109 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 15 februar 2012 - 22:45:

Til anonym 16:38 i dag. Jeg synes det er spennende at du som er førskolelærer ikke har lest mer om barns utviking og behov. Dette utfra at du ikke kan forstå at det er værre for ettåringer enn fire- og femåringer...
Og som du sier: du er førskolelærer... kanskje er det derfor jeg er skeptisk til å sende mine små barn for tidlig i barnehagen
Så klart det er forskjell, og ulik alder gir ulike behov. Og det skjer en forskjell rundt treårsalder. Bare les litt av det du sikkert hadde som pensum
En ettåring trenger ikke barnehage. De fleste foreldre kan fylle en ettåringsbehov, men mange foreldre har ikke den muligheten pga økonomi.

Emmm... lurer litt på hva du har lest jeg? Og ikke minst når du leste det! Det har skjedd MYE i forhold til de minste barna de siste 10årene!  Tror kanskje at du skal lese litt mer om de minste barna i barnehagen. Du kan jo begynne med "Når små barn møtes" av Gunvor Løkken.

Hilsen en annen førskolelærer som har hatt sine barn i barnehage fra 1år med god samvittighet!

[BABY-JENTE]

Det er ingen fasit på dette.
Jeg hadde datteren min i barnehagen fra hun fra 10 mnd, og jeg angrer. Hun er og har alltid vært en veldig sosial og trygg jente, men jeg ser at med all jobbingen min og den lille tiden vi hadde sammen, så har det faktisk påvirket forholdet vårt negativt.
Jeg har jobbet masse helger og kvelder, og vet dere hva, denne gangen skal ikke barnet mitt i barnehagen før hun er 1,5-2 år gammel. Rett og slett fordi at jeg mener vi trenger den tiden for å bli kjent. Tiden går altfor fort. Barnehagene rundt omkring har gode tilbud, også til de minste barna, men her må hvert foreldrapar vurdere sin egen situasjon, og ikke følge strømmen. Enten den går til høyre, eller venstre...

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 15 februar 2012 - 15:38:

Ingen fasit da alle barn og familier er forkjellige. Men gammeldags eller ikke så endrer samfunnet seg også er det opp til hver enkelt hvordan en vil møte det.
Men som førskolelærer har jeg opp gjennom årene sett veldig, veldig få barn som ikke stortrives i barnehagen i en alder av 1år.

Lek er det viktigste i ett barns liv og der er det fakta at vi voksne/foreldre ikke har best kompetase ja. Så enn hvor oppegående og engasjert foreldre vi er her i hus for å aktivisere så vil vi aldri kunne dekke 1åringens behov for lek og sosial omgang med andre barn.
Problemstillingen her har aldri vært om vi ikke er oppegåenede og engasjerte nok til å ville ta vare på vår 1åring.
Det handler om barnets psykososiale miljø, emosjonelle og sosiale utvikling og lekekompetanse. Og uansett hvem en setter til den jobben så klarer aldri 2 voksne personer alene å dekke dette hos et barn. En er kompetent menneske fra fødtselen av.

Så om spørsmålet er om hvorfor en 1åring skal gå i barnehage så vil jeg  stille samme spørsålet ved en 3åring i såfall. Hvorfor skal da en 4åring gå i barnehage? Eller 5åring?
Jeg ser bare ikke begrunnelen for hvorfor en 1åring har det verre i barnehage enn en 4åring.

Du ser ikkje forskjell? Og så er du førskule lærar?
huff da.....

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 16 februar 2012 - 12:24:

Man KAN bli lei av å gå hjemme med barn,uansett hvor mye du elsker dem..ikke noe man blir en dårlig forelder av. Alle er forskjellige,heldigvis..og hvis alle gjør som de føler for så blir det heeeelt sikkert bra til slutt. Vi har så fine barnehager idag at barna har det godt der:) Jeg synes ingen skal ha dårlig samvittighet for at de setter barna sina i barnehage,må og vil man så skal man.

Hvis man merker at man blir lei av å gå hjemme med barn nr en, så burde man ihvertfall ikke få seg barn nr 2 !!!

[Tira]

Anonym bruker skrev 16 februar 2012 - 09:06:

Tira skrev 15 februar 2012 - 23:41:

Anonym bruker skrev 07 november 2011 - 17:08:

Jeg er styrer i en middels barnehage, og tillater meg å svare.

