15 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Vil heller skryte av mannen min. Han selv ville ikke ha dette barnet, han var litt for abort (pga min helsetilstand, sliter litt med underlivet og magen)
Det virker som alle her inne har noe å klager for på sin bedre halv del! dere visste sikkert hvordan mannen deres var FØR dere ble gravide! Kom på at det ikke er bare vi som er gravide, mannen er OGSå gravid! Ikke bokstavlig talt, men det er mye som forandrer seg hos de også!
Her i huset har mannen min vist stor forståelse for at jeg ikke alltid orker å rydde og ta helga vasken hver helg, at jeg heller vil sove enn å ut å gå på ski med de stØrste. mannen min kommer hjem fra jobb, lager middag, rydder opp, tar med de stØrste ut så jeg får hvilt (pga kvalme) er ikke slik nå da, da det endelig har gått over og energien min har kommet seg
Kunne ikke funnet bedre mann.

å når der kommer til svigermor. Ser at noen her har skrevet at de maser om egen nØkkel til deres hjem å slikt. Her har svigermor og svigerfar egen nØkkel til hjemme vårt, MEN ALDRI om de har opptrådd over streken og bare gått rett inn og slikt, som andre skriver her inne. Den nØkkelen er kunn til nØd! OM vi er borte eller noe slikt. Husker spess en gang her. JEg var skikkelig syk og minste jenta vår var syk også, mannen min hadde ringt og ringt og fikk ingen svar (hØrte ikke telefon, da jeg og barnet sov og sov) da hadde mannen min ringt svigermor og bedd henne ta turen hit, fordi han ble littt bekymret. Da brukte hun nØkkelen og låste seg inne og var her hele den dagen til mannen min kom hjem. Laget middag til oss, og dullet. å nå når jeg er grvid har de heller ikke gått over streken, her er det kunn respekt og forståelse. Når der gjelder svigerinnene min, er vi nesten som sØstre.. IKKE Mere å si om den saken!

Så JEG HAR BARE EN TING å SI OM SVIGERFAMILIEN MIN!! KUNNE IKKE FåTT BEDRE!

[Scaniabusslastebilmjau]

Jeg signerer denne. Jeg er ikke gravid da, men jeg har verdens beste samboer og svigerfamilie. Er veldig glad i dem alle sammen og ville ikke vært foruten.

[oss&2 små skatter?]

Samme her, har ikke mann da, men kone....som er verdens beste, har også kjempe flotte svigerforeldre

[Thunder Road]

Samme her! Har en super svigerfamilie og en super mann!

[Anonym bruker]

Så heldig du er da, som ikke har noe å klage over...

Jeg lever i en realistisk verden, hvor mannen min er egen person, og ikke lever under mine regler, jeg gjør feil og han gjør feil, men det betyr ikke at jeg tror at gresset er grønnere på andre siden...

Det finnes ingen i denne verden som får møte sinnet mitt på den måten han får, men så er det ingen utenom ham og ungene som får møte kjærligheten min heller på den måten de får.

Og ang svigerforeldre; så kjekt at din, HI, ikke misbruker tillitten med å ha nøkkel, men mange gjør det. Mange klarer ikke å slippe kontrollen på ungen sin... Både mine foreldre og mine svigerforeldre har nøkkel til huset, og misbruker den ikke. Begge sider er snille som dagen er lang, og ønsker oss alt godt, av og til kan det bare bli litt for mye av det gode. Det vil ikke dermed si at jeg vil bytte dem ut, jeg må bare tilpasse meg. Ta dem for det dem er, og begrense samværet, slik at det ikke blir formye.

Ikke alle i denne verden er like flinke til å tilpasse seg, det gjelder begge parter. Noen mødre klarer ikke helt å akseptere at den lille gutten deres har blitt voksen, og at mor ikke lenger er eneste kvinne i livet til gutten, og da kan det oppstå problemer.

[♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg har verdens beste mann, men dessverre ikke så gode svigerforeldre.

Etter å ha prøvd å holde kontakten i mange år, for både barnas og mannen min sin skyld, så har vi nå valgt å kutte kontakten til et minimum. Dvs besøk på bursdager og en dag i julen + at mannen min ringer de ca en gang i mnd.

Dette er pga at de aldri viser noen interesse for oss og vårt liv. Selv ikke etter at vi mistet vår nydelige baby få uker etter fødselen, har de ringt for å høre hvordan vi har det (de var i begravelsen da), heller aldri kommet på besøk (bortsett fra to bursdager hvor de ble invitert). Og de bor 5 min unna med bil......

Men jeg klager aldri over dem til noen, jeg har bare kuttet dem ut fra bevisstheten min, for jeg orker ikke kjenne på skuffelsen over deres ignoranse.

