Tenk på alle de barna som trenger et hjem og som så sårt trenger kjærlighet... da synes jeg at det er så utrolig urettferdig for dems sin del at det er enkelte som ikke synes noe om at homofile og enslige skal få adoptere..

[Anonym bruker]

Blir så provosert av denne enorme egoismen. Man gjemmer seg ikke bak barnas beste, men en mor og en far er et naturlig element. Så blir man vel kalt homofil rasist, nei jeg gir blanke i hvilken sex folk har men barn skal IKKE være prøvekaniner for å utvikle forskning på dette område. Det er nok av mennesker som vil adoptere og som står ipå venteliste. Barna skal å må få lov til å¨ha mor og far, fatter ikke at dere ikke ser det. Det eneste som kan sies er at det er en så stor egoisme at dere ikke ser barnas beste. Dere har IKKE rett til barn, men barna har RETT til en far og en mor. Hver gang det kommer opp en diskusjon om disse rettighetene blir andre mennesker stemplet for homo hatere, nå må dere slutte! Samme gjelder kirken, at man skal forandre bibelsen etter homofiles ønsker er jo sprøtt. Jeg ville ikke presset meg inn i en religion å deretter skulle forandre skriften for denne. Det står at en mann skal ikke ligge med en mann osv. Jeg er ikke enig i alt som står innenfor religioner, men går ikke inn i disse og forlanger forandringer. Er det rart at mennesker reagerer på enkelte homofile. Mennesker tørr jo snart ikke si fra hva de mener. Ser man på debatt program, ser man at det er en stor motstand mot homofil adopsjon, men nei demokratiet skal ikke gjelde for dere da det er dere som skal bestemme. Selv om det er barn det er snakk om, er det ikke andre tanker en at vi skal ha. Blir så fly f..... på denne enveiskjøringen. Barna skal ha det bar og det har de i en familie med mor og far, vi trenger ikke bruke penger på forskning for å finne ut av dette. Håper den norske stat kommer til fornuft!

[Gjest ->>-]

Æh, drit og dra, kjerring. Jeg har akkurat like mye rett til å lage unger som du har, og ungene mine har det utmerket.

[Anonym bruker]

til anonym 17:04

hm, debattprogram på tv, ja, de er jo kjent for å være konstruktive og saklige...

 

det at barnet skal ha rett på mor og far. jeg skjønner hvor du vil, men poenget er at virkeligheten er så uendelig mye mer nyansert enn denne svart/hvitt-inndelingen av mennesker. det burde da ikke være vanskelig å forstå at omsorgsevne ikke kommer automatisk med kjønn. kan ikke skjønner at noen kan påstå det. siden tidenes morgen har barn blitt tatt vare på på så utrlig mange måter, både dyr og mennesker. det finnes mange dyrearter der dyrene danner homofile par og tar seg av avkom. ikke at vi er dyr, hehe, men det er naturlig.

måten du sier "enkelte homofile" på. jeg blir så trist over denne måten å snakke på. du skriver ordet homofil som om du ikke ville tatt i det med en ildtang. grunnen til at folk føler at de snart ikke kan si hva de mener, er at flere og flere skjønner at det er GALT å diskriminere mennesker ut fra legning, og disse folkene har begynt å si fra. som en parallell satt på spissen kan man feks tenke seg at ku-klux-klan synes det er rimelig plagsomt å ikke kunne snakke stygt om negere uten å få pepper.

 

det er ikke alltid slik at det som er mest vanlig, er det riktige.vær så snill å ikke døm meg. jeg er akkurat lik deg.

