Håp selv om man lekker fostervann!!!

[eylul]

jeg gikk gravid med nummer 2 da det pluselig begynnte og renne vann nedover lårene, styrtet til legen og fikk konstantert fostervannslekkasje. Det var forstsatt litt vann igjen og legen ville se meg igjen om 3 dager for og se om det var noe videre håp for svangerskapet. 3 dager senere var det helt tomt for vann og babyen lå i en helt forvridd posisjon, legen sa at det ikke var noen sjangs for at det kunne gå bra og ville ha meg til og ta abort, grunnet faren for infeksjon.

 

Skulle komme tilbake dagene etterpå for starte fødselen, den kvelden bestemt vi oss for at vi ikke ville gjennomføre noen abort og at vi heller ville ta den risikoen det medførte. Reiste likevel til sykehuset dagen etterpå for og snakke med legen om valget vårt.

 

 

Da vi kom på sykehuset forklarte vi legen at vi ville la naturen gå sin gang, og han tok ul for og se at fosteret fremdeles levde, og der kunne han se at det var kommet litt mer vann og at fostret hadde det bedre. Fikk beskjed om og komme til kontroll hver 3 dag og ringe ved magesmerter eller feber, men legen ville fremdeles ikke gi oss noe håp og sa at det fremdeles ikke var noen sjangs for at det kunne gå bra.

 

Vi gikk til kontroll hver 3 dag og noen ganger var det lite vann og andre dager var det mer, og ukene frem mot uke 24 var lang. Ved uke 24 ble det satt lungmodningsprøte men fikk beskjed at det var mulig at den ikke kom til og ha noen effekt, ettersom lungene til fosteret mest sannsynlig var underutviklet, fordi hun hadde lagt med lite og ingen vann i uker.

 

Under hele svangerskapet fikk jeg høre at lungene hennes muligens kom til å kollapse under eller etter fødselen og at hun kom til og ha skader på armer og bein fordi hun ikke har kunnet bevege seg optimalt i magen.

 

Den dagen jeg var 30+0 begynnte jeg og få sterke kynnere på morgenen og skjønnte etterhvert at det var tidlige rier, reiste på sykehuset og tok sparketest hvor det man kunne se at jeg hadde rier, hadde også utslag på feber og crp prøve. Fikk beskjed om at dem ville sitte i gang fødselen fordi disse tingene tyder på infeksjon.

 

Ble først satt på drypp men fikk ingen åpning eller strekere rier og det ble bestemt at de ville da hastekeisersnitt ettersom fosteret var veldig stresset. Har aldri hatt så mangen skummle tanker i hode i hele mitt liv som da de trillet meg til oprasjonsstuen.

Tenk om lungene kollapser og babyen dør, tenk om armene og beina har store skader.....tenk tenk tenk!!! Fikk epidural og de begynnte og snitte.....plutselig hørte jeg BABYGRÅT og litt pappagråt og min egen gråt:))) og sa til legen at siden hun skriker, så fungerer jo lungene ikke sant??? Og legen nikket og sa jo det gjør de!!!))

 

Jenten var 1250 gr og 35 cm lang, hun pustet selv da hun ble født og fikk apgare på 10-10-9, det eneste hun fikk trekk for var at hun var litt blå da hun ble født, men kom seg fort. Hun var som en helt vanlig baby på 30 uker. Hun lå 2 uker på c-pap og kom hjem da hun var 36 uker og 2047 gr. Nå er hun snart 38 uker og 2500 gr og verdens nydeligste jente, i mine øyne:)))

 

Grunnen til at jeg vil fortelle dette er at, man får svært lite info om forstervannslekkasje og får som regel alltid beskjed om at det ikke er håp, hvis lekkasjen starter til tidlig i svangerskapet og de oppfordrer som regel til abort. Risikoen for infeksjon er stor og veldig farlig for både mor og barn, men man merker jo om man bli syk vel??? Svangerskapet har vært de tøffeste ukene i mitt liv, man vet jo aldri hva som kommer og ukene frem til uke 24 er de værste, fordi man vet at hvis man skulle få infeksjon vil de starte fødselen og dem vil ikke prøve og redde barnet før i uke 23+6...Men jeg er så glad for at vi tok sjangsen og trosset legene som ikke ga oss et fnugg av håp, før vi hadde passert uke 26. Sitter nå med mitt lille mirakelbarn i armene...))

 

 

 

[Anonym bruker]

Det var en deilig historie. Når begynte du å lekke? Jeg er 18 uker og lekker... Jeg er selvfølgelig kjemperedd og prøver å lese så mye som mulig om det. Skal inn igjen om en uke for å sjekke.

[eylul]

Jeg begynte og lekke i uke 17+3. Forstår godt hvordan du har det men ikke gi opp det er håp:))) Vær veldig nøye med hygiene nedentil, jeg vasket meg med vann nedentil ved hvert toalettbesøk og drikk masse vann jeg er overbevist om at det hjelper!! Lekker de mye da??