[Anonym bruker]

Jeg har en så god og snill mann som hjelper å støtter og vi står sammen gjennom graviditeten.

På den andre side er jeg sjeleglad over at svigers bor i Sverige ettersom at hans mor alltid prøver og overkjøre meg (svigerfar derimot er en god bamse). MEN, når det kommer til min egen familie, så klager jeg over kommende oldemora og den kommende mormoren. Her er det stadig spørsmål om 'men hvorfor skal dere ikke ha ditten og datten, hvorfor skal dere gjøre det på den måten' for så å riste på hodet å sette nesa i sky - ingenting er godt nok tydligvis om vårt syn å oppdra, eller om hva vil vil skaffe av utststyr til barnet. Selv er min mor (kommende mormor) overivrig, hadde det ikke vært for at vi ikke bor i samme by, så kan jeg banne på at hun nærmest hadde flytta inn her!

Men min mann, han er engelen selv han :-)

[CaBr]

Jeg er også så heldig at jeg har fantastiske svigerforeldre! Er utrolig takknemlig for dette, da jeg har venninner som har store problemer med sine. Vi er også så heldige at vi har besteforeldrene på begge sider innenfor gangavstand, og jeg tar like ofte turen alene til svigers som til mine egne foreldre.

Vi har nøkkel til våre foreldres hus, og de har til vårt. Er kun "for-sikkerhets-skyld"-nøkler.

Nå skal vi snart flytte inn i kjelleren til svigers mens vi bygger hus, og jeg er sikker på at det ikke skal bli noe problem. Tror det blir vanskeligere for mannen

Min mann er ingen engel, men han er den beste jeg vet om likevel, og den jeg har valgt for resten av livet. Nå er ikke akkurat jeg perfekt heller! Jeg tror man kan være ganske trygg på at man har valgt rett mann når man snakker om hva man skal gjøre når man blir gammel og grå Alle humpene på veien dit løser man med god kommunikasjon og svelging av en og annen kamel

[englespire]

jeg har en herlig, og fantastisk snill mann.
vel kan han drive meg til vannvidd enkelte ganger, og jeg kan bli så sint at jeg ikke engang vet hvilket bein jeg skal stå på, men det er jammen gjensidig også - jeg er langt fra noen drømmedame hele tiden jeg heller....
Denne mannen har jeg jo tross alt valgt helt selv, jeg har valgt o bo med han, å kjøpe hus med han, og å få barn med han.
jeg er glad til for at mannen min har både personlighet, egne meninger, og særheter, for det betyr også at jeg har lov å ha det, og grunnen til at jeg elsker han er jo nettopp alt dette.
han blir sikkert ingen super - pappa som gjør alt 120% riktig hele tiden heller, men jeg er helt sikker på at han blir den beste pappan vårt barn kunne fått likevel.

man kommer langt med kjærlighet, gjensidig respekt, og god kommunikasjon.

svigers er ikke mine favorittmennesker her på jorda, og de mener mangt og meget om mye rart, men det er likevel mennesker jeg har valgt å innlemme i min familie, og de gjør jo virkelig alt i aller beste mening.

[Alessandro+baby i magen :)]

Jeg har også verdens beste mann , han har tatt på seg all ansvar for hus , barn og mat hjemme under begge vraviditetene . Hjelper meg å kle på meg dusje og alt egentlig ! Kunne ikke ha hatt en bedre mann !
Svigersene mine er verdens beste , elsker dem alle sammen og familien hans generelt som er veeeeeeeeldig stor !

Har det veldig bra jeg

[lykkeligmams<3]

det og lage et slkt innlegg om alle som klager på svigers og mann! jeg syns det ikke er noe bedre emd og klage på dem som sliter med de relasjonene.. For du vet ingenting om bakgrunn, for meg virker det som du ser noen overskrifter og bare velger å lage et inlegg for å gni det inn i ansiktet på andre"!
javel så har du det fint med dem, trenger du og trampe på andre for det?? Jeg har mine meninger om svigers familien pga de gir totalt fa"n i mannen min, bryr seg dunsten om han. mot meg er ikke noe viktig i mine tanker, mer for at mannen min skal slippe å bli skuffa og heller få den støtten han trenger som kommende tobarns far.
Men har verdens herligste mann og sviger søster fordet. Ser du meg gni det slik inn på andre?
Beklager men er så lei av folk her inne skal på peke andres problemer som kanskje har det veldig vanskelig i forskjellige temaer,.
Jeg undrer bare på hvorfor du er så lei det, hvorfor ikke bare la vær og lese slike overskrifter=?

