Ifølge en ny studie foretatt av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Høyskolen i Hedmark, er det langt flere tenåringsjenter som bruker antidepressiva nå enn for ti år siden. Også bruken av sovemidler har gått opp blant ungdom.

- Det har steget de siste årene, og generelt blant jenter. Det kan se ut til at det har blitt en helt annen oppmerksomhet rundt bruk av antidepressiva, sier førsteforfatter av studien, Ingeborg Hartz.

Studien tar for seg trender i bruk av psykofarmaka blant barn og unge i Norge, og er den største studien som hittil er gjort i landet på dette området.

Den ble foretatt ved å hente data på medisinforbruk for psykiske lidelser hos reseptregisteret. Ved Høgskolen i Hedmark er det tidligere gjort studier der ungdom og helsesøstre er intervjuet om bruken av disse midlene. Disse ses nå i sammenheng.

Har det ikke så bra

- Vi vet fra undersøkelser at flere og flere jenter i tenårene rapporterer at de ikke har det så bra, og flere søker hjelp for psykiske plager. Samtidig har det blitt mer aksept og oppmerksomhet rundt dette. Likevel er det fortsatt et stort skritt å begynne på legemidler, sier Hartz.

Hun understreker viktigheten av at dette følges opp.

- Selv om vi har fått legemidler mot depresjon godkjent for barn og unge kan det være potensielle bivirkninger, som større selvmordsfare, sier forskeren.

Går verst utover jentene

Det er langt flere jenter som henter ut denne form for medikamenter enn gutter. Tendensen finnes over hele landet, i alle fylker. I 2014 hentet hele tre prosent av alle 17 år gamle jenter ut en resept på antidepressiva, mot bare én prosent av guttene på samme alder. Hvert år øker bruken, og jentene har vært klart de største forbrukerne. Andelen er nesten fordoblet i 2014 sammenlignet med bunnivået i 2006.

At jentene skiller seg såpass klart ut er i kontrast til selvmordsstatistikker, som viser at unge menn i tjueårene er de som oftest tar sitt eget liv.

Ketil Klem er leder for Norsk Barne- og Ungdomspsykiatrisk forening. Han mener det er all grunn til å bekymre seg for den økningen antidepressiva som har funnet sted blant jenter, men har en forklaring på hvorfor man ikke ser den samme økningen hos gutter i samme alder.

- Selv om statistikken viser at det er unge menn som ligger høyest på selvmordsstatistikken betyr det bare at de «lykkes» når de forsøker. Statistikken viser også at jenter har flere selvmordsforsøk enn gutter, slår han fast.

Han mener jenter og gutter reagerer forskjellig på psykiske belastninger.

- Gutter blir urolige, slutter på skolen og utagerer, mens jenter blir innadvente og får depresjon og angst.

Alvorlig økning

Klem mener økningen er alvorlig, og at det bør forskes mer på årsakene som kan ligge bak.

- Er det egentlig snakk om en økning i psykiske lidelser hos jenter, eller er det snakk om en ny trend for bruk av antidepressiva? Jeg lurer på om den økte statistikken er et uttrykk for at det har blitt stadig vanskeligere å være ungdom de siste ti årene. Det var jo ingen regionale forskjeller, så det er tydelig at det er noe som gjelder alle, uansett hvor de bor. Det må vi finne mer ut av, mener Klem.

Han sier man ikke kan skylde på slepphendte leger som skriver ut midler for fort, selv om han ønsker forskning på hvem som foreskriver medikamentene velkommen. Han vil se nærmere på samfunnet og kravene ungdommene stiller til seg selv.

- Handler det om vår moderne samlivsform, sosiale medier, verden generelt eller forhold på skolen? Det er mange hypoteser, og det er trist at samfunnet vårt gir unge mennesker psykiske problemer allerede tidlig i livet. Alt skal måles og vurderes, og ungdommene opplever stress på mange områder. Vi er nødt til å finne mer ut av dette og gjøre noe med det, understreker han.

