109 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Hvorfor i all videste verden er det folk som påstår at 1 åringen var så klar for å begynne i barnehagen og "måtte" derfor begynne der, selv om mor går hjemme?? INGEN 1 åringer har godt av å gå i barnehage, de burde være hjemme hos mammaen sin de. Med mindre mor ikke har noen som helst annen mulighet enn å begynne å jobbe igjen, men da er det snakk om at mor har behov for barnehageplassen, ikke barnet. Jeg lurer på hva folk driver med når de ikke klarer å aktivisere 1åringen sin selv. Mange jeg hører som gleder seg slik til å bli ferdige med permisjonstiden og komme seg i jobb igjen fordi både mor og barn kjeder seg og er lei. Det burde vært forbud mot barnehage før barna er 3år, helst burde de slippe det i det hele tatt. De skal tidsnok begynne på skolen og være der hele dagene. De lærer nå det de skal før den tid hvis de har sånn passe kreative foreldre som ikke bare setter seg foran tv. Jeg synes det er tragisk at samfunnet har blitt slik at småbarn ser "tantene" i b.hagen mye mer enn sine egne foreldre, og de fleste ikke har råd til å være hjemme med barna sine og endel har faktisk heller ikke lyst.

[Anonym bruker]

"De burde være hjemme hos mammaen sin de". Ble disse barna laget på egen hånd da eller var det en mann involvert?

[Anonym bruker]

Vel- poenget var at 1 åringer ikke har behov for barnehage for sin egen del, men hvis du vil henge deg opp i diskriminering så vær så god. Det er vel ingen hemmelighet at de aller fleste små barn er nærere knyttet til mor enn til far, det er helt naturlig det. Jeg er såpass "gammeldags" av meg at jeg synes det er helt greit jeg. Men klart, om far har mulighet til å gå hjemme og ikke mor så er det absolutt ett godt alternativ, for all del :) Jeg kan forandre setningen til glede for deg, " De burde være hjemme hos mammaen og/eller pappaen sin de". Ble det "riktigere" å si i 2011??

[Anonym bruker]

Jeg henger meg opp i diskriminering rett som det er jeg ;) Og barnet ditt er mest knyttet til deg pga holdiningene du og mannen din har. Ja, du er gammeldags dersom du mener at du er en bedre omsorgsperson for barnet ditt bare pga at du er kvinne. Dersom mannen din hadde vært like mye sammen med barnet (delt permisjonen) og gått inn for det hadde barnet vært like knyttet til dere begge. Tenk deg så fantastisk det må være for et barn å være å ha like sterke bånd til sin far som sin mor. Det mener jeg er like viktig som barnehagedebatten.

[Anonym bruker]

For et idiotisk innlegg. På hvilket grunnlag kan du si at ingen ettåringer har godt av å gå i barnehage? Om de har det best hjemme eller ikke kommer helt an på tilbudet de har. Er mor og far flink å ta med barnet på ulike aktiviteter og treffe andre barn og voksne så kan jeg til dels være enig med deg, men et slikt tilbud tror jeg faktisk det er de færreste ettåringer som har når de er hjemme. Mamma og pappa vil være hjemme, stelle huset og ordne alle mulige andre ting og ettåringen får ikke den stimulien og sosiale treningen den trenger. Hvorfor tror du egentlig at barnevernet kan sette som et tiltak at barnet skal i barnehage og betale barnehageplassen for foreldrene? Det er ihvertfall ikke for at de har det best hjemme, det kan du være sikker på! Barnehagen er et miljø som er spesialtilpasset barn og deres behov og for å gi de det beste tilbudet som er mulig, slik at barna skal bli gode, deltakende og kompetente samfunnsborgere. Førskolelærer

[Anonym bruker]

Og der har man ett perfekt eksempel på hva jeg mener er helt på trynet i samfunnet nå. Instillingen om at de fleste foreldre ikke er kompetente nok til å oppdra og aktivisere sine egne barn, man bør overlate det til folk som er utdannet for det. Det er jammen rart det ble folk av forrige generasjon og dem før det, når det ikke var normalt å sette vekk barna så fort de har sluppet puppen. Joda, selvfølgelig finnes det tilfeller som ikke burde hatt barn, men at flesteparten av foreldre er ukompetente til å ha daglig omsorg for egne barn er vel drøyt. Jeg burde kanskje være glad for at både jeg, mannen min og flesteparten av våre venner har fått ett flott liv, god jobb og stabil familie selv om vi aldri gikk i barnehagen... Eller så er vi bare veldig heldige som var noen av de få med kompetente foreldre...

