oss begge like mye. Pratet med henne om det og lot det være hennes eget valg. Prater fremdeles med henne om det om hun trives med det, og hun strotrives ifølge henne selv. Har masse venner på skolen, flink der er hun også så ingen tegn på mistrivsel her nei.

For det om du ikke likte det, trenger du ikke dømme alle andre nord og ned å si du vet best. Noen barn er bare tryggere enn andre. Jeg synes dette bør få være opptil enhver jeg.

 

Og det forslaget ditt om å bytte hjem er jo bare tullete. Skjønner ikke helt at du ikke ser den selv. Hun har alle sine ting her og har eget rom...samme hos moren. Skal vi dermed bytte ut alt i leilighetene våre annenhver uke? Etterlyser ett litt bedre eksempel. Men kan jo svare tenkt sånn at om det hadde vært det samme som med barn at vi hadde hatt alle de tingene som var våre og alt av klær hele pakken(uansett hvor dumt det høres ut), så hadde jeg ikke blidd utslitt eller utrygg av å gå til en annen plass annenhver uke. Hadde jeg hat min nye samboer der og datter så hadde jeg stortrivdes jeg Home is where the heart is!

 

Kaller du 50/50 omsorgsvikt siden du bruker den sammenligningen? Isåfall er du for useriøs til å kaste bort tid å svare.

 

 

Nå er jeg kun svarer nr 11, og ikke den andre som svarer, så ikke bland meg borti at jeg har påstått noe om omsorgssvikt. Jeg sa bare hva jeg har opplevd, at jeg ikke trivdes sånn, og det VET jeg at jeg ikke er alene om her i verden. Men ja, barn er faktisk lojale mot foreldrene sine uansett, så der er jeg enig med den andre som svarte på mitt første svar.

 

Hilsen nr 11.

Okei...litt vanskelig å vite med anonyme profiler altså, så sorry for den! Men hvis du er enig med henne så kan du jo gjerne lese noe av det jeg har skrevet, at det er forskjell på barn så de bør få være med og bestemme selv. Ikke dømme den ordningen ned iallefall.