Gå til innhold

1 åringer som har behov for barnehage??


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Enig med trådstarter! 1-åringer er fortsatt babyer i mine øyne og trenger roen og freden i hjemmet mer enn barnehagen. Jeg får mitt barn i mars neste år, og jeg tror faktisk at jeg og mannen min er en bedre ressurs for barnet mitt enn en barnehage kan være i barnets 2-3 første leveår. Foreldre kan også ta med barnet på aktiviteter, treffe andre barn, lære dem ting osv osv.(Og for dem som nå tror vi er arb.ledige fattigfolk eller noe lign: Nei, vi har høy utdannelse og gode stillinger i arbeidslivet, men nå er det barnet som gjelder som pri 1.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Litt tekniske problemer her men...

 

 

Det jeg mente å si var vel heller at siden de fleste barn går i nettopp barnehage så blir det litt begrenset hvor mye man får muligheten til å leke skikkelig med andre barn om man går hjemme med mor eller far. 50-tallet og tidligere er heller ikke noe å trakte til, for det var da ikke sånn at mor brukte så skrekkelig mye tid på å leke med barna sine! De ble sendt ut, slik at mor fikk tid til å gjøre unna det som skulle gjøres hjemme, mens ungene lekte med andre barn ute. Nettopp de barna som nå er i barnehage - så nå får de faktisk bedre oppfølging enn før i mange tilfeller.

 

Jeg var hjemme med min mor til jeg var 3. Lekte lite med andre barn fordi det ikke var så mange av de der vi bodde - men mor mente jeg hadde gode venner og at vi dro på besøk til andre barn etc.

Dette gjorde at jeg ble veldig utrygg da jeg startet i barnehage, og at det tok mye lengre for meg å lære det sosiale med andre barn. Ikke at det så ut som det var noe problem for de voksne, men ser nå som voksen selv at jeg hadde blitt mye tryggere sammen med andre barn mye tidligere om jeg hadde gått litt i barnehage før jeg var 3 år.

 

Min søster hadde det motsatt og startet tidligere i barnehage. Hun ble mye tidligere trygg, og hadde en bedre start enn jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat fra HI:"Hvorfor i all videste verden er det folk som påstår at 1 åringen var så klar for å begynne i barnehagen og "måtte" derfor begynne der, selv om mor går hjemme??"Har lest de fleste innlegene nå, og de blir jo ganske usaklig, og dreid i andre retninger enn det som HI har ment med innlegget... At en førskolelærer drar inn at barneværnet bruker det som tiltak, betyr jo ikke at det er best for enhver 1 åring, men at i noen familier er det så dårlig stilt hjemme ja, at barnehage blir brukt som tiltak.Når en styrer hevder at en 10 mnd gammel baby vil ha behov for barnehage viser at hun ikke er oppdatert faglig etter nyere forskning.Absolutt all forskning viser at barn ikke bør begynne i barnehage før rundt 2 års alder! Folk kan mene og hevde hva de vil, men absolutt ingen forskning understøtter at 1 åringer har behov for barnehage.Politikere tar nå etterhvert bort konttstøtten for "eldre" barn nettopp fordi dem vil styrke familiers mulighet til å la ettåringen være hjemme med mor eller far. Fordi forskning viser at det er viktig for barns psykiske helse senere i livet! At vi foreldre har behov for å ha 1 åringene våre i barnehage er noe helt annet. Kvaliteten for omsorgen 1 åringene våre får i barnehager vil variere mye fra ulike barnehager. De aller fleste av oss vil ha behov for barneageplass til 1 åringene våre, og for de fleste familier vil det fungere bedre enn de hadde forventet. Samfunnet er lagt opp slik, og foreldre må selsagt kunne velge uten at andre skal dømme dem utifra valgene de har tatt.Mastergrad i pedagogikk

 

Har du Mastergrad i pedagogikk? Da har jammen meg jeg hovedfag i norsk! Not!

For det første, kontantstøtten blir IKKE økt for et åringen fordi man mener at de skal være hjemme. Men som i et ledd på å fjerne kontantstøtten, men samtidig konpensere for at man ikke har full barnehagedekning! Følg med i timen!

