Tåpelige damer??

[Anonym bruker]

Jeg FATTER ikke hvorfor så mange er så bastant på at de ikke skal ha epidural når de skal føde? Det er påvist ikke farlig for ungen og det hjelper mot smerten. Er det for at man da kan skryte av at man hadde det utrolig vondt men fødte naturlig? Tror de at babyen merker at mamma hadde det ufattelig vondt under fødselen og derfor er takknemlig?? Hvis disse damene har en skikkelig hodepine, tar de da ikke hodepinetablett? Jeg fatter det ikke!

[Liten2012]

Det er nok litt drøyt å kalle damer med slike valg for tåpelige. Jeg var en av dem selv, men endte likevel opp med å måtte ta det grunnet en veldig lang og hard fødsel. Det var mest for å gi kroppen litt "ro" mellom de mange og hurtige riene som bare varte og varte i timesvis med svært koret pauser. Selv var jeg alt for sliten og fjern til å be om det. Det epiduralen gjorde for meg var å dempe smertene i ryggen, de var like sterke i magen.

 

Epiduralen er imidlertid ikke noe man benytter som "førstevalg" blant smertestillende, da den har den bieffekten at den stagnerer riene. Da trenger man som regel alltid rieforsterkende drypp i tillegg. Så ved å gi epidural "klusser" man en hel del med fødselsprosessen. Vet ikke om det i seg selv er grunnen til at en del ikke vil ha det, men det er uansett det som skjer. Selvsagt er det et godt alternativ å ha ved behov, likevel!

 

Når du nevner hodepinetablett, må jeg smile litt. Det er åpenbart store forskjeller på å ta en paracet og å få epidural! Du får da ikke epidural i butikke uten resept?! En kan ikke sammeligne dette, men det er du sikkert klar over. Babyen kan merke at mamma har epidural på den måten at den lille f. eks. kan bli stående lenger i fødselskanalen og evt. bli stresset at dèt, og at evt. fødselen slik tar lengre tid. Det skjedde med sønnen min. De blir da mer eksponert for å få f. eks. mekoniumaspirasjon (aspirasjon av mekoium ned i luftveiene med påfølgende infeksjon) og/eller de blir stående i klem over lengre tid og blir stresset av dèt. Dette merkes på hjerterytmen til babyen. Resultatet kan da bli at en må benytte vakum eller tang for å hjelpe babyen ut pga. for svake rier. Fødselen i seg selv er jo en enorm påkjenning for den lille, så det blir noe unyansert, det du skriver.

 

Selv ønsker jeg atter en gang, initielt ikke epidural når jeg skal føde min nr. to, dersom jeg klarer meg uten det. Mest pga. av at fødselen stopper litt opp, da. Jeg hadde stor nytte av lystgass og kommer nok til å klamre meg fast til maska denne gangen, også. Kankskje går denne fødselen lettere så jeg slipper epdirual. Vondt blir det nok uansett.

 

Til avslutning vil jeg nevne at vi som ikke opprinnelig ønsker epidural nok har like liten forståelse for dere som absolutt skal ha det, før dere ser hvordan fødselen fyker an. Kroppen din fikser som regel en fødsel greit, uten, vi hadde ikke vært her hvis ikke. Suvival of the fittest, vet du.. Men, om man kan bli enige om noe, så må det vel være at man er laget meget forskjellige med tanke på opplevelse av smerte. For min del ville jeg ikke ønsket å ha en "smrtefri" fødsel, det hadde frarøvet meg noe fra opplevelsen av å føde. Forstå det den som kan og vil.

 

Uansett, lykke til!

 

[Ikkesåallerværst]

Hvorfor skriver du dette på angstforumet? Skjønte ikke det jeg

 

men uansett, nei hvorfor det mon tro? Jeg trodde jeg hadde et veldig avslappet forhold til smertestillende, men etter fødselen følte jeg meg som den elendige fødersken fordi jeg ba om epidural. Selv om de ikke rakk sette den... Jeg forstår det ikke, så forventer ikke at andre skal skjønne det.