 

[Anonym bruker]

Her er en som sier at han/hun har rett til å lage barn, ja for all del, men dette er snakk om adopsjon. Tror du må lese innleggene her slik at du holder deg på nett. Til innlegget over må jeg si, slutt å syt det er ingen som dømmer en gruppe her. Det som er saken er at barn som skal adopteres videre skal ha en mor og en far, dette er naturlig og har vært slik i alle år. Vi trenger ikke forske på om barn mestrer homofile adoptivforeldre, da vi har for lite adoptivbarn og man skal ikke bruke barn som forsøkskaniner. Jeg dømmer ingen men jeg har rett til å mene at et barn har rett til en mor og en far, det er det ideelle og det er naturen som har skapt det slik. Forstår ikke hvorfor du blir trist for at jeg skriver enkelte homofile, jeg kunne også ha brukt setningen; enkelte nordmenn, enkelte kvinner, enkelte menn. Dette at dere skal gjøre dere til ofre må nå ta slutt. Dette dreier seg om at to menn og to kvinner ikke kan gi adoptiv barn det samme som en mor og en far, fatter ikke at dere ikke ser det. Det er et flertall i Norge mot en slik adoptiv form, men det tar dere jaggu ikke hensyn til det er bare å kjøre gjennom meninger. Det virker på meg som om noen tror at barn er en materiell gjenstand som det bare er å anskaffe, hvordan barnet får det er ikke i tankene. Jeg er 100% sikker på at hvis man kunne spørre barn som skulle adopteres vekk om de ville valgt bort mor eller far og istede fått to menn elle to kvinner som foreldre er jeg sikker på at barnet ville valgt en mamma og en pappa.

[Anonym bruker]

jeg mener nå det er naturlig å føle seg såret når man daglig får høre at man ikke skal ha rett til verken det ene eller andre. hvis du spør om du og jeg har like rettigheter, så har vi ikke det. du har flere rettigheter enn meg fordi jeg er lesbisk. nå snakker jeg ikke bare om retten til å bli vurdert som adoptivforeldre, men om generelle rettigheter til arv, ekteskap, og ikke minst den menneskeretten det burde være å kunne holde kjæresten min i hånden på gaten uten å få slengt kommentarer etter seg.

men nok om det.

som jeg sa, det har ikke "vært slik i alle år" når det gjelder hvem som tar vare på barn. og hvis det er et godt poeng i dine øyne, at ting alltid har vært slik, tror jeg for det første at du bør lese litt historie, og for det andre at hvis du er kvinne, burde du bli steinet for å i det hele tatt være med i denne debatten, og hvis du er mann har du ikke noe på en babyside å gjøre, det er vel kvinnens jobb? ja, setter ting på spissen, men ting forandrer seg, er det vanskelig å skjønne?

hva slags poengløs påstand er det å si at et barn ville velge mor og far? hvis et barn har fått innprentet at mor og far er det eneste alternativet og det normale, vil barnet selvfølgelig svare mor og far. det er noe vi alle skjønner. men det er her problemet ligger, en kristenskapt forestilling om at mann og kvinne sammen er det eneste rette. jeg vil ikke legge ord i munnen på deg, vet ikke om du tenker det, men det er uansett sant.

[Anonym bruker]