 

Og det er ingen forskning som gir dekning for at barn ikke bør i barnehage før de er 2. Hvor i alle dager har du dette fra? Det finnes desverre altfor liten forskning på området. Men det finnes to stykker vi kan forholde oss til i Norge, en eldre fra sverige som jeg ikke har link til. Den sier at barn som har gått i barnehage gjør det bedre seinere i livet enn de som ikke har hatt barnehagetilbud. Dette er en langtidsstudie. Og en ny dansk studie som peker på kvalitet i barnehagen.

 

http://www.akf.dk/pr...terer_i_skolen/

 

JO!!!! kontantstøtten blir fjernet fordi foreldre skal få mulighet til å tilbringe mer tid sammen med barna sine i starten av livet. Fordi det er så utrolig viktig for barnas tilknytning!

Og da sier det seg vel selv, at det er forsket en del på dette området, og masse tyder på at det kan være viktig å prioritere barna i denne fasen av livet......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ________

Den nye kontantstøtte ordningen kom vel fordi at det er et økende problem at minoritetsbarn med foreldre som ikke kan norsk velger å ha barna hjemme fordi de får mer Penger.... Dette blir et problem når barna skal begynne i skole og ligger såpass langt etter gjevnaldrende som har gått i barnehage og fått god oppfølging

 

Grunn nr to er at det som en midlertidig løsning på kun ett barnehage opptak i året er en ulempe for foreldre som har barn som er født tidlig på året må være hjemme med barnet i flere mnd etter at den lønnet fødselspermisjonen er over og må bruke ferieuker og ta ut ulønnet permisjon om det ikke kan oppdrives dagmamma.

 

Vi har det godt i Norge og de som itilfelle ikke har råd eller ikke vil gå hjemme kan med god samvittighet utnytte seg av vårt fantastiske barnehage tilbud allerede fra barnet er ti mnd.

 

De som vil gå hjemme lengst mulig med barna må også få lov til dette og derfor er det jo synd at denne kontantstøtten skal avskaffes etterhvert for den kommer godt med om mor eller far velger barna framfor arbeid.

 

Men det er jo noen som må arbeide slik at alle norske statsborgere får benytte seg av godene også, synd at de arbeidende mødrene da skal bli hengt ut som "dårlige mødre som sender de stakkars små barna i den grusomme bhg" ...når det igrunn er de som er de beste mødrene man kan være og viser barna at man kan inne både få i pose og sekk ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette sier du på hvilket grunnlag? Jeg har hatt tre helt ulike barn.

 

Nr 1 startet i barnehage da han var 15 mnd. Han var absolutt ikke klar, men jeg var student og vi hadde ingen andre muligheter.

 

Nr 2: Født i desember, fikk barnehageplass fra august (da han var 8 mnd). Det var vanskelig å få plass på den tiden, og vi måtte ta imot den selv om vi ikke hadde noen planer om å benytte den før han var fylt ett år. Da han var med og leverte storebror om morgenen fra høsten, ville han derimot absolutt ikke være med hjem. Han har alltid storkost seg i barnehagen, har gått i tre ulike, og vi har aldri hatt et minutt tilvenning med den sosiale og utadvente gutten vår. (Barnehagen han startet i var også helt fantastisk. Studentbarnehage med få barn på avdelingen og utrolig dyktige voksne).

 

Nr 3: Startet da han var 19 mnd. Dette var for tidlig for ham, men jeg måtte ut i jobb fordi jeg var gravid igjen, og avhengig av å tjene opp rett til permisjon med nestemann. Etter en drøy mnd i bhg, ser det ut som det går fint nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ________