Jeg snakket med en barnehagebestyrer selv jeg som uttalte seg relativt skarpt om at så små unger ikke har en dritt i barnehagen å gjøre, men at det norske samfunnet er kostnadsmessig lagt opp slik at foreldre desverre ikke har noe valg. Hun rådet meg til å ha han BH 1 dag i uka om jeg absolutt ville og så være hjemme med han så lenge jeg har mulighet. Dette kom altså fra munnen til en utdannet pedagog...

da har jammen meg bhg styrerere forskjellige syn på om 1 åringer har noe i bhg å gjøre..

Det samme slo meg:)

[Anonym bruker]

Jeg blir ganske fort lei av å gå hjemme med små barn,venter nå nr tre. Men,jeg elsker barna mine over alt i hele verden og vet at jeg er en bra mor uansett. Skapt for å gå hjemme er jeg bare ikke. Jobber 80% så barna våre har ikke så lange dager i barnehagen (hvor de storkoser seg:)

[LilleBebs]

En ting er at barn kanskje ikke har BEHOV for å gå i barnehage, en annen ting er at barn har BEHOV for å møte andre barn. Sånn som samfunnet er i dag, er det få mødre om har mulighet til å være hjemme. Og da er det heller ikke mange barn hjemme i gatene her i landet som det var før. Når jeg var liten kunne man slippes løs i gata på dagen fra mandag til søndag, og det var nesten alltid noen å leke med. Men sånn er det ikke lenger, dessverre.
Barn lærer beste og fortere av barn som er jevngamle, litt eldre. Både å bli selvstendige som spise selv osv, og ikke minst språk. De utvikler seg mye bedre. Mennesker generelt trenger et sosialt nettverk med jevnaldrene.
En "tredje" ting er hvor gode barnehagene er eller ansatte er til å hjelpe/ se hvert barn. Noen trenger mer tid til å tilpasse seg, trenger mer til på tillitt og trygghet.

Jeg har tro på småbarnsavdelinger med få barn og få voksene, med voksene som har utdannelse eller bakgrunn for å hjelpe alle barn uansett behov. (altså se hvert enkelt barn, analysere de og hjelpe dem med hva det skulle være som skal gjøre hverdagen i barnehagen tryg og god)
Dere som skriver om halvdagsplass: alle jeg kjenner som jobber i barnehage (assistener og pedagoger) sier at det er lettere for et barn og tilpasse seg og bli trygg i barnehagen med heldagsplass.
Barn trenger rutiner. Om det da blir endag her og endag der, er dette for ustabilt for et barn som forventer hva som skal skje fra dag til dag.

[LilleBebs]

Anonym bruker skrev 14 februar 2012 - 21:06:

aina88 skrev 14 februar 2012 - 20:39:

Anonym bruker skrev 14 februar 2012 - 20:31:

aina88 skrev 14 februar 2012 - 19:32:

Jeg syntes det  blir helt feil å si at INGEN 1 åringer har godt av barnehage. Det kommer helt ann på barnet og på barnehagen det begynner i. hvordan vet andre om hva som er best for mitt barn? barnehage er ikke bare en barnevakt, det er en barneutvikler, det er så mange flotte kompetente pedagoger/fagarbeidere/assistenter ute i barnehagen som vil barna våres alt godt mens vi er på jobb så barna har mat på bordet, rene klær til neste dag og leker når de kommer hjem. I en barnehage blir de holdt øye med til en vær tid under lek. mens hjemme så blir ofte barna lekende på gulvet mens foreldrene prater med hverandre med kaffekoppen i hånda. Jeg mener ikke at alle skal begynne i bhg så tidlig men barn er ikke like og har forskjellig behov.

Det virker ikke som om du har lest særlig mye at det som er blitt skrevet tidligere i denne diskusjonen... Ett raskt svar vil jeg gi deg; på seg selv kjenner man andre;)

For jeg vil si meg helt uenig i det du sier, og heller motsatt, jeg ser på barnehagen som oppbevaring, mens hjemme er det INGEN som skravler med kaffi-koppen, for jeg er tilstedet for mitt/mine barn. Jeg verken drikker kaffi eller skravler, jeg er der for jeg liker å være sammen med mine barn;)

Barn som bare er ett år, kan da selvfølgelig få det bedre i bhg hvis det å være hjemme er ett utrolig dårlig alternativ;)

å prisen for årets mamma går til............. deg. alle andre er en dritt. (prisen for mest usaklig inlegg  ja skjønner at den går til meg. hvis du mener at vi som jobber i barnehage går med kaffekoppen å skravler hele dagen så burde vel ikke ungen din gå i barnehage i det heletatt? du aner ikke hvor nedverdigene det du sier om ansatte i barnehage er, vi står på hver dag for at barna skal ha en god hverdag. så ikke kom å snakk dritt om dem før du har hatt en dag selv i bhg og ser hvor dyktige mange av dem er.

