- Noe av det viktigste foreldre må huske på, er at foreldrerollen endrer seg når barnet blir ungdom, sier Petra Røise, ungdomscoach i Choice & Change og høgskolelektor ved HiOA.

I august starter tusenvis av norske barn på ungdomsskolen. Noen påtatt selvsikre, andre tydelig nervøse – og med foreldre som i mange tilfeller føler seg like usikre som barna sine.

Hvordan skal du møte hverdagen nå som barnet ditt ikke lenger er et barn?

1. Vær tilgjengelig

Mens du tidligere kunne løse det meste med et plaster og en god klem, trenger du nå andre strategier for å være en god forelder.

- Foreldre må gjøre seg attraktive for barna sine på en annen måte enn før. Det betyr ikke at du som forelder skal være ettergivende eller utydelig, men at du må være tilgjengelig og åpen. Ungdommen din vil i stadig større grad ha et liv som ikke involverer deg, men når han plutselig åpner seg må du være tilstede i samtalen, sier hun.

2. Aksepter at venner er viktigst

For de aller fleste ungdommer er det sosiale livet ekstremt viktig, og den fremste motivasjonen for å gå på skolen å være sammen med vennene sine.

Det er ingen grunn til å bli overrasket om skolearbeidet kommer i annen rekke, karakterpress eller ei.

- Ungdom er av natur ekstremt impulsive, følelsesstyrte, breddfulle av hormoner og midt i en omfattende omstruktureringsprosess i hjernen. Vi kan ikke forvente at de skal fungere som oss voksne. Jeg er egentlig ganske imponert over at de i det hele tatt klarer å følge undervisningen, sier Røise.

Samtidig har forskning fra Velferdsforskningsinstituttet Nova vist at det å ha lett for å få venner og føle tilhørighet til en fast gjeng, henger sammen med gode karakterer.

Jo flere venner, desto bedre karakterer.

3. Demp forventningspresset

Dagens ungdom i stor grad opptatt av å gjøre det bra, både på skolen og på andre arenaer som idrett.

Ungdatarapporten fra tidligere i år viste at mens dagens unge er mer lovlydige og ruser seg mindre enn før, er det også flere, særlig jenter, som opplever stress og psykiske plager.

- Vi har fått den ungdomsgenerasjonen vi har jobbet i mange år for å skape. De er pliktoppfyllende, ambisiøse, drikker mindre, opptatt av å gjøre det bra på skolen, og positive til framtiden sin. Prisen vi må betale er at enkelte blir stresset av det. Da er det vår oppgave å hjelpe dem å håndtere det, sier Røise, og legger til:

- Jeg synes ikke vi skal være så redd for de flinke pikene. De får til veldig mye.

4. Senk skuldrene

Men hva med guttene? Mens de flinke jentene jobber hardt og målbevisst, kan det virke som om enkelte gutter går og legger seg i 14-årsalderen og ikke våkner igjen før de er blitt 18.

I mellomtiden glemmer de å dusje, gidder ikke rydde rommet sitt, bryr seg bare om dataspill eller Youtube og gir deg bare noen korte grynt til svar. Da gjelder det å ha litt is i foreldre-magen.

- Av og til skulle jeg ønske at foreldre kunne puste ut litt. En 15 år gammel gutt er midt i den krevende omstillingsprosessen som ungdomstiden er. Plutselig skjer det noe som gjør at han oppdager nye interesser og ser for seg fremtiden sin på en annen måte. Når han er 17 vil han ha forandret seg, og innen han er 19 kan han ikke engang sammenlignes med sitt 15-årige jeg, poengterer Røise.

5. Still spørsmål om lærere og venner

I mellomtiden kan det være vanskelig å takle at ungdommen din ikke sier så mye om hvordan han har det. Spør du direkte om hvordan dagen har vært, kan et skuldertrekk ofte være eneste respons.

Å få i gang en samtale kan føles like lett som å snakke med en stein.  

- Et godt råd kan være å spørre mer indirekte, for eksempel om læreren gjorde noe spesielt i dag, om hvordan en av kompisene har det, eller om hva de synes om undervisningen i et bestemt fag. Slike spørsmål kan ofte være en enklere inngangsport til en god samtale, i stedet for at ungdommen må svare på spørsmål om seg selv, sier Petra Røise.

