Velkommen som adoptant
Selv om adopsjonsprosessen er lang og tidvis tung så er det en positiv prosess
Jeg vil anbefale dere å ta kontakt med de tre adopsjonsforeningene og få råd fra dem om hvilke land som kan være aktuelle for dere. De forskjellige landene har forskjellige krav til søkerne og det er derfor lurt å snakke med adopsjonsforeningene. Når dere har fått veiledning kan dere velge land. Så må dere melde dere inn i den adopsjonsforeningen som har det landet dere har valgt. Når dere får bekreftelsen fra adopsjonsforeningen må dere samle inn mye offisiell informasjon om dere selv og sende søknaden til kommunen. Da vi hadde samlet inn alle papirene ringte vi adopsjonsansvarlig i vår kommune for å dobbeltsjekke at vi hadde alle de papirene de trengte. Vi fikk da avtale første hjemmebesøk med én gang.
Så bør dere melde på et adopsjonsforberedende kurs så for som mulig. Det er stadig flere land som krever at man har gått på adopsjonsforberedende kurs. Samtidig er det rift om disse plassene og de som er tidlig i prosessen er høyest prioritert til å få plass på kursene. Vi opplevde adopsjonsforberedende kurs som noe veldig fint og positivt som brakte oss som framtidige foreldre nærmere sammen, men vi vet at det er mange som er svært kritiske til disse kursene.
Når kommunen har utarbeidet sosialrapporten hvor de anbefaler at dere skal godkjennes eller ikke får dere den til gjennomlesning og dere må undertegne på at opplysningene om dere stemmer. Så sendes søknaden om adopsjon til Bufetat som tar den endelige avgjørelsen om dere får adoptere eller ikke. Noen ganger etterspør Bufetat tileggsinformasjon om dere, i så fall er det ikke mer dramatisk enn at dere skaffer det de spør om.
Så kommer den første store feiringen. Dere er godkjent!!!
Ikke lenger noe maybe det blir baby
Hva som skjer videre varierer veldig fra land til land. Noen land skal kun ha de offisielle papirene andre land ønsker en eller annen presentasjon av dere som personer. Til noen land kan papirene sendes med én gang til andre land ligger papirene på vent i Norge en periode før de sendes. I noen land kommer tildelingene etter en venteliste. I andre land er man mest opptatt av å finne riktige foreldre til et bestemt barn og tildelingene kommer ikke i rekkefølge i det hele tatt.
Uansett må man vente på den stooore telefonen fra adopsjonsforeningen som forteller at man har blitt foreldre. Så er det igjen store forskjeller mellom landene på om man får reise for å hente barnet sitt med én gang eller om man må vente på en reisebeskjed.
Så legger man ut på sitt livs reise
Hva som skjer på reisen er også forskjellig noen kan hente barnet med det samme de lander og så reise hjem igjen med det samme. Andre land har krav til at man skal være der en gitt periode fra noen uker til flere måneder. I noen land må man besøke barnet på barnhjemmet mange ganger før de må gjennom en rettssak eller flere før man kan ta med seg barnet hjem. Her er det mange og store forskjeller.
Så reiser man hjem igjen som en litt større familie <3
Dette med mye og kanskje litt rotete
1