Man kan selvfølgelig ha barnet inn i bhg når man vil, men det "vanlige" er jo tidligst ti mnd hos de fleste, studentbhg bruker å ta inn yngre vet jeg siden man ofte m begynne når semester e begynner og de har forståelse for at mor trenger den plassen da for å studere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvorfor i all videste verden er det folk som påstår at 1 åringen var så klar for å begynne i barnehagen og "måtte" derfor begynne der, selv om mor går hjemme?? INGEN 1 åringer har godt av å gå i barnehage, de burde være hjemme hos mammaen sin de. Med mindre mor ikke har noen som helst annen mulighet enn å begynne å jobbe igjen, men da er det snakk om at mor har behov for barnehageplassen, ikke barnet.Jeg lurer på hva folk driver med når de ikke klarer å aktivisere 1åringen sin selv. Mange jeg hører som gleder seg slik til å bli ferdige med permisjonstiden og komme seg i jobb igjen fordi både mor og barn kjeder seg og er lei. Det burde vært forbud mot barnehage før barna er 3år, helst burde de slippe det i det hele tatt. De skal tidsnok begynne på skolen og være der hele dagene. De lærer nå det de skal før den tid hvis de har sånn passe kreative foreldre som ikke bare setter seg foran tv.Jeg synes det er tragisk at samfunnet har blitt slik at småbarn ser "tantene" i b.hagen mye mer enn sine egne foreldre, og de fleste ikke har råd til å være hjemme med barna sine og endel har faktisk heller ikke lyst.

hva mener du vil skje med et barn på 1 år som begynner i barnehage?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det blir helt feil å si at INGEN 1 åringer har godt av barnehage. Det kommer helt ann på barnet og på barnehagen det begynner i. hvordan vet andre om hva som er best for mitt barn? barnehage er ikke bare en barnevakt, det er en barneutvikler, det er så mange flotte kompetente pedagoger/fagarbeidere/assistenter ute i barnehagen som vil barna våres alt godt mens vi er på jobb så barna har mat på bordet, rene klær til neste dag og leker når de kommer hjem. I en barnehage blir de holdt øye med til en vær tid under lek. mens hjemme så blir ofte barna lekende på gulvet mens foreldrene prater med hverandre med kaffekoppen i hånda. Jeg mener ikke at alle skal begynne i bhg så tidlig men barn er ikke like og har forskjellig behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica

Min gutt begynnte noen dager før han ble ett år, i 50% stilling, etter 6mnd gikk han opp til 100%, for han ville gå hver dag. Han var oppe før fulene feis og ville hente matboksen sin å gå. Nå er han snart 3 år, og er like ivrig/ivrigere enda.

 

Han stooor koser seg i bhg. Masse unger i alle aldre å bryne seg på å lære av, masse aktivitet og mye mer jeg ikke hadde hatt mulighet til hjemme.

 

Jeg er så stolt av han. Han klarer seg utmerket med og uten meg, og synes han lærer noe nytt hver dag.

 

Jeg jobber bare 50%, så de dagene jeg har fri er han hjemme med meg og vi koser oss til kl 10, så er han SPENN klar til å gå i bhg. Så henter jeg han i 14 tida. Og han kommer hjem til strøkent hus, hjemmelaget middag, reine klær, rydda rom, en sosialisert mor;) og en opplagt mor.

 

Du gjør faktisk ikke noe galt i å få litt alenetid! Alle trenger det, og når barnet kommer fra bgh, så slipper han å være vitne til det kjedelige arbeidet. For det har du allerede gjort da han var i bhg. Og du er klar til å bare leke og ha kvalitets tid resten av dagen! Jeg har IKKE dårlig samvittighet, for jeg kan si han har GODT av det, velger det SELV, og blir sosialisert på en helt annen måte enn hjemme hos meg!! :) (de dagene jeg har fri)

 

Jeg og han har det utrolig bra. Og synes ikke du kan dømme slik du gjør! Alle er forskjellig. Og jeg vil påstå å si at min gutt har lært mer en han noengang kunne gjort hjemme hver dag ut og inn med meg. Selv og jeg synes om meg selv som deg "jeg kan allt"!

 

 

(litt seint så beklager skrivefeil og litt hulter til bulter;) hehe)

 

God natt folkens!! :)

 

Er mest imponert over t smårollingen din begynte i 50% STILLING i bhg! Veldig begavet unge. Og at han etterhvet økte til 100% stilling viser jo hvilken ærgjerrig fyr han er...

