32 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler folk som tenker på å adoptere norske barn å tenke seg GRUNDIG om før de gjør noe så drastisk! Her i Norge er det veldig sjelden foreldre godtar at barna skal adopteres vekk! Og det er heller ikke i alle tilfeller det er noe grunn til det heller! Barnevernet vil tvangsadoptere bort lillegutten min på snart 2 år:( Og jeg har ingen verdens ting jeg skulle ha sagt! KUN prøve så godt jeg kan å forsvare meg! Blir ikke trodd,men håper virkelig jeg blir trodd denne gangen,når det er noe så alvorlig skal skje! Jeg verken drikker (drikker ikke i det hele tatt mer,og har heller aldri hatt noe problemer med det),eller ruser meg på tabletter eller narkotika,har heller ingen psykiske problemer! Det har heller aldri vært noe vold eller misbruk inni bildet! Den eneste grunnen barnevernet sier er at han skal bo der til han blir voksen! Er det liksom en god nok grunn for at noe så alvorlig skal skje??? Er det en god nok grunn for at dem skal bryte barnekonvensjonen og ta fra gutten identiteten??? Og ikke minst tenker dem ikke på sorgen dem påfører søsken,at de kansje ikke skal få se lillebroren sin mer??? Barnevernet vil ikke følge meg opp,og de lar ikke søsken få treffe hverandre utenom de få samværene i året! Er dette barnets beste???

[Anonym bruker]

Jeg forsto ikke.."Den eneste grunnen barnevernet sier er at han skal bo der til han blir voksen!".... Hva i alle dager mener du med dette? Trist å høre forresten at du har det sånn. Men hva er det barnevernet egentlig sier er grunnen?

[Anonym bruker]

Barnevernet sier bare det at "det er fordi han har bodd der fra han var 2 dager gammel og skal bo der frem til han blir 18 år"! Litt av ei grunn for å ADOPTERE sier jeg bare!

[Anonym bruker]

Det virker som om hele grunnen er at barnevernet synes synd på fosterforeldrene fordi de ikke kan lage barn selv + at de nå har en ganske tynn sak i og med at jeg ikke har samboer mer,han er alkoholiker og fyren kastet jeg ut i april i fjor!! Han har fått den siste sjansen sin! Som sagt JEG verken drikker,ruser meg på tabletter eller narkotika eller har psykisk sykdom! Det har heller aldri vært noen form for vold eller overgrep!

[Anonym bruker]

Og en ting til: I barnevernsloven så står det at barnet SKAL hjem så snart forholdene ligger til rette for det! Barnevernet bryter så mange lover som ingen kan ane! KUN de som har vært borti dem vet hvordan dem er! Jeg har ALLTID samarbeidet til det aller beste for gutten hele veien! Har aldri vært noen som helst problemer med det! Ikke engang da barnet måtte dra fra sykehuset! Jeg hadde selvfølgelig en grusom sorg,men jeg klarte å styre meg uten problemer! Barnevernet har alltid skrytt veldig av meg for at jeg samarbeider så bra! Hadde det bare gått andre veien også,at de kan samarbeide littegrann! Må ALLTID tenke på BARNET før noen andre!

[Anonym bruker]

du forteller jo ikke akkurat heller hvorfor barnet ble tatt ifra deg.. så vanskelig og kunne se saken fra din side og barnvernets... du bare forklarer hva som ikke hva galt.. det er jo en grunn til at barn blir tatt fra foreldrenne sine..

[Anonym bruker]

Jeg sa hva grunnen var,en samboer med alkoholproblemer (periodedranker) og så hadde han angst.Men han har flyttet ut nå,jeg kastet han ut i fjor vår! Men JEG drikker ikke,har aldri hatt problemer med det! Ang adopsjon så skal det ikke ha med FORTIDEN å gjøre MEN NÅTIDEN,hvordan den er NÅ! Og et lite barn skal ikke straffes for at mor var så stokk dum å ikke kaste ut fyren mye tidligere! Som jeg sa,i barnevernsloven så står det at barna skal hjem igjen så snart forholdene ligger til rette for det! Og du,det er ikke alltid en god grunn til at barn blir tatt fra foreldrene,det finnes utrolig mange rare grunner! Men MIN grunn var dessverre god! Men det problemet er ikke nå lengre,så ikke noe rart jeg fikk sjokk når barnevernet plutselig ville ta gutten helt ifra meg!

