Gå til innhold

Personkonflikter på jobb


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hva skal man gjøre når en har store konflikter på jobb som ikke lar seg løse. Vanskelig å finne en ny jobb og denne situasjonen sliter på helsen min i tillegg til at familen min får lide når jeg har det så dårlig.

 

Er deperat men ser ingen løsning på situasjonen..

 

Noen råd, noen som har vært i samme situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vel, det viser seg at konflikter på jobben er vanskelige å løse på en-to-tre.

Har vært i noe jeg har opplevd som konflikt selv. Utviklet sosial angst, ble ribbet fullstendig for selvsikkerhet og følte meg som et null. Fikk meg sykemelding, måtte gå i terapi (for min egen del) og fant meg ny jobb innen et år var gått. Seinere fått vite at sjefen har blitt dratt til retten grunnet det samme av noen andre.

Uansett, det kommer helt an på hva det er. Er det noe du ser en løsning på i nærmeste fremtid? Hvis ikke må du spørre deg selv hva du får ut av å bli. Skriv en liste med en positive og negative sider ved jobben. Er det flere negative som ikke lar seg løse bør du kanskje forsøke å tenke helt nytt.

Ingen er tjent med å gå på akkord med seg selv for å overleve.

Tenk på de rundt deg også oppi det hele. Vær realistisk, handle fremfor å dyrke det som ikke er bra (mener overhode ikke at du gjør det, men det er lett å bli sittende fast).

Ønsker deg lykke til og med et håp om at du finner en snarlig løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. Det er nok ikke en løsning for meg å bli der. Jeg har alltid likt jobben min helt til noen mnd siden da det bare har blitt verre og verre. Det er som du har opplevd, føler meg som et null uten noe selvtillit. Det er en veldig ugunstig følelse å ha når en prøver å søke andre jobber. Vet ikke om jeg takler å være der i to-tre mnd oppsigelsestid heller.

Det går litt i bølgedaler da jeg noen ganger tenker at jeg må prøve å distansere meg fra det, men så får jeg det i ansiktet en dag og da "starter" det på nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig likt ut. Av den grunn holder man også ut lenger. Der har du straffen for å være positiv.

Det var ikke før jeg kom meg helt vekk jeg forsto hvor elendig jeg egentlig hadde hatt det. Som jeg skrev måtte jeg faktisk ha hjelp til å få bygd meg opp igjen.

La ingen få "tukle" med selvsikkerheten og selvbildet ditt. Det er bare tapere som trenger å bruke de teknikkene for å få folk rundt seg til å høre på dem.

Det som er helt sikkert er at man blir veldig bevisst seinere på hvordan man ikke vil ha det på jobb. Man blir flinkere til å sette grenser for seg selv. Begynn i dag med å se hvilke muligheter du har, ikke begrensninger.

Masse lykkeønskninger sendes igjen. Blir så sint når jeg hører om hvordan folk blir behandlet på jobb noen ganger. Man tilbringer så mye tid i livet sitt på jobb at der må man ha det bra for å få det bra, tror jeg:o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for gode ord. Ble rørt gitt, skal visst ingenting til før jeg tar til tårene for tiden.

Jeg er egentlig en veldig sterk person men denne situasjonen får meg til å føle meg udugelig.

Jeg har søkt på flere jobber og blitt innkalt til et intervju. Håper de vil gi meg en jobb. Jeg tror jeg kunne tatt hva som helst nå for å komme bort.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hyggelig:o)

Du er jo motivert som bare den. Bruk den for hva det er verdt. Dette kommer til å gå så bra, det er jeg helt sikker på.

Man må være så sabla sterk når man føler seg svak. En forandring er ikke langt unna, det er jeg sikker på!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi er flere som har vært der du er nå. Og rådene blir sikkert like mange, men det som samstemmer her er vel at det er vanskelig å få gjort noe med slike konflikter fort nok.

 

Jeg var helt på kne da jeg tilslutt begynte å søke meg nye jobber, jeg jobbet i personalavdelingen og hadde derfor behov for å føle at jeg kunne bidra til å gjøre noe med situasjonen. Men det var så snikende ødeleggende, at jeg nesten bukket under. Tilslutt søkte jeg en jobb jeg visste jeg kom til å få (altså ikke visste, men fylte alle kvalifikasjonene til) og begynte prosessen med å komme meg ut. Jeg fikk den jobben, og det viste seg å være en lykke. Jeg snudde meg ikke da jeg gikk ut døra, i visshet om at de som forårsaket problemene kom til å møte seg selv i døra tilslutt. Jeg har kontakt med noen som er igjen, og de forteller at problemsenteret svetter bak øra.. Dette er en offentlig virksomhet, og det skulle ikke forundre meg om det kom noe i media om dette etter hvert...

 

Men det tok lang tid før jeg kom meg igjen.

 

Rådet er altså at du må finne en styrke i deg selv og forsøke å komme deg ut. Føler du at det er lurt, så ville jeg dratt til legen min og sammen vurdere en eventuell sykemelding i oppsigelsestiden. Men ikke si opp før du har fått deg ny jobb!

 

Og om du er i en posisjon som har innflytelse eller uansett, så ville jeg varslet om forholdene. Men du må stole på deg selv i denne situasjonen og ikke la deg knekke fullstendig.

 

Lykke til! Og selv om det kan se mørkt ut en periode, så vil det bli bedre etter hvert :-).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt forespeilet å stige til en høyere stilling i den jobben jeg har nå. Den jobben som jeg har søkt på og kalt inn på intervju på, er på lik linje med den jeg har idag. Så i en perfekt verden hadde jeg nok siktet høyere om jeg skulle skifte jobb. Men jeg er nå så desperat etter å komme bort at jeg gjerne ber på mine knær for denne jobben. Jeg håper bare at de vil ha meg.

Jeg syns det er vanskelig å varsle om en slik sak.

 

Takk for gode ord!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har heldigvis evnen til å ikke la det gå innpå meg..

 

er i en jobbsituasjon der jeg jobber tett på leder, og leder skulle kanskje aldri vært leder for noen..

 

og jeg er den eneste som setter ned foten og ikke aksepterer å bli behandlet på den måten, derav konflikt..

 

nå leter jeg etter jobber over en lav sko, og kommer til å gjøre det jeg kan for å komme bort fra arbeidsplassen så fort som mulig..

i mellomtiden later jeg som ingenting..

 

denne konflikten handler ikke om meg og min personlighet, men om leder og leders manglende evner i sin stilling..

 

eneste rådet jeg kan gi deg, er at du må la være å prøve å gjøre situasjonen bedre når du ser at du ikke kommer noen vei likevel..

bare fortsett i samme tralten, lat som ingenting og prøv å finne edeg en ny jobb så fort som mulig..

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...