Gå til innhold

Hvorfor så negative til separat økonomi?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Mannen og jeg har vært sammen siden tidenes morgen, har to barn sammen, hus, bil og hytte.

 

Helt siden starten har vi hatt delt økonomi. Mannen er et arbeidsjern som jobber og står på og har lagt seg opp en liten formue (noen millioner) mens vi har vært sammen. Jeg er mer bedagelig av meg, jobber det jeg må, men ikke mer ;) Jeg har jobbet redusert siden barna var små, og nå når de vokser til har jeg fått meg en 100 % stilling.

 

Vi har ordnet økonomien sånn at jeg betaler mat, strøm og småting til huset, han betaler alle andre regninger, ferieturer, store innkjøp til heimen, ny bil osv.

 

Vi har samboerkontrakt og testament. Hverdagen fungerer fint, og er det en måned jeg har det trangt, får jeg penger av han uten diskusjon. Men har jeg penger igjen, er de 100 % mine og han stiller aldri spørsmål ved mine økonomiske valg.

 

Til tross for at han jobber mye, tar han mer enn sin del av husarbeidet og er utrolig tilstedeværende pappa. Både han og jeg seg på jobben hans som en hobby som han elsker å utføre, og at det blir mye penger av det i tillegg er jo bare en bonus :)

 

Men jeg opplever både her inne og blant vennekretsen vår at det blir sett skjevt på at vi ikke lar alt gå inn på en konto og at han har formue, mens jeg ikke har det (hvertfall har jeg mindre enn han). Jeg får følelsen av at man mener at han forsømmer familien og er "gjerrig" som ikke deler lønna si med meg. Men jeg skal da ikke ha penger han jobber for?

 

Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Synes det ef merkelig å skille skarpt mellom mitt og ditt i stor grad når man har bestemt seg for å leve sammen. Samtidig finner jeg det klamt med så sammenflettet økonomi at alle pengene går inn på felleskonto.

 

Her betaler vi fellesutgiftene felles og personlige utgifter hver for oss. Men jeg har mer til overs hver måned, så om det skulle være noe ekstra betaler jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er negativ til separat økonomi, jeg mener at det er en del av å være et team at man deler goder, på lik linje som byrder. Kunne aldri falt meg inn å sitte med en formue mens mannen min måtte spare på kronene. Personlig synes jeg det er tullete. Vi deler jo alt annet. Begge har fått fri mulighet til å studere eller satse på karrierevalg hvor den andre har bært den økonomiske byrden for en periode.

 

Nå legger ikke jeg meg opp i hva andre gjør, men siden du spør, så ja, jeg synes det er merkelig å ikke overskuddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er negativ til separat økonomi, jeg mener at det er en del av å være et team at man deler goder, på lik linje som byrder. Kunne aldri falt meg inn å sitte med en formue mens mannen min måtte spare på kronene. Personlig synes jeg det er tullete. Vi deler jo alt annet. Begge har fått fri mulighet til å studere eller satse på karrierevalg hvor den andre har bært den økonomiske byrden for en periode.

 

Nå legger ikke jeg meg opp i hva andre gjør, men siden du spør, så ja, jeg synes det er merkelig å ikke overskuddet.

DELE overskuddet. hehe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er negativ til separat økonomi, jeg mener at det er en del av å være et team at man deler goder, på lik linje som byrder. Kunne aldri falt meg inn å sitte med en formue mens mannen min måtte spare på kronene. Personlig synes jeg det er tullete. Vi deler jo alt annet. Begge har fått fri mulighet til å studere eller satse på karrierevalg hvor den andre har bært den økonomiske byrden for en periode.

 

Nå legger ikke jeg meg opp i hva andre gjør, men siden du spør, så ja, jeg synes det er merkelig å ikke overskuddet.

DELE overskuddet. hehe

 

Mener du da at han skal sette halvparten av pengene sine over på min konto? Eller at jeg skal ha full tilgang til hans sparekonto?

 

Jeg tjener godt selv, og sparer 4000 av lønna hver mnd på min egen sparekonto. Trenger jeg penger utover det (hvis det har vært store innkjøp av klær til barna f.eks), gir jeg beskjed og han fører over penger uten spørsmål.

 

Jeg syns rett og slett ikke det er rett at jeg skal legge meg opp formue med penger han har slitt for? Så lenge han bidrar med sitt til at familieøkonomien er sunn?

