Hvor mange her inne er imot smertestillende i fødsel?

[Anonym bruker]

Er det noen her inne som ser på de som bestemmer seg på forhånd for å ta mest mulig smertestillende i fødsel som dårlige mødre?

[Ewinth]

Nei. Hvorfor skulle de være det? Er ikke noe rart om folk er redde for smerte. Jeg tar det som det kommer, og er ikke fanatisk for eller imot på noen måte. Sist gang brukte jeg bare steriltvannspapler.

[Anonym bruker]

Leser endel innlegg inne her, og endel virker som de har den holdningen. Men veldig få som gir inntrykk av at de dermed er bedre enn de som må ha smertestillende.

 

Jeg er ikke imot smertestillende. Hadde fødselsangst før jeg ble gravid;) og jobbet endel med forberedelse iløpet av svangerskapet. Leste bøker og snakket med jordmor om tanker etc rundt fødsel. Jeg var innstilt på å føde uten smertestillende, ene av den grunn at jeg har hørt historier om folk som ikke får epidural etc fordi "det er forsent". Ville ikke basere meg på å føde med epidural for så å ikke få det av en eller annen grunn (var redd for å få panikk da). Da fikk jeg heller ta de tingene som bonus;) hehe. Fikk en lett fødsel, men tok i mot det de tilbudte av smertelindring da jeg kom inn (kom inn med nesten full åpning). Fikk akupunktur og tens (elektriske impulser). Syns enhver må få velge det de vil, og få respekt for det!!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke imot i det hele tatt! Jeg forsøkte å føde uten smertelindring og det klarte jeg. Men, det var et smertehelvete og jeg skjønner veldig godt at mange ønsker smertelindring! De rakk uansett ikke sette noe på meg siden fødselen gikk så fort. Jeg er absolutt FOR smertelindring, selv om jeg fødte uten!

[Trollkatt]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal blande seg oppi andres fødsler i det hele tatt, jeg. Har selv født to uten smertestillende, men skjønner godt at folk både vil ha smertestillende eller keisersnitt. Kjenner to med skikkelig fødselsangst, som har fått to keisersnitt hver. Jeg synes det er veldig trist at de ikke har fått noen form for hjelp eller oppfølging, men jeg har jo ikke noe med hvordan de velger å få ut ungene sine.

 

Synes ikke noe om damer som hoverer over at de ikke trengte noe under fødselen, eller som synes at det er mer riktig enn f.eks å få epidural. Og jeg ber meg frabedt kommentarer på hvordan jeg velger å føde. Vet at mange mener det er galskap å føde på ABC, men jeg vet jo at det funker for meg.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke imot smertestillende, men jeg syns at de som bruker det er de med lav smerteterskel og jeg syns at har man bestemt seg for å sette barn til verden får man tåle smerte også sånn man måtte i gamle dager, var ingen klager på kvinnene da nei.

[LCHK]

Denne føler jeg for å si noe i mot. Det er feil å si at ingen kvinner klagde før i tiden.. I en periode rundt middelalderen og sikkert også før, mente også prestene at kvinner som ikke fødte med mye smerte, fødte djevelens unger. Så kvinner i fødsel måtte skrike høyt og tydelig og ha mye smerter. Det er også verdt å nevne at i samme periode så ble kvinner som døde i barsel, og det var desverre mange, begravet utenfor kirkegårdens murer fordi de var urene.

 

Denne holdningen til at man skal ha det vondt når man føder har desverre holdt seg i endel kretser. Som du sier: "jeg synes at de som bruker det er de med lav smerteterskel..."

Det kan også hende at de har en tøffere fødsel enn du har hatt. Det kan hende de har hatt mye smerter under svangerskapet og derfor har en lavere smertegrense enn ellers. Og det er klart noen har en lav smerteterskel. Men hva så?

 

Alle har rett til sin mening om dette. Inkludert de som mener at mange av kvinnene som tar smertestillende under fødsel har "lav smerteterskel".