 

Nei, spøk til side - jeg har faktisk samme erfaring som deg! Min eldste begynte som 11 mnd gammel på halv plass, og elska det. Da han var 2 1/2 fikk han full plass og da han seinere begynte i SFO ble han fobanna hvis jeg ville hente ham tidlig. Han syntes rett og slett at tida med kameratene var å verdifull. De to yngste har hverandre og kan godt like å være heime en dag, i alle fall sammen, men størstemann hadde faktisk behov for noe mer enn bare mamma. Det uttrykte han veldig klart. Han kunne ikke snakke, men hadde sosiale behov, og fikk en bestevenn nesten med det samme. De er bestevenner ennå, 12 år etterpå. Jeg husker så godt hvor glade de ble over å møtes selv om de bare var ett og halvannet år da de ble kjent. Også små barn trenger venner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det blir helt feil å si at INGEN 1 åringer har godt av barnehage. Det kommer helt ann på barnet og på barnehagen det begynner i. hvordan vet andre om hva som er best for mitt barn? barnehage er ikke bare en barnevakt, det er en barneutvikler, det er så mange flotte kompetente pedagoger/fagarbeidere/assistenter ute i barnehagen som vil barna våres alt godt mens vi er på jobb så barna har mat på bordet, rene klær til neste dag og leker når de kommer hjem. I en barnehage blir de holdt øye med til en vær tid under lek. mens hjemme så blir ofte barna lekende på gulvet mens foreldrene prater med hverandre med kaffekoppen i hånda. Jeg mener ikke at alle skal begynne i bhg så tidlig men barn er ikke like og har forskjellig behov.

 

Det virker ikke som om du har lest særlig mye at det som er blitt skrevet tidligere i denne diskusjonen... Ett raskt svar vil jeg gi deg; på seg selv kjenner man andre;)

 

For jeg vil si meg helt uenig i det du sier, og heller motsatt, jeg ser på barnehagen som oppbevaring, mens hjemme er det INGEN som skravler med kaffi-koppen, for jeg er tilstedet for mitt/mine barn. Jeg verken drikker kaffi eller skravler, jeg er der for jeg liker å være sammen med mine barn;)

 

Barn som bare er ett år, kan da selvfølgelig få det bedre i bhg hvis det å være hjemme er ett utrolig dårlig alternativ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det blir helt feil å si at INGEN 1 åringer har godt av barnehage. Det kommer helt ann på barnet og på barnehagen det begynner i. hvordan vet andre om hva som er best for mitt barn? barnehage er ikke bare en barnevakt, det er en barneutvikler, det er så mange flotte kompetente pedagoger/fagarbeidere/assistenter ute i barnehagen som vil barna våres alt godt mens vi er på jobb så barna har mat på bordet, rene klær til neste dag og leker når de kommer hjem. I en barnehage blir de holdt øye med til en vær tid under lek. mens hjemme så blir ofte barna lekende på gulvet mens foreldrene prater med hverandre med kaffekoppen i hånda. Jeg mener ikke at alle skal begynne i bhg så tidlig men barn er ikke like og har forskjellig behov.

 

Det virker ikke som om du har lest særlig mye at det som er blitt skrevet tidligere i denne diskusjonen... Ett raskt svar vil jeg gi deg; på seg selv kjenner man andre;)

 

For jeg vil si meg helt uenig i det du sier, og heller motsatt, jeg ser på barnehagen som oppbevaring, mens hjemme er det INGEN som skravler med kaffi-koppen, for jeg er tilstedet for mitt/mine barn. Jeg verken drikker kaffi eller skravler, jeg er der for jeg liker å være sammen med mine barn;)

 

Barn som bare er ett år, kan da selvfølgelig få det bedre i bhg hvis det å være hjemme er ett utrolig dårlig alternativ;)

