Gå til innhold

1 åringer som har behov for barnehage??


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har fulgt denne diskusjonen en stund, og den går fram og tilbake... Jeg vil derfor bare skrive litt om hvordan jeg har "løst" vår situasjon. Jeg har en sønn, som nå er førskolebarn. Han begynte i barnehagen høsten han fylte 4. Dette var ett bevist valg, både fordi jeg synes at han får den tryggeste og beste oppfølgingen hjemme og at det ikke var aktuelt for meg å sende han i barnehagen, jeg ville tilbringe tid sammen med han!

Det siste året vi hadde sammen 3-4, var jeg litt usikker på om jeg skulle takke ja til bhg plass, men heldigvis utsatte jeg det enda ett år. Vi hadde noken utrolig fine år, stort sett hver dag gikk vi i åpen bhg (da jeg hadde fri). Jeg er glad i tradisjoner, og er så glad for at jeg fikk dele alle opplevelser sammen med han, også at det var jeg som fikk lære han om våre tradisjoner, og se gleden i hverdagen hans hver dag, og oppleve hvordan han for første gang fikk være med på alt som skjedde og ikkje minst all utvilkingen som skjer så altfor raskt de første årene! Jeg er også opptatt av å gi han den oppdragelsen som jeg synes er riktig og god, jeg vil overføre mine holdninger, meninger, moral osv...

Leser flere steder at foreldre Må ut i jobb, og det skjønner jeg...litt, men hvis man VIL kan det prioriteres. Jeg valgte å vente med bil, setvikat og hus, og leide en billig leilighet. Jeg klarte meg derfor med å jobbe 50% i helsevesenet, noe som gav meg mye fri til å prioritere min sønn.

I dag venter jeg barn nr 2, og jeg vil også denne gangen vurdere alternative løsninger for å kunne være lenger hjemme. Vi bygger hus i dag, og uansett er det vi som velger om vi vil bygge ett hus til 3-6 millioner...

Om barnehage er "skadelig" kan diskuteres, og det kan vel argumenteres både for og i imot, og i hvor stor grad, og alderen/personlighet på barnet spiller stor rolle.

Uansett;

Det jeg ønsker å få fram i dette innlegget, er at det går an å finne løsninger på hvordan man kan velge å være lenger hjemme.Så slipper man å gå glipp av alle de utrolig fine øyeblikkene! Jeg kommer aldri til å angre på at jeg valgte vekk "goder", minnene er mer verd for meg!

Hus og karriere kan jeg ta meg av siden!

 

 

Det er ikke alltid så "lett" som du får det til å høres ut med å velge å ikke jobbe så mye og å bo billigere o.l. Du har vært heldig som har fått til det, men det er desverre ikke sånn at det er billige boliger til alle, alle kan ikke velge å jobbe mindre heller, det kommer veldig ann på hva slags yrke de har. Jeg kunne gjerne tenkt meg å være hjemme hvertfall et par år med mitt kommende barn, men skal jeg beholde jobben min kan jeg ikke bare gjøre som jeg selv vil, og jeg vil jo gjerne at barnet mitt skal vokse opp med en stabil økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har fulgt denne diskusjonen en stund, og den går fram og tilbake... Jeg vil derfor bare skrive litt om hvordan jeg har "løst" vår situasjon. Jeg har en sønn, som nå er førskolebarn. Han begynte i barnehagen høsten han fylte 4. Dette var ett bevist valg, både fordi jeg synes at han får den tryggeste og beste oppfølgingen hjemme og at det ikke var aktuelt for meg å sende han i barnehagen, jeg ville tilbringe tid sammen med han!

Det siste året vi hadde sammen 3-4, var jeg litt usikker på om jeg skulle takke ja til bhg plass, men heldigvis utsatte jeg det enda ett år. Vi hadde noken utrolig fine år, stort sett hver dag gikk vi i åpen bhg (da jeg hadde fri). Jeg er glad i tradisjoner, og er så glad for at jeg fikk dele alle opplevelser sammen med han, også at det var jeg som fikk lære han om våre tradisjoner, og se gleden i hverdagen hans hver dag, og oppleve hvordan han for første gang fikk være med på alt som skjedde og ikkje minst all utvilkingen som skjer så altfor raskt de første årene! Jeg er også opptatt av å gi han den oppdragelsen som jeg synes er riktig og god, jeg vil overføre mine holdninger, meninger, moral osv...