 

Er jeg altså helt rar som tenker dette?

 

Hi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er kjedelig er at OM dere blir skilt så har han bil og formue, mens dine penger er spist opp i mat og husholdningsartikler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er negativ til separat økonomi, jeg mener at det er en del av å være et team at man deler goder, på lik linje som byrder. Kunne aldri falt meg inn å sitte med en formue mens mannen min måtte spare på kronene. Personlig synes jeg det er tullete. Vi deler jo alt annet. Begge har fått fri mulighet til å studere eller satse på karrierevalg hvor den andre har bært den økonomiske byrden for en periode.

 

Nå legger ikke jeg meg opp i hva andre gjør, men siden du spør, så ja, jeg synes det er merkelig å ikke overskuddet.

DELE overskuddet. hehe

 

Mener du da at han skal sette halvparten av pengene sine over på min konto? Eller at jeg skal ha full tilgang til hans sparekonto?

 

Jeg tjener godt selv, og sparer 4000 av lønna hver mnd på min egen sparekonto. Trenger jeg penger utover det (hvis det har vært store innkjøp av klær til barna f.eks), gir jeg beskjed og han fører over penger uten spørsmål.

 

Jeg syns rett og slett ikke det er rett at jeg skal legge meg opp formue med penger han har slitt for? Så lenge han bidrar med sitt til at familieøkonomien er sunn?

 

Er jeg altså helt rar som tenker dette?

 

Hi

Jeg synes det er rart, men det er jo min mening. Nå er det jo ikke slik at alle har like mye til overs i løpet av en mnd slik som dere og heller ikke alle som gir den andre penger hvis det er tomt på kontoen. Derav kan faktisk dette med separat økonomi provosere meg veldig hvis den ene f eks har lite penger fordi den er hjemme med små barn, kronisk syk el. Da finner jeg det helt uspiselig at den ene spinker og sparer mens den andre lever livets glade dager. For meg er ikke det et ekteskap, men gratis hushjelp.

 

Ang sparing: Her sparer vi begge inn på en felles sparekonto. Det vi har der går til det vi har behov for og har lyst til å kjøpe sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er deilig med separat økonomi. Min samboer og jeg har vært sammen leenge, har to barn, hus osv, osv. Men vi har ikke felles økonomi. Vi har aldri hatt en negativ diskusjon om penger. De er så deilig :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er deilig med separat økonomi. Min samboer og jeg har vært sammen leenge, har to barn, hus osv, osv. Men vi har ikke felles økonomi. Vi har aldri hatt en negativ diskusjon om penger. De er så deilig :-)

 

Det er akkurat sånn jeg tenker også. Vi krangler ALDRI om penger, noe jeg vet at mine venninner med delt økonomi ofte gjør. Vi har funnet en måte å leve på som passer oss, og vi er egentlig trygge på at vi vil ha det sånn. Men jeg får litt vondt av mannen min som fremstilles som en egoist som ikke deler hele overskuddet sitt med meg.

 

Det er jo barna som får det til syvende og sist likevel, så jeg ser ikke helt problemet?

 

Skulle vi gå fra hverandre, er jeg jo sikret gjennom samboeravtalen.

 

Hi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit med separat økonomi så lenge livsstilen orienterer seg etter den økonomisk svake i forholdet. Også den med lavere inntekt skal ha mulighet å spare og unne seg noe uten å være nødt å "tigge" den andre etter litt ekstra.

 

Lurer på hva HI hadde sagt om mannen hennes begynte å være storkar og latt henne føle at han har mye penger. Tror at pipa hadde fått en annen lyd.

 

Generelt syns jeg det er med god grunn at ekteskap betyr at alt man skaffer seg i løpet av ekteskapet er felles, uavhengig hvem som jobbet. Men folk står fritt å velge annereledes, så hvis dere er fornøyd med det er det jo fint for dere.

 

Selv har vi felles økonomi, mannen min tjener 50% mer enn jeg, og vi har aldri hatt krangel om økonomien. Det hjelper sikkert at vi har veldig lik syn på forbruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da har dere ikke separat økonomi. Det er din økonomi og så gir han deg "lommepenger" av sine penger når du ber om det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betaler han deg for at du må ta vare på barna deres så mye mer enn han siden han da tjener kun penger til seg?

