Skrevet 14 desember 2010 - 22:00
håp_84:
Æsj, så kjipt! Jeg skjønner ikke at det er mulig jeg!? Skjønner ikke helsevesenet at dette her er ille nok å oppleve? Skal vi i tillegg måtte fly ut og inn på sykehus i evigheter, og kjempe for å bli hørt og tatt på alvor. Jeg skjønner ikke hvordan de kan "slurve" når de tar utskraping, og at de bare gir ut piller og sender oss hjem! GRR!
Sorry, ble bare så frustrert på dine vegne, hehe! Håper det virkelig er over nå, og at du får mensen så fort som bare det! :)
Føler meg klar for det, er ikke akkurat restituert, men blir man noen gang det? tror det er litt som med kjærligheten, etter den første store kjærlighetssorgen kommer man aldri tilbake til den uskyldige og naive troen og forventningen.. eller?
*flux*
Synes det hørtes ut som lenge å vente på mensen helt til starten av januar, de sier vel vanligvis 4-6 uker. Men man hører jo så mye forskjellig, at det er ikke lett å vite.
Ellers er jeg litt på samme plan som deg i forhold til restiturering... Dette var min første graviditet, jeg var naiv, boblende og godtroende. Jeg tenkte positivt, gledet meg og koste meg... Og nå det føles som jeg er litt "brent" hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg tror ikke det blir helt det samme når jeg blir gravid igjen. Nå er det testing og timing. Sist var det bare kos, ikke noe press.
Det er noe spesielt med den første gangen... Og jeg synes det er utrolig kjipt at DETTE skulle være min første :(
Men jeg vil heldigvis fremdeles bli gravid! Og jeg håper den boblende følelsen ligger en plass likevel, og at jeg klarer å finne den :)
Lykke til, alle sammen.
Jeg håper dette blir en bra jul :)