å prisen for årets mamma går til............. deg. alle andre er en dritt. (prisen for mest usaklig inlegg ja skjønner at den går til meg. ;) hvis du mener at vi som jobber i barnehage går med kaffekoppen å skravler hele dagen så burde vel ikke ungen din gå i barnehage i det heletatt? du aner ikke hvor nedverdigene det du sier om ansatte i barnehage er, vi står på hver dag for at barna skal ha en god hverdag. så ikke kom å snakk dritt om dem før du har hatt en dag selv i bhg og ser hvor dyktige mange av dem er.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det blir helt feil å si at INGEN 1 åringer har godt av barnehage. Det kommer helt ann på barnet og på barnehagen det begynner i. hvordan vet andre om hva som er best for mitt barn? barnehage er ikke bare en barnevakt, det er en barneutvikler, det er så mange flotte kompetente pedagoger/fagarbeidere/assistenter ute i barnehagen som vil barna våres alt godt mens vi er på jobb så barna har mat på bordet, rene klær til neste dag og leker når de kommer hjem. I en barnehage blir de holdt øye med til en vær tid under lek. mens hjemme så blir ofte barna lekende på gulvet mens foreldrene prater med hverandre med kaffekoppen i hånda. Jeg mener ikke at alle skal begynne i bhg så tidlig men barn er ikke like og har forskjellig behov.

 

Det virker ikke som om du har lest særlig mye at det som er blitt skrevet tidligere i denne diskusjonen... Ett raskt svar vil jeg gi deg; på seg selv kjenner man andre;)

 

For jeg vil si meg helt uenig i det du sier, og heller motsatt, jeg ser på barnehagen som oppbevaring, mens hjemme er det INGEN som skravler med kaffi-koppen, for jeg er tilstedet for mitt/mine barn. Jeg verken drikker kaffi eller skravler, jeg er der for jeg liker å være sammen med mine barn;)

 

Barn som bare er ett år, kan da selvfølgelig få det bedre i bhg hvis det å være hjemme er ett utrolig dårlig alternativ;)

å prisen for årets mamma går til............. deg. alle andre er en dritt. (prisen for mest usaklig inlegg ja skjønner at den går til meg. ;) hvis du mener at vi som jobber i barnehage går med kaffekoppen å skravler hele dagen så burde vel ikke ungen din gå i barnehage i det heletatt? du aner ikke hvor nedverdigene det du sier om ansatte i barnehage er, vi står på hver dag for at barna skal ha en god hverdag. så ikke kom å snakk dritt om dem før du har hatt en dag selv i bhg og ser hvor dyktige mange av dem er.

 

Jeg har ungen min i barnehage, og jobber som støttepedagog(utdannet) i barnehage. Jeg mener ikke at de som jobber i barnehage bare står med kaffi koppen, men heller de en mødrene HVIS eg måtte velge. Begrunnelsen for det er jo ikke akkurat hemmelig, alle vi som jobber i barnehage vet at selv om vi liker jobbene våres å gjør vårt beste, så kunne vi aldri erstattes av foreldrene. Og kanskje akkurat fordi jeg jobber i barnehage selv så ser jeg forskjell på hvordan barnehage dagen er for en på 1 og en på 6;)

Det handler om barns utvikling, og hvilke behov som er viktigst å dekke til den enkelte aldersgruppen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det blir helt feil å si at INGEN 1 åringer har godt av barnehage. Det kommer helt ann på barnet og på barnehagen det begynner i. hvordan vet andre om hva som er best for mitt barn? barnehage er ikke bare en barnevakt, det er en barneutvikler, det er så mange flotte kompetente pedagoger/fagarbeidere/assistenter ute i barnehagen som vil barna våres alt godt mens vi er på jobb så barna har mat på bordet, rene klær til neste dag og leker når de kommer hjem. I en barnehage blir de holdt øye med til en vær tid under lek. mens hjemme så blir ofte barna lekende på gulvet mens foreldrene prater med hverandre med kaffekoppen i hånda. Jeg mener ikke at alle skal begynne i bhg så tidlig men barn er ikke like og har forskjellig behov.

 

Det virker ikke som om du har lest særlig mye at det som er blitt skrevet tidligere i denne diskusjonen... Ett raskt svar vil jeg gi deg; på seg selv kjenner man andre;)

 

For jeg vil si meg helt uenig i det du sier, og heller motsatt, jeg ser på barnehagen som oppbevaring, mens hjemme er det INGEN som skravler med kaffi-koppen, for jeg er tilstedet for mitt/mine barn. Jeg verken drikker kaffi eller skravler, jeg er der for jeg liker å være sammen med mine barn;)

 

Barn som bare er ett år, kan da selvfølgelig få det bedre i bhg hvis det å være hjemme er ett utrolig dårlig alternativ;)

å prisen for årets mamma går til............. deg. alle andre er en dritt. (prisen for mest usaklig inlegg ja skjønner at den går til meg. ;) hvis du mener at vi som jobber i barnehage går med kaffekoppen å skravler hele dagen så burde vel ikke ungen din gå i barnehage i det heletatt? du aner ikke hvor nedverdigene det du sier om ansatte i barnehage er, vi står på hver dag for at barna skal ha en god hverdag. så ikke kom å snakk dritt om dem før du har hatt en dag selv i bhg og ser hvor dyktige mange av dem er.