Leser flere steder at foreldre Må ut i jobb, og det skjønner jeg...litt, men hvis man VIL kan det prioriteres. Jeg valgte å vente med bil, setvikat og hus, og leide en billig leilighet. Jeg klarte meg derfor med å jobbe 50% i helsevesenet, noe som gav meg mye fri til å prioritere min sønn.

I dag venter jeg barn nr 2, og jeg vil også denne gangen vurdere alternative løsninger for å kunne være lenger hjemme. Vi bygger hus i dag, og uansett er det vi som velger om vi vil bygge ett hus til 3-6 millioner...

Om barnehage er "skadelig" kan diskuteres, og det kan vel argumenteres både for og i imot, og i hvor stor grad, og alderen/personlighet på barnet spiller stor rolle.

Uansett;

Det jeg ønsker å få fram i dette innlegget, er at det går an å finne løsninger på hvordan man kan velge å være lenger hjemme.Så slipper man å gå glipp av alle de utrolig fine øyeblikkene! Jeg kommer aldri til å angre på at jeg valgte vekk "goder", minnene er mer verd for meg!

Hus og karriere kan jeg ta meg av siden!

 

 

Det er ikke alltid så "lett" som du får det til å høres ut med å velge å ikke jobbe så mye og å bo billigere o.l. Du har vært heldig som har fått til det, men det er desverre ikke sånn at det er billige boliger til alle, alle kan ikke velge å jobbe mindre heller, det kommer veldig ann på hva slags yrke de har. Jeg kunne gjerne tenkt meg å være hjemme hvertfall et par år med mitt kommende barn, men skal jeg beholde jobben min kan jeg ikke bare gjøre som jeg selv vil, og jeg vil jo gjerne at barnet mitt skal vokse opp med en stabil økonomi.

 

Nei ikkje vet eg, klarer ikkje å se for meg hvilken situasjon du er i som ikkje kan redusere stillingen din/ha permisjon (i det hele tatt?). Man har jo rett på 3 år permisjon, ett år med lønn. Man har også rett til å redusere stillingen sin i situasjoner som det å ha små barn.

En stabil økonomi er viktig ja, man må ha tak over hodet og mat på bordet....

 

Det kommer jo helt ann på hvilket yrke og hvor man bor.

Her hvor vi bor, er det ikke noe somheter billig bolig. Uansett om man leier eller kjøper. Skal man da flytte bort fra det sosiale nettverket som er så viktig for alle parter? Noen er (som kanskje deg) heldige som bor på små plasser eller steder på landet der det er billig å bo. Her er det like dyrt å leie som å betale på et lån. Da har ikke alle den muligheten til å være hjemme uten lønn.

Vi sliter økonomisk pga av at jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg for tiden ikke jobber, selvom jeg får 66% av lønnen min.

Ja man kan prioritere anderledes, men det er ikke alltid kabalen går opp for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sterke meninger og påstander om mye rart her, ser jeg. Jeg mener nå at de aller minste har gått av både å sosialisere seg, og å være mye med foreldre/foresatte. Det er dog veldig individuelt om hva som er mest riktig, avhengig av både personlighet, alder og foreldrenes situasjon/hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hadde det vært et par timer i uken, så absolutt. Ingen ettåringer trenger åtte timers dager fem dager i uken i barnehage.MIn eldste gikk aldri i verken barnehage eller sfo, jeg har vært hjemme siden hun ble født for 21 år siden. Og jaggu meg er hun i dag et oppegående, velfungerende menneske.Men hun har noe som mange barn mangler i dag, nemlig to foreldre som elsker hverandre.

men hvordan står det til med deg etter 21 år hjemme?

 

Ble også nyskjerrig på denne..

Du har vært hjemme i 21år ?

Hvordan betaler du regningene dine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Går man KUN hjemme? Ja ok - man bør jo kansje ikke sende småtrollene i barnehagen hver eneste bidige dag.. Selv begynte min gutt da han var nesten 2 - noe som passet OSS fordi jeg hadde ettermiddagsjobb/helger. Vi var sosiale med andre barn og da fikk han dekket et visst sosialt behov i mine øyne. Ikke alle har denne muligheten, og det er dyrt å leve hvis man har lån og andre utgifter som faktisk må betales så en vei utenom jobben skulle jeg gjerne ha tatt hvis man kunne ha gitt den perfekte oppskrift til å gjøre dette med alt betalt:P

 

Neste gang så må denne skatten som bor i magen noe så "fælt" som å begynne som 1-åring i barnehage, og man føler seg sikkert ikke veldig komfortabel med tanken, men hva hjelper dårlig samvittighet når man må? Man må heller sette pris på fridagene hvor man kansje har de små hjemme, ettermiddagene og helgene der man er foreldre for fullt at guriland - så herlig det er å være foreldre! For de aller fleste gjør virkelig så godt de kan HI ;) Tror ingen her velger bort barna på den måten du mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

Heisann HI,

jeg har en liten gutt på 22 mnd og for ett år siden så var jeg helt enig med deg.

