111 svar til dette emnet

[Myrsnipa_med_en_av_hver_+?]

Synes det er kjempebra at det skrives artikler som denne: http://www.klikk.no/...ticle730377.ece
Da det kan hjelpe de som bare rakker ned på andre pga dette til å se at det er utelukkende positivt og at ord som ekkelt, unødvendig og incest blir borte i denne debatten.
Barnet har godt av morsmelk så lenge og mor har godt av det så lenge det er ikke er problemer inne i bildet.

Jeg synes det er rart at så mange som ikke har fått barn enda har bestemt seg for å slutte den og den mnd før barnet en gang har kommet til verden. Jeg venter nr to og håper at ammingen går like knirkefritt med nr to som nr en og for alt jeg vet så kommer vi til å amme til han/hun er to år denne gangen også.

Ikke skammer jeg meg over dette, det burde ikke DU gjøre heller....

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det greit å amme i 2 år. Ditt eget barn oppleves ikke som vemmeligere for deg selv etter ettårsdagen! (Hvis så er tilfelle bør du få undersøkt dine egne hang-ups).
Det stemmer heller ikke at mødrene gjør det fordi de selv har behovet, og liksom lar ungene stimulere seg! Det er jo helt merkelig å påstå. Ungene vet ikke hva som er den nasjonale standarden for amming, eller at brystmelka fra et visst klokkeslett skal erstattes med et glass kjøleskapskald tine melk? Hvor skulle de vite det fra?
De søker til mor og puppen så lenge de har behovet. Det er kroppskontakt i tillegg til melk. Og det er en assosiasjon eller et minne om "de gode gamle dager" da alt var trygt. For særlig mellom den første og den andre bursdagen blir barnets verden så mye mye større, de begynner å gå og utvide sin radius, mange begynner i bhg, noen får søsken, alt i alt er tida før og tida etter ettårsdagen to ulike epoker.
Hvorfor skulle de ikke ha enda sterkere trygghetsbehov? Og hvorfor skulle noen uvitende, kroppsfobiske menneskers vemmelse ha betydning for hvordan ei kvinne velger å trøste sitt barn og gi det trygghet? Mine ble amma i ulike antall måneder og på ulike måter, men det var ikke "samfunnet" som skulle bestemme hvor mye eller hvor lenge. Jeg har bare noen helt få anmerkninger å gjøre til det: Nattamming bør slutte når tennene kommer (sukkeret i melka ødelegger dem; og da er ungen ofte klar til å få grøt og sove litt lengre perioder også.)
Og amming på kafe er forbeholdt dem som gir bryst  til sultne (spe)barn - ikke dem som gir bryst for å roe ned, kose og gjøre trygg. Trenger ungen din deg, kroppen og puppen for å bli rolig, bør du komme deg hjem fra bråkete kaffebarer.

[Myrsnipa_med_en_av_hver_+?]

Anonym bruker skrev 07 februar 2012 - 13:36:

Selvfølgelig er det greit å amme i 2 år. Ditt eget barn oppleves ikke som vemmeligere for deg selv etter ettårsdagen! (Hvis så er tilfelle bør du få undersøkt dine egne hang-ups).
Det stemmer heller ikke at mødrene gjør det fordi de selv har behovet, og liksom lar ungene stimulere seg! Det er jo helt merkelig å påstå. Ungene vet ikke hva som er den nasjonale standarden for amming, eller at brystmelka fra et visst klokkeslett skal erstattes med et glass kjøleskapskald tine melk? Hvor skulle de vite det fra?
De søker til mor og puppen så lenge de har behovet. Det er kroppskontakt i tillegg til melk. Og det er en assosiasjon eller et minne om "de gode gamle dager" da alt var trygt. For særlig mellom den første og den andre bursdagen blir barnets verden så mye mye større, de begynner å gå og utvide sin radius, mange begynner i bhg, noen får søsken, alt i alt er tida før og tida etter ettårsdagen to ulike epoker.
Hvorfor skulle de ikke ha enda sterkere trygghetsbehov? Og hvorfor skulle noen uvitende, kroppsfobiske menneskers vemmelse ha betydning for hvordan ei kvinne velger å trøste sitt barn og gi det trygghet? Mine ble amma i ulike antall måneder og på ulike måter, men det var ikke "samfunnet" som skulle bestemme hvor mye eller hvor lenge. Jeg har bare noen helt få anmerkninger å gjøre til det: Nattamming bør slutte når tennene kommer (sukkeret i melka ødelegger dem; og da er ungen ofte klar til å få grøt og sove litt lengre perioder også.)
Og amming på kafe er forbeholdt dem som gir bryst  til sultne (spe)barn - ikke dem som gir bryst for å roe ned, kose og gjøre trygg. Trenger ungen din deg, kroppen og puppen for å bli rolig, bør du komme deg hjem fra bråkete kaffebarer.