Hvor mye får du i timen for barnepass og husarbeid mens han jobber?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Betaler han deg for at du må ta vare på barna deres så mye mer enn han siden han da tjener kun penger til seg?

Hvor mye får du i timen for barnepass og husarbeid mens han jobber?

 

Nå ser ikke jeg på det å ta meg av mine egne barn og stelle i mitt eget hus som en jobb jeg skal skrive timer og bli lønnet for! Passer du på at ALT blir fordelt 50/50 hjemme hos deg, og hvis du tar en klesvask mer i uka, må mannen betale deg? Og omvendt - eller kanskje dette er en ting som bare går en vei?

 

Hvis du leser hi en gang til, vil du se at han tar sin del, og vel så det med husarbeid (han er mye mer ryddig og glad i å vaske enn meg) og bruker mye tid med barna - så i vårt tilfelle er det et dårlig argument.

 

Jeg sier heller ikke at han jobber KUN for seg selv. Han bidrar med mye mer enn meg til familieøkonomien og alt utenom de faste utgiftene er det han som står for. Jeg jobber for egne penger, og får ikke "lommepenger" som en så sjarmerende påstår, men skulle jeg bli blakk en måned, fører han over penger. Som jeg hadde gjort om det var omvendt, men med en månedslønn på ca 100 000 er det sjelden han går i minus gitt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare lurer på en ting her HI

 

La oss si du av en eller annen grunn ikke tjente mer enn akkurat nok til å dekke din del av utgiftene? Han gikk flere titusen i overskudd hver mnd og overførte ikke penger til deg når du gikk tom slik at du kunne f eks kjøpe klær eller klippe deg hos frisøren.

 

Ville ikke separat økonomi være noe problem for deg da heller? Null grunnlag for uenighet?

 

Har forresten aldri kranglet om penger vi heller etter 13 år med felles økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen og jeg har vært sammen siden tidenes morgen, har to barn sammen, hus, bil og hytte.

 

Helt siden starten har vi hatt delt økonomi. Mannen er et arbeidsjern som jobber og står på og har lagt seg opp en liten formue (noen millioner) mens vi har vært sammen. Jeg er mer bedagelig av meg, jobber det jeg må, men ikke mer wink.png Jeg har jobbet redusert siden barna var små, og nå når de vokser til har jeg fått meg en 100 % stilling.

 

Vi har ordnet økonomien sånn at jeg betaler mat, strøm og småting til huset, han betaler alle andre regninger, ferieturer, store innkjøp til heimen, ny bil osv.

 

Vi har samboerkontrakt og testament. Hverdagen fungerer fint, og er det en måned jeg har det trangt, får jeg penger av han uten diskusjon. Men har jeg penger igjen, er de 100 % mine og han stiller aldri spørsmål ved mine økonomiske valg.

 

Til tross for at han jobber mye, tar han mer enn sin del av husarbeidet og er utrolig tilstedeværende pappa. Både han og jeg seg på jobben hans som en hobby som han elsker å utføre, og at det blir mye penger av det i tillegg er jo bare en bonus smile.png

 

Men jeg opplever både her inne og blant vennekretsen vår at det blir sett skjevt på at vi ikke lar alt gå inn på en konto og at han har formue, mens jeg ikke har det (hvertfall har jeg mindre enn han). Jeg får følelsen av at man mener at han forsømmer familien og er "gjerrig" som ikke deler lønna si med meg. Men jeg skal da ikke ha penger han jobber for?

 

Eller?

 

Ja og nei :-)

 

At du ikke skal ha penger han jobber for stemmer til en viss grad, men også ikke fordi han kunne ikke jobbet og tjent disse om ikke du var hjemme da - for da hadde han vært nødt til å være med sine barn. Er enig i at til en viss grad skal man ha penger man tjener selv, men ikke om det er veldig skjevt mellom partene, eller den ene jobber mye mer enn den andre.

 

Det å ha delt økonomi gjør at begge tar ansvar for å få inn det som trengs, begge får sjansen til å tjene opp sin egen pensjon og stå på egne ben om det trengs. Dette innebærer også som du sier at man stiller opp like mye hjemme, ellers må jo dette kompenseres.