[Anonym bruker]

Hvis du er så "plettfri" som du gir uttrykk for, og at hele grunnen til at gutten din ble plassert i fosterhjem som nyfødt var samboeren din sitt alkoholproblem og angst, er det GALSKAP at du ikke kastet ut samboeren din før du fødte. Hva slags mor gir sin nyfødte frivillig fra seg til barnevernet hvis løsningen var så enkel som å bryte med barnefaren??! Nei, du får ikke min sympati. Hvis gutten din har vært hos fosterforeldrene sine i 2 år, og du ikke har tatt til fonuft før nå, mener jeg at han har det bedre der han er enn hos deg. BV jobber alltid for barnets beste - du kommer i andre rekke!

[Anonym bruker]

Vel, hvis du gadd å se litt lengre enn til nesetippen din ville du sett hva som ville vært det beste for ungen - å være hos fosterforeldrene, de med ressurser, tid og mulighet til å være ordentlige foreldre for han. De han virkelig kjenner. Og det er jo tydelig at fosterforeldrene bryr seg ordentlig om han hvis de vil adoptere han.

[Anonym bruker]

Sorry, men du fremstår som en av de mange som opplever å få barna fratatt seg av barnevernet og hardnakket påstår at de ikke har gjort noe galt.. Lite innsikt med andre ord.. Har null tro på at det skal så lite til for å ta et barn bort fra mor, og OM så er tilfelle at det var pga samboeren din - hva i all verden tenkte du som ikke kasta han på huet ut når dette ble en sak hos barnevernet? Som alltid med sånne innlegg tenker jeg at her kommer du med DIN sannhet HI, barnevernet har nok en heeelt annen versjon og sannheten ligger en plass i mellom....

[Anonym bruker]

Her nytter det visst ikke å si noen ting,dere er nøyaktig like lukket som barne"vernet"! Søk opp barnevern på nettet dere så får dere se hva som står om dem! Det er KUN vi som har vært borti dem som VIRKELIG vet hvordan dem går fram! Jeg har ALDRI gitt bort barnet frivillig,MEN jeg visste at jeg måtte siden vi tapte saken i nemnda og da gjorde jeg det uten problemer! Alt til det beste for barnet! Jeg har innsikt,mer enn noen gang! Man kan faktisk forandre seg! Og jeg vet det er mange som sier det ikke var noen grunn,men at de ikke har noen innsikt! Slik er IKKE jeg! Hadde dere kjent meg så hadde dere sett det! Jeg var stokk dum som ikke kastet han ut mye før ja,det er jeg fullt enig i! Jeg angrer mer enn noen kan ane! Han kastet jeg ut for over 1 år siden,og han kommer ikke til å få flere sjanser! ALT for barnet! Ungen betyr mye mer for meg enn noe annet på denne jord! Og feilfri?? Hvem er det?? Er dere perfekte alle sammen?? Er forskjell på å ha alvorlige feil og småfeil,ting som man kan få hjelp av hjelpetiltak for! Jeg sier jo ting som det er,det var han som var samboeren min som er det største problemet,men barnevernet sier jo ting om meg,som at jeg liksom skal ha kraftig sosial angst! Og så lenge barnevernet sier det,så betyr det altså at det ALLTID stemmer??? Hvert bidige ord?? Jeg gjør absolutt ALT som normale friske personer gjør,går på kafe`,tar bussen,går på butikken alene,og til og med snakker med villt fremmede folk ansikt til ansikt! Snakker med dem som om jeg ikke har gjort annet! Skulle JEG da ha kraftig sosial angst??? Da jeg var i fylkesnemnda i januar så trekte barnevernsadvokaten dette,fordi både han og ei av damene i nemnda selv hadde sett meg stå i kø og skulle kjøpe mat i kantina i matpausen uten problemer! Han ble helt rar da han sa det at jeg hadde det visst ikke likevel! Og hvis jeg skulle hatt sosial angst,hvorfor går jeg da ikke til psykolog for det?? Hvorfor sier ikke legen noe om det?? Som jeg sa,det er mange grunner for at folk mister barna sine,mange som er meget gode og mange som er dårlige! MIN var dessverre god! Men i mange saker så forandrer ting seg etter hvert! Ikke bare i min sak,men i mange andre sin også! Folk flest blir voksne etter hvert! Men om gutten min ikke får flytte hjem igjen,skulle ha da MÅTTE NØDT til å adopteres for det?? Det skal VELDIG alvorlige grunner til for å adoptere bort et barn! F.eks om jeg hadde misbrukt han eller mishandlet han,DA hadde det vært VELDIG god grunn mener jeg! Det er INGEN god grunn KUN fordi han har bodd der siden han var nyfødt og skal bo der til han blir 18,og at han skal bli fratatt gleden ved å bli kjent med foreldrene sine! Ta fra et barn IDENTITETEN,som det står klart og tydelig i barnekonvensjonen at man IKKE skal gjøre! Da skal det være en MEGET god grunn til! Og det er heller ingen god grunn å adoptere bort barnet fordi de synes synd i fosterforeldrene for at de ikke kan lage barn selv! Det er BARNET man skal tenke på,INGEN andre!!