Når det gjelder arv kan man ta en advokat å ordne det slik man mener det er bast. Når det gjelder ekteskap i kirken må man respektere kirken og bibelen, jeg ville ikke om jeg var lesbisk giftet meg under en religion som er mot en slik form for samboerforhold. Bibelen er slik jeg ser det klar i mot dette, da kan ikke en liten % andel mennesker få dette forandret, hva med alle de som føler dette er galt og ikke kan gota dette. De mister sin religion. Men jeg forstår ikke at dere ikke kan gifte dere å få samme rettigheter som gifte utenfor kirken. Er ikke inne på partnerskap, men trodde dette var slik at man fikk like rettigheter. At du får slengt dritt når du leier kjæresten din i hånden, sier jo mer om de som gjøre det enn om dere. Vi bruker ikke leie, men hadde ikke hatt problemer med at andre gjør det uansett legning. Har selv ikke hørt om noen som har blitt behandlet slik, det er trist og forkastelig. Når det gjelder historie så er det historie, vi skal i dag leve nå, og ja jeg har lest en del jeg har 10 års høyskole og jobber med barn med problemer. Jeg er kvinne og jeg mener at jeg har høy kompetanse på område. Jeg mener at barn ikke skal være prøvekaniner i forhold til adopsjon, jeg ser fra før hvilke ting disse barna sliter med å tilføre flere er ikke noe man bør gjøre. Jeg har også jobbet en del med barn som har mistet en av foreldrene, det som går igjen er at disse barna savner aktiviteter de har gjort med denne forelderen. Ofte er dette ting relatert til det såkalte kjønn. Man ser fedre spille fotball med barna, mor og datter går i butikker kjøper klær, sminke osv, far og sønn kjører motorsykkel, mor baker, Det er slik ting fungerer enda i dag. Vi har i min kommune gjort en del undersøkelser i barnehage og skole for å se om det var kjønnsforskjeller mellom barn. Dette var tydelig helt ned i 0-3 års barnehage, jenter velger dukker og gutter biler osv. Det at barn vil ha en mor og en far er ikke tull, det er en grunn til at det er sammen satt slik. Menn og kvinner har ulike egenskaper, man snakker ofte om hvor forskjellig men er menn er slik og kvinner er slik. Disse egenskapene trenger barna, både de myke sidene og de maskuline sidene. Hvorfor være så ego at man ikke kan se at barn ikke er en gjenstand, de har følelser de også. De er små mennesker som ikke kan velge de blir plassert en eller annen plass. Da er det ikke rett å bruke de til forskning for å se om det mestrer et slikt familieliv som de fleste ikke har. Barn er ømtålige på dette med ulikhet, de vil kjenne seg igjen i samfunnet det gir trygghet, trygghet gir læring og en stabil utvikling.For igjen å ha si det er dette ikke en homodebatt, det er en debatt om barns rettigheter. Jeg har jobbet med barn i mange år, men kan ikke ha tenkt meg å adoptere hvis jeg var enslig. I mine øyne hadde dette vært egoisme, da jeg på ingen måte kan være noe annet en en mor. Da hadde jeg valg bort den faren som dette barnet hadde fortjent. Barna er vår fremtid og det er dem som skal bygge samfunnet i fremtiden. De fortjener det beste og det vi er trygg på vil fungere for dem. Jeg snakker barnas sak og ikke en sak mot homofili.

[Anonym bruker]

hva med de som puler på seg et barn og får penger fra staten da ? er ganske mange barn her i landet som har ukjent far.... har ikke de barna rett til å bli født? litt på spissen men...

[Anonym bruker]

Ja vil si at det er på spissen, men dette er deres egne barn og dette kan man ikke gjøre noe med slik det er i dag. Men helt klart så burde det være en menneske rett å vite om sitt opphav. Vet ikke om du så det programmet(nrk) der en dame som hadde vært adoptivbarn, prøvde å finne sitt opphav, en hjertesjærende historie. Hun hadde store problemer og hadde hatt det hele livet, da hun i tidlig barndom hadde følt at hun var annerledes og at noe ikke stemte. Hun hadde gått i årevis til psykolog pga dette, ikke for at adoptivforeldrene hadde vært dårlige men fordi hun ikke følte seg hel uten den biologiske familien. Hun fant dem ikke og brøt helt sammen. Hun sa at hun måtte leve videre for sine egne barn, men at hun egentlig følte seg død innvendig.I dette programmet kom det frem tall fra staten og det kom frem at det var en overvekt av psykiske vansker hos adoptiv barn pga lignende årsaker. Dette er bare en av grunnene til at jeg mener at disse barna må ha det beste, ikke nok med en mor og en far men de må også være berett på slike problemer og ta stilling til om de takler slike situasjoner.Når det gjelder norske barn som ikke vet sitt opphav, har jeg utallige eksempler på at barn får store problemer, de vilø vite sitt opphav dette er viktig for dem. Selvfølgelig har barna rett til å bli født hvis moren vil dette, men med dagens teknologi kan man komme enkelt frem til farskapet. Dette med penger fra staten er et omdiskutert tema, det burde kanskje vært litt strengere og mer tilrettelagt for at mødrene kom seg raskere i jobb enn i dag. Men barna skal ikke lide for at voksne mennesker ikke er sitt ansvar bevisst, så økonomien til disse familiene må være slik at barna ikke lider. Disse kvinnene du omtaler kan vi ikke kontrolere, men barn som skal adopteres til Norge kan vi sikkre et så godt liv som mulig. Man kan ikke si slik som du sier inndirekte at det er andre som har det ille, hvorfor må dette da være så strengt. Barn fortjener det beste man kan gi dem, de kan ikke velge foreldre. Når ststen kan velge foreldre for adoptiv barn bør de ta dette på alvor og ikke la dem bli et prøveprosjekt som vi ikke kan se hvor ender. Jeg mener dette for jeg bryr meg seriøst om barnas beste og mener at de skal settes i første rekke, ikke voksnes ønsker om barn.

