Når barna dine blir store nok til å gå i barnehage og skole, ikke minst barne/ungdomsklubber. Skal du være hjemme med dem da i 18 år? Nekte dem å gå i barnehage på skole og være sosial på klubben fordi det jobber assistener/barne- og ugdomsarbeidere der? Eller la de gå og printe inn i hue på dem at den og den og den har en drit dårlig utdannelse hold deg unna dem. Kanskje snakke nedlatene til dem som om de ikke er verdt en dritt? Hva skal du med en høyskoleutdannele/master da?
Så med andre ord har du bare høyutdannete venner, famile og bekjente. Møter du en ny person og liker den personen men finner ut at hun/han ikke har mer enn et fagbrev så snur du ryggen og over ser den peronen for alt det er verdt? Stakkars deg som er så trangsynt og nedlatene. Du kan ikke ha det bra med deg selv.
stakkars barna dine når de kommer å sier at de vil bli noe med fagbrev/svennebrev.
18
hvorforsier alle unge mødre at de har utdannelse; barne- og ungdomsarbeider tenk!. Hehe sorry , men det er ingen utdannelse i mine øyne...
Opprettet av
Anonym bruker
, sep. 09 2011 07:58
102 svar til dette emnet
Snarvei til forumene
Annonsebilag
Annonsebilag
#102
MissVic
-
- Medlem
-
- 3 Innlegg:
Nytt medlem
Skrevet 23 september 2012 - 23:46
Utrolig tåpelig Innlegg!! Unge mødre og som eldre! En utdannelse der man får hjelpe mennesker gir så mye mer enn en kontor jobb osv. Du får komme hjem og vite at du har gjort noe godt! Om du har 5-10 års utdannelse så betyr det ikke at du er noe bedre enn de som ikke har det, kanskje i det spesielle faget;) Men ikke ellers, du er på samme nivå som alle andre kjære deg=)
#103
BinaBaby
-
- Medlem
-
- 85 Innlegg:
Nytt medlem
Skrevet 15 oktober 2012 - 19:52
Det første jeg tenker er stakkars barna dine når du har en så intolerant holdning. Blir du en mamma som kommer til å presse hver eneste lille livsglede ut av dem frem til de presterer å gjøre deg fornøyd med hva slags status de har opparbeidet seg?
Jeg mener at det ikke handler om utdannelsens vanskelighetsgrad eller lengde, men at man velger å ende opp i et yrke der man selv bidrar med noe positivt og at man også selv er i harmoni med den jobben man gjør og de tilbakemeldinger/forskjeller man utretter store eller små.
Har man fagbrev som barn og ungdomsarbeider så har man en utdannelse.
Og uansett hvilke fagfelt man er innefor så er det et stort spennvidde med tanke på hvor kompetente folk er innefor det, selv med en høyere grad og med tanke på at du er så flink til å undervurdere andre så er det jo rimelig sannsynelig at du også overvurderer deg selv.
Jeg mener at det ikke handler om utdannelsens vanskelighetsgrad eller lengde, men at man velger å ende opp i et yrke der man selv bidrar med noe positivt og at man også selv er i harmoni med den jobben man gjør og de tilbakemeldinger/forskjeller man utretter store eller små.
Har man fagbrev som barn og ungdomsarbeider så har man en utdannelse.
Og uansett hvilke fagfelt man er innefor så er det et stort spennvidde med tanke på hvor kompetente folk er innefor det, selv med en høyere grad og med tanke på at du er så flink til å undervurdere andre så er det jo rimelig sannsynelig at du også overvurderer deg selv.