[Anonym bruker]

Jeg veit ikke, men gynekologen skrev i papirene at det var "ingen synlig veske rundt foster"... Da jeg spurte om dette svarte hun at joda, det var litt. Jeg vil spørre på tirsdag om hvor mye i cm. Babyen hadde det foreløpig fint og hadde fostervann i både magen og blæren, så den hadde fått i seg litt. Hun sa at den er en skikkelig fighter! Jeg mistenker at jeg lakk første gang i uke 15, da kjente jeg at det rant ut! Det har det gjort med jevne mellomrom. Nå har det ikke kommet noe i trusen siden onsdag, men jeg tror jeg lekker når jeg er på toalettet. Jeg tror i alle fall jeg lakk i dag tidlig fordi da rant det før jeg begynte å tisse.... Ikke så mye, men kanskje en spiseskje... Om det ikke er så mye der inne, så kan det vel ikke komme så mye ut heller...? Jeg vet ikke hvor mye som produseres i løpet av et døgn, men håper det er nok til at baby kan ha det bra! Lakk du mye? Merket du alltid at du lakk?

 

Jeg synest det er så vanskelig... Jeg har grått og grått.. Samtidig tror jeg kanskje at det kan gå bra...

 

Tusen takk for at du svarte meg :-)

 

Jeg drikker myyye vann og ligger mye i ro! Nå krysser jeg fingrene for at det ikke er blitt infeksjon, jeg får svar på det på tirsdag.

[Anonym bruker]

Så utrolig fint å høre at det gikk så bra med deg HI! Det var en solskinnshistorie for alle andre jenter som lekker fostervann.. Jeg er selv 22 uker på vei, og jeg har heldigvis ikke lekket fostervann, men det er det jeg har vært mest bekymret for skulle skje. Lykke til til deg som nå lekker. Høres fint ut det du gjør, ta det med ro, og drikk masse vann. Jeg vet at de som legges inn på sykehuset med prematur vannavgang får beskjed om sengeleie, så det er nok lurt å ta det masse med ro. Spise sunt, gi kroppen næring til å ta vare på seg selv og fosteret i magen. Prøve å holde seg god og varm, få i seg vitaminer, så du ikke drar på deg noen andre infeksjoner som f.eks forkjølelse/influensa. Det å drikke masse vann, gjerne med litt sitron i, slik at du også forebygger urinveisinfeksjon, for det å få urinveisinfeksjon kan være med på å starte rier og provosere frem mer vannavgang. Masse lykke til!

[eylul]

Det produserers 1 liter fostervann i døgnet så det vil alltid være litt vann. Infeksjon er jo det man frykter mest. Vet hvor forferdlig det er og lekke, de ukene fra jeg begynnte og lekke og til fødsel er den vanskligste tiden jeg har opplevd. Men det kan gå bra ))

[Cmoi]

Gratulerer så mye

Blir sååååååååå glad når jeg leser at det går bra med de som går lenge med tidlig vannavgang.

Det gjorde det ikke hos meg

Fikk vannavgang i uke 29, lå i en uke på intravenøst penicillin.

Gutten vår ble tatt med KS i uke 30 pga forhøyet fosterlyd, døde etter 4 timer pga infeksjon. Livet er forferdelig. April 2009

Fikk ei tulle 1 år etter, også for tidlig vannavgang da, i uke 34. Hun ble forløst med KS dagen etter, og er i dag 1 år og 5 mnd og frisk og flott.

Vi fikk selv bestemme hvor lenge jeg ville vente med å forløse henne pga det som hadde skjedd tidligere. Juli 2010

Nå blir tulla vår storesøster på sin 2 års dag Håper det ikke blir tidlig vannavgang nå også.

 

Kos deg med lille tulla di

[Fighteren]

Hei Eylul!

Jeg ble SÅ glad da jeg fant din historie på nett, fordi det er som å lese om meg selv....og jeg håper min historie blir like fin som din!

 

Jeg er gravid med nr. 2 ( en jente), og hadde for tidlig vannavgang i uke 17+2. i dag er jeg i uke 20+2.

 

Akkurat som deg, har jeg en sterk jente som har nesten ingenting forstervann rundt seg.

Men de ser f.vann i magesekk og urinblære, pluss at hun har klart å snu seg fra sete- til hodeleie, så det tyder på at hun må ha noe vann rundt seg, selv om de sier at et er altfor lite (ca 2 cm).

Hun gjør også pusteøvelser.

 

MEN, det jeg lurte på - hadde du noen blødninger? Murringer (som svake, svake rier)? For det har jeg hatt den siste uken,

 

Jeg har ikke lyst til å gi opp håpet, og håper du kan fortelle meg mer om hva du gjorde for å gå helt til uke 30?

 

Mvh

Fighter-mor til fighter-jente