Selv har jeg hatt kraftig bekkenløsning i alle mine tre svangerskap. Med nr. 3 hadde bekkenlåsning. Problemet mitt har vært at jeg ikke kan bevege meg for å lette smerten under riene fordi hoftene mine ikke vil fungere. Så ja, jeg tar gladlig imot smertestillende. Etter smerter mer eller mindre konstant dag og natt i 4-5 mnd. så er jeg glad for de timene under fødsel hvor jeg kan konsentere meg om magen og ikke må føle på hoftene. Kanskje jeg har en for lav smerteterskel? Jaja, slik er det bare

[Anonym bruker]

På ingen måte i mot! Har selv født (vel legen dro tilslutt ungen ut med vakuum), uten smertestillende, uten at jeg på noen måte kan si at dette er det verste jeg har opplevd! Smertene var slitsomme, men fult overkommelig, og to timer etterpå gikk jeg helt greit av fødestua. Men har stor forståelse for at andre, eller jeg selv kan trenge smertestillende i en annen setting. Bare noe så enkelt som at fødselen kan ta laaaang tid gjør at man faktisk må få hvile litt. Jeg hadde rier i 19timer, ikke sjans for at jeg hadde greit 10timer til uten hjelp til å sove!

 

Men jeg har STOR tro på at det mentale har noe å si i forholdt til hvor vondt en fødsel er, og hvordan vi opplever smerten. Merket selv når jeg fødte at når jeg stresset, det var noe som skjedde greide jeg ikke å konsentrere meg om å slappe av, det gjorde smertene sinnssykt mye verre! Ikke bare stress er med på å skape smerte, men også redsel. Tror egentlig ikke man kan si at man har lav eller høy smerteterskel, tror slikt kommer ann på situasjonen.

 

Dessverre er det litt her på forumet at det er ikke "lov" å fortelle om en fin fødsel uten smertestillende uten å få beskjed om at man skryter eller ser ned på de som føder med smertestillende... Men jeg tror det er viktig at folk faktisk får se at fødsel ikke trenger å være et smerte helvete fra a til å og ende med at man revner herfra til månen. Selv var jeg proppet full av slike historier, og en stund i svangerskapet måtte jeg aktivt søke etter de "gode historiene" for å overvinne angsten for å føde!

 

 

[septermor]

Den holdningen til fødsler i middelalderen har jeg aldri hørt om før. har du en referanse?

[LCHK]

Hei

 

Det er mange år siden jeg leste dette, så jeg husker ikke hvilken bok jeg så dette i. Jeg skal prøve å sjekke det opp og komme med en referanse.

Men hvis du leser i gamle testamentet (har desverre ikke en bibel for hånden så jeg kan ikke gi deg eksakt referanse) så vil du finne en detaljert oversikt over hvor lenge en kvinne var uren etter menstrasjon og etter fødsel. Fikk kvinnen et jente barn så var hun uren lengre enn med et guttebarn, bl.a..

Kvinner som hadde menstrasjon fikk heller ikke være med på Gudstjenester fordi de var urene.

Når det gjelder smertestillende og fødsel så står det også noe i det gamle testamentet om dette. Men akkurat hva som står har jeg ikke på tunger akkurat nå.

 

Jeg skal se litt etter boken jeg fant dette med middeleralderen i, men jeg er stygt redd for at dette ligger i en eske et eller annet sted. Mener å huske jeg leste/ble forelest ang. dette i forbindelse med grunnfag i historie for mer enn 10 år siden.

Nicket mitt er: lchk. (av og til står jeg som "anonym" selv om jeg ikke har ment å gjøre det)

[LCHK]

Jeg svarte litt for fort ser jeg, vil gjerne svare på denne også. Er ikke helt vant til dette forumet enda.