Jeg har ungen min i barnehage, og jobber som støttepedagog(utdannet) i barnehage. Jeg mener ikke at de som jobber i barnehage bare står med kaffi koppen, men heller de en mødrene HVIS eg måtte velge. Begrunnelsen for det er jo ikke akkurat hemmelig, alle vi som jobber i barnehage vet at selv om vi liker jobbene våres å gjør vårt beste, så kunne vi aldri erstattes av foreldrene. Og kanskje akkurat fordi jeg jobber i barnehage selv så ser jeg forskjell på hvordan barnehage dagen er for en på 1 og en på 6;)
Det handler om barns utvikling, og hvilke behov som er viktigst å dekke til den enkelte aldersgruppen....

Det er jo derfor man har småbarnsavdelinger, og det er jo da opptil de ansatte og tilrettelegge fro alles behov. Barn er forskjellige uansett alder. 1åringer har behov for sosialisering med andre barn. Datteren min begynte som 10mnd, hun er en følsom unge, men siden jeg tok meg god tid med henne om morgenen. Ikke bare slapp henne av i gangen, men kledde av og fulgte henne inn, brukte noen minutter der sammen med henne, og gitt henne nærhet og det hun krever på kvelder(ikke sover) har hun nå blitt veldig trygg. Hun har heller ikke lange dager. Har også tatt meg tid til å bli kjent med ungene og de voksene i barnehagen. Da er det lettere og se hvordan ting er og hva som kan gjøre bedre.
Jeg har stor tro på få barn og få voksene. Der datteren min går er det 7barn og 2 voksene. Da er det lettere for barna og forholde seg til alle og lettere å bli kjent.

[Isola & Lillegull +2]

Anonym bruker skrev 07 november 2011 - 17:32:

Er det ikke bra at barna får komme seg litt ut av hjemmet, leke med andre barn på samme alder, få møte flere mennesker enn mammaen, pappaen og søsknene sine, og å dra ut på turer osv i skog og mark?

Jo, bevares.... Men det betyr jo ikke at hvis barnet ikke går i barnehage, kommer det seg aldri ut, leker aldri med andre enn mamma og møter aldri noen andre enn familien!!
Herlighet!

[Isola & Lillegull +2]

http://www.apollon.u...nehagebarn.html

Lars Smith vet hva han snakker om. Og setter barna først!
...i motsetning til politikernes prestisjeprosjekt om full barnehagedekning og ALLE skal presses til å måtte gå i barnehage fra de er null år.
*spy*

[Anonym bruker]

Ser ikke helt problemet me å ha 1 åringer i bhg,d er jo fint for di som har mulighet til å gå hjemme med barna tild di er 2 eller 3 år,mannen til dere som har d sånn må jo tjene rimelig fett eller er d kontantstøtten som lokker? min prins begynnte i bhg når han var 15 mnd å han stor koser seg i bhg å elsker å leke med andre barn å ikke minst d å være ude å leke. jeg jobber selv i bhg å ser så mye glede i di små barna å di blir så godt ivaretatt av personalet å når foreldre henter så lyser di seff opp da men,at di har vondt av d er bullshitt..d blir ikke d samme som å gå på lekeplassen eller treffe andre venner med barn selv om d er et bra alternativ når en ikke går i bhg! å d at man ikke bør få barn nr 2 eller 3 fordi man blir lei å sliten inni mellom har vel ikke noe å si? er man en dårlig forelder da? nei tvert i mot men,di som spiller lykkelige å aldri slitne fordi di er di perfekte mødre der i mot d må i hvert fall bli slitsomt i lengden. vær den du er å aksepter andres meninger.