10 råd til ferske ungdomsskoleforeldre

  1. Vær tilgjengelig når barnet ditt viser at det ønsker å snakke med deg.
  2. Aksepter at barnet ditt setter venner øverst på prioriteringslista, og ikke lenger vil dele alt med deg.
  3. Demp forventningspresset, og sørg for at hjemmet er en frisone som ikke handler om prestasjoner.
  4. Husk at en mutt og tverr 15-åring ikke nødvendigvis vil forbli slik resten av livet.
  5. Still spørsmål om lærere, skolen, undervisningen eller venner. Det kan lettere skape gode samtaler enn spørsmål som går direkte på ungdommen selv.
  6. Regn med at ungdommen din vil gjøre feil. Det er en del av det å bli voksen.
  7. Fortsett å engasjere deg i ditt barns skolehverdag og sosiale liv, men gi rom for økt selvstendighet og ansvar.
  8. Tilrettelegg for gode rutiner med leksene, ved en stor nok pult i rolige omgivelser.
  9. Motivér til læring for kunnskapens skyld. Forsøk å forklare at all kunnskap er viktig, selv om man ikke ser betydningen av den akkurat nå.
  10. Ikke stress dersom de første karakterene ikke står til forventningene. Eleven har god tid til å forbedre seg.

Kilde: Petra Røise og Kristoffer Hansen

6. Regn med feilskjær

Ungdomstiden kan på mange måter ses på som en slags testfase i et selvstendighetsprosjekt. Jobben som foreldre er å støtte og hjelpe barna på veien til selvstendighet - og regne med at det kommer til å skjære seg et par ganger underveis, mener Røise.

- Vi ønsker jo ikke at det skal skjære seg stort, men noen negative erfaringer er nødvendige for at vi skal vokse som mennesker. Motstandsdyktighet, evnen til å reise seg og komme videre når noe går galt, er en helt nødvendig styrke å ha i livet – men dessverre en undervurdert egenskap i vår tid, sier hun.

7. Fortsett å engasjere deg

Leder i Elevorganisasjonen Kristoffer Hansen mener det viktigste foreldre kan gjøre når barna begynner på ungdomsskolen, er å engasjere seg i skolehverdagen og i de fagene og temaene elevene skal lære om på skolen.

- Vi erfarer at det er mange elever som savner å kunne diskutere med foreldrene sine temaer og problemstillinger de har snakket om på skolen, for eksempel i samfunnsfag. Kanskje det hadde vært en ide å lese gjennom barnas lærebøker i enkelte fag, sier Hansen.

8. Tilrettelegg for gode rutiner

For selv om ungdomsskoleelever ønsker å få mer ansvar og gjerne vil bli mer selvstendige – og bør få lov til det av foreldrene sine - trenger de fortsatt mye støtte hjemmefra, mener Hansen.

- Vi kan ikke kreve av foreldre at de skal ha nok kunnskap til å hjelpe elevene med vanskelige lekser i alle fag. Men foreldre bør sørge for at barna kan gjøre leksene på en god måte. Rent praktisk trenger eleven en pult og rolige omgivelser, men elevene trenger også støtte og oppmuntring hjemmefra til å prioritere læring, sier han.

9. Motivér til læring for kunnskapens skyld

Noe av det verste Hansen hører er foreldre som sier til barna sine at det ikke er viktig å jobbe så mye på skolen, fordi de selv var elendige i for eksempel matte, og det gikk helt fint med dem.

- Det er en voldsom uviktiggjøring av det elevene lærer på skolen. Foreldre må i stedet hjelpe elevene til å forstå at selv om de i dag ikke ser viktigheten av å lære for eksempel matte, så er det kunnskap de vil ha bruk for senere i livet, sier Hansen. 

Å motivere til læring er noe av det viktigste foreldre kan gjøre, men hva som motiverer er forskjellig fra elev til elev. Det er ikke uvanlig at foreldre belønner barna sine med penger for gode karakterer, men Hansen er usikker på om dette er en god ide.

- Det må være opp til hver enkelt familie hva som fungerer for dem. Men jeg tror vi lurer oss selv litt dersom vi kobler motivasjonen til å lære med ytre faktorer som penger. Det å bli kunnskapsrik burde jo helst være motivasjon nok i seg selv, sier han.  

10. Ikke stress med karakterene

Det å plutselig skulle få karakterer er noe av det nye ungdomsskoleelever – og foreldrene deres - er mest spente på. Hansen oppfordrer til å ta de første karakterene med knusende ro.

- Noen tror at dersom de får dårligere karakterer til jul i åttende klasse enn de hadde håpet på, så er løpet kjørt. Men karakterer er bare en pekepinn på hvordan du ligger an og hva du kan jobbe mer med. Du har god tid til å forbedre deg, poengterer han.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!