[Anonym bruker]

jeg har ingenting i mot homofile i det hele tatt, MEN, når det kommer til adopsjon synes jeg ikke at de skal få adoptere. Det er en grunn til at menn ikke kan lage barn med menn og kvinner kan ikke lage barn kvinner. Hvis det er så utrolig mange som står i kø av disse barna, ja da kan de heller senke og øke aldersgrensen for å adoptere.

[Anonym bruker]

jeg ser godt ut fra det du skriver at du vil barnets beste. jeg tror kanskje bare vi tenker litt ulikt om hva dette "beste" er. alt du skriver om, er veldig fint og ideelt, men i mine øyne helt utopisk. definisjonen på hva som er best, veldig personlig, eller hva? hvordan vet du at et barn som kommer til et heterofilt ektepar vil få et bedre liv enn et barn som kommer til et homofilt ektepar? i stedet for å stå så knallhardt på hva som er rett, hadde det ikke vært en idé å omfavne alle de forskjellige familietypene som finnes og dermed øke aksept og respekt og selvfølelse? homofile får barn, det er en realitet. det finnes masse alenemødre, det er en realitet. selvfølgelig, jeg skal ikke påstå at biologisk opphav ikke betyr noe, dette er en problemstilling partneren min og jeg har tenkt masse på nå når vi planlegger å få barn gjennom sæddonasjon, og vi kommer til å velge åpen donor til våre barn. du kan gjerne si at det er egoistisk av oss å få barn, men vær så snill å ikke si at jeg får barn som et eksperiment, det er så utrolig urettferdig og nedlatende sagt. fakta er at vi også vil ha familie. vi vil ha barn av akkurat de samme grunnene som deg, og synes ærlig talt at man skal være forsiktig med å sette seg til doms over andre. jeg nekter å akseptere at jeg ikke skal kunne få barn fordi jeg er født lesbisk.

men det er en interessant mening å ha (hvis jeg forstår deg riktig): det er bare akseptabelt få barn hvis man er to og de to er mann og kvinne. kanskje du bør våkne opp og lukte litt på virkeligheten? verden er mer nyansert, det kommer du ikke bort fra. :-)

[Anonym bruker]