[Anonym bruker]

Synes egentlig det er uhørt at man skal kalle andre for "tåpelige" og andre ting på grunnlag av hvordan de velger at fødselen av deres barn skal være. I grunnen synes jeg det er like uhørt, som at mange her stadig kommer med dette at det er "naturlig å føde", osv. derfor bør alle føde vaginalt.

 

Hvorfor skal andre blande seg oppi hvordan man får ut barnet? Det kommer ut - enten det er sånn eller slik

[Anonym bruker]

Nå er det ikke sånn at epidural er som en globoid.

 

Bl a må det en anestesilege dit for å sette den. Og den kan ikke gis om du har komplikasjoner av noen art. Jeg har tryglet og bedt om den hver gang, men om du f eks har forhøyet kroppstemperatur (jeg hadde litt feber) så får du ikke. Om babyen har dårlig hjertelyd får du ikke heller osv. Om riene er svake eller det hele går sakte så får du i hvert fall ikke.

 

Så det er ikke noe man bare bestiller. Skulle gjerne ha hatt, men i ettertid er det jo OK å vite at de unngikk enhver risiko ved å ikke sette den, og at barna slapp å komme til verden med påvirkning fra dette stoffet. For som du vet, alt som har en virkning, har også en bivirkning.

[Anonym bruker]

Enig med HI. Det verste jeg leser her inne er "så måtte jeg dessverre be om epidural, var skikkelig nedtur" osv. Tåpelig!!!

[Anonym bruker]

Ved å få epidural under fødselen går den fra å bli betegnet som en "normal" fødsel til risikofødsel. Det er kanskje ikke nødvendigvis skadelig for barnet at mor får epidural, men det er ikke det beste for fødselsforløpet å få det heller. Jeg velger å føde uten epidural, ikke fordi jeg liker å skryte av det i etterkant, men fordi jeg ikke ønsker noen unødvendig risikofødsel. Og faktisk, hvis jeg har hodepine, så lar jeg kroppen ordne opp selv, uten hodepinetabletter...

[Anonym bruker]

Wow det var en super sammenligning!

Hodepine/fødselsmerter... Du må jammen være steintøff som lar kroppen ordne selv når du har hodepine. Tenker at om jeg var like tøff som deg hadde jeg ikke bedt om smertestillende under fødselen som var jæ...smertefull. Og så kunne jeg vel kuttet ut smertestillende ved migreneanfallene og..og latt kroppen ordne selv i løpet av en 2-3 dager, sånn at jeg var klar for et nytt anfall dagen etter...

Nei nå skal jeg kutte ut sarkasmen. Medisiner er til for å brukes når de trengs. Ikke misbrukes og heller ikke til å la være å ta om man trenger dem, bare for å være tøff

[Anonym bruker]

Jeg var en av disse "tåpelige damene". Ved Epidural klassifiseres fødselen som en risikofødsel, selv om det ikke er skadelig for barnet! Jeg ønsker at kroppen skulle få lov å jobbe slik den er skapt til! Man må veie opp fordeler med ulemper :-)

 

Jeg sier ikke at det er valget for alle, men når jeg var psykisk forberedt på det, gikk det faktisk helt greit! Jeg tror den innstillingen du har i forkant er viktig, hva man gjør for å forberede seg på smerten etc. det er stor forskjell på det, og tenke at "jaja, jeg får ta epidural når det gjør for vondt..." Men om det ikke hadde gått greit, hadde jeg da fått revurdere tankene mine i diskusjon med jordmor.

 

Siden jeg ikke hadde brukt noe smertestillende var jeg også i stand til å uten problemer spasere ut av fødestua 2 timer etter fødsel!

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke på deg som tåpelig, bare så det er sagt, men får så lyst å kommentere likevel.

 

Det er mye man kan gjøre med innstillingen, det er sant, men for meg var det ikke nok. Jeg var også innstilt på å forsøke uten. Jeg så det som et nederlag da jeg skjønte at det ikke gikk, og da spesielt fordi jeg hadde blitt pumpet full med risikoen det innebar. Så var det for sent og fødselen fortsatte uten smertestillende.

