Den var for bred til at vi fikk den inn på den gamle Oslotrikken som selvsagt fortsatt trafikkerte vårt nabolag på den tiden.

Da vi kjøpte Beas første vogn, var det på anbefaling fra de eneste av våre venner som hadde barn. Det skulle vise seg å være dumt: Vi bodde i byleilighet i storby, trillet mest på smale fortau, hadde ikke bil og kjørte trikk. Vennene våre bodde i rekkehus i småby, trillet mest på landevei og i skogen, og kjørte stasjonsvogn. Behovene våre var vidt forskjellige, og det skjønte vi for sent.

Del

Ville ha trehjuling

Vi ville ha en trehjuling, og valgte Quinny som våre venner. Den var for bred til at vi fikk den inn på den gamle Oslotrikken som selvsagt fortsatt trafikkerte vårt nabolag på den tiden. Vognen måtte løftes over rekkverket inn i trikken, og én ting er å få hjelp til å løfte vognen rett inn, det er noe helt annet å måtte be om hjelp til å løfte vogn og barn i skulderhøyde.

Lange barn

I tillegg skulle det vise seg at vi får svært lange barn. Det burde vi gjerne også ha vært forberedt på, med hensyn til genetikk. Bea vokste ut av den lille Quinny-bagen lenge før hun egentlig var stor nok for sportsdelen. Og hun vokste ut av sportsvognen lenge før hun sluttet å sove i vogn på dagtid. Når ungen kan rekke ned i bakken med beina når hun ligger, er det på høy tid å kjøpe ny vogn! Løsningen ble en brukt Simo sportstrille, av den lengste varianten. Denne gangen spurte jeg meg fram på Babyshop, og fikk god hjelp til å finne modellene med full liggestilling og den lengste ryggen og fotstøtten på markedet.

Kjøpte tvillingtrille

Det beste vognkjøpet vi har gjort, var den rimelige tvilligtrillen GT Safari som kom i hus da andremann ble født 17 måneder etter førstemann. Vi betalte en tusenlapp for en pent brukt vogn. Også denne en trehjuling, men faktisk lettere å manøvrere enn ettbarnsvognen Quinny.

En stor dypvogn

Vi bor fortsatt i byen, men i litt mindre tettbygd strøk. Vi kan gå til og fra barnehage og butikk, og kjører en liten stasjonsvogn, buss eller T-bane når det trengs. Skulle jeg ha kjøpt vogn i dag, ville jeg ha valgt en helt annen løsning enn vi gjorde for fem år siden: Jeg ville ha kjøpt en stor og god dypvogn til baby, med plass til en treåring på fotbrett. Den ville jeg ha brukt i ca ett år, siden bagen er stor nok for en 1-åring MED vinterpose og sidene er høye nok til at et barn kan sitte med støtte og sele i korte perioder.

Ville kjøpt brukt

Deretter ville jeg ha gått over til en sportstrille som jeg visste ville romme mine langbeinte barn til de slutter å sove på dagtid i 3-årsalderen. Dypvognen ville jeg sannsynligvis ha prøvd å få tak i brukt, siden slitasjen ikke er så stor på denne typen vogn.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!