Mange foreldre etterlyser tips om hvor de kan få kjøpt egne vekter til babyene og gir uttrykk for at de ikke stoler på helsesøsters vurderinger av barnets helsetilstand og vekt.

Noen foreldre er redde for at barna er for tynne, mens andre lurer på det stikk motsatte.

- De bør ikke ha egen vekt. Det tror jeg bare skaper stress. Barnets vekst må vurderes av en fagperson og må sees i et helhetsperspektiv, sier ernæringsfysiolog og leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming, Anne Bærug, til Klikk.no.

Les også: To år med diabetes

Tykk eller tynn?

Det finnes en internasjonal vekstskala basert på kroppsmasseindeks (KMI) for barn fra 2 til 18 år, som kan gi en pekepinn på hvordan barnet ditt ligger an vektmessig.

Her kan du også se hvilken KMI barnet vil få som 18-åring ut fra hva det veier i dag.

I Norge følger vi i tillegg en egen vekstkurve for småbarn der barnets utvikling beregnes i forhold til vekt og lengde.

Les også: Regn ut barnets høyde som voksen

NRK.no kan du lese spørsmål og svar fra nettmøte med klinisk ernæringsfysiolog ved Ullevål universitetssyehus Magnhild Pollestad.

Kan få ny standard

WHO lanserte i 2006 en ny global vekststandard for barn, og Norge representerte Europa i denne studien som foregikk i seks verdensdeler.

Hvorvidt Norge skal bytte fra den gamle til den nye, er akkurat nå ute på høring hos aktuelle instanser med frist for uttalelse 20. september.

Foto: Helsedirektoratet.no

STORT PROSJEKT: Norge var Europas representant da WHO lagde ny vekstkurve for barn. På bildet er noen av de norske barna som var med i undersøkelsen. © Foto: Helsedirektoratet.no

Samme kurve overalt

WHOs vekstsstandard viser hvordan alle barn i verden bør vokse.

Forskning har vist at gitt optimale forhold, vokser barn (0-5 år) med ulik etnisk bakgrunn svært likt.

Den gamle internasjonale standarden baserte seg på studier av utelukkende hvite amerikanske barn som i stor grad fikk morsmelkerstatning og ikke morsmelk.

"Hypotesen for studien var at born med ein optimal ernæringssituasjon og oppvekstvilkår som gav moglegheit for optimal vekst ville ha lik vekstkurve uavhengig av etnisk betinga forhold", skriver Helsedirektoratet.

- Resultata er oppsiktsvekkande og viser at hypotesen blir bekrefta. Så lenge basisbehova blir dekte har kvart born i alle delar av verda potensiale til å vekse og utvikle seg slik det er beskrive i standarden. Ernæring, miljø og helsetilbod er langt viktigare faktorar i forhold til å bestemme vekst og utvikling enn etnisk bakgrunn, sier tidligere ass. dir. Sosial- og Helsedirektoratet, Gunn-Elin Aa Bjørneboe.

Her er den nye WHO-vekstkurven for barn 0-5 år.

Tjukk baby = overvektig voksen?

Amerikanske forskere ved Harvard Medical School har i en ny undersøkelse funnet ut at babyer som la på seg fort de første seks månedene har en større risiko for å bli overvektige også som 3-åringer.

Under studien fulgte de 600 babyer. Av disse var 40 prosent av babyene som lå øverst på vektskalaen i forhold til kroppslengde ved 6-månederskontrollen, overvektige da de var 3 år.

Men Anne Bærug, spesialist på spedbarnsernæring, toner ned problemstillingen.

- Dett er ikke så stort problem i Norge. Her får de fleste spedbarn morsmelk. Det har en forebyggende effekt og sørger for at barna har en sunn utvikling. Dersom barnet får flaske er det viktig å være oppmerksom på barnets signaler, og ikke gi mer mat etter at det er mett. Når barnet begynner med mat og drikke er det viktig å begrense søt saft og sukker, sier Anne Bærug, som har lest hele den amerikanske forskningsrapporten.

Illustrasjonsfoto: iStock

FOR TYNN? Imens noen mammaer tror babyen er for tjukk, tror andre at nurket er undervektig. Flertallet av norske småbarn følger normal vekstkurve. © Illustrasjonsfoto: iStock

=

Tre ting å huske på

* Gi barnet morsmelk så fremt du kan. Får barnet erstatning, følg anvisninger. Ikke press i babyen mer dersom hun/han signaliserer at det er nok.

* Følg med på barnets vekt slik at du får kontrollert at barnet får nok mat over tid.

* Gi vanlig sunt barnekosthold når barnet begynner å få fast føde (ikke mat med mye sukker/søt saft)

Kilder: Anne Bærug, Cnn.com

God studie

- Tidligere studier har vist at barn som har rask vekst de første to årene i livet, kan ha noe økt risiko for overvekt senere i livet, sier Bærug, som minner om at det er viktig å skille mellom oppnådd vekst i forhold til vekstkurven - og veksthastighet.

- I den amerikanske studien er det barnets veksthastighet fra fødsel til seks måneder som er kartlagt, sier Bærug.

Den amerikanske studien er korrigert for svangerskapslengde.

Amerikanske leger advarer nå mot slankehysteri når det kommer til babyer og oppfordrer foreldre som er usikre på barnets vekt og helsetilstand å snakke med barnelegen sin.

- Fastlegen kjenner barnets utvikling, og kan vurdere hvorvidt barnet bare vokser litt i rykk og napp, sier Dr. Jennifer Shu til Cnn.com og presiserer at en overvektig baby godt kan utvikle seg til å bli en normalvektig 3-åring.

Følg spisevanene

Hun sier også at bekymrede foreldre kan bli bevisst barnas spisevaner.

- Dytter barnet vekk flasken når hun eller han er mett? Og oppfordrer du barnet til å drikke opp? Undersøkelser viser at babyer vurderer best selv om de er mette. Dr. Jennifer Shu advarer også mot å blande inn grøt eller annen fast føde i barnas melk, ettersom babyer måler etter volumet på melken.

- Blander man ut med fast føde, vil det samme volumet ha høyere kaloriinnhold, advarer barnelegen.

Referanse: Weight Status in the First 6 Months of Life and Obesity at 3 Years of Age, Elsie M. Taveras, Sheryl L. Rifas-Shiman, Mandy B. Belfort, Ken P. Kleinman, Emily Oken and Matthew W. Gillman, Pediatrics 2009;123;1177-1183, DOI: 10.1542/peds.2008-1149

Les også:

Test av suttekopper

Svangerskapet fra uke til uke

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!