 

Jeg mener absolutt IKKE at man skal være flau eller ikke fortelle om en fin fødsel uten smertestillende. Mitt mål har alltid vært og vil alltid være å føde mest mulig naturlig. Men jeg blir provosert når jeg føler at folk fremhever at det alltid har vært bedre før og at folk nå er for pysete og slikt.

Man kan helt klart gjøre mye med det mentale og man kan helt klart fikse ting også uten smertestillende. Men det må være opp til hver enkelt og bør ikke dømmes av andre.

 

Enhver fødsel er unik og enhver mor er unik. Derfor må vi få lov til å velge våre egne metoder for å få en god fødsel. Jeg har hørt om mange som har hatt gode fødsler uten smertestillende og jeg synes det er kjempebra. Mitt problem er nok ikke fødselen i seg selv, men det at jeg har hatt det så vondt så lenge før fødselen ettersom jeg har hatt kraftig bekkenløsning. Med begrenset mulighet for å bevege meg så synes jeg det er vanskelig å håndtre mer smerter.

Men igjen, det er mange, mange som føder uten smertestillende og det er jo veldig, veldig positivt.

Synd hvis det føles at man skal overgå hverandre i fortelle om grusome fødsler. Det er nok ikke meningen, det er nok heller et behov for å møte forståelse for sin egen situasjon og fødsel.

[LCHK]

Jeg har tatt en kjapp titt på wikipedia. Ikke den mest pålitelige kilden alltid, men det gir et utgangspunkt.

Her kan man lese (på den engelske siden) fra "Fall of Man"

"I will greatly increase your pains in childbearing;

in pain you shall bring forth children"

Dette sitatet ble brukt av kirken, utifra de forelesningen jeg var med på, for å bevise at en fødsel var ment å være smertefull. Ifølge det jeg husker så var dette iallefall brukt endel i Skottland i middelalderen. Det var ikke svært utbredt, men det var brukt.

Iforhold til urenhet:

Custom differs, but the usual date of churching was the fortieth day after confinement (or giving birth), in accordance with the Biblical date and Jewish practice."

Uten "churching" vet ikke helt hva dette blir på norsk, så kunne ikke kvinnen delta i kirkelige ritualer. Uten å kunne delta i kirkelige ritualer, var man uren i død og skulle begraves utenfor kirkemurene. Dette kunne jo unngås gjennom å få en prest til å utføre "last rites" før kvinnen døde. Men det er klart her ble det et spørsmål om presten var tilgjengelig med mer. Det kan være at det var dette min foreleser og det jeg leste,den gang da, mente; at grunnet spredt befolkning og få prester pr. innbygger så rakk man ikke å gi "last rites" til kvinner i barsel.

Ingen av praksisene var obligatoriske, men de var i perioder utbredt brukt.

Jeg finner desverre ikke notatene mine fra den gang da, så veldig mye mer presis enn dette blir jeg nok ikke. Jeg beklager jeg ikke kan være mer nøyaktig og oppgi mer kilder på dette punktet. Men hvis noen har lyst til å diskutere, kanskje vi kan finne ut mer om dette, så kan dere ta kontakt med meg på e-post.

Kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Churching_of_women

http://en.wikipedia.org/wiki/Fall_of_Man

[petrine71]

Jeg gikk min første fødsel i møte med åpent sinn, og tenkte jeg skulle ta ting som det kommer. Er i utgangspunktet ingen pyse. Det ble en traumatisk opplevelse. 4500g baby, ble tatt med vakum, dårlig jordmor som ikke greide å kommunisere med meg,revnet masse, jeg måtte sy på operasjonsstua etterpå. Underveis tenkte jeg at "hvis jeg dør nå, så pytt sann". Hadde ikke epidural eller annet smertestillende som hjelpte særlig. Smertene var uutholdelige! For meg er det å få epidural en betingelse for å tørre å føde igjen. Om andre synes jeg er pyse eller ikke, er revnende likegyldig. Ingen god følelse å assosiere fødsel med dødsangst. Jeg misunner de som føder lett. Men min kropp er ikke skapt sånn! Desverre. Så jeg takker ja til smertestillende, uten å tenke at det gjør meg til en dårlig mor. Synes ikke det er noen sammenheng der!