Liker innlegget ditt, men det med tenner er så individuelt at det kan ikke settes som standard for hverken grøtstart eller nattammeslutt. Våre barn får tenner tidlig, min første var 2 mnd da første tann kom.... Andre får når de er 10 mnd eller senere...

[Anonym bruker]

Sant nok, men det forandrer ikke på at sukkeret KAN være ugunstig for tenna. Så var dere uheldige... Hilsen hun over deg

[Myrsnipa_med_en_av_hver_+?]

Anonym bruker skrev 07 februar 2012 - 13:51:

Sant nok, men det forandrer ikke på at sukkeret KAN være ugunstig for tenna. Så var dere uheldige... Hilsen hun over deg

Ikke i det hele tatt var vi uheldige, han er 4 år og vi har pusset hver dag siden tennene kom, med vann i begynnelsen etter tannlegens råd. Han har nydelige tenner og har ikke en skade eller har hatt et hull til nå. Det er bare å bestemme seg for å gjøre det beste ut av det.
Ammet til han var to...

[VenterPåNr.2]

Hadde lite melk og ikke nok næring i melka til nr 1, så her ammet jeg i 1 mnd, for lillegutt gikk ikke opp i vekt! :/ Men nå så tror jeg at jeg skal amme til rundt ett årsalderen, HVIS det denne gangen lar seg gjøre hva andre velger å gjøre er opp til dem, men JEG hadde ikke ammet særlig mye lenger enn, som jeg sier, ett årsalderen..

[Lillchris]

Uff for en diskusjon. Det vekker nok opp masse følelser og meninger hos mange.
Men for min egen del så tenker jeg at 1-1,5 år lenge nok å amme.
MEN i spesielle tilfeller som for eksempel disse stakkers små barna som blir født i slummen så syns jeg det er viktigst å få i dem den næringen dem kan få og da har ikke alder noen hindring, da kommer helsen og næringen først.
Men slik som vi har det hei i Norge så tenker jeg som så at vi har så mange bra alternativer for småtrollene våres.
Jeg selv mistet melken når datteren min var 8 uker gammel, jeg hadde et stort ønske om å kunne amme men slik er det bare ikke alltid.
Men hun har likevel vokst opp på NAN og blitt en stor frisk 13 mnd gammel jente.

[cberry]

Jeg synes ikke det er ekkelt, men unødvendig. Mange bruker kos og trygghet som argument for å fortsette, men det finnes da andre måter å kose på. Min 2-åring elsker å sitte på fanget mitt mens jeg stryker han i nakken eller på armen. Føles litt mer som ekte mamma kos enn da han hang i puppen. Det var et evig puppemas til jeg avvente han i ved 14 mnd alder. Følte til slutt at det var puppen som var fokus, ikke mamma som person. Han kunne sikkert fortsatt lenge, men for meg var dette lenge nok. Har kosestund hver morgen og kveld likevel, men nå uten pupp Men folk får gjøre som de vil for min del...

[jabk]