 

Jeg har ungen min i barnehage, og jobber som støttepedagog(utdannet) i barnehage. Jeg mener ikke at de som jobber i barnehage bare står med kaffi koppen, men heller de en mødrene HVIS eg måtte velge. Begrunnelsen for det er jo ikke akkurat hemmelig, alle vi som jobber i barnehage vet at selv om vi liker jobbene våres å gjør vårt beste, så kunne vi aldri erstattes av foreldrene. Og kanskje akkurat fordi jeg jobber i barnehage selv så ser jeg forskjell på hvordan barnehage dagen er for en på 1 og en på 6;)

Det handler om barns utvikling, og hvilke behov som er viktigst å dekke til den enkelte aldersgruppen....

Ja den er jeg med på at mamma og pappa er uerstattelige. men samtidig mener jeg at barna ikke har vondt av å begynne i bhg om det er nødvendig. Men det er veldig mange foreldre som "overlater" til de ansatte i bhg å oppdra barna sine for de selv er slitene når de kommer hjem fra jobb og orker ikke å ta en "kamp" da og lar barna få det som de vil. da syntes jeg det blir helt feil bruk av barnehage.

man må jo se ann bhg også da, selv jobber jeg i en barnehage med 130 barn jeg kunne aldri tenkt meg at min 1 åring skulle begynt der(selv om at jeg vet at ingen av barna der har det fælt), jeg søker til en liten barnehage hvor forhold mellom barn og ansatt blir noe mer personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du stiller jo også spørsmål ved foreldres kompetanse når du lurer på hva de driver med siden de ikke klarer å aktivisere ettåringen sin. Er det ikke da bedre at ettåringen for være sammen med andre på sin egen alder og bli sosialisert enn å gå å kjede seg hjemme sammen med mamma eller pappa? Jeg sier ikke at flesteparten av foreldrene ikke er kompetente, barna får sikkert masse kjærlighet og omsorg, men tilbudet kan ikke måle seg med hva barnet får i barnehagen. Tilbudet i barnehagen er så mye mer og konstant lagt opp på barns premisser. Barna trenger selvfølgelig ikke kun barnehagen, de trenger foreldrene og familien sin også og en god blanding av dette er det ideelle. De små som har lange dager i barnehagen er noen ihvertfall jeg, og sikkert mange andre, holder et ekstra øye med og sørger for at de har nok muligheter til å slappe av og få litt kos i løpet av dagen fordi jeg vet at dagene kan være tøffe for dem. Førskolelærer

Jeg er ikke helt enig i påstanden om ettåringen som går hjemme og kjeder seg. Jeg heller tvert imot at det alt for ofte er en konstant overaktivisering av de små. Dette skjer både i barnehager og i hjemmet. Jeg anser også de fleste foreldre som mer enn godt nok kompetente til å oppdra sine egne barn. Nå har samfunnet blitt slik at man ikke ofte klarer å leve på en inntekt. Det handler slett ikke om å skulle ha råd til å unne seg luksus, men å kunne ha tak over hodet, mat på bordet og klær på kroppen. Så lenge snittlønn øker, øker og prisene og ikke alle lønnsslipper henger med på den bølgen, høy utdanning eller ei. Jeg føler jeg er ærlig når jeg sier att slettes ikke alle 1 åringer har det best i barnehagen. Tvert imot ser jeg flere små som heller sliter med denne hverdagen. Barnehagen er og blir ett tilbud som skal være bedre pedagogisk tilrettelagt enn enn dagmanna eller annen barnpass ville vært. Desverre så øker barneantallet i hver barneggruppe i barnehagen stadig. Dette på barnas bekostning, i takt med at flere og flere ser seg nødt til å benytte barnehage som tilbud for å klare å holde inntekt og utgifter i harmoni. Altså så er det ikke for barnas beste at barn er i barnehagen lengre, men fordi di må og da ofte i lengre oppholdstid enn det som ville ha vært det beste for mange av dem. Jeg har tro på at barnehagen kan være ett viktig og godt supplement til familier, men jeg er uenig i at det er noe som skal være nødvendig for at barna skal ha det godt.