Ved delt økonomi blir det også mindre krangling om delingen er rettferdig og grei, da man får en egen pott til ting man ønsker å kjøpe selv, uavhengig av om partneren har hengt mye i klesbutikker, frisøren eller brukt penger på annet. Dermed kan en være blakk mens den andre har god råd, og man får ikke urettferdigheter på at en tjener og den andre bruker.

Man trenger heller ikke spørre partneren før man kjøper noe man ønsker seg.

 

Men det er lett at man deler litt feil her - noe en part kan tjene mye på! Typisk er at en betaler store regninger som hus, bil etc mens den andre betaler mat, pynteting og annet som "mister"sin verdi fort. Om man ikke passer seg her kan det ende med at en bruker opp sine ressurser på forbruksting - mens den andre "har betalt og eier" store ting. Kjipt ved et brudd...... for da har det ingenting å si juridisk om man argumenterer for at man har bidratt med mat etc.....

 

Tipset er altså å ha en felleskonto for ting begge skal betale, typisk barnehage, hus, bil, mat, strøm etc. Her setter begge inn et avtalt beløp, likt eller litt ulikt.

Resterende er eget.... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er deilig med separat økonomi. Min samboer og jeg har vært sammen leenge, har to barn, hus osv, osv. Men vi har ikke felles økonomi. Vi har aldri hatt en negativ diskusjon om penger. De er så deilig :-)

 

Det er akkurat sånn jeg tenker også. Vi krangler ALDRI om penger, noe jeg vet at mine venninner med delt økonomi ofte gjør. Vi har funnet en måte å leve på som passer oss, og vi er egentlig trygge på at vi vil ha det sånn. Men jeg får litt vondt av mannen min som fremstilles som en egoist som ikke deler hele overskuddet sitt med meg.

 

Det er jo barna som får det til syvende og sist likevel, så jeg ser ikke helt problemet?

 

Skulle vi gå fra hverandre, er jeg jo sikret gjennom samboeravtalen.

 

Hi

 

Separat økonomi er delt økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare lurer på en ting her HI

 

La oss si du av en eller annen grunn ikke tjente mer enn akkurat nok til å dekke din del av utgiftene? Han gikk flere titusen i overskudd hver mnd og overførte ikke penger til deg når du gikk tom slik at du kunne f eks kjøpe klær eller klippe deg hos frisøren.

 

Ville ikke separat økonomi være noe problem for deg da heller? Null grunnlag for uenighet?

 

Har forresten aldri kranglet om penger vi heller etter 13 år med felles økonomi.

 

Men HVORFOR skal jeg tenke tenk om, hvis om, hva om??? Det som du skisserer hadde selvsagt ikke vært greit, men nå er det langt fra sånn hos oss. Jeg tenker at en mann som hadde oppført seg sånn, heller ikke hadde vært så enkel å dele økonomi med heller.

 

Det har litt med moral og respekt, samme hvordan man velger å ha det økonomisk. Man bidrar etter evne, og så syns jeg at det man har tilovers kan man gjøre som man vil med. Jeg føler IKKE at jeg har krav på penger han har strevd for inn på min sparekonto!

 

Jeg har egen formue i halparten av huset, hytta og bilen, samt at jeg har en del hundretusen på min egen sparekonto (endel av det er arv) - så jeg ser ikke hvordan jeg blir utnyttet eller står igjen som en taper her?

 

Men svarene jeg får vitner jo om det overskriften min antyder - mange er veldig negative til delt økonomi, og det virker som at mye av grunnen til det er at deres egen mann hadde utnyttet situasjonen og passet godt på sine egne penger?

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er negativ til separat økonomi, jeg mener at det er en del av å være et team at man deler goder, på lik linje som byrder. Kunne aldri falt meg inn å sitte med en formue mens mannen min måtte spare på kronene. Personlig synes jeg det er tullete. Vi deler jo alt annet. Begge har fått fri mulighet til å studere eller satse på karrierevalg hvor den andre har bært den økonomiske byrden for en periode.

 

Nå legger ikke jeg meg opp i hva andre gjør, men siden du spør, så ja, jeg synes det er merkelig å ikke overskuddet.

 

Kommer an på jobb, livsstil og endel andre ting om dette er smart. Enn om dere hadde det litt trangt en måned og du "måtte" til frisøren?