Jeg ammet til han var 3 år. Målet var 2 år, men han hadde sterkt ønske selv å bli ammet mer, så etter å ha snakket med en kollega som også ammet til barnet var 3 år så gav jeg opp etter noen dager og så fortsatte jeg til han var 3 år. Har aldri sett han så glad som når han da fikk drikke melk igjen. Han slapp taket, såg på meg og sa MEEEELK smilte rundt... Det siste året var det kun om morgenen. Gro Nylander sier at selv om du har lite melk så er det ei daglig vaksine med antistoffer. Sønnen min var veldig lite syk i barnehagen. I tillegg er amming godt for barnet for fremtidig helse som mindre sjanse å få diabetes, kreft, tarmsykdommer som ulcerøs kolitt og mb crohn, krybbedød, fedme, høyt blodtrykk, allergier, høyere iq osv. I tillegg til den umiddelbare effekten med mindre mellom ørebetennelser- min sønn har aldri hatt ørebetennelse. Og andre infeksjoner. Gunstig for mor mot brystkreft, eggstokk eller livmorhalskreft? husker ikke helt... og mot leddgikt. Mange gode grunner for amming og jeg husker her bare noen. Who anbefaler amming i 2 år. Men her er det ekkelt???? Naturlig! Jeg jobber med syke nyfødte og har lært mye på kurs. Var derfor helt naturlig for meg å amme lenge. Men jeg ammet ikke ute blant folk når han ble så gammel som halvannet år ca... da var det morgen og kveld, og kun morgen fra han var 2. Jeg ønsker å komme ut med sånne historier heller, for er jo mye uvitenhet også på at folk ikke vil amme lenger. Pga amminga har jeg aldri hatt en morgenfugl i hus, han ammet og sov så videre. Har dermed alltid fått mange timer med søvn som er godt for vekst og hjerneutvikling.

[Anonym bruker]

Dette er vel tidenes brannfakkel, men jeg tar sjansen. Jeg venter førstemann i juni og har ikke tenkt å amme en dag. Amming er ekkelt uansett hvor stort eller lite barnet er. Her blir det flaske fra første dag. Da kan far i huset også mate ungen. Og jeg kan gå på jobb med god samvittighet.

[lin78 4herligebarn<3]

syns folk må få lov til å avgjøre hvor lenge de vil amme selv, uten å bli kalt ekkel eller bli fordømt på noen slags måte.
selv har jeg ammet mine 3 barn ihhv 10,16 og 19 mndr. Sistemann kunne sikkert fortsatt ei god stund til men jeg avvente ham pga nytt svangerskap og mye kynnere i forb. med ammingen.
skjønner ikke at noen skal legge seg opp i hva andre gjør hele tiden....live your own life..

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 07 februar 2012 - 21:23:

Dette er vel tidenes brannfakkel, men jeg tar sjansen. Jeg venter førstemann i juni og har ikke tenkt å amme en dag. Amming er ekkelt uansett hvor stort eller lite barnet er. Her blir det flaske fra første dag. Da kan far i huset også mate ungen. Og jeg kan gå på jobb med god samvittighet.

God samvittighet???
Ville hatt elendig samvittighet hvis jeg med vitende vilje, uten god grunn nektet barnet mitt den viktige første råmelken og melken med mine viktige antistoffer.
Du vet at melken du kommer til å produsere er spesialtilpasset akkurat ditt barn..?
For at du skal jobbe??? Ja det er å sette barnet i første rekke ja...

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Jeezes...
Har ammet våre fire i alt fra 9 - 26 mnd, og hva andre måtte mene om det er meg revnende likegyldig. Jeg VET at morsmelken er en fantastisk tilleggsnæring for barna våre, så da var det en selvfølge at de skulle få det, så lenge de var interesserte.
Min mening i denne debatten:
1. Hvorfor er det så forbasket viktig for enkelte av dere, å få påpekt at dette er noe "ekkelt", når dere vet at det egentlig er sunt og bra?? Om jeg synes naboen er stygg, eller du har ei brei rompe, så har jeg da vel ingen behov for å proklamere det??? Skjerpings, damer!! Er ingen grunn til å bli uforskammet..
2. Tror innerst inne at dette er et sårt punkt for mange. Morsrollen er ingen enkel oppgave, og mye usikkerhet rår. Tror faktisk dette er grunnen til at mange prøver å trykke andre ned, for at de kanskje føler at de selv kommer til kort? Dette er muligens en damegreiemen hva med å PRøVE å glede seg over en mamma som ønsker å gi sunn næring til sitt barn? Om en selv avenellerannengrunn må gi opp ammingen tidlig, er det vel ingen grunn til å lange ut mot dem som kan holde på lengre?
3. Har aldri skjønt den der endelige grensen ved 1 år.... Er det greit med en uke over? To dager??? Det blir bare for dumt.. Hva med å avvikle puppen når ungen føler for det? Ingen barn er like, og det er vel ikke så vanskelig å forstå eller godta. En annen ting er at mange barn begynner i barnehage når de er 1 år. Og aldri er vel melken med de viktige antistoffene Så viktig som akkurat da, når den lille blir utsatt for nye bakterier og virus.
4. Selv om jeg har ammet noen av ungene våre lenge, har min grense værtr at jeg ikke har ammet offentliug når de har nærmet seg 2 år. Hva andre gjør bryr meg ikke!
5. De som overhodet antyder at det er noesomhelst seksuelt over amming, bør søke hjelp snarest. Det er ikke sunne tanker... Og problemet ligger ikke hos mor eller barn, men i psyke tanker hos utenforstående..
5. Hvor ble det av normal folkeskikk? Bare spør..