[Anonym bruker]

Enten så Må man ut i jobb etter perm og da Må man ha barna et sted,som regel i en barnehage....eller så har man råd til å bli lenger hjemme og kan velge det. Enten liker man barnehage eller så hater man det og kan ikke SKJØNNE hvorfor i all verden folk lar barna begynne fØr 3 års alder..Hallo?? Voksne mennesker... La folk bestemme over hva som er best for dem vel?? SkjØnner ikke en gang at det kan bli så mye tull ut av dette? I Frankrike er det TRE måneder betald perm,tenk på det?? Der må det tas vansklige valg,og tenk,det fungerer!!!!

[Anonym bruker]

Dette er vel ganske individuelt. Min sønn er nå tre og et halvt. Da han nærmet seg et år måtte han aktiviseres hele dagen og det var tydelig at han trengte nye utfordringer. Det virket rett og slett som han kjedet seg hjemme. Det hadde selvfølgelig mye å si at han ikke har eldre søsken og at vi var nyinnflyttet og ikke kjente mange. Da han begynte i barnehagen stortrivdes han og var kjempefornøyd fra første dag. Han har nå fått en bror som er seks mnd som også kommer til å begynne i barnehagen når han er et år. Hvor lange dager de har i begynnelsen må man selvfølgelig se an men jeg er ikke i tvil om at barna har godt av å være i barnehagen og omgås andre barn. Nå skal det sies at vi er så heldige å ha plass i en fantastisk fin barnehage. Utrolig bra oppfølging av barna og alle behov blir tatt hensyn til. Så det har nok mye å si hvordan barnehagen er. Og jeg er sikker på at min treåring har utviklet seg på en kjempefin måte og lært masse som jeg hjemme ikke hadde klart å oppnå på egen hånd. Og så må man tenke på at ikke alle har mulighet til å være hjemme i tre år uten inntekt. Det fungerer ikke slik for alle i dagens samfunn....

[lilli81]

Anonym bruker skrev 17 februar 2012 - 11:12:

Enten så Må man ut i jobb etter perm og da Må man ha barna et sted,som regel i en barnehage....eller så har man råd til å bli lenger hjemme og kan velge det. Enten liker man barnehage eller så hater man det og kan ikke SKJØNNE hvorfor i all verden folk lar barna begynne fØr 3 års alder..Hallo?? Voksne mennesker... La folk bestemme over hva som er best for dem vel?? SkjØnner ikke en gang at det kan bli så mye tull ut av dette? I Frankrike er det TRE måneder betald perm,tenk på det?? Der må det tas vansklige valg,og tenk,det fungerer!!!!

Jeg kjenner ikke det franske systemet veldig godt, så det ville vært veldig interessant å hØre mer om det, hva som skjer med barna når de fyller 3 mnd og resultatet i ettertid. Jeg synes selv det kan være vanskelig å sammenligne seg med andre land da hvert land har sin indeks, som igjen er med å styre mye av samfunnet. Blir barna overlevert i barnehage fra en alder av 3 mnd? Vet du forresten hvorfor vi har så lang betalt permisjon i Norge?

[LilleBebs]

BABY-JENTE skrev 16 februar 2012 - 14:12:

Det er ingen fasit på dette.
Jeg hadde datteren min i barnehagen fra hun fra 10 mnd, og jeg angrer. Hun er og har alltid vært en veldig sosial og trygg jente, men jeg ser at med all jobbingen min og den lille tiden vi hadde sammen, så har det faktisk påvirket forholdet vårt negativt.
Jeg har jobbet masse helger og kvelder, og vet dere hva, denne gangen skal ikke barnet mitt i barnehagen før hun er 1,5-2 år gammel. Rett og slett fordi at jeg mener vi trenger den tiden for å bli kjent. Tiden går altfor fort. Barnehagene rundt omkring har gode tilbud, også til de minste barna, men her må hvert foreldrapar vurdere sin egen situasjon, og ikke følge strømmen. Enten den går til høyre, eller venstre...

Men angrer du fordi det ikke har vært bra for barnet ditt i forhold til at barnet ditt møter andre, at barnet ditt har endret seg negativt. Eller er det tiden med henne, deg og henne imellom?
Barn som går i barnehagen trenger ikke være der fra 7 til 5 om ikke det er nødvendig. Barn blir slitene etter mange timer, ofte 9-10 timer i forhold til foreldre som jobber 8timer.