Hos oss hadde det ikke fungert i det hele tatt, vi hadde kommet til å krangle om prioriteringene. Vi er gifte og eier alt 50/50, og har en felleskonto der vi setter inn et beløp hver måned (like mye). Der trekkes huslån, strøm, forsikringer, mat, barnehage, sfo og alt annet som er felles. Resterende av lønna har vi hver for oss. Dette gjør at vi er ansvarlige begge to for at det kommer nok inn til det vi har behov for, og ikke kan hvile på partneren om vi blir litt lei og har lyst på litt fri.

Ii tillegg passer vi på å ha like muligheter til å jobbe/trene/være sosiale på kvelder og helger slik at begge får mulighet til å gjøre det man har behov for og være sosiale. Vi deler husarbeid temmelig likt - men har ulike syn på hva vi liker å ta her - jeg tar ofte kjøkken, han tar ofte gulv etc.

 

Men det er klart vi ikke er gjerrige og regner ned på krona på noe vis, og er en mer blakk enn den andre så kan den ene finne på å kjøpe litt ting og tang til fellesskapet om det skulle passe seg sånn. Samtidig vil vi ha like muligheter økonomisk ved et brudd, samme pensjonsmuligheter og eiendeler.

I tillegg er det null krangling om økonomi og prioriteringer.

 

Vi tilpasser selvsagt det vi kjøper felles til den som har minst - om han eksempelvis har litt dårlig råd før ferien mens jeg har god råd og vil ha en dyr ferie - så går ikke det fordi han ikke kan være med på akkurat det - isåfall må jeg da vurdere å legge i litt mer akkurat den ene gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betaler han deg for at du må ta vare på barna deres så mye mer enn han siden han da tjener kun penger til seg?

Hvor mye får du i timen for barnepass og husarbeid mens han jobber?

 

Nå ser ikke jeg på det å ta meg av mine egne barn og stelle i mitt eget hus som en jobb jeg skal skrive timer og bli lønnet for! Passer du på at ALT blir fordelt 50/50 hjemme hos deg, og hvis du tar en klesvask mer i uka, må mannen betale deg? Og omvendt - eller kanskje dette er en ting som bare går en vei?

 

Hvis du leser hi en gang til, vil du se at han tar sin del, og vel så det med husarbeid (han er mye mer ryddig og glad i å vaske enn meg) og bruker mye tid med barna - så i vårt tilfelle er det et dårlig argument.

 

Jeg sier heller ikke at han jobber KUN for seg selv. Han bidrar med mye mer enn meg til familieøkonomien og alt utenom de faste utgiftene er det han som står for. Jeg jobber for egne penger, og får ikke "lommepenger" som en så sjarmerende påstår, men skulle jeg bli blakk en måned, fører han over penger. Som jeg hadde gjort om det var omvendt, men med en månedslønn på ca 100 000 er det sjelden han går i minus gitt ;)

 

Nei jeg trenger ikke det for jeg er gift :)

 

Men ja hadde vi kun vært samboere ville jeg hatt penger inn på sparekonto OM jeg skulle vært alene med felles barn 80 % av tiden. Skulle bare mangle i en slik situasjon.

Han hadde da ikke hatt mulighet til å tjene de pengene om han skulle tatt vare på barna sine den tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er overhode ikke bekymret for at mannen skal "utnytte" situasjonen. Jeg tjenef best, og betaler derfor mest på det jevne. Hadde han tjent best hadde nok han betalt mest.

 

Vi er et ektepar, ikke to mennesker som tilfeldigvis bor sammen. Jeg har faktisk til og med PLIKT etter loven til å forsørge han, og han meg.

 

Men økonomisk handlingsrom er viktig, derfor har vi hver våre kontoer til personlige utgifter. Hadde blitt rart å skulle handle gaver til han av felles penger for eksempel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare lurer på en ting her HI

 

La oss si du av en eller annen grunn ikke tjente mer enn akkurat nok til å dekke din del av utgiftene? Han gikk flere titusen i overskudd hver mnd og overførte ikke penger til deg når du gikk tom slik at du kunne f eks kjøpe klær eller klippe deg hos frisøren.

 

Ville ikke separat økonomi være noe problem for deg da heller? Null grunnlag for uenighet?

 

Har forresten aldri kranglet om penger vi heller etter 13 år med felles økonomi.

 

Men HVORFOR skal jeg tenke tenk om, hvis om, hva om??? Det som du skisserer hadde selvsagt ikke vært greit, men nå er det langt fra sånn hos oss. Jeg tenker at en mann som hadde oppført seg sånn, heller ikke hadde vært så enkel å dele økonomi med heller.

