Bortskjemt to uker gammel baby?

[Anonym bruker]

Mener dere at en så liten baby er bortskjemt om man holder den mye, fordi den roer seg bare med kroppskontakt?

 

Har nemlig diskutert dette med min bestemor. Min nyfødte har helt fra hun kom ut av magen vært glad i kos og kroppskontakt, noe som har ført til at jeg koser mye med henne og har henne helst liggende oppå meg når jeg sitter og ser på TV osv. Hun sover en del for seg selv også, men jeg det har ikke falt meg inn at hun må overlates til seg selv når hun gråter for å ikke bli bortskjemt! Det kunne jeg aldri gjort mot en så liten baby...

 

Når mener dere at babyer kan begynne å regnes som bortskjemte? Må si jeg er nysgjerrig på om det er mange som synes det er ok å overlate en gråtende baby til seg selv...

[Anonym bruker]

Det er bare din bestemor og andre i hennes generasjon som mener at nyfødte babyer kan bli bortskjemte og at de fint kan ligge og skrike alene. Vel, våre foreldre mente kanskje det samme forresten...

 

Men nå til dags vet alle at nyfødte babyer kan slett ikke bli bortskjemte, tvert imot skal de trøstes og koses med så mye som de trenger!

 

Så fortsett som du gjør du, så får du en trygg baby..

[Anonym bruker]

2 uker og bortskjemt??? nei, det vil jeg ikke si!

Vet med min første.. han ble bært og løftet mye på av "alle". .. Gråt mye (var plaget med noe i rygg, som ble rettet på hos kiropraktor) og det "eneste" som hjalp var å bære (lå mest på magen)... Selvfølgelig tenkte vi foreldre at det ble for mye bæring innimellom, men.. Nei, de er så små , og den tiden har man bare kort stund så... :-)

[Anonym bruker]

Hun skal ha kos! Kos til du ikke orker mer! Huff, det er synd bestemoren din ser sånn på det. Nei, nyt dagene og den myke huden og lukta henns, og koskoskos alt du vil

 

[Anonym bruker]

En 2 uker gammel baby kan ikke bli bortskjemt. Bestemoren din er helt ute

[Anonym bruker]

Babyer kan ikke være bortskjemte. Kanskje en kan begynne å snakke om bortskjemt i to-treårsalderen. Mulgiens? Vet ikke helt jeg.

[Anonym bruker]

Når det gjelder kroppskontakt, kos og mat; tenker du at du blir bortskjemt om du får det du trenger selv, for å ha det godt og være trygg og mett? Om du svarer nei, så har du svaret for ditt barn:)

 

En så liten baby skal regulere dette selv, for det går på overlevelsesinstinktet og ikke "bare har lyst på"-moduset. Det der "bare har lyst på" er noe som kommer MYYYYE senere enn babystadiet. Det gjelder egentlig først når barnet er så stort at det får sinneanfall om det ikke får viljen sin;)

 

At en som forelder kan styre timeplanen til en viss grad, slik at f eks natt blir natt og dag blir dag for babyen, og å innføre faste måltider når de får fast føde, er noe helt annet. Det har med å lage rutiner for babyen.

 

De fleste som i vår foreldres generasjon mistet melken, gjorde det pga at de til og med skulle bestemme når babyen var sulten/tørst. Babyen skulle ha mat hver 3.-4. time og det var det. Da fikk de ikke opp produksjonen i forhold til barnets etterspørsel. Dette er det min mor mener er grunnen til at hun mistet melken til alle oss 3 søsken.

 

Og bare for å ta det med; babyen får IKKE sterke lunger av å gråte mye. Det er en stor myte.