[BABY-JENTE]

Lille Miss Bebs skrev 17 februar 2012 - 23:05:

BABY-JENTE skrev 16 februar 2012 - 14:12:

Det er ingen fasit på dette.
Jeg hadde datteren min i barnehagen fra hun fra 10 mnd, og jeg angrer. Hun er og har alltid vært en veldig sosial og trygg jente, men jeg ser at med all jobbingen min og den lille tiden vi hadde sammen, så har det faktisk påvirket forholdet vårt negativt.
Jeg har jobbet masse helger og kvelder, og vet dere hva, denne gangen skal ikke barnet mitt i barnehagen før hun er 1,5-2 år gammel. Rett og slett fordi at jeg mener vi trenger den tiden for å bli kjent. Tiden går altfor fort. Barnehagene rundt omkring har gode tilbud, også til de minste barna, men her må hvert foreldrapar vurdere sin egen situasjon, og ikke følge strømmen. Enten den går til høyre, eller venstre...

Men angrer du fordi det ikke har vært bra for barnet ditt i forhold til at barnet ditt møter andre, at barnet ditt har endret seg negativt. Eller er det tiden med henne, deg og henne imellom?
Barn som går i barnehagen trenger ikke være der fra 7 til 5 om ikke det er nødvendig. Barn blir slitene etter mange timer, ofte 9-10 timer i forhold til foreldre som jobber 8timer.

Det jeg angrer på er all tiden jeg mistet med henne. Spesielt med den jobben jeg hadde som er veldig krevende å gjør at man må jobbe mye ubekvemme tider... Jeg hadde lite energi til overs til å være en god mamma og samboer.

Jeg fikk ikke det nære, gode forholdet en bør ha til barnet sitt. For meg handlet det om å overleve - det vil jeg ikke unne noen i en sånn situasjon hvor du skal være tilstede for barnet ditt. Pappaen fikk liksom hovedomsorgen både mens jeg var på jobb og da jeg faktisk var hjemme. Jobben hans er ikke like slitsom, og han hadde mye mer å gi på hjemmebane enn det jeg hadde. Det hele ble en vond spiral for oss - en spiral jeg ikke vil havne i igjen.

Jeg ønsket å gå ned i stilling, men samboeren min nektet meg det. Han sa at da skulle det være 100% likt, og da måtte han også gå ned like mye i stilling. Det hadde vi ikke hatt råd til med boliglån og i nyetableringsfasen som vi var i. Dette har han sagt unnskyld for, da han i ettertid ser at det ble helt feil for den lille familien vår. Jeg jobber nå deltid etter å ha gått 1 år på privat videregående skole og tatt opp fag for å få studiekompetanse.

Jeg kommer kun til å jobbe 40% (bare kvelder og helg)når pappaen er ferdig med sin foreldrepermisjonsdel med barnet vi nå venter.
På den måten er jeg hjemme på dagtid hver dag, og jobber ca 1 kveld i uken + lørdag og søndag hver 3.helg. Det tror jeg kan fungere for oss nå som kontantstøtten er på rundt 5000 kr.
Kontantstøtten går ned til rundt 3000 kr når barnet er 1,5 år. Hadde jeg kunnet velge, hadde jeg søkt om barnehageplass fra barnet er i den alderen, og så gå rett ut i min vanlige stilling på rundt 80%. Problemet er bare at vi sansynligvis ikke får plass, da dette blir på våren. Vårt ufødte barn nr to fyller to år først til sommeren. Men vi skal nok greie det også.

Dette innlegget har blitt redigert av BABY-JENTE: 18 februar 2012 - 13:46

[81-Mamma<3<3]

Må si meg ganske enig med HI! Og master i pedagogikk, og en del av førskolelærerne i tråden! Det er nok få ettåringer som har behov for/ best av å være i bhg.

Ut fra et tilknytningsperspektiv har ikke barn på ett år noe i Bhg å gjøre, de har det bedre med foreldrene til de er 2-3 år. Og barnehagene er ikke lagd for å tilfredstille de minste barnas psykiske behov (sett fra Bowlbys tilknytningsteori, om barns psykiske utvikling). Dette står faktisk i stortingsmeldingen om barnehage også. Barnehagene har fått en stor økning av ettåringer, og trenger å øke kompetansen på denne gruppen! Samt førskolelærernes kompetanse. MEN: tidlig barnehage trenger ikke være skadelig heller!!!! Så foreldre kan i grunnen trygt gjøre de valg de ønsker selv!

Hvis man skal tenke på noe så er det å skape så stabil hverdag for barnet som mulig! Faste personer over lang tid! Det er av betydning!