[Leo's mum is doing fine :o)]

hei, im just gonna write in english, but if u want your kid back, u have to get a lawyer and fight hard, the foster parents have no more rights to your child than you do, they took that job knowing that their care would be temporary, it is their own fault if they have become attached, not yours. there are deadbeat fathers out there who can just pop up into their kids lives and they get samvær, even if they have never met the kids, like years later, coz thats how the law works. the law states that unless their is a serious reason every child has the right to see their parents. they have no right to adopt your child away without your permission! the barnevernet isnt supposed to be a undercover adoption agency, they are supposed to help families.

[Anonym bruker]

Etter å ha leste hele denna smørja her så tenker jeg bare TAKK GUD FOR BARNEVERNET!!

[Anonym bruker]

Jeg har en kamerat som ble fratatt barnet sitt da det var 4mnd gammelt. De ble beskyldt for barnemishandling da barnet fikk helt uventet hjerneblødning. Barnet ble tatt fra dem bokstavelig talt helt uten hjemmel da de ikke en gang hadde noen beviser for dette. Dette er nå flere år siden, og barnet bor i fosterhjem. De har ingen sjans til å få barnet sitt tilbake.... Som alle andre autoriteter innen barnevern, politi, lege eller hva det måtte være, så er vi alle mennesker som begår feil. Vi hører om leger som forgriper seg seksuelt på bokstaveligtalt hjelpesløse pasienter som ligger i koma, politi som bruker narkotika osv. Det er absolutt ingen grunn til å tro at barnevernet aldri begår feil og tar feil bedømmelser og avgjørelser som alle andre. Det er tross alt ikke hjerner av astrofysikere vi snakker om her. Jeg prøver ikke å fremme noen som helst mening om at barnevernet gjør en dårlig jobb, det har jeg ingen innsikt i. Men som sagt så tar de også feil avgjørelser inni mellom, som dessverre må gå ut over de som ikke fortjener det. Det er trist å høre at du må kjempe for ditt EGET barn for noe som ikke er din feil. Men det er enda tristere å lese at folk her inne kan fremstå så idiotisk og fordømmende overfor en som sitter i alles verste tenkelige situasjon! Du som skriver at hun ikke fortjener å få barnet sitt tilbake, hva gir deg rett til å si noe sånt til en du ikke kjenner? Du må være lite reflektert i det hele tatt over deg selv. Bare mennesker som sliter selv har motiv til å si noe sånt til andre. Det må være lov å ytre sine meninger, men dersom du virkelig har behov for å ytre noe slikt, så sier det mer om deg enn om moren til dette barnet. Jeg sier derfor min mening nå om deg, og jeg håper at du en dag må bøte for en sånn råtten gjerning, slik at du våkner opp og ser hvilket råttent menneske du er. Jeg, som selv er adoptivbarn, kan si at det er helt klart det beste for barnet at det får bli hos sin biologiske mor, så lenge det er sunne rammer så klart. Det viktigste er at du vet hva du har gjort eller ikke gjort, og kan ut ifra det bedømme selv om du er skyldig eller ikke skyldig. Det er det kun du selv som vet best. Håper virkelig at noen kyndige kan gi deg gode råd for å hjelpe deg å vinne retten på ditt eget barn tilbake.