[Ranii]

Har heldigvis ikke kommet over noen slike kommentarer/overskirfter om mann og svigerfamilie, og er selv verdens lykkeligste for min samboer. Jeg vet jeg er langt fra perfekt og har det veldig tungt av mange grunner, og han stiller seg totalt forståelsesfull til hvordan jeg har det, og hjelper til med husarbeid og annet som måtte oppstå. Han henter meg om jeg er for sliten til å gå og får i meg mat når jeg ikke vil ha det engang. Han er bare en unik perle jeg aldri ville byttet for noe! Når det kommer til svigerfamilien har jeg ikke akkurat vært heldig, men å lage en post og stor overskrift for å skrive om det, ville jeg ikke gjort. Har en svigerinne som bestemmer og styrer alt når vi er hjemme i barndomshjemme mitt. Hun skal ha siste ord i alt, kaller broren min dum, og krangler med alt og alle hele tiden. Dette smitter over på de 3 barna hun har, når hun kjefter og river ting ut av hendene uten å forklare hvorfor man ikke kan bare ta fra en butikk. Svogeren min møtte jeg ved at han sprutet spylevæske fra bilen for å treffe meg når jeg snakket med søsteren min. Ettersom jeg var deprimert pga en oppkommende rettsak og i dårlig form, ble jeg faktisk helt nedbrutt! Han bare lo meg i ansiktet og ingenting mer. Nå skal jeg heller si min mening og slutte å være et "offer". Ikke yppe til bråk, men heller ikke godta at enkelte ikke oppfører seg. Hvis det er noe "i veien" med en nær slektning eller venn så må man enten la det gå og irritere seg over det, eller gjøre noe med det, på en pen og saklig måte. Ikke sitte på nette når probleme kanskje kan løses hjemme.

[Vårbarnet med vårspire]

Jeg kan godt klage på mannen min.
Jeg kan godt klage på svigerinna mi.
Jeg kan godt klage på svigermor og svigerfar.
Gjør jeg det så er det fordi jeg er frustrert akkurat der og da.

Jeg har selv valgt å leve sammen med mannen min, jeg vet om hans feil og mangler - og jeg elsker han.
Jeg har også feil og mangler - men han elsker meg. Det er mange ganger han er fullstendig håpløs, men det er jaggu mange ganger jeg er håpløs også.

Svigerinna mi hadde jeg et godt forhold til, men det har gått litt i stykker etter at hun fikk barn og jeg bare har mista hver bidige gang jeg har blitt gravid. Hun eier ikke empati og det kan til tider bli veldig sårende. Men, vi er totalt forskjellig personer - så jeg godtar at det bare er sånn... hun forventer at hun og barnet er midtpunktet i livet vårt - og det kommer hun nok til å fortsette med også. vel vel.

Svigermor er slitsom til tider - hun er mye lik datteren sin. Men, vi har allikevel et godt forhold. Jeg har ikke noe problem med å dra dit på besøk uten mannen min. Jeg ville ikke byttet ut svigermoren min!

Svigerfar - han er "verdensmester", men allikevel så snill. Han er ikke perfekt, men vil heller ikke bytte ut han.

Også er det diverse andre ting også, men det blir så personlig at det legger jeg ikke ut om. Jeg dømmer ikke HI for å ikke like oss som klager i mellom, men HI bør vel heller ikke dømme før h'n setter seg inn i "vår" situasjon.

Vi er alle ulike - og det er jaggu godt. Det hadde vært kjedelig om alle var like, med like meninger om alt

[Løpemølla]

Føler jeg kan klage på min mann. Er 6 mnd gravid med nummer 3 (på 4 år) og sliter mye med bekkenet - noe jeg har gjort i de to foregående svangerskapene også. Han sier at jeg er så kjedelig og ikke vil være med på noe og at jeg bare syter og klager. Hjemme gjør han ikke så mye rydding dersom jeg ikke sier ifra og vasking vet jeg ikke helt om han vet hva er. Jeg prøver å ikke si så mye til han om problemene mine og rydding/vasking slik at vi unngår store krangler, men da må jeg ha en plass jeg kan få utløp. Er bedre å syte og klage her enn å ta det med felles venner eller familie da de kan få endret syn på han ev. blande seg inn og da forsterke problemene.