[Anonym bruker]

Jeg er så enig med deg! Da er jeg vel gammeldags jeg også, men det får så være. Det er helt sykt hvordan samfunnet er i dag, alle skal ha barn, og alle MÅ jobbe fullt og gjerne mer fordi de MÅ ha ditt og datt. Kunne ikke falt meg inn å sende mine barn i barnehagen som ettåringer, kanskje halv plass som 3 åring i en liten barnehage, ikke en gedigen barnehage med 70-80 barn hvor barna blir fullstendig utslitt. Ikke lenge siden en 3 år gammel gutt sa til meg at han ville ikke gå i barnehagen hele tiden for de andre barna bråker så masse, og han sovner på sofaen 10 min etter at han har kommet hjem. Og en ettåring trenger slett ingen annen stimuli en den leken og kosen han får fra mor, far og kanskje søsken.

[Anonym bruker]

Du virker lite oppøyst HI. barn har godt av å være med andre barn. du vet det sikkert ikke, men den beste "læreren" er faktisk andre barn. virker som du enten ikke har barn, eller at du er arb.ledig, og sur for det..

[Anonym bruker]

selvfølgelig har barn godt av å være med andre barn! Men det betyr ikke at de behøver å gå i barnehagen, kjære tid... Mine barn leker masse med andre barn.

[Anonym bruker]

Du stiller jo også spørsmål ved foreldres kompetanse når du lurer på hva de driver med siden de ikke klarer å aktivisere ettåringen sin. Er det ikke da bedre at ettåringen for være sammen med andre på sin egen alder og bli sosialisert enn å gå å kjede seg hjemme sammen med mamma eller pappa? Jeg sier ikke at flesteparten av foreldrene ikke er kompetente, barna får sikkert masse kjærlighet og omsorg, men tilbudet kan ikke måle seg med hva barnet får i barnehagen. Tilbudet i barnehagen er så mye mer og konstant lagt opp på barns premisser. Barna trenger selvfølgelig ikke kun barnehagen, de trenger foreldrene og familien sin også og en god blanding av dette er det ideelle. De små som har lange dager i barnehagen er noen ihvertfall jeg, og sikkert mange andre, holder et ekstra øye med og sørger for at de har nok muligheter til å slappe av og få litt kos i løpet av dagen fordi jeg vet at dagene kan være tøffe for dem. Førskolelærer

[***Curious***<3juni2012<3]

Haha, denne debatten om hvem barna blir mest knyttet til  får meg til å le... hadde det vært de 3 første årene som var avgjørende, ville jeg vært mest knyttet til BESTEMOR! Jeg BODDE så godt som til min bestemor fra jeg var 3 mnd til 3 år, for så å begynne i barnehage. Mamma jobbet lange dager, og pappa jobbet skift. Nå skal det sies at jeg er glad i bestemoren min, men jeg ble da mest knyttet til min far... fordi han var med på alle fritidsaktiviteter når jeg ble eldre, ettermiddager og helger! Jeg mener det i 2011 er HELT naturlig at barna begynner i barnehage når de er 1 år... De fleste foreldre er avhengige av det, og skal ikke ha dårlig samvittighet og tro at barnet blir "ødelagt" av det! Hjelpes som man skal hisse seg opp over andre som velger å organisere livet sitt på en annen måte...

[Anonym bruker]

Jeg er styrer i en middels barnehage, og tillater meg å svare. Du som har skrevet hovedinnlegget viser at du kanskje ikke forstår samfunnet på samme måte som andre i tråden her? Samfunnet er lik de menneskene som bor her. Altså deg og meg og alle rundt oss. Våre holdninger til alt og alle er i stor grad med på å prege dette. Du sier på en måte at foreldrene skal ta seg av barna sine selv fordi du selv opplever det som politisk korrekt, samtidig som du sier at de fleste ikke har råd eller lyst. Det er sterke påstander, og jeg har problemer med å ta slike utspill seriøst også fordi forumet er anonymt. Barns sosiale kompetanse er svært individuell. Noen barn er veldig sosiale og kan helt fint gå i barnehage fra de er 10 mnd, mens andre igjen er utrygge og vil trenge lang tilvenning selv om de er over 2 eller 3 år. Hvordan tenker du at barn på 3 år som mangler sosial kompetanse skal få det over natten dersom det er alderen barn skal starte i barnehagen på? Vi bor i et langstrakt land hvor de fleste foreldre pendler. Det betyr nødvendigvis at barna får lengre dager. Er barna nede i ett års alderen, vil enkelte kanskje sove 4-5 timer om dagen- gjør det noe at de gjør det i barnehagen? Når jeg ansetter mennesker, så betyr deres holdninger og grunnsyn ofte vel så viktig som kompetanse. Det er trist å observere at "tantene" i barnehagen fremstilles på en sånn måte at barna får en trist start på livet enten de vasser blant disse tantene eller blant foreldre uten kompetanse på å aktivisere egne barn. Du fremstår for meg som egentlig litt uvitende om hva du snakker om. Jeg tror du selv er hjemme med barn lengre/ har planer om, og kanskje ikke er helt fornæyd med egen tilværelse. Sjelden jeg opplever at foreldre som er fornøyde med livet rakker ned på det andre velger. Får håpe du finner en barnehage som barnet ditt får en trygg og god hverdag i, med kompetente og tilstedeværende voksne.