[Anonym bruker]

Kan du få en advokat til å hjelpe deg? Når jeg leser får jeg følelsen av at du er veldig sint for at du ikke får gutten din tilbake. Og det er forståelig. Du er sint på barnevernet. Hvis jeg var deg ville jeg fått ut sinnet mitt. Finn ut hva som er best for deg. Skriv og kast brev, tren og få ut energi. Gi slipp på sinnet ditt. Så hent frem styrken inni deg, og jobb mot et mål: at du har barnet hos deg. Skriv det på et ark. Visualiser. Spør barnevernet hva som skal til for at du kan få barnet ditt tilbake? Det er ditt barn. Og hvis grunnen de oppgir stemmer, bare for at han har bodd der så skal han fortsette å bo der. En grunn jeg syns høres rart ut. Be dem om en begrunnelse for hvorfor er det til det beste for barnet. Samarbeid med advorkat. Vær voksen, og tydelig overfor barnevernet. Ha selvtilitt, tro på deg selv. Jeg tenker at i kommunikasjon med barnetvernet, vil det være en fordel om du klarer å beholde roen, uansett hva de sier. Visualiser hver dag, og når som helst at du har barnet hos deg. Du sier du har gjort en feil, men det nytter ikke å være sint på seg selv. Jeg har forståelse for at du klandrer deg selv. Det tror jeg mange hadde gjort. Men nå er tiden inne til å gi slipp på det. Og du kan velge en annen løsning, og jobbe mot at du får barnet tilbake. Valget du gjorde da du var sammen med barnefaren, var kanskje riktig for deg da. Du gjorde det du kunne på det tidspunktet. Og du visste ikke da hvilken konsekvens det ville få. Hvordan i all verden skulle du vite det. Nå er situasjonen annerledes og du gjør andre valg, fordi du er mer kunnskapsrik, mer forståelse og mer innsikt i deg selv. Og flytte fra barnefaren var vil jeg tro var et riktig valg for deg, og du kan være stolt av deg selv som klarte det. Jeg håper det ordner seg for deg. Det er lett å gå i en mørk hule i en slik situasjon. Jeg anbefaler deg å skaffe en advokat. Og gjøre det du kan for barnet ditt. Barnet ditt har det sikkert fint der han er. Men du som mamma er uerstattelig. Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Hallo barnevernet fjerner ikke barn fordi samboeren din drikker, glem det a....

[Anonym bruker]

Hvorfor vant barnevernet omsorgsretten for barnet ditt i retten da? De kan ikke adoptere bort barnet uten at de har fått omsorgsrett.

[Anonym bruker]

Når barnet blir tatt av barnevernet må saken opp i fylkesnemnda (man har da rett på advokat, hvis man ikke har selv). Alle bevis må selvsagt legges frem og barnevernet søker evt om omsorgsovertakelse. Så det er ikke BV som bestemmer at barnet blir i fosterhjem, hvis bevisene ikke er gode nok får de ikke omsorgsrett. Mor/far kan selvsagt anke dommen oppover i systeme.

[Anonym bruker]

Synst det hele virket rart jeg. Jeg har vært under bv hele livet, og det har søskene mine også. Men jeg kan aldri tro at et barn blir tatt av bv fra fødsel av fordi samboer drikker? Make no sense.. Selfølgelig bv kan gjøre feil, det har de bevist altformange ganger, å har du rett så kjemp.

[Anonym bruker]

Sorry, men du fremstår som en av de mange som opplever å få barna fratatt seg av barnevernet og hardnakket påstår at de ikke har gjort noe galt.. Lite innsikt med andre ord.. Har null tro på at det skal så lite til for å ta et barn bort fra mor, og OM så er tilfelle at det var pga samboeren din - hva i all verden tenkte du som ikke kasta han på huet ut når dette ble en sak hos barnevernet? Som alltid med sånne innlegg tenker jeg at her kommer du med DIN sannhet HI, barnevernet har nok en heeelt annen versjon og sannheten ligger en plass i mellom....

Det finnes eksempler på at barnevernet har troppet opp på føden og tatt nyfødte fra mødre fordi vedkommende var i ubalanse under ungdomstiden... jo, barnevernet tar barn uten grunn... det er sjeldent, men de driter seg faktisk ut de også. De tapte en sak nå før jul hvor de hadde gjort nettopp dette. Snagga en unge kun på trynefaktor (at kuratoren til babyens mor aldri hadde likt henne noe større)... De er ikke maskiner. Mennesker kan gjøre feil.