Hilsen "også Førskolelærer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til deg som sier at "barna blir mindre og mindre prioritert" i samfunnet, og at det kommer til å bli værre, du kan jo ikke vite hva du snakker om?!?!

 

Forskning sier at vi idag er mer opptatt av barns velferd og utvikling enn noen gang, og at foreldre generelt strekker seg LANGT for barna sine. Hvordan tror du det var for 60 år siden? 100? Tror du mor var hjemme og aktiviserte barna dagen lang? Da må du lese historie, snakke med de som var barn da! Mor måtte gjøre alt i huset, lage mat, ofte stelle gården(ja det var endel flere gårder før i tiden), man hadde mange barn, og barna underholdt hverandre. Mor satt ikke og dullet med barna fra morgen til kveld, man hadde andre familie medlemmer som ofte hjalp til og passet, men den viktigste ressursen til vanlige folk var søsknene.

 

Barna idag vokser opp med foreldre som ser på barn som barn, et individ med personlighet, fremtidsutsikter, og noe vi elsker over alt på denne jord. For 100 år siden var barn arbeidskraft. Det lønte seg å ha mange som arbeidet for føden og bidro i hjemmet. De var sikkert like glade i barna sine, men barna hadde også viktigere formål.

 

Hva tror du er grunnen til at gjennomsnittet for antall barn synker i Norge og vestlige verden? Vi ønsker å ta oss av de vi får, både indviduelt og økonomisk.

 

At 80% av ettåringene må i barnehagen, er jo ikke noe de fleste av oss velger. Flertallet av mødre ønsker å være mer hjemme med barna sine, men har ikke råd. Det har vell ingen ting å gjøre med prioritering??

 

Dere som argumeneterer med at vi er så materalistiske og ikke trenger alt vi gir barna, og heller burde jobbe mindre og være mer hjemme, SKAFF DERE EN ANNEN HOBBY ENN å SLENGE UT SåNN DRITT!

Vi lever i 2012. Man må jobbe. Og man har et ansvar for å skaffe barna ting som gir trygghet og mat på bordet. Vi valgte å bygge nytt hus et barnevennlig sted da jeg ble gravid, vi valgte å flytte til et litt dyrere område fordi der følte vi det var det beste stedet for barn å vokse opp, med tanke på skole/barnehage/venner. Og det koster, og vi må jobbe nesten 100%, men jeg er absolutt ingen dårligere mor fordei om. Jeg elsker barnet mitt over alt på jord, og kan definitivt si at hun får trygghet, all den omsorgen hun trenger, oppfølging og lek og morro, selv om hun går i barnehage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare le av hele greia...Jobber selv på en småbarnsavdeling,vi har 12 barn mellom 10 mnd og 3 år. De fleste av de minste har lange dager 8-16.30 ca. Og vet der hva?? De har det KJEMPEFINT i barnehagen,de storkoser seg med hverandre:) Glade blide unger som leker,sover og spiser,som i stort sett er like glade når de kommer om morgenen som når de går hjem om ettermiddagen.. Tror vi som jobber i barnehagene har ett LITE annet syn på dette en dem som "vet best".. Så,slapp av alle som tror at barnehage er farlig for de minste,det kan jeg garantere er totalt FEL:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen fasit da alle barn og familier er forkjellige. Men gammeldags eller ikke så endrer samfunnet seg også er det opp til hver enkelt hvordan en vil møte det.

Men som førskolelærer har jeg opp gjennom årene sett veldig, veldig få barn som ikke stortrives i barnehagen i en alder av 1år.