Dette har ikke noe med respekt, aksept eller selvfølelse å gjøre, dette har med barn å gjøre og deres beste. Forskjellen på deg og meg er at jeg setter barnet først ikke mine egne behov, kanskje harde ord men jeg kunne ikke ha hatt samvittighet til å skaffe meg en sædonor og satt et barn til verden hvis jeg hadde vært alene, dette fordi jeg mener at jeg hadde valgt bort en far for dette barnet. Jeg dømmer ingen, men jeg setter barn høyt. Barn og barndom for meg er hellig og hvert eneste barn har krav på det beste.Når det gjelder deres situasjon syns jeg det er fornuftig at når dere skal gjøre dette på denne måten, har en åpen donor for jeg kan si med sikkerhet at spørsmålet om far kommer for en dag. Jeg mesunner dere ikke den oppgaven å fortelle barnet at hun/han har hatt en far som er fratatt han/henne. Tenk bare på hvis du i dag hadde fått vite at din far ikke var din far. Jeg har opplevd en del slike ting i min jobb og det er ikke lykkelige historier, men jeg mener likevel at det er viktig å være åpen om dette. Dette fordi teknologien i dag er kommet så langt at det kan komme for en dag for barnet at det er ført bak lyset. Men må også tilføye at barnet i deres tilfelle har en biologisk forelder, noe som er bedre enn om barnet hadde vært fjærnadoptert, med alle de problemene som det ofte medfører. Det finnes mange alene mødre det vet vi er en realitet i dag, men heldigvis så har de fleste barn også et nært forhold til sine fedre. Det jeg mente at barn blir eksperiment er at vi i dag ikke vet hvordan barn takler slike familieforhold, da mener jeg ikke bare de barna som lever i slike annerledese familier med de barna de skal ferdes med. Det finnes nesten ingen forskning, vi vet bare at det noen ganger går bar mens andre ganger er barna utsatt f.eks for mobbing, problemer med å takle at familien ikke er som andres, og savn av begge foreldre roller. Men dette er jo enkelt historier. At man da skal bruke adoptiv barn for å finne ut om barna takler dette blir for meg et ekperiment. Man vet heller ikke konsekvensene for barna på lang sikt, slik man f.eks vet om skilsmisse barn. Jeg forstår at mennesker ønsker seg barn, men for å bli en god forelder må man etter min mening tenke på barnet først. Dette er ikke noe barnet kan velge selv, da må man som voksen ta dette ansvaret. Hadde jeg trodd at barn hadde hatt det beste uansett familietype, hadde jeg ikke hatt problemer med homofil eller alene adopsjon, men mine erfaringer med barn gjør meg sikker på at dette ikke er det beste. Man kan da si at det er mange barn som har det dårlig, forskjellen her blir for meg at man skal planlegge det beste for hvert enkelt barn man har kontroll over slik som man har i forhold til adopsjon.

[Anonym bruker]

man kan ikke ha kontroll over familieforhold, verken heterofile eller homofile. 50 % av alle gifte skiller seg. hvis man skulle la være å få barn fordi et eller annet kan gå galt i fremtiden, da hadde det ikke blitt mange barn. alt man kan gjøre, er å ha de beste intensjoner fra begynnelsen av. dette er da innlysende. men mitt utgangspunkt er tydeligvis ikke det samme som ditt. her har jeg vært idiot og tenkt at det beste for barnet er kjærlighet, toleranse, en følelse av å være ønsket og foreldre som respekterer barnet og hverandre. jeg ser at dette ikke er nok i dine øyne. det viktigste for deg er rammen dette skjer innenfor. du om det.

jeg kan for midt liv ikke skjønne at du kan sitte og si at du tenker på det beste for barnet, og at jeg ikke gjør det. det er forferdelig nedlatende og respektløst. og akkurat det er ikke gode egenskaper å gi videre til sine egne barn, eller hur?

 

for the record, jeg mente barnas krav på respekt og aksept og deres selvfølelse, jeg snakket ikke om meg selv.

 

 

[Anonym bruker]

For å si det slik tror du noen ville i normale familier ha valg bort en mor eller en far, og da heller ville ha hatt to fedre, to mødre eller en forelder. Det er nok å spørre mennesker i alle aldre som har levd i en kjærnefamilie, ingen av dem kan si at ikke far og mor hadde egenskaper og roller som var unike for dem. Jeg hadde aldri blitt den jeg er i dag uten mine to foreldre med ulikt kjønn og dette gjelder for veldig veldig mange. Å bli fratatt en slik rolle blir for meg en sårende tanke og en egoisme fra voksne. Du snakker om respekt for barna, da må vi også ha en slik respekt at man unner et barn en mor og en far. Kjærlighet, omsorg og det å kjenne seg igjen i samfunnet er noe som skal til for å skape trygghet, det å kjenne seg igjen blir vanskelig her. Når du sier at det er bare rammen jeg bryr meg om vil de som kjenne meg ikke være enig, de ville karakterisere meg for en person som brenner for barns rettigheter. Og en rett er å¨få oppleve å ha en mamma og en pappa. Det er jo intensjonen fra begynnelsen jeg mente i tidligere innlegg, da må planen være å gi barna foreldre fra begge roller