[lilli81]

Så fint at trådstarter har det fint med sin familie. Selv ser jeg ikke poenget med overskriften at du er lei av all klagingen fra andre. Noen føler det hjelper å kunne ta opp slike ting anonymt på ett forum. Om noen er lei av slike temaer så kan man velge å ikke lese om dem :-)

[*SommerFrisk*]

Anonym bruker skrev 18 februar 2012 - 13:21:

Vil heller skryte av mannen min. Han selv ville ikke ha dette barnet, han var litt for abort (pga min helsetilstand, sliter litt med underlivet og magen) Det virker som alle her inne har noe å klager for på sin bedre halv del! dere visste sikkert hvordan mannen deres var FØR dere ble gravide! Kom på at det ikke er bare vi som er gravide, mannen er OGSå gravid! Ikke bokstavlig talt, men det er mye som forandrer seg hos de også! Her i huset har mannen min vist stor forståelse for at jeg ikke alltid orker å rydde og ta helga vasken hver helg, at jeg heller vil sove enn å ut å gå på ski med de stØrste. mannen min kommer hjem fra jobb, lager middag, rydder opp, tar med de stØrste ut så jeg får hvilt (pga kvalme) er ikke slik nå da, da det endelig har gått over og energien min har kommet seg Kunne ikke funnet bedre mann. å når der kommer til svigermor. Ser at noen her har skrevet at de maser om egen nØkkel til deres hjem å slikt. Her har svigermor og svigerfar egen nØkkel til hjemme vårt, MEN ALDRI om de har opptrådd over streken og bare gått rett inn og slikt, som andre skriver her inne. Den nØkkelen er kunn til nØd! OM vi er borte eller noe slikt. Husker spess en gang her. JEg var skikkelig syk og minste jenta vår var syk også, mannen min hadde ringt og ringt og fikk ingen svar (hØrte ikke telefon, da jeg og barnet sov og sov) da hadde mannen min ringt svigermor og bedd henne ta turen hit, fordi han ble littt bekymret. Da brukte hun nØkkelen og låste seg inne og var her hele den dagen til mannen min kom hjem. Laget middag til oss, og dullet. å nå når jeg er grvid har de heller ikke gått over streken, her er det kunn respekt og forståelse. Når der gjelder svigerinnene min, er vi nesten som sØstre.. IKKE Mere å si om den saken! Så JEG HAR BARE EN TING å SI OM SVIGERFAMILIEN MIN!! KUNNE IKKE FåTT BEDRE!

Jeg er så ENIG!

Man kan jo tenke seg hvordan det hadde vært uten disse... det skal jeg forklare litt om! :

Jeg har aldri hatt en far, eller dvs en sinnsyk far uten at jeg vil gå inn på det, han er iallefall ingen naturlig del av vårt liv.
Jeg hadde en mor som jeg elsket og elsker over alt i denne verden, og som hele livet har vært min klipe, i et liv som har vært forferdelig vanskelig! Jeg hadde en svigerfar som var den mest fantastiske mannen jeg kan tenke meg, etter min mann som heldigvis er svært lik han.

Mai: 2009, Min oldemor dØr. En oldemor som har vært en ekstremt nær person for meg. hun dØde 94 år gammel. ikke tragisk, men naturligvis likevel trist.

Mars 2010, mamma dØr etter og ha fått kreft for 3 gang, dØr 4 uker etter å ha fått diagnosen. Min sØnn feiret sin ett årsdag på lindrene avdeling!

Juni 2010, min Svigerfar dØr. Jeg og svigermor finner han bevisslØs i sengen, ambulanse kommer, 5 timer senere kobler vi fra respiratoren og han dØr.

Juli 2010, farfar til mannen min dØr. Et stk syk tante som ikke ville vente 2 dager med begravelsen så vi fikk ikke vært med, (var på middelhavscruice og var i venezia da det skjedde).

November 2011: Min bestefar dØr.

Dvs, at min mann og jeg og vårt barn (snart kommer en jente også), kun har min svigermor igjen.
Våre barn har kun EN bestemor, nå og resten av sitt liv.
Vi skal oppdra, og forsØke og være lykkelige over livet vi har, når det er så få i nær familie og dele og glede seg over det med.
HELE livet skal vi oppleve alt med våre barn, tilnærmet alene.

Tenker at folk generelt burde vært mer fornØyd og takknemlige for menneskene de er heldige å ha i livene sine.
Jeg skulle dØdd for å ha en irriterende mor, svigerfar eller far.

Kanskje det er slik at feilen ikke alltid ligger hos dem...

PrØv å sett litt mer pris på de dere har, for plutselig, UTEN AT du REKKER og blunke så er de borte! - borte for alltid... evig og alltid,. og barna dine vil ikke ha besteforeldre, eller far for den saks skyld.

Lær dere å sette litt pris på det dere har.

Jeg kan også synes at svigermor er litt i overkant noen ganger, men det er fortsatt mor til min mann og bestemor til våre barn, og jeg vet altfor godt hvordan det er å ikke ha dem.

Så legg noe av irritasjonen til side, og vær litt takknemlige istede.

Mannen min er en av få, får jeg inntrykk av...for herregud så mye bitching det er av fedrene tli ens barn her inne. For helsikke, gå fra han da!