 

Men at babyen kan vente noen minutter mens den gråter, fordi du må gjøre noe annet, er ikke å la den bare ligge å gråte til det går over;) Du kan dusje eller lage/spise mat eller gå på do uten babyen i armen om den gråter;)

 

Hilsen mor til to barn som styrte kos og mating selv som babyer. De har i dag gode rutiner på mat, og liker kos og er flinke å si "gla' i deg";)

[Anonym bruker]

nei, en 2 uker gammel baby kan ikke bli bortskjemt, det er umulig for dem. De har ikke noe konsept om frivillig ønsker og krav, de krever kun det som instinketen deres driver dem til å kreve. Men de kan bli preget av å bli behandlet på en måte hele tiden, altså, hvis de blir bysset hver gang de skal sove, så blir det et krav for dem når de skal sove. Det er dette man i gamle dager kalte "bortskjemming". Helt på bærtur, men de hadde ikke nok kunnskap.

 

Du gjør akkurat det du ønsker med babyen din, hvis du syns det er behagelig og komfortabelt å kose/bysse med babyen ofte, så gjør du det. Babyen din trives med det, og det gjør du å, så da er det jo flott:) Andre velger ikke å bysse/kose med barnet hele tiden, og det er behagelig og komfortabelt for dem. Og så lenge babyen får dekket de instinktive behovene h*n har, så er det helt i orden å gjøre det anderledes enn naboen gjør det:)

 

Bare kos så mye du orker du, det har ikke noe å si på bortskjemming, det kommer senere når barnet blir klar over at det kan sette krav via egen vilje. Men vær obs på at denne fasen kan komme fortere enn du tror, og da er det greit å se ann hvordan man ønsker å ha det. Hvis man ønsker å kose/bysse babyen når det blir eldre (nærmer seg året) så er det bare å fortsette, emn føler man at det blir for slitsomt/tungt å bysse babyen må man forandre vanene. Ikke verre enn det:) Ikke vær redd for å skjemme bort nurket ditt, det klarer du ikke på det stadiet babyen er på nå

[Anonym bruker]

du får tenke som meg..

 

"kommer jeg til å angre på at jeg ga min baby masse kos og kroppskontakt" den dagen barnet har flyttet ut å ikke er avhengig av deg mere..

 

neppe..)

 

værre å sitte igjen med vissheten av at du lot din lille baby ligge alene å gråte:)

 

INGEN blir bortkjemte av kos å nærhet!

 

kos masse med babyen din du!!

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

En to uker gammel baby har bare interesse for og forståelse for grunnleggende behov - varme, mat og trygghet. Ved å la ungen ligge og skrike for seg selv tar du bort tryggheten, som er veldig viktig for barnet. Så små barn blir ikke bortskjemte - de blir trygge barn av det!

Når de begynner å nærme seg etårsalderen kan man begynne å snakke om bortskjemthet, men også da har de egentlig liten forståelse for verden utenfor seg selv... Jenta mi på 1,5 år får alt hun var ha av kos (på dagtid) og er langt fra noe bortskjemt unge. Trygg og grei, egentlig.

[Anonym bruker]

Jeg leste for ikke lenge siden en teori skrevet av en psykolog. Hun mente at i begynnelsen av livet oppfatter babyen seg som en fysisk del av moren, de skjønner rett og slett ikke at mamman og dem selv er to forskjellige individ..

 

å det er kanskje ikke så rart i og med at de faktisk var en del av moren i ni måneder..

 

så det er bare å være så mye du orker med den lille, der er det som er det mest naturlige!

[Gjest]

Pøh. Bortskjemt du liksom. Hun er trygg, og det er da noe helt annet enn å være bortskjemt!

 

Jeg er heldigvis hjertelig utstyrt med en bestemor som får vondt i oldemorhjertet bare grynet klynker såvidt, men jeg har da saktens fått høre at jeg skjemmer henne bort og lager et kjempeproblem. Men hei, jeg nyter hvert sekund av problemskapingen, og det gjør grynet også. Hvis hun fortsatt insisterer på å sitte i fanget når hun blir 20, skal jeg vurdere å avvenne henne.