[Anonym bruker]

tror du at et barn som har vokst opp med to mødre, ville byttet til en familie med en mor og en far?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Mange ville nok ha lurt på hvorfor de ikke hadde en mor og en far, slik som andre og ja jeg tror at dette ville komme som et savn i forskjellige situasjoner. Jeg vet ikke hva en gutt f.eks går gjennom i puperteten, det ville min mann måtte ta seg av når den tiden kommer, på samme måte som når jenter utvikler seg. Jeg og venninnene mine gikk aldri til våre fedre å snakket om slikt, det var med mødrene våre og jeg husker at vi ikke ville at fedrene skulle ta del i dette. Da sier vel du at det er andre de kan snakke med, men det ville jeg aldri ha gjort noe jeg også har inntrykk av at mange andre er enig om er for privat for andre. Selv i voksen alder er det min mor jeg går til når det gjelder kvinnesaker, kunne ikke tenkt meg og gå til min far eller andre. Vi snakket litt om dette i min jente klubb, og alle der gikk også til sine mødre når de var gravide for å få råd. Vi snakket også en del om at fedrene hadde fått sjokk om man hadde tatt opp slike ting. Min bror fortalte meg at min far hadde tatt opp en del gutteting i oppveksten, noe jeg ikke kunne se for meg men han mente som meg at skulle han ta opp noe slikt var han den eneste personen som han ville snakke med. Han sa hva vet mamma om manfolkting, det ville ha vært flaut. Jeg fortalte jente klubben min at jeg hadde vært inne på dette forumet å diskutert adopsjon og at jeg i grunn hadde litt vanskelig for å sette ord på rollene mor og far, men at de helt klart var veldig forskjellige. Vi snakket litt om dette å var stort sett enige om at mor hadde den myke omsorgsrollen, mens far hadde mer en omsorgsrolle som gikk i en litt tøffere form, ikke det at det var noe galt i dette men de dikket mindre og var av meninger som f.eks: det er bare å stå på så går det bra. De hadde røffere interesser og noen av disse hadde vi også tatt opp, men det var i sær brødrene våre som hadde tatt dette mest til seg.Jeg mener ennå at det er vanskelig å sette ord på mor og far rollene, de er der bare liksom. Det jeg kan si er at de rollene som min mor har hatt kunne ikke min far ha hatt og dette ser jeg også er ganske så likt i samfunnet rundt meg. Jeg ville ikke ha vært for uten noen av disse egenskapene som jeg har blitt tilført i min oppvekst og jeg mener at en slik oppvekst har andre også krav på. Alle mennesker kan klare seg med andre typer familier, men det er ikke det det er snakk om. Når man planlegger en adopsjon må man se det beste for barnet, du mener det kan være to menn eller to damer, jeg mener at dette er en mor og en far så enkelt er det. Dette har med ikke bare det jeg har prøvd å beskrive men av hensyn til andre områder også. Det med f.esk mobbing, man kan si at det er for j.... men livet er slik. Barn er fantastiske små mennesker, men de kan også være harde mot hverandre og det som er ukjent. Man kan si at dette ikke skal tas hensyn til men det er nå slik en gang at barna må ta dette da foreldre, lærere og andre ikke til en hver tid er sammen med barna. Dette med mobbing mot barn i annerledese familier har jeg opplevd og det er hjerteråttn mot et lite barn som da ofte også prøver å skåne foreldrene. De får en voksen rolle som de aldri har fortjent. Så det jeg mener er at hvis barn som har to mødre eller to fedre ikke møter noen form for problemer i sin oppvekst pga familiesituasjonen tror jeg dette er flaks, ikke bare fordi det er faktorer utenfra som gjør dette, men fordi barn sammenligner seg med andre. Dette ser vi f.eks i form av de barn som lever i Norge under fattige kår, de stiller seg spørsmål om hvorfor de ikke har det som andre (forskning), etterhvert som de blir større tar de kampen sammen med foreldrene og prøver å værne dem og skjule sin situasjon. Jeg har fått mange spørsmål i min jobb med barn på dette med ulikhet hos barn; hvorfor kranglet mine foreldre slik at jeg må reise med fly å besøke pappa med fly det gjør ikke den og den. Når du snakker med foreldrene oppdager man at barnet ikke har tatt opp dette med dem, de på en måte værner foreldrene. Jeg har bare et siktemål i forhold til mine meninger om adopsjon og det er at barna skal værnes og gis det beste de kan få det fortjener de som har måttet forlate sine bioforeldre.