Så amm i vei, det er det beste for den lille:))

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Anonym bruker skrev 07 februar 2012 - 21:23:

Dette er vel tidenes brannfakkel, men jeg tar sjansen. Jeg venter førstemann i juni og har ikke tenkt å amme en dag. Amming er ekkelt uansett hvor stort eller lite barnet er. Her blir det flaske fra første dag. Da kan far i huset også mate ungen. Og jeg kan gå på jobb med god samvittighet.

Og det er vel helt greit? Det er synd for babyen som går glipp av den veldig sunne næringen, men bra siden forholdet til pappan kan bli veldig så bra:)
Og jeg har også begynt på jobb/skole med GOD samvittighet etter fødsel:) Tidligst etter 9 dager. 6 uker etter en av ungene, og noen måneder hos de to siste. Det gikk forresten heeelt fint å kombinere med fullamming;)

[Hyrrokkin]

Jeg skjønner ikke hvorfor alle skal mene så mye om amming. Hvis du vil amme barnet ditt til det er to og dere koser dere med det, amm i vei! Og til dere som syns det er ekkelt, snu dere andre veien! Og til frøkna som likestiler amming med incest; håper virkelig ikke du har barn selv, for det høres ut som du har et ganske fordreid forhold til seksualitet og barn!

[TigerpoteJ09G12<3]

Vi sluttet å amme rett før jenta fylte to år, da jeg oppdaget at jeg var gravid på nytt. Jeg hadde satt en grense ved to år, så det passet fint Så tenker å amme fram til to-årsalder med neste også. Jenta mi ville amme selv, slik det ble hevdet i en artikkel jeg leste i denne forbindelse, kan man ikke tvinge et barn til å amme. Vi avvennet gradvis, sluttet først med kveldspuppen, så det bare var morgenen igjen. Og den morgenpuppen er jeg glad jeg hadde, siden hun i en periode våknet og mente det var morgen ved fem-tiden:) Det ble litt skriking da vi sluttet, men det gikk helt fint. Nå er det smokken vi trapper ned på; hun har den nå kun på natt. Så blir det bleiekutt:) Hun er 2 år og 3 mnd nå.

WHO anbefaler å amme til barnet er to år, til dere som synes det er så ekkelt. Selv bryr jeg meg fint lite om hva andre måtte mene om at vi ammer til fylte 2 år Amming er sunt og koselig, og noe vi gjør i en begrenset periode av livet vårt, og jeg gleder meg til å amme igjen fra juni

[Langtidsammer]

Jeg har ammet mine tre barn til de alle sluttet av seg sjøl - og alle tok brystet siste gang etter fylte seks år, når de slutte å amme daglig, husker jeg ikke, det var en gradvis nedtrapping. Barna er nå 18, 16 og 11 år gamle. Selvstendige barn som klarer seg sjøl. De er sjøl bevisst av at de ble ammet så lenge og de har ingen problemer med det. Hvorfor skal da andre bry seg og beskylde oss for at vår praksis var ekkelt, unaturlig eller det som styggere er??? Jeg hadde rier mens jeg lå og ammet min førstefødte i søvn. Nr to var fire år gammel da jeg ble gravid med nr tre og fikk fortsatt pupp som en del av leggeritualet. Jeg var da så øm i brystene at jeg fortalte nr to at jeg ikke orket å amme lengre, fordi det gjorde så vondt. Dette tok barnet svært tungt, men jeg trøstet med at når nr tre var født, kunne nr to få die igjen. Dette var til stor trøst for nr to og barnet ventet tålmodig på at nr tre skulle bli født slik at ammingen kunne tas opp igjen. Så nå har dere noe å oie dere over, alle dere som har behov for å dømme oss som gjør noe så uskyldig og positivt som å amme lenge. De som velger ikke å amme så lenge gjør sitt valg som de skal respekteres for, jeg vil ha samme respekt for mitt valg. Hva andre insinuerer om hva jeg har dekket av mine behov (det antydes jo nærmest at det er incest jeg har utøvet!), får dere stå for sjøl. På seg sjøl kjenner man andre er det noe som heter, dersom dere ser for dere at mor ammer for å tilfredsstille egne seksuelle behov, så tro gjerne det, men for meg sier det mest om dere sjøl. Til dere som ammer: Avslutt ammingen når dere og barnet er klare til å avslutte! Ikke når omverdenen forventer eller synes dere skal slutte!