[Anonym bruker]

Er det ikke bra at barna får komme seg litt ut av hjemmet, leke med andre barn på samme alder, få møte flere mennesker enn mammaen, pappaen og søsknene sine, og å dra ut på turer osv i skog og mark?

[Versailles]

Ja, hadde det vært et par timer i uken, så absolutt. Ingen ettåringer trenger åtte timers dager fem dager i uken i barnehage. MIn eldste gikk aldri i verken barnehage eller sfo, jeg har vært hjemme siden hun ble født for 21 år siden. Og jaggu meg er hun i dag et oppegående, velfungerende menneske. Men hun har noe som mange barn mangler i dag, nemlig to foreldre som elsker hverandre.

[Anonym bruker]

Om barnet skal få mat på bordet, klær i skapet og varmtvann til badet, så må som oftest begge jobbe. Og kanskje det ER bedre for ungen å få være med noen på sin egen alder? Unger aktiviseres og leker lettere med andre unger. Jeg for min del gleder meg, for jeg får anfall av å sitte hjemme med ungen. Jeg vil ut og jobbe igjen.

[*juble juble*]

Helt enig med deg HI... (klarte ikke krangle med deg på denne)

[*juble juble*]

til 18.54 Det er fremdeles så vidt jeg vet, frivillig å ha barna i barnehage.. og meget skjeldent barnevernet setter igang slike tiltak.. Da er det en god del som ikke er på plass om det settes igang. For det andre.. ettåringer trenger kos, trygghet, rutiner, mat... Leke med venner fra tid til annen, men de leker mere ved siden av hverandre enn med hverandre.. og det behovet er fint mulig å dekke på annet vis enn å være i bhg i timesvis hver dag. Jeg skjønner du er preget av jobben din, men jeg er dypt uenig med deg i at 1 åringer TRENGER barnehager... Ettåringer TRENGER mor/far.. De trenger å føle seg elsket.. så kan de i trygge omgivelser utvide horisonten sin i sitt eget tempo.

[Tullsjura]

min gutt va 11 mnd når han begynnte i barnehagen.. fordi jeg skulle begynne på skolen, han har ikke hatt noen fare.. han er 3 år nå :) han var i barnehagenifra kl 08:00 til jeg var ferdig på skolen, avogtil kl 14:00 og av og til kl 16:00..

[Anonym bruker]

Jeg tror det handler mye om hvordan man ser på barnehagen. Ser man feks på personalet som "tanter", tolker jeg det slik at man ser på barnehgaen som et oppholdssted, hvor det kun bedrives barnepass. Lurer på om HI har lest rammeplanen for barnehager? Skummet igjennom barnehageloven? Sjekket den kommende barnehagens årsplan? Det er mulig at HI hadde oppdaget at barnehagen byr på MYE som barnet ALDRI kan tilegne seg hjemme, også i 1 års alderen. Når det er sagt, skjønner sikkert de fleste at jeg mener at barnehagen er et godt PEDAGOGISK tilbud til 1 åinger. Desverre er ikke det ensbetyding med at alle norske barnehager greier å lage gode forhold for så små barn. Mitt råd til alle som vurderer å sende ettåringene sine i barnehagen, eller de som er under ett år for den saks skyd, er å gå på besøk i barnehagene du vurderer å søke på. Rng og be om å få komme på besøk. Da pleier syrer å ta i mot dere, dere får omvisning i ,barnehagen, du kan spørre om hva det måtte være, og vil som regel sitte igjen med et inntrykk. SÅ må du vurdere om dette inntrykket er godt nok for ditt barn. Min påstand er at MANGE norske barn pluss minus ett år har stort utbytte av barnehagen.

[Anonym bruker]

Tenk det... jeg er en av dem som overlevde helt uten pedagogisk tilbud. Ble faktisk folk av meg, til tross for at jeg absolutt foretrakk mitt eget og min families selskap fremfdor jevnaldrende da jeg var liten. Så til den milde grad at jeg stakk til skogs om jeg så små venninner på vei for å besøke meg med dukkevognene sine..... Jeg bruker å si at om noen hadde plassert meg i en barnehage, så ville jeg sannsynligvis gravd meg ut under gjerdet. Jeg ville blitt desperat. Nå er det helt sikkert unger som trives best i barnehage også, men det er ikke poenget her: Poenget er at det ikke er barnas behov som blir tilgodesett, men de voksnes. Har hørt så mange historier om barnehagetilvenning hvor ungen har skreket av full hals i flere uker, i noen tilfeller måneder "Men nå har han sluttet med det og trives fint". jada. Eller så har han resignert og forstått at mor og far ikke er på hans side. En erfaring som kan få stor betydning senere i livet. Er utrolig enig med HI. Og utrolig mye imot et samfunn som prøver å dytte oss alle sammen inn i samme form: Vi er ikke like, vi liker ikke de samme tingene, vi trives ikke med de samme forholdene. Sånn er det bare, og det var det som burde bestemme om et barn skal i barnehage eller ikke, ikke om mor, far eller samfunnet har bruk for det.