Noen her som var et ikke spesielt pent barn men ble veldig pen som voksen (uten juks) eller omvendt?

[Anonym bruker]

Hørt at foreldrene til Merlyn Streep gråt når hun var lita. For hun var så lite pen.

 

Og Erna Solberg var svært skjønn på barnebilder.

[Anonym bruker]

Jeg var ikke så mye å skryte av som baby/ barn, men er ikke sånn aller verst nå!

[Gjest]

Jepp, ikke veeeeldig søt som liten akkurat.

Da jeg kom i 16 års alderen ble jeg plutselig poppis blandt gutter og særlig de eldre guttene.

Får stadig høre hvor naturlig vakker og hvor heldig jeg er med proposjonene i ansiktet mitt.

Jeg har vært modell for flere produkter ( kun ansikt, jeg er veldig lav og har en enorm rumpe.)

 

 

[Anonym bruker]

Er ikke modellpen nå, men da jeg var liten var jeg en guttete trolljente, nå er jeg ganske så søt.

Enda bedre synes jeg det føles når jeg ser hvor gamle de modne populære jentene nå ser ut, mens jeg fint kan juge av meg 10 år.

[Anonym bruker]

Jeg var ganske søt som litta. I tenårene slet jeg fælt med kviser, fett hår. Ingen pupper eller former. Så jeg var lite populær blant gutta.... Men fra 18 års alderen og til nå, er jeg ikke så aller værst. Får mange fine komplimanger og føler meg ganske fresh! Så det går litt opp og ned ja...

[Anonym bruker]

Det spørs jo hva man mener med "mindre pen" som barn. Jeg var en skikkelig pipestilk med briller, strikkepinnehår og masse fregner.

 

Da vi hadde reunion med gamle skolekamerater var folk helt sjokka. Fikk flere kommentarer á la: "Herregud, du ser jo ut som en supermodell!"

 

Det var vel flere enn meg som var overrasket over at jeg hadde slått ut i full blomst...

[Anonym bruker]

Nå tok jo du ikke akkurat de beste eksemplene...

 

Har aldri sett på meryl streep som vakker før nå i voksen alder. erna er en søt dame, bare overvektig. Hun hadde sikkert vært stunning slank.

 

Men hvis du hadde tatt eksempler på noen andre...

 

Jeg hadde en teori når jeg var yngre at mindre pene babyer ble vakre som voksne og omvendt...

Men min teori har endret seg, etter jeg ble mor. For mitt barn var en utrolig vakker baby og vokser seg vakrere for hver dag.

 

 

[Anonym bruker]

Er vel litt som 21.40. Jeg så nok normalt søt ut som liten, fikk aldri høre at jeg var stygg, men var nok ikke den aller mest populære blant gutta.

Men etter jeg passerte 20 har det snudd, og jeg har aldri hatt problemer med å få oppmerksomhet siden. Jeg får stadig høre hvor nydelig smil og øyne jeg har, og hvor søt og pen og ung jeg ser ut (er nå passert 30). Er i et godt etablert forhold, men blir stadig sjekket opp av menn- og da mener jeg ikke på byen, for der går jeg aldri.

 

På en reunion for noen år siden var det flere som kommenterte at jeg var den som var "blitt penest", hehe..

 

Det har nok også med personligheten å gjøre, for jeg var litt stille og sjenert før, mens jeg nå er veldig sosial, blid og omgjengelig. Jeg tror kanskje det også er en del av det hele.

[Himmel og hav]

Jeg var ikke noe vakkert barn. Tenna på tørk, hvitt pistrehår og tynn som en tanntråd. Da jeg var 15 var jeg overbevist om at jeg aldri ville finne meg en kjæreste, for jeg hadde ikke pupper og så ut som, og oppførte meg tildels som, en prepubertal guttunge. Det eneste jeg hadde var ballettrumpe, men den gangen var ikke det så kult...

 

Men så da jeg rundet 16 så skjedde det noe. Håret mitt ble blankt og fyldigere, ansiktet mitt ble litt rundere, tennene var ferdig regulert og jeg var plutselig pen ( like flat, men pen)! Balletten hadde gitt meg god holdning og muskler, jeg lærte meg å flørte, og vips hadde jeg draget...

 

Nå er jeg godt over 40, og fortsatt ganske pen. Tjukk, men pen...

 

 

Ps. Det er en ørliten mulighet for at et par glass rødvin har gjort noe med selvbildet og objektiviteten min...

[Anonym bruker]

Hihi.. Du er så morsom Himmel og Hav.

Hilsen Hi som også har tatt et par glass rødvin ;-)