[blå og rosa+lillebror]

Henger meg på denne, gikk også til fødsel med åpent sinn, men da riene kom var de veldig sterke med det samme, og jeg fikk fullstendig sjokk! Så for meg at det skulle starte litt pent, for å så bli sterkere, men slik ble det ikke. Kroppen jobbet som bare det, det åpnet seg fort og intenst, men jeg måtte ha epidural, og det er jeg glad jeg fikk. men det typiske skjedde, risvekkelse, ungen kom ikke ut, så ble tatt med vakum, som løsnet fra hodet til babyen en gang, før de klarte å dra han ut. Fikk også satt episotomi, før bedøvelsen fikk virke. Det var helt jævlig. Klarte ikke gå eller sitte skikkelig på tre uker. Er nok ikke noe "fødemaskin" jeg nei.

 

Syns dere som klarte dere uten bedøvelse er heldig, samt de som hadde en fin fødselsopplevelse. Ser ikke for meg å føde uten bedøvelse denne gangen heller, for nå er jeg skikkelig redd, men håper denne gangen blir annerledes kanskje jeg klarer det.

Syns alle skal ha respekt for hverandres behov for smertelindring, det er jo ingen fødsler som er like.

[Millamor - 77]

Jeg skal ha alt jeg trenger av smertestillende. Vil helst ikke kjenne noe ( vet det er vanskelig) Hadde man kunne føde naturlig med narkose ville jeg valg det også.

[LillaGorilla♥♥]

For min egen del ønsker jeg mest mulig "naturlige" fødsler, og jeg fødte også førstemann uten epidural.

Men jeg er da virkelig ikke _imot_ det.

 

Folk får bruke de hjelpemidlene de har behov for, så lenge det er trygt for mor og barn!

[Anonym bruker]

Jeg er litt imot det for min egen del, hva alle andre ønsker seg er ikke noe jeg legger meg opp i

 

Min første fødsel var et 14 timers mareritt og i utgangspunktet hadde jeg tenkt og prøve uten og ta det som det kom, men så var jeg på besøk hos min onkel som er anestesilege på haukeland og fikk klar melding om at hvis han var på jobb på kk den dagen jeg fødte kom jeg ikke til og få smertestillende hvis det "bare" var fordi jeg hadde vondt:)

 

Dette fordi det er en del bi virkninger for både mor og barn og han mente at de fleste ikke er helt klar over de eller har så vondt at der og da bryr de seg ikke, han sa også at jeg må være klar over at det er ikke er for og være morsom det er kategorisert som risikofødsel idet du får epidural... Uansett så klarte han og skremme meg såpass (i tilleg til at han gjorde så det gikk litt prestisje i det) at jeg skal ikke ha med mindre jeg absolutt må Jeg kom igjennom det sist så da klarer jeg det sikkert igjen , også synes jeg i ettertid at det er en så unik opplevelse at det var deilig og virkelig ha gjort det selv og ikke minst være klar hele tiden og få en helt klar baby

[Anonym bruker]

Jeg fikk ikke. Ble for sent fordi jeg ville holde ut lengst mulig. Det var den værste dagen i mitt liv. Jeg tenker på det hver dag, og gråter flere dager i uka når jeg tenker på den dagen gutten min ble født. Husker jm på barsel sa: det gikk jo bra, du overlevde jo uten epidural. Jeg tenkte: jeg overlevde ikke, jeg er død inni meg, dette var og er søt for vondt for min forstand. Jeg er veldig glad det ikke er min onkel som sa dette til meg, da hadde jeg nok brukt mer en de elleve månedene jeg brukte for å komme meg etter traumet og påfølgende fødselsdepresjon, etter å ikke ha klart det alle andre tilsynelatende klarer, og i tillegg å ha ønsket å påføre sønnen min mulig risiko.