 

Lek er det viktigste i ett barns liv og der er det fakta at vi voksne/foreldre ikke har best kompetase ja. Så enn hvor oppegående og engasjert foreldre vi er her i hus for å aktivisere så vil vi aldri kunne dekke 1åringens behov for lek og sosial omgang med andre barn.

Problemstillingen her har aldri vært om vi ikke er oppegåenede og engasjerte nok til å ville ta vare på vår 1åring.

Det handler om barnets psykososiale miljø, emosjonelle og sosiale utvikling og lekekompetanse. Og uansett hvem en setter til den jobben så klarer aldri 2 voksne personer alene å dekke dette hos et barn. En er kompetent menneske fra fødtselen av.

 

Så om spørsmålet er om hvorfor en 1åring skal gå i barnehage så vil jeg stille samme spørsålet ved en 3åring i såfall. Hvorfor skal da en 4åring gå i barnehage? Eller 5åring?

Jeg ser bare ikke begrunnelen for hvorfor en 1åring har det verre i barnehage enn en 4åring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var litt av en debatt. For å være ærlig, så syns jeg det var tidlig å sende poden i barnehagen i en alder av 13 mnd., men, jeg føler det ikke var annet alternativ, siden vi er avhenig av to inntekter. Og det tror jeg MANGE eller de fleste er i dag. Helt ærlig, så hadde vel heller JEG hatt problemer med å komme tilbake i arbeidslivet dersom JEG skulle vært hjemme fra jobb i opptil fire år.For det er nå engang sånn at jo lenger en er borte fra jobb, dess værre er det å komme igang igjen..Og det tror jeg ikke hadde ganget hverken min mann eller barn dersom jeg hadde fått problemer med å komme meg tilbake til et yrkesaktivt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nwi, lillemor på 19 mnd her i huset har nok ikke behov for barnehage. Men jeg skal være ærlig å innrømme at jeg har det! Jeg jobber 50%, hun er i bhg den tiden jeg jobber, pluss den tiden det tar og reise til og fra jobb. Og vet du hva, hun stortrives! Det er ikke bare noe jeg tror, jeg merker det på henne! De fantastiske ansatte i barnehagen kommer med tilbakemeldinger om ei som har hatt det fint, klappet, lekt, sunget, vært begeistret, klatret, spist godt, vært for opptatt med å jabbe til å sove noe særlig, holdt laaange foredrag for alle som gidder og høre på.. hermet etter de som er eldre, spist litt snø, fulgt nøye med på de som sitter på do... Jeg personlig synes det er godt at vi ikke er en enhet mer. Vi har litt separate liv, og det synes jeg er deilig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har studert en del år... de fleste av dem har jeg lest om barnsutvikling og hvordan man best tar vare på barn... ingen av mine barn har eller skal i barnehage før de er tre år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til anonym 16:38 i dag. Jeg synes det er spennende at du som er førskolelærer ikke har lest mer om barns utviking og behov. Dette utfra at du ikke kan forstå at det er værre for ettåringer enn fire- og femåringer...

Og som du sier: du er førskolelærer... kanskje er det derfor jeg er skeptisk til å sende mine små barn for tidlig i barnehagen :)

Så klart det er forskjell, og ulik alder gir ulike behov. Og det skjer en forskjell rundt treårsalder. Bare les litt av det du sikkert hadde som pensum :)

En ettåring trenger ikke barnehage. De fleste foreldre kan fylle en ettåringsbehov, men mange foreldre har ikke den muligheten pga økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"De burde være hjemme hos mammaen sin de". Ble disse barna laget på egen hånd da eller var det en mann involvert?

Var vel kanskje ikke helt det som var poenget, men det går selvsakt an å henge seg opp i semantikk om man ikke har noe bedre å si om saken...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er styrer i en middels barnehage, og tillater meg å svare.

 

Jeg snakket med en barnehagebestyrer selv jeg som uttalte seg relativt skarpt om at så små unger ikke har en dritt i barnehagen å gjøre, men at det norske samfunnet er kostnadsmessig lagt opp slik at foreldre desverre ikke har noe valg. Hun rådet meg til å ha han BH 1 dag i uka om jeg absolutt ville og så være hjemme med han så lenge jeg har mulighet. Dette kom altså fra munnen til en utdannet pedagog...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...