Kan få midlene fra flere steder

Også Ingeborg Hertz understreker at undersøkelsen ikke sier noe om hvilke problemer jentene møter, eller hvor de får antidepressiva fra.

- Vi vil gjerne undersøke dette videre og koble pasient- og reseptregisteret for å se om det hovedsaklig dreier seg om bruk blant de med mer alvorlige diagnoser. Det er viktig å se på om de får det hos fastlegen for første gang, eller om det er mer alvorlige ting som de behandles for etter henvisning til spesialhelsetjenesten som for eksempel BUP.

Likevel anslås det at opptil fem prosent av jentene har så alvorlige depressive symptomer at de kvalifiserer til en diagnose.

- Man må følge opp hver enkelt nøye. Legemiddelbruk skal aldri være den eneste løsningen, og skal alltid gis sammen med annen behandling. For noen kan det bli vanskelig å få midler fordi det gjør følelseslivet «flatt». Men for andre kan det å komme til et «flatt» nivå at de er i stand til å ta imot annen type hjelp.

Hartz sier at økningen ikke nødvendigvis sier noe om at det er flere unge som er deprimerte, men at det er flere som søker om og får hjelp.

Mange følte det hjalp

Anne Kjersti Myhrene Steffenak er en annen av forskerne bak studiene. Hun er helsesøster og psykiatrisk sykepleier, og har snakket med ungdom om bruken av antidepressiva. Ungdommene hun har snakket med uttrykte alle at de hadde behov for piller. Men støtten underveis var mangelfull.

- De uttrykte at pillene hjalp, og at de var absolutt nødvendige for at de skulle fungere sammen med andre. Men de mener det manglet kunnskap hos fagpersonene, og de fikk liten eller ingen oppfølging på bruken. De savnet også en sammenheng i tjenestene, slik at de ikke hadde trengt å gjenta hele historikken sin for flere personer, og at det ble et samarbeid og en plan for behandlingen. Det var de tydelige på at de virkelig hadde behov for.

Hun mener behovet for piller kan ha noe med krav å gjøre, og at det som plager ungdom i dag har endret seg.

-  Tidlig på nittitallet sa de at de var lei seg og triste, og nå er de deprimerte og har angst. De har mer «lov til» å ta tak i vonde følelser på en annen måte enn tidligere.

Hun er enig med Klem i at gutter og jenter reagerer ulikt på psykiske problemer.

- Det skjer en stor endring hos ungdom. Når de er i 13-14-årsalderen rapporterer begge kjønnene ganske likt på psykisk helse og livskvalitet, men i 15-årsalderen eskalerer det hos jentene. De skal ikke bare være flinke på skolen, de skal se flotte ut, spise riktig, være gode i idrett. Man går med skuldrene ganske høyt hevet hele tiden, og føler seg mislykket om man ikke mestrer disse kravene.

Foreldrene på banen

Steffenak mener foreldrene må ta seg mer tid til å være til stede for ungdommene sine.

- Jeg skulle gjerne hatt foreldrene litt mer tilbake på banen. Mange voksne er like travle som ungdommen og skal rekke full jobb, trening og diverse aktiviteter. Den gode samtalen man hadde tidligere har vi kanskje ikke lenger.

Samtidig skulle hun ønske det var helsesøstre på alle skoler og at de var tilgjengelige flere dager i uken.

- Da kunne man stikke innom når det var noe som ikke fungerte, og ha noen å prate med. Nå må man vente til helsesøster er der, og det matcher kanskje ikke med når behovet melder seg. Det er viktig å ha en voksenperson man kan snakke med og sortere tanker sammen med før det blir ille.

Hun forteller imidlertid at ungdommene som ble intervjuet i studiet følte at det var stigmatiserende at de brukte antidepressiva, selv om man kan få inntrykk av at aksepten har blitt større.

- Det var det ikke. Flere opplevde det som skambelagt, og de snakket også om foreldre som ikke syntes det var noe ålreit å ha ungdom som strevde med psykisk helse. De uttrykte en slags form for ensomhet i lidelsen, sier Steffenak.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!