[Anonym bruker]

jeg tror ikke vi kommer til å komme så mye lenger i denne debatten. jeg håper for din del at du etter hvert vil kunne se ting på en mer nyansert måte enn ut fra det rigide kjønnsrollemønsteret du beskriver i ditt forrige innlegg. omsorgsevne er ikke knyttet til kjønn. det viktige er foreldre som elsker barna sine.

 

det finnes allerede forskning på barn av homofile foreldre, da særlig fra usa. let litt og les, bare en hyggelig oppfordring. jeg anbefaler å finne nøytrale kilder - informasjonen på feks morfarbarn.com er dessverre ensidig fremstilt i og med at mannen bak denne siden er svært religiøs. ikke noe i mot religion, for all del, men jeg synes det blir feil hvis personlig religiøs overbevisning skal være med å bestemme hvem som blir gode foreldre. og hvis vi gir det litt mer tid, for dette er foreløpig så nytt i norge, så vil du om tjue år kunne lese at norske barn av homofile foreldre er nøyaktig like triste, glade, rike, fattige, syke, friske, ulykkelige og lykkelige som barn av heterofile foreldre.

 

takk for god debatt!

[Anonym bruker]

Nei vi kommer nok ikke videre i denne debatten. Jeg mener selv at jeg er nyansert, men har fokuset på barna og ikke på de voksnes ønsker. Det er jo det dette gjelder, de voksnes ønsker om barn. Hadde det ikke vært det, hadde disse spørsmålene ikke vært aktuelle. Omsorg er gitt ut fra omsorg, men hvordan man gir den er etter mange års forskning, forskjellig ut fra kjønn men fins jo nyansering på dette også. Det er med andre ord et stort flertall av men som gir omsorg på en annen måte enn kvinner. Og omvent, vi er forskjellige og viser det på forsjellige måter. Nok å se hvor forskjellige man er nå man velger yrker, ikke mange f.eks mannlige hjelpepleiere. Ser du håper at jeg skal skifte mening, men må si at de meninger jeg har er ut fra erfaringer med barn og det er alene barnets behov jeg vurderer når jeg har gjort meg opp meninger om dette. Jeg håper at uansett hva som skjer, at fokuset blir på barnet og ikke på de voksne slik som i dag. Ser man debatter på tv om temaet, er det de voksne som er i forkus. Blir veldig overgitt av dette. Jeg har lest en del fra USA og andre land, men det jeg ser er at dette er undersøkelser og ikke det man kan kalle for forskning. Det er ikke nok for ag da jeg mener selv at jeg kan en masse om hva barn behøver i sitt liv. Ut fra kunnskap om barn på ulike områder, kan jeg ikke si at jeg kan være enige om at barn ikke vil merke eller reagere på noen måter på at de har en annerledes familie enn de fleste.Håper bare at dette uansett hva som skjer ikke går ut over barn, jeg brenner og jobber hver dag for at barn skal ha en så god oppvekst som mulig noe vi ikke en gang mestrer i verdens rikeste land. Etter min mening må vi begynne å ta vare på de barna som er i vårt land, noe som staten kunne ha gjort mye mer for. Fokuset bør komme inn på fattige barn, barn av alkoliserte foreldre, og ikke minst få rustet opp psykriatri for barn. Jeg mener at den dårlige jobben som er gjort i forhold til barn kommer av at forkuset er på de voksne og ikke på barna, så når man går inn i en debatt om adopsjon må man ikke gjøre denne feilen igjen. Forstår at mennesker vil ha barn, og at det er trist for dem som ikke får barn. Men hensynet til barnet er mitt forkus.

 

Vi får bare vente å se hva som skjer og håpe på at det beste skjer i forhold til hvert enkelt barn som kommer til Norge.

 

Takk for god debatt!

[Anonym bruker]

For en latterlig diskusjon!!

