9 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

hei! Lurer på om noen her inne, har noen forslag til hva som kan oppstå som etiske dillemma mellom en hjelper og et barn når de arbeider sammen og det er snakk om seksuelle misbruk og incest?

[Anonym bruker]

Hva i alle dager er en hjelper?

[Anonym bruker]

huff, ble litt uklart.. er så stresset her jeg sitter at jeg ikke vet hva jeg skriver lenger.. spørsmålet er: Hvilke etiske dilemmaer kan oppstå mellom en sosialarbeider og et barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep, når de snakker sammen(terapi)?

[Anonym bruker]

Tenker du på at vi som er blitt misbrukt kanskje ikke liker/syntes det er svært ubehagelig å bli tatt på? Når det gjelder terapi tror jeg det er viktig at barnet vet at det kan stole på deg! og at barnet får fortelle om overgrepene i sitt eget tempo, minnene kan være grusomme å tenke på og muligens har barnet fortrengt det så godt som mulig, og det vil plutselig komme fram masse ting som er vanskelig å takle etterhvert som barnet får åpnet seg for deg. Da er det viktig at visst barnet f.eks har våknet på natten med minner fra overgrepene at det kan stole på deg og vil fortelle deg om det uten å skjemmes osv. Visst barnet er stort nok til å kunne skrive vil det være lurt å skrive ned det h*n husker fra minnene som dukker opp.   Jeg håper du kan hjelpe barnet slik at det slipper å slite så mye som jeg gjør i voksen alder (er snart 30) Det var ikke så mye fokus på slikt før, skulle ties ihjel, og jeg vet at jeg ikke er den eneste med uopprettelige skader.  Lykke til så mye!!

[Anonym bruker]

Du har jo dillemmaet taushetsplikt vs opplysningsplikt. Jeg står "midt i" en slik sak nå. Jeg spurte en gutt (i all fortrolighet) om han har blitt utsatt for overgrep. Gutten svarte ja uten å utdype dette noe mer. Jeg vet at jeg må ta dette videre, men synes det er vanskelig da jeg er usikker på om denne gutten lyver/fantaserer el. Er vanskelig å vite hvordan man skal gå frem uten at han føler at jeg misbruker hans tillit. Samtidig MÅ jeg opplyse om dette til kyndig personell... Hilsen sosialarbeider...

[Anonym bruker]

Til Anonym 21.52 Dette er et vanskelig dilemma, og loven er klar på at man må si fra om dette. Men loven sier etter det jeg kjenner til ikke noe om når man må si fra.... Kan være lurt å bruke tid på dette slik at den åpnede døren ikke lukkes for alltid! Er det noe utsatte barn ikke trenger, så er det opplevelsen av å bli sveket igjen. Min anbefaling er å bruke tid på dette, og finn ut sammen med gutten hvordan dere skal gjøre dette videre. De fleste barn er fornuftige nok til å forstå dilemmaet, men de vil ikke forstå det å bli overkjørt.... Hilsen mannlig sosialarbeider

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere tok dere tid til å svare meg, og gi meg noen ideer:) Er snart ferdigutdannet og sitter med min siste bacheloroppg nå, tusen takk, for at dere gav meg noe å tenke på:) Og jeg er utrolig lei for at du har hatt en så vond opplevelse anonym nr to.. Blir så lei meg når jeg hører om barn som har blitt utsatt for noe så umenneskelig og ikke fått skikkelig hjelp.. Håper det har ordna seg for deg nå, ønsker deg masse lykke til:) HI

[Poamin]

Det første som slår meg er at det må være en balansegang der det er viktig å ta barnet på alvor samtidig som man må passe på å ikke gjøre ting mer problematiske enn de er i utgangspunktet for barnet. Jeg regner også med at det kan bli et dilemma av at barnet forteller ting under taushetsplikt, enten lovpålakt eller fordi du har lovet barnet ikke å fortelle det videre til noen, men at du mener opplysningene er viktige enten i forhold til behandling eller rettsak og du derfor ønsker å fortelle det videre. Det kan vel også komme vanskelige situasjoner der barnet forteller en historie som du er helt sikker på at ikke er sann. Hvordan forholder du deg til det. En annen type etisk dilemma er jo hvor mye du skal by på av deg selv. I hvor stor grad skal du fortelle om deg og dine erfaringer, i hvor stor grad skal du bli en venn som jo forsvinner ut av barnets liv igjen når "behandlingen" er ferdig. Vil ikke det kunne oppfattes som et nytt svik selv om det kan være posetivt i første omgang? Sikker mange fler dilemmaer også.

[Anonym bruker]

Åh, tusen tusen tusen takk!! Får ikke takket deg nok, hadde kjørt meg skikkelig fast med noen  dilemma, og kom meg ikke videre, men nå har jeg litt mer å skrive om:) DU er en knupp:D og dere andre som har hjelpt meg også:) ha en fortsatt fin kveld alle sammen, her skal det skrives i hele natt tror jeg:) Slapp av, nyt livet dere andre:) Stor klem HI

[Anonym bruker]

Et annet ganske kinkig etisk dilemma: Min bror er sosialarbeider og jobber på et barnehjem. Noe han har opplevd som litt vanskelig, er at noen av jentene som bor der, helt klart har blitt misbrukt seksuelt. Noen får en veldig utagerende måte å oppføre seg på, de rett og slett "prøver seg på" broren min. Dette er veldig vanskelig for han å håndtere, de gjør det jo fordi de føler at det er sånn de kan bli likt, at de kan føle seg noe verdt o.s.v., og han må selvfølgelig avvise dem, men samtidig passe på å ikke såre dem, ved å få dem til å føle seg stygge og lite attraktive. Det er litt tabu, men noen av dem kan faktisk være ganske pågående.