Jeg har skrevet en masteroppgave om dette temaet, så jeg har lest utrolig mye om det! Tidlig barnehage er et utrolig komplekst spørsmål, der utrolig mange ting påvirker hva som faktisk er bra for barnet. Man kan derfor ikke få et svar på om barnehage er bra for en ettåring eller ikke, for man må se helheten! Hele livssituasjonen til familien! Barnehagen, barnets personlighet, foreldrenes ønsker og trivsel osv.

Undersøkelsene som er utført om tidlig barnehage peker også i alle mulige retninger. Selv om en undersøkelse viser en ting, så viser en annen noe helt annet. En bør derfor ikke tro alt som publiseres i avisen! De fleste undersøkelsene viser imidlertid at barnehage før ett år ikke er bra for barnets psykiske utvikling.

[LilleBebs]

81-Mamma<3<3 skrev 19 februar 2012 - 00:23:

Må si meg ganske enig med HI! Og master i pedagogikk, og en del av førskolelærerne i tråden! Det er nok få ettåringer som har behov for/ best av å være i bhg.

Ut fra et tilknytningsperspektiv har ikke barn på ett år noe i Bhg å gjøre, de har det bedre med foreldrene til de er 2-3 år. Og barnehagene er ikke lagd for å tilfredstille de minste barnas psykiske behov (sett fra Bowlbys tilknytningsteori, om barns psykiske utvikling). Dette står faktisk i stortingsmeldingen om barnehage også. Barnehagene har fått en stor økning av ettåringer, og trenger å øke kompetansen på denne gruppen! Samt førskolelærernes kompetanse. MEN: tidlig barnehage trenger ikke være skadelig heller!!!! Så foreldre kan i grunnen trygt gjøre de valg de ønsker selv!

Hvis man skal tenke på noe så er det å skape så stabil hverdag for barnet som mulig! Faste personer over lang tid! Det er av betydning!

Jeg har skrevet en masteroppgave om dette temaet, så jeg har lest utrolig mye om det! Tidlig barnehage er et utrolig komplekst spørsmål, der utrolig mange ting påvirker hva som faktisk er bra for barnet. Man kan derfor ikke få et svar på om barnehage er bra for en ettåring eller ikke, for man må se helheten! Hele livssituasjonen til familien! Barnehagen, barnets personlighet, foreldrenes ønsker og trivsel osv.

Undersøkelsene som er utført om tidlig barnehage peker også i alle mulige retninger. Selv om en undersøkelse viser en ting, så viser en annen noe helt annet. En bør derfor ikke tro alt som publiseres i avisen! De fleste undersøkelsene viser imidlertid at barnehage før ett år ikke er bra for barnets psykiske utvikling.

Jeg skjønner godt det du skriver og psyken til en 1 åring. Datteren min er utrygg, det tok fra sep. i fjor til januar nå for henne å ta kontakt med de voksene i barnehagen, og da kom det en ny ansatt som har gjort henne litt utrygg igjen, men det er ikke alltid alle har noe valg om å kunne være hjemme med barnet. Hva skal man da gjøre? Jeg er villig til å gjøre alt for at hun ikke skal bli utrygg i oppveksten, men når man ikke har økonomi til å gå hjemme har man ikke noe valg heller, enn å sende de i barnehagen.
Barn er dessuten forskjellige, noen talker det veldig bra, mens andre ikke gjør det. Og vite den balansegangen for et barn er jo ikke lett. Noen barn burde begynt før mens noen burde begynt senere.

[LilleBebs]

BABY-JENTE skrev 18 februar 2012 - 13:37:

Lille Miss Bebs skrev 17 februar 2012 - 23:05:

BABY-JENTE skrev 16 februar 2012 - 14:12:

Det er ingen fasit på dette.
Jeg hadde datteren min i barnehagen fra hun fra 10 mnd, og jeg angrer. Hun er og har alltid vært en veldig sosial og trygg jente, men jeg ser at med all jobbingen min og den lille tiden vi hadde sammen, så har det faktisk påvirket forholdet vårt negativt.
Jeg har jobbet masse helger og kvelder, og vet dere hva, denne gangen skal ikke barnet mitt i barnehagen før hun er 1,5-2 år gammel. Rett og slett fordi at jeg mener vi trenger den tiden for å bli kjent. Tiden går altfor fort. Barnehagene rundt omkring har gode tilbud, også til de minste barna, men her må hvert foreldrapar vurdere sin egen situasjon, og ikke følge strømmen. Enten den går til høyre, eller venstre...