 

Skjønner st du er glad og føler det gikk bra. Men min innstilling til epi er endret. Og jeg var sløv og likeglaf fra han kom ut, til det hadde gått fire uker.

[Anonym bruker]

Og husker minimalt fra fire cm til jeg var hjemme fra sykehuset fire dager etter. 20.59.

[xyzaa]

Til Anonym 1/10-2010 kl. 20:59 -

Du skrev at din innstilling til epi er endret, og jeg forstår at dette sannsynligvis var for å gjøre det bedre for de som skal føde i dag, at du skrev dette.

 

Det er en utbredt oppfatning, i hvert fall her i Norge, at epidural ikke skal brukes i den siste delen av fødselen, derfor skrur de det ned vanligvis når den tiden nærmer seg. Men jeg kjenner til at epidural har (unntaksvis) blitt brukt i siste delen av fødselen også. En skrev om det her i BiM-forum, bl.a. Denne personen skrev at hun bl.a. turte å presse nettopp fordi hun hadde epidurale, og fordi den ikke ble skrudd ned ved slutten av fødselen. Dette og andre eksempler som jeg kjenner til, viser at det går an!

 

Du reagerte på dette at en anestesilege (onkelen til forrige innleggskriveren) ville blande seg inn i fødselsforløpet - og det reagerte jeg på også. Saken er at den anestesilege som var tilkalt for å sette epidural på meg den gang (for en god del år tilbake) blandet seg inn på samme måte. I dag er det mye som peker i retningen av at det var anestesimessige grunner (skjev ryggrad, tidligere operasjon) som gjorde at denne anestesilegen kanskje følte at det var for risikabelt å sette epidural i mitt tilfelle. Det må man respektere, men hun oppga fødselsmessige grunner isteden.

 

Håper alt bedret seg etter hvert, og lykke til videre!

[Nr 2 på vei <3]

Epidural er vel siste utvei, hvertfall på det sykehuset vi har her.. De Vil jentene skal prøve dusjen, badekar, varmeflaske, ekupunktur etc først..

Når jeg fikk min første reiste jeg til sykehus med åpent sinn, er ikke vits i å legge planer på forhånd, må ta det som det kommer, kan fort endre mening når man sitter oppi det, hveretfall for førstegnags fødende..

Min innstilling er at når det finnes alternativ smertelindring, hvorfor pine seg selv unødvendig ?

Kjenner smertene likevel, min fødsel varte i 10 timer og 20 min, etter 8 timer hadde jeg 7cm åpning, da fikk jeg epidural ( jeg tagg og ba) men jeg kjente mine rier fortsatt godt, jormora sa ho ikke ville være raus med meg og den ville ta toppen av riene, det gjor godt for meg bare det.. Etter en time med pressrier å holde igjen, var det på tide å trykke, da laga jormor et hysj tegn til samboern min, og skrudde av epiduralen, men jeg merka det fort når riene økte på litt ) Så min fødsel ble ikke smertefri i det heletatt, men det hjalp såppas at jeg fikk puste ut en liten stund å ta igjen meg litt. Den gjør sying og første do besøk etterpå smertefri da

Hvis ikke neste fødsel blir en storm fødsel så de kanskje ikke rekker å sette, så vil jeg be om epidural igjen tenker jeg

[Anonym bruker]

Har fød to g uten epidurl, meyns dt er latterlig når man drar frem urkvinner og huleboere i debatten.

 

 

Før døde folk av kreft, hadde hudsykdommer som hemmet den slik at man ikke fungerte. Hadde mageproblermer tuberkolose, tyflis mm uten at man kunne helbredes. Det er ingen som mener det er noe pestige i det.

 

Fødsel derimot skal man liksom helt automatisk klare, det er faksisk slik at nettopp pga hjelpemidler og god svangerskapsomsorg har vi historisk lav barseldødelighet både for mor og barn!