Gutten vår beg.i bhg da han var 15 mnd og jeg grudde meg lang tid i forveien, jeg syntes at dette var skikkelig vondt og følte meg som en fæl mor som kunne overlate knerten til andre. Vi søkte og fikk plass i en bhg som har blitt anbefalt oss fra flere venner (både med og uten ped.utd.). Gutten beg., og stortrivdes! Det samme gjorde vi.

Så flyttet vi fra Oslo til Bærum rett før jul; uten å være klar over at vi da mistet plassen vår i Oslo (som vi ville beholde ut året for å slippe ny innkjøring etc). Per idag så har vi bhgplass ut mnd., så står vi uten frem til midten av august. Det er klin umulig å få bhgplass her i kommunen så nå har vi fridd til samtlige privatbhg i Oslo, men det ser ikke bra ut. Konsekvensen er at jeg må ta ut 2,5 mnd permisjon (+1 mnd ferie) fra jobb hvis de LAR meg, fordi vi ikke vil bruke en ukjent dagmamma (som det også er rift om her).

Det verste er ikke at vi står med bare en lønning i noen mnd, men at min sønn ikke får gå i bhg som han ELSKER!!! Han har blitt så innmari glad i alle de fine menneskene som jobber der og barna som går der, og det passer perfekt for en aktiv, sosial person som han å gå der.

Gutten min har alltid vært mammadalt, men jeg tror jeg skal slite med å aktivisere ham 24 timer i døgnet slik de gjør i bhg, det har nesten 2 uker hjemme i påsken vist (en morgen kom han og leverte matboksen sin til oss på sengen-han ville i bhg). Og nei, vi sitter ikke forann tv hele dagen, vi synger, danser, bygger lego, er på besøk, har vært på museum, tegner etc...han er allikevel rastløs etter 10 dager hjemme.

Moren min var også hjemme frem til jeg var ti år, men tidene var annerledes for 30 år siden. De fleste i gata var hjemmeværende og det var alltid masse unger og mødre ute i gatene, men slik er det iallefall ikke her hvor vi bor, alle jeg kjenner er i jobb. Så da blir jo kontakten med andre barn i hverdagen begrenset, noe som er trist for en liten sosial knert.

Puh, det ble langt dette her, men poenget mitt er iallefall at for noen barn så er det bedre å få være noen timer hver dag i bhg (for vår del fra 9.30-15). Barn er forskjellige og for noen så kan lange dager sammen med bare mamma/pappa bli kjedelige og lite stimulerende, desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Det er fint for barna å være hjemme med mamma eller pappa/eller begge, men det er også et fint anternativ å være i barnehagen.

Vi har 1-åringer som stortrives i barnehagen vår. La folk få ta et valg uten å bli kritisert for det.

Barnehagetante er er forbanna møkkaord. Hilsen banehageassisten med 13 års erfaring i barnehage

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
  • 1 måned senere...

Dersom mitt barn ikke skulle gått i barnehage, så ville han ikke hatt noen barn å leke med på dagtid. Rett og slett fordi alle i nærmiljøet jobber og alle barna er i barnehagen.

Sønnen min begynte når han var 1 år, og har aldri kommet hjem som et vrak som sovner etter hjemkomst, hyler, skriker eller viser missnøye.

Skal sies at vi har et fantastisk barnehage, med folk som virkelig vil være der og gjøre en god jobb.

Det er til om med en av de " monsterbarnehagene" med 8 baser og plass til 180 barn, men det merker man ikke noe til. De har masse med plass å boltre seg på ( enorme utearealer, 2 gymsaler, 4 kjøkken osv )

Hadde jeg bodd litt landlig til, hvor flere mødre var hjemme med barna kunne jeg kanskje ventet 1 år med barnehagestart, men i mitt tilfelle var det utelukket.

Hva med å inla folk velge det som passer sin familie best ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...