Men angrer du fordi det ikke har vært bra for barnet ditt i forhold til at barnet ditt møter andre, at barnet ditt har endret seg negativt. Eller er det tiden med henne, deg og henne imellom?
Barn som går i barnehagen trenger ikke være der fra 7 til 5 om ikke det er nødvendig. Barn blir slitene etter mange timer, ofte 9-10 timer i forhold til foreldre som jobber 8timer.

Det jeg angrer på er all tiden jeg mistet med henne. Spesielt med den jobben jeg hadde som er veldig krevende å gjør at man må jobbe mye ubekvemme tider... Jeg hadde lite energi til overs til å være en god mamma og samboer.

Jeg fikk ikke det nære, gode forholdet en bør ha til barnet sitt. For meg handlet det om å overleve - det vil jeg ikke unne noen i en sånn situasjon hvor du skal være tilstede for barnet ditt. Pappaen fikk liksom hovedomsorgen både mens jeg var på jobb og da jeg faktisk var hjemme. Jobben hans er ikke like slitsom, og han hadde mye mer å gi på hjemmebane enn det jeg hadde. Det hele ble en vond spiral for oss - en spiral jeg ikke vil havne i igjen.

Jeg ønsket å gå ned i stilling, men samboeren min nektet meg det. Han sa at da skulle det være 100% likt, og da måtte han også gå ned like mye i stilling. Det hadde vi ikke hatt råd til med boliglån og i nyetableringsfasen som vi var i. Dette har han sagt unnskyld for, da han i ettertid ser at det ble helt feil for den lille familien vår. Jeg jobber nå deltid etter å ha gått 1 år på privat videregående skole og tatt opp fag for å få studiekompetanse.

Jeg kommer kun til å jobbe 40% (bare kvelder og helg)når pappaen er ferdig med sin foreldrepermisjonsdel med barnet vi nå venter.
På den måten er jeg hjemme på dagtid hver dag, og jobber ca 1 kveld i uken + lørdag og søndag hver 3.helg. Det tror jeg kan fungere for oss nå som kontantstøtten er på rundt 5000 kr.
Kontantstøtten går ned til rundt 3000 kr når barnet er 1,5 år. Hadde jeg kunnet velge, hadde jeg søkt om barnehageplass fra barnet er i den alderen, og så gå rett ut i min vanlige stilling på rundt 80%. Problemet er bare at vi sansynligvis ikke får plass, da dette blir på våren. Vårt ufødte barn nr to fyller to år først til sommeren. Men vi skal nok greie det også.

Det skjønner jeg, er jo ikke lett når man har en jobb fra før, bra du har hatt mulighet til å velge en annen jobb.

Det skulle vært muligheter for å være hjemme til de er 2-3, men også at man da hadde flere åpene barnehager for å sosialisere barna. De har jo godt av å være med andre barn også, men kanskje ikke bli helt forlatt av foreldrene. Og det burde vært lenger tilvenningstid i barnehagene.

[Anonym bruker]

Du burde besøke en barnehage og se hva som foregår. Det er mange kompetente fagpersoner der som skaper et godt pedagogisk opplegg for barna og gir dem den tryggheten de trenger.
Ettåringer trenger å få være sammen med andre ettåringer. Det påvirker den sosiale utviklinga deres positivt. Det finnes det forskning på. Derfor er det bra for også ettåringer å få mulighet til å møtes i barnehagen.
Og så e ungan forskjellig og trenger forskjellige ting. Noen unger e veldig sosiale, noe ingen foreldre kan erstatte. De takler oppholdet i barnehagen veldig bra, mens andre barn e mer utrygg og har det kanskje bedre hjemme sammen med en mamma eller pappa.
Vi var bekymret for å sende dattera vår i barnehagen fra hun var 10 måneder men vi skjønte fort at det var det eneste riktige for henne. Ho har vært barnehagebarn fra begynnelsen av, sklei rett inn i miljøet og vi er trygg på at det var bra for henne.
Det e viktig, også for barnet, at foeldran har det bra i livet sitt. Og hvis det gjør dem tilfreds å være ute i jobb i stedenfor å gå hjemme, så e det bra for annet også.