Noen som har fått dispensasjon fra øvre aldersgrense?

[Anonym bruker]

Vi søker nå om å adoptere, men min mann er allerede 45, og vi er derfor redde for at det vil være umulig for oss å bli godkjent av norske myndigheter. Jeg for min del er 37 og har pedagogikk i fagkretsen min, og vi har sagt oss villige til å adoptere et litt eldre barn (opp til fire år). Ingen av oss har barn fra før. Er det noen her inne som har opplevd å bli godkjent til tross for at én av partene har vært 45 år på søknadstidspunktet? Det hadde nok hatt en beroligende effekt på meg..

[Anonym bruker]

Den eneste måten å finne ut om man blri godkjent på, er ved å søke. Bufetat har satt 45 som veiledende grense fordi man ønsker å sikre at adoptivbarnet har friske og oppegående foreldre så lenge de bor hjemme (18-20 årsalderen). Hvis dere ikke har startet prosessen enda, er det nok ikke sikker Bufetat vil godkjenne dere, særlig fordi det er så mange søkere om dagen uansett. Det er for mange søkere og for få barn som adopteres bort om dagen, og da blir nok "godkjenningsnåløyet" trangere...

[Anonym bruker]

Om dere blir godkjent må dere nok ta imot et ennå større barn. Regelen er at det ikke skal være mer enn 40 år aldersforskjell mellom eldste adoptivforelder og barnet som adopteres.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vi har nå fått bekreftet fra alle adosjonsforeningene at min manns alder antageligvis ikke vil være til hinder for godkjenning fra norske myndigheter (Bufetat vil naturlig nok ikke si noe foreløpig, de må selvsagt ta forbehold). Vi har også fått beskjed om at vi kan ha aldersramme 0-4 år. Regelen om at aldersforskjellen ikke skal være større enn 40 år mellom eldste ektefelle og barnet gjelder visstnok ikke i alle land - eksempelvis på Filippinene er det mors alder som er viktigst.