 

Jeg klarte ikke komme meg ut av rommet dag tre. Nå hadde jeg kanskje ikke vært særlig bedre med epidural, men jeg hadde sluppet å være psykisk helt på bærtur, etter å ha blitt traumatisert ab det smertehelvete det var å få ut ungen og få lapper sammen underlivet etterpå.

 

Nå er ikke jeg spesielt enig med HI her, men du er inne på forum for fødselsangst, så da gjelder det å trå forsiktig ellers blir det kommentarer som denne

[Anonym bruker]

Jeg hadde epidural, og spaserte ut av fødestua 1 time etter fødsel. Skjønner ikke hva epidural har med evnen til å gå ut av fødestua å gjøre?

[Anonym bruker]

på min første tok jeg to paracet, og på min andre en paragin forte.

 

på min første fødsel kjærba jeg om epidural, men jordmor sa nei... er takknemlig for det

 

 

[Anonym bruker]

At dette temaet er blitt tatt opp i nettopp et fødselsangst forum, er kanskje ikke uten grunn. Og det å bli nektet epidural, er vel en av de større grunnene til at noen av oss får fødselsangst for all ettertid.

[Anonym bruker]

jeg har en ufattelig fobi for sprøyter, derfor tok jeg ikke det...

ville heller ligge noen timer med sterke smerter og kose meg med lystgassen

kommer til å gjøre det nå også.

 

[happybaby&mamma]

Det er ikke meningen å "tøffe" seg under fødsel, har man vondt og får mulighet til å lindre, så gjør man det.

[Anonym bruker]

Jeg kan fortelle deg en god grunn til å ligge unna epiduralen;

kombinasjonen epidural og drypp (rieforsterkende) øker risikoen for ruptur. Jeg kan fortelle deg at om jeg makter denne gangen så blir det uten epidural! Heller et døgn i smerter enn et år med smerter! Og jeg hadde 2.grads ruptur! Tør ikke tenke på 3. eller 4. grads! Jeg ble bare dårlig av lystgass, og etter 1 1/2 døgn i fødsel var jeg rimelig desperat.. Videre hadde jeg verking og stikkende smerter fra ryggraden (stikkstedet) i 2-3 uker etterpå. Frister ikke akkurat til gjentakelse... Så jeg går inn for fødsel uten smertestillende - og kall meg gjerne tåpelig for det!

[Anonym bruker]

Kjære 20.49!

Det du nevner med dag 3 er helt vanlig og kalles "babyblues"! Det hadde jeg etter å ha født sønnen min - med epidural. Jeg fungerte ikke i det hele tatt, og bare grein - og det er visst "normalt"!

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener, men ingen garantier. Hadde ingen epi eller drypp og endte med vakuum og 3a revne, rett etter full åpning. Skulle gjerne vært mer bedøvd da de festa den sugekoppen! Og når jeg revna. Og når jeg ble sydd.

[Alvedans85]

Med min første følte jeg press på å ikke bruke smertestillende. På den tiden var det veldig at "gode og flinke mødre" de fødte smertefritt og gud nåde den som ikke ammet. Ammepresset særlgi fra helsesøstre var slik at man trodde at barnet aldri kom til å få et fullverdig liv uten amming.
Epidural vil jeg ikke ha selv, er litt for voldsomt, jeg har veldig sprøyteskrekk. Men at noen mener at man må skamme seg for å  bruke smertelindring under fødsel er helt fryktelig. Jeg har selv særlig en svigerinne som snakker nedsettende om andre vi kjennr pga valg av ks og smertelindring. (Hun har hatt smertelindring selv, men ikke KS eller epidural)
Med nr to ønsket jeg smertelindrene, særlig lystgass, men fikk ikke på sykehuset. De stod knallhardt på sitt, at jeg ikke var i fødsel, nesten fram til ungen kom. Og med denne håper jeg veldig på smertelindring, nå har jeg hatt to fødsler uten, og ønsker det med den tredje. Og om folk dømmer oss som vil ha en form for smertelindring, så sier det mer om dem enn om oss.