Er det bare jeg som er LIVREDD?

[Lotta27]

Er det bare jeg som er livredd for å bli gravid?

 

Mistet sent i høst/vinter og har vært uheldig med mye komplikasjoner i ettertid.

Jeg (vi) er vedlgi klare for å bli foreldre, det er virkelig mitt høyeste ønske på jord! Men jeg er så redd...så fryktelig redd

 

Da jeg ble gravid i fjor sommer så var det stort sett bare glede, og litt bekrymring innimellom,-særlig for de første 12 ukene..jeg begynte etterhvert å senke skuldrene og turte å tro at vi faktisk skulle bli foreldre. Så fikk vi sjokkbeskjeden i uke 12, fosterets hjerte slo ikke. </3

 

Når jeg nå tenker på en evt ny graviditet så forstår jeg ikke hvordan i all verden jeg skal klare å komme meg gjennom 9 mndr med vanvittige bekymringer....Uten enda engang å være gravid så er jeg urolig for ALT.

Som mange andre frykter jeg SA/MA, og tanken på å skulle se så mye som en dråpe blod på papiret under svangerskapet får meg til å stivne totalt.

Jeg er klar over at man ikke har noen større sjans enn andre for at man skal miste, når mn har mistet tidligere. Men, samtidig så vet jeg jo ikke grunnen til at jeg mistet, og frykter det er noe galt med meg og at det vil skje igjen...

 

I tillegg så frykter jeg liksom "alt annet" også... Frykter blodpropp, svangerskapsforgiftning, jeg frykter at noe skal skje underveis i svangerskapet- og at jeg ikke skal skjønne at det er noe farlig på ferde og ikke komme meg til lege/sykehus tidsnok.

 

Mest av alt så frykter jeg fødselen. Ikke smertene, men alt det andre. Jeg kan uten problemer ha det så smertefullt som bare det, sålenge det ikke er farlig for meg eller barnet.

Jeg er redd for å blø ihjel under fødselen...redd for at babyen skal sette seg fast, og miste livet før de får den ut. jeg er redd for hastekeisersnitt som fører til at jeg/babyen dør.

 

Dette høres kanskje hysterisk ut, men det er slik jeg føler det nå. Jeg har så fryktelig lyst til å få bli mamma, men hvordan i alle dager skal jeg klare meg gjennom 9 mndr med disse tankene????

Det er jo et håpløst utgangspunkt, både for barnet og meg :(

 

 

Noen andre som har/har hatt det slik?

[julibebis12]

Tror det er helt normalt å bekymre seg:/ Jeg bekymret meg også masse, var kjempe redd får å se blod på papiret og at det skulle være en MA osv.... Var på ul i uke 13 å alt var bra:) da fikk jeg roet meg ned litt heldigvis.... nå har jeg vært på ordinær ul og kjenner at nå har det enedelig begynt å roe seg og gått opp for meg at jeg faktisk er gravid og kan glede meg:)

 

Di første 4 mnd er skumle syntes jeg, og er lissom ikke så mye man kan gjøre hvissomattedersomatte det skulle skjedd noe....

 

Lykke til videre:) Du skal se det går så bra:)

[Frk.håpefull]

Hei Lotta23:)

 

jeg har opplevd både ma og sa og denne graviditeten har vært veldig tøff for meg... mange bekymringer og mange urolige stunder... tenker mye, alt for mye, akkurat slik som deg, men i morgen starter 2.trimester for meg og uroen minker for hver dag som går. jeg kommer neppe til å greie å slppe helt av før jeg en dag sitter med babisen i armene mine, men det har jeg forsont meg med og vet du, det er faktisk helt greit! det ER tøft å gå gravid etter at man har mistet og man HAR lov å være urolig... har mange rundt meg som ikke helt skjønner hvorfor jeg har vært så redd, men så har de heller ikke mistet og kan sette seg inn i det og heldige dem !!

Så vil bare si at det er helt normalt å være urolig og redd rett og slett, men trøst deg med at det avtar etter hvert for de fleste

Klem til deg og lykke til videre:)

[**Cayenne**]

Ehm.. Dere kommer ikke til å slappe av den dagen babyen er ute, heller. Sånn er det å være foreldre. Men på ett eller annet tidspunkt må man lære seg å fokusere på andre ting enn alt som kan skje med barnet. Hvis frykten tar overhånd er det veldig smart å snakke med noen så tidlig som mulig. Jordmor tar gjerne slike samtaler, og har nok noen gode råd å komme med.

 

Lykke til og klem!

[Lotta27]

Tusen hjertlig takk for at dere tok dere tid til å svare, julibebis12 og Frk.Håpefull Jeg blir rørt og veldig glad av å lese at der begge er godt på vei og venter friske,flotte babyer Gratulerer så mye!! det gir meg håp

 

Imponerende at dere har taklet det bra,og endelig kan senke skuldrene litt...Det er godt gjort, etter å ha vært uheldige å ha opplevd MA/SA tidligere. Unner virkelig ingen å måtte gå igjennom det. Skulle ønske jeg kunne ta tilbake tryggheten og de mange færre bekymringene jeg hadde før/da jeg var gravid i høst. Det ville vært et mye bedre utgangspunkt føler jeg...

 

Takk for svar til deg også, Cayenne72.

Vet at det for alltid vil være bekymringer som møter en på veien. Men dog av et annet slag... Jeg gleder meg enormt til å forhåpentligvis få holde babyen min i armene mine etterhvert. Håper bare så inderlig jeg får bli mor en dag!

[**Cayenne**]

Klart du blir mor, du er jo superung!

 

Om jeg blir mor igjen er en annen sak, men har to søte troll fra før da, så det er ingen krise om det ikke skulle skje.

[Lotta27]

Tusen takk for det

 

Du er heldig somhar to sjarmtroll :)Håper du får et til,lykke til!