[Eeniemeenie]

Journalist Anita 1 skrev 02 februar 2012 - 11:15:

Og hvor går grensen?

Mvh

Journalist i Foreldre og Barn

Greit og greit, folk får gjøre hva de selv synes er best for seg selv og sitt barn. Men at mødre kommer med "Jammen, både han og mamma koser seg jo under amming" når de er over to år gamle, det tror jeg er tull og tøys! Når barna er så gamle tror jeg mer det er mor som tviholder på babytiden enda. En toåring bør heller få kumelk i kopp og meieriprodukter.

[Anonym bruker]

Det får da virkelig være opp til enhver. Jeg ville aldri gjort det, men det får da mor selv ta stilling til. Folk får gjøre som de vil!

[SiriViri]

jabk skrev 07 februar 2012 - 21:09:

Jeg ammet til han var 3 år. Målet var 2 år, men han hadde sterkt ønske selv å bli ammet mer, så etter å ha snakket med en kollega som også ammet til barnet var 3 år så gav jeg opp etter noen dager og så fortsatte jeg til han var 3 år. Har aldri sett han så glad som når han da fikk drikke melk igjen. Han slapp taket, såg på meg og sa MEEEELK smilte rundt... Det siste året var det kun om morgenen. Gro Nylander sier at selv om du har lite melk så er det ei daglig vaksine med antistoffer. Sønnen min var veldig lite syk i barnehagen. I tillegg er amming godt for barnet for fremtidig helse som mindre sjanse å få diabetes, kreft, tarmsykdommer som ulcerøs kolitt og mb crohn, krybbedød, fedme, høyt blodtrykk, allergier, høyere iq osv. I tillegg til den umiddelbare effekten med mindre mellom ørebetennelser- min sønn har aldri hatt ørebetennelse. Og andre infeksjoner. Gunstig for mor mot brystkreft, eggstokk eller livmorhalskreft? husker ikke helt... og mot leddgikt. Mange gode grunner for amming og jeg husker her bare noen. Who anbefaler amming i 2 år. Men her er det ekkelt???? Naturlig! Jeg jobber med syke nyfødte og har lært mye på kurs. Var derfor helt naturlig for meg å amme lenge. Men jeg ammet ikke ute blant folk når han ble så gammel som halvannet år ca... da var det morgen og kveld, og kun morgen fra han var 2. Jeg ønsker å komme ut med sånne historier heller, for er jo mye uvitenhet også på at folk ikke vil amme lenger. Pga amminga har jeg aldri hatt en morgenfugl i hus, han ammet og sov så videre. Har dermed alltid fått mange timer med søvn som er godt for vekst og hjerneutvikling.

Jeg syns at man selv kan bestemme hvor lenge man ammer, alle barn har ulike behov. Den naturlige grensen for ditt barn kjenner man vel best selv?
På samme måte så kan man si at alle barn er ulike helsemessig fra fødselen av - og det avgjørende trenger ikke være morsmelken.
Min sønn har ikke blitt ammet og jeg kan telle på en hånd hvor ofte han har vært syk siden fødselen - han er nå fire år. Hans lille venninne har vært konstant syk med ørebettennelser, halsbetennelse, lungebetennelse, you name it. Hun ble ammet til ca. 1.5 år. Andre barn i bhg har vært en heldel mer syk enn min sønn, også de som har vært ammet.
Jeg tenker at morsmelken styrker immunforsvaret, og alle har ulike utgangspunkt. Jeg skulle ha ønsket at jeg kunne ha gitt den gaven til min sønn, men jeg syns ikke man skal hardnakket påstå at alle som får morsmelk ikke blir syke. Jeg ser at dette ikke stemmer, og det styrker kun den dårlige samvittigheten til de som faktisk ikke kan amme.