 

Selvfølgelig vil ikke et barn som er vokst opp med to mødre eller to fedre lengte etter en mor eller en far!! Hva er det for vås? Alle barn drømmer om en annen familie fra tid til annen. Det gjorde jeg også det, og jeg har vokst opp med mor, far og 3 brødre!!

 

Min lille datter på 6 mnd vokser opp uten en far. Han bor i England og er helt fraværende. Det er godt mulig at hun vil savne en far når hun blir eldre, og klart hun kommer til å stille mange spørsmål, men det må man jo ta når den tid kommer.

 

Dere overgår jo hverandre med forskningsresultater og linker til avisartikeler. Jeg kan ikke skjønne at et barn som kommer fra et barnehjem i Calcutta skal bry seg om at det vokste opp sammen med to fedre/mødre, og lengte tilbake til barnehjemmet! Hvis barnet får vokse opp i et miljø uten fordommer så klarer det seg helt fint. Det er mange som har fordommer mot alenemødre også, men det må jo jeg bare drite i, ellers blir det ikke levelig her hverken for meg eller min lille datter.

 

Det å få barn er den mest egoistiske handlingen i verden, fordi man bare tenker på seg selv. Før man får barn tenker man jo ikke på barnet. Det er et fåtall som adopterer for å "redde verden". Unntaket er vel Angelina og Madonna!

Svarte, hvite, homofile, kristne, muslimer, katolikker; De er bare mennekser og bør få adoptere så lenge de oppfyller kravene som blir stilt!

 

-Kokkeline-

[Anonym bruker]

Til 22.05

Du bør oppdatere deg før du setter ut påstander. Det har nettopp vært et program på NRK bassert på forskning, det adoptiv barn har hatt store vansker. En av disse barna ble fulgt inn i sin voksne tilværelse, hun hadde et så stort savn til bio mor og far og hun hadde bodd på to barnehjem. I denne serien kommer det frem at adoptiv barn har mye større problemer enn norsk født barn som vokser opp i bio familier. Med andre ord er det du sier ikke tilfelle og barn er så viktige at man må se på hva forskning sier for man skal ikke bruke dem til å forske med i nye prosjekter som vi ikke vet utfallet av.

[Eggkoker'n]

Er enig med hi,jeg.

 

Er det liksom bedre at et barn skal tørke inn og dø på et barnehjem , enn å få en eller flere foreldre som elsker de over alt ?

 

Og det er heller foreldrene til de barna som mobber som burde ta en snakk med barnet sitt, eller kanskje er det DE selv om sprer sine rasistiske holdinger videre til avkommet ?!

[VenterJuniBaby!!]

hei

 

jeg er selv adoptert fra colombia, og jeg mener det at hvis dem er egnet til det, så burde dem få adoptere, uansett om dem er homofile eller enslige..for dem har like mye kjærlighet å gi!

Jeg har en mamma og en pappa jeg da, men er såååå utrolig takknemlig for at jeg fikk bli adoptert til norge, og komme meg bort fra det fattige strøket i colombia.

 

så noen hadde skrevet noe om å bli mobbet, som sagt så har jeg en mamma og en pappa, men jeg ble likevel mobbet fra 1 til 10 klasse, pga hudfarge, fordi foreldrene mine ikke ville ha meg(ble OFTE kalt løsunge), fordi jeg ikke var verrdt like mye som ikkeadopterte barn...så vil dem virkelig mobbe deg, så finner dem alltid noe å mobbe deg for, enten om det er fordi du har homofile foreldre, eller om du er "andeledes"...

 

barn trenger hjelp, ikke raseskille...!

 

det er vertfall min mening hehe..

 

og til dere som adopterer, TUSEN TAKK FOR AT DERE VIL GJØRE LIVET MYE BEDRE FOR OSS!!! :) (ihvertfall for meg)

 

Ha en fin dag videre da

 

[VenterJuniBaby!!]

men se bort i fra forskningen da, og heller for eksempel spør noen som er adopter! dem vet selv hvordan det er..

 

men jeg lurte på en ting, siden fikk ikke sett det der på nrk, men hva slags problemer var det vi adopterte hadde?

 

har hørt mange påstander, som for eksempel lærevansker, konsentrasjonsvansker, sinne...... osv....