 

Det har litt med moral og respekt, samme hvordan man velger å ha det økonomisk. Man bidrar etter evne, og så syns jeg at det man har tilovers kan man gjøre som man vil med. Jeg føler IKKE at jeg har krav på penger han har strevd for inn på min sparekonto!

 

Jeg har egen formue i halparten av huset, hytta og bilen, samt at jeg har en del hundretusen på min egen sparekonto (endel av det er arv) - så jeg ser ikke hvordan jeg blir utnyttet eller står igjen som en taper her?

 

Men svarene jeg får vitner jo om det overskriften min antyder - mange er veldig negative til delt økonomi, og det virker som at mye av grunnen til det er at deres egen mann hadde utnyttet situasjonen og passet godt på sine egne penger?

 

HI

Realiteten er vel heller flere som har det stramt økonomisk som småbarnsforeldre enn de som sitter med en stor formue slik dere gjør. Og du sier selv at ikke det er greit å ha separat økonomi hvis det er skjev fordeling, noe jeg mener viser at du heller ikke er helt og holdent for det selv. Dere har hver deres konto med forutsetning at man dekker opp for hverandre ved behov, så da er det jo lett å si at det er uproblematisk å ha separat økonomi.

 

Derav poengtert med hvisomattedersomatte. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betaler han deg for at du må ta vare på barna deres så mye mer enn han siden han da tjener kun penger til seg?

Hvor mye får du i timen for barnepass og husarbeid mens han jobber?

 

Nå ser ikke jeg på det å ta meg av mine egne barn og stelle i mitt eget hus som en jobb jeg skal skrive timer og bli lønnet for! Passer du på at ALT blir fordelt 50/50 hjemme hos deg, og hvis du tar en klesvask mer i uka, må mannen betale deg? Og omvendt - eller kanskje dette er en ting som bare går en vei?

 

Hvis du leser hi en gang til, vil du se at han tar sin del, og vel så det med husarbeid (han er mye mer ryddig og glad i å vaske enn meg) og bruker mye tid med barna - så i vårt tilfelle er det et dårlig argument.

 

Jeg sier heller ikke at han jobber KUN for seg selv. Han bidrar med mye mer enn meg til familieøkonomien og alt utenom de faste utgiftene er det han som står for. Jeg jobber for egne penger, og får ikke "lommepenger" som en så sjarmerende påstår, men skulle jeg bli blakk en måned, fører han over penger. Som jeg hadde gjort om det var omvendt, men med en månedslønn på ca 100 000 er det sjelden han går i minus gitt ;)

 

Nei jeg trenger ikke det for jeg er gift :)

 

Men ja hadde vi kun vært samboere ville jeg hatt penger inn på sparekonto OM jeg skulle vært alene med felles barn 80 % av tiden. Skulle bare mangle i en slik situasjon.

Han hadde da ikke hatt mulighet til å tjene de pengene om han skulle tatt vare på barna sine den tiden.

 

Så når dere er gift, trenger dere ikke dele på oppgavene?

 

Hvor ser du at jeg er alene 80 % av tiden?

 

At mannen skal betale meg lønn for at jeg velger å jobbe mindre, syns jeg faller på sin egen urimelighet! Mener du seriøst at JEG skal tjene på at jeg ikke vil jobbe mer?

 

Jeg har aldri følt at mannen bortprioriterer hverken barna eller meg pga jobb, men jeg respekterer at han ønsker å jobbe såpass mye.

 

Jeg er rett og slett litt sjokkert over holdningene her inne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har jo ikke separat økonomi når han gir deg penger når du ber om det. Tror nok du har missforstått.

Klart du syns slik dere har det er greit om det er det du tror er separat økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal gjøre det som passer dere best, men håper at samboeravtalen din også involverer pensjon. Kjenner flere som har gått fra konene sine når de er rundt 50-55 og levd livets glade dager på en svært god pensjon, mens kona sliter med minstepensjon. Men hvis du tjener greit nå, har god opptjening med mange år i arbeid og en god pensjonsavtale så er jo ikke det et problem.

 

Jeg synes det er viktigere at man selv jobber slik at man får en god pensjon, enn at man lager en avtale med mannen sin om pensjon. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...