 

Det syns jeg er viktig å tenke på.

 

Likevel skal er det lurt å være klar over konsekvensene ved hjelpemidler bla at fødselen kan dra ut,

 

 

Selv er jeg en av dem som har heftige og raske fødsler. Tror også på at psyken kan være til god hjelp da et forknytt sinn kan gi en mye hardere fødsel

 

 

[Jojo81*snartmammaigjen*]

Kjære anonym.

 

Nå må du for all del ikke være så kynisk at du skjærer alle over en kam. Hvis du evner å bringe barn til verden uten smertestillende, så er det kjempeflott! Men på den andre siden er det slett ikke slik det er for alle. Ikke alle har "lette" fødsler, eller korte fødsler, eller er anatomisk slik tilrettelagt at smertene blir utholdbare.

 

Ta meg, for eksempel. Jeg har kronisk bekkenlidelse, som blir maaange ganger verre i svangerskapet, samtidig som jeg har slitt med prolaps etter skade på to ryggskiver siste året. Jeg har vært gjennom to fødsler allerede, og skulle gjerne si at jeg klarte det uten smertestillende, men man blir ekstremt sliten av å være i aktiv fødsel i 50 timer, særlig når man har så vondt i bekkenet at man faktisk ikke slapper av mellom riene heller, eller klarer å finne en stilling som er noenlunde okei. Hadde jeg fått smertestillende tidligere hadde det kanskje gått fortere. Og hadde jeg født i gamle dager så hadde jeg kanskje ikke hadde tålt smertene og mistet bevisstheten til en grad. I verste fall måtte jeg kanskje bøte med mitt eller babyens liv. For vet du, kvinner fødte hjemme uten medisinske duppeditter og hjelp i gamle dager, men jaggu så døde de i barselsengen også.

 

En smertefull fødsel som drar ut og utmatter kvinnen, gir større mengder av stresshormoner i blodet, mindre evne til å jobbe med istedetfor mot riene, og sannsynlig et høyere nivå av melkesyre i livmoren (som jo er en muskel) og derfor i fostervannet. Dette stresser babyen, bremser fødselsforløpet, og KAN utvikle seg til å bli en ekstremsituasjon.

 

Jeg synes det har blitt et litt negativt syn på bruk av smertestillende under fødsel de siste årene. Det er liksom "in" å føde på "naturlig vis". Det er selvsagt positivt at mange prøver og noen klarer, men med dette følger en oppfatning, lik den du har, om at kvinner som velger smertestillende er svake og pysete, og at de ikke har vært like flinke når mirakelet endelig har kommet ut i fri luft. Dette er bare tull, for å føde er en enorm prestasjon uansett hvordan fødselen har forløpt, og enhver kvinne som har gjennomgått dette er en champion!!

 

Alle må se an sin egen situasjon, og gjøre det som føles best for en selv, så vær så snill og slutt å dømme andre. Jeg er ikke flau i det hele tatt for å si at jeg med 90% sikkerhet kommer til å be om epidural også i mars når tredjemann kommer!

[Anonym bruker]

På ingen måte, men jeg synes for min egen del det var viktig å prøve uten smertestillende. Ville se hvordan det var og teste mine egne krefter. Vel, nå har jeg opplevd det i en 26 timers fødsel, og neste gang blir det nok epidural, he he.

Spøk til side, jeg synes det er idiotisk å legge seg opp i hvordan andre velger å føde!

[Anonym bruker]

Synes det er uhørt hvordan enkelte kritiserer andre for å ha brukt smertestillende. Selv har de greid seg kjempebra uten, kanskje fordi de hadde superenkle fødsler. Noe helt annet når fødselen tar lang tid eller sliter ut kvinnen, da kan det være medisinsk riktig å gi smertestillende. Uansett må dette være en avgjørelse mellom kvinnen og jordmor/lege, og ikke noe naboen har noe med!