Skilsmissebarn med to hjem
- Vær forberedt på at tenåringen ikke lenger vil bo 50/50
Dette gjør du når tenåringen er lei av å flytte mellom to hjem.
- Det er ikke uvanlig å tro at et ønske om å bo ett sted kommer fra den andre forelderen. At denne bare er ute etter å sette barnet opp mot den andre. Slik kan det i noen tilfeller være, men mest sannsynlig er det ungdommens eget ønske, sier Frode Thuen, psykolog og professor ved Høyskolen i Bergen.
Det er nemlig helt naturlig at ungdommer med skilte foreldre på et eller annet tidspunkt får nye behov og spør seg selv hva han eller hun egentlig ønsker, mener Thuen.
Og da er det slett ikke sikkert at en bosituasjon med en uke hos mamma og en uke hos pappa fortsatt oppleves som den beste løsningen. Uansett hvor fint det har fungert fram til nå.
- Som forelder bør du være forberedt på at denne diskusjonen før eller siden kan komme. Prøv å være i forkant og kom barnet ditt i møte, anbefaler han.
Han mener det er viktig at du som forelder forstår og aksepterer at en samværsordning som har fungert fint tidligere, kanskje ikke gjør det lenger.
- Vær lydhør! Det er første regel i en slik situasjon, tipser Frode Thuen,
Vanskelig å velge
Dette er psykologspesialist Helene Kindle-Skau ved familievernkontoret i Follo, helt enig i.
- Min erfaring er at barn og ungdom synes det er lettere å si fra om sine behov der det er en god tone mellom foreldrene, sier hun.
- Dere kan for eksempel si: «Vi skjønner at det er vanskelig å velge» og «Vi er like glad i deg uansett hvem av oss du velger å bo mest hos», foreslår Kindle-Skau.
Rett til å bli hørt
I Barneloven paragraf 31 og 33 står det at barnet har rett til å bli hørt, og at barnets mening skal tillegges stadig større vekt etter alder og modenhet. Etter fylte 12 år skal barnets mening legges stor vekt på. Deretter skal foreldrene gi barnet stadig større rett til å bestemme selv, frem til myndighetsalder ved 18 år.
- Dialog, et godt samarbeid og åpenhet er viktige stikkord. Samtidig bør foreldrene være villige til å se forbi egen uenighet, og faktisk lytte til barnas ønsker og behov. Dette er utrolig viktig, sier Rebecca Ervik-Jeannin, psykologspesialist og rådgiver ved Atferdssenteret.
- Prøv å komme fram til en løsning som setter barnets behov i fokus og bli enige om en prøveperiode på for eksempel tre måneder. Så kan dere se hvordan det går, forslår Thuen.
Ekspertene er enige om at det beste er hvis begge foreldrene setter seg ned sammen med barnet for å finne en ny samværsordning. Vel å merke i de familier der det er et godt klima for dette.
Når konflikter oppstår
For selv om det ideelle er å løse ting i fred og fordragelighet, blir det dessverre ikke alltid slik etter et samlivsbrudd.
- Å ha en 50/50-ordning er ingen foreldrerett. Er det vanskelig å komme til enighet om en ny samværsordning, anbefaler jeg å ta kontakt med et familievernkontor, sier Kindle-Skau.
Hun forklarer at på familievernkontoret kan barnet få prate med eksperter som er godt er kjent med denne type problematikk. Det å få prate med en nøytral tredjepart alene kan gjøre det enklere å få satt ord på tanker og følelser.
Ervik-Jeaninn mener også det er riktig å oppsøke hjelp, om dialogen går fullstendig i stå:
- Hvis det er for utfordrende for foreldrene å samarbeide rundt en slik samtale, bør de søke hjelp på et familievernkontor eller hos andre fagpersoner, sier Ervik-Jeaninn.
Hun legger til at ungdommer som er midt i foreldrenes skilsmisse og som opplever å ikke bli hørt eller sliter med reaksjoner de ikke forstår, bør tilbys samtaler. I slike tilfeller bør du/dere ta kontakt med helsesøster, et familievernkontor eller tilsvarende.
Redd for å såre
Mange barn er redde for å såre en eller begge foreldrene, når temaet valg av bosted kommer opp. Hvordan kan du stole på at barnet ditt tør si sin mening?
- Dette henger sammen med en modenhet hos foreldrene. Klarer du å si: «Det er dine behov som gjelder. Dersom du synes det er stress eller vanskelig hele tiden å flytte, er det viktigste for oss at du har det bra», blir det lettere for barnet å være åpen om sine behov, forklarer Thuen.
Han mener at en ansvarlig forelder bør signalisere overfor barnet at det er greit, uansett hva som måtte bli resultatet av en ny samværsordning.
- Ved dårlig stemning eller mistillit mellom foreldrene, risikerer du å få barn som ikke tør si sin mening, men i stedet snakker deg etter munnen, advarer Thuen.
Å snakke negativt om den andre part kan, ifølge Kindle-Skau, føre til at barnet ditt bare tør å si fra til den ene. Noe som igjen kan få den andre til å tro at det bare er oppspinn. En god tone vil gjøre alt mye lettere.
- Du kan for eksempel si: «Vi har valgt en 50/50 ordning fordi vi tror det er best for deg. Men vi vil gjerne at du skal si ifra hvis du ønsker at løsningen skal være annerledes. Vi vil at du skal ha det så bra som mulig. Du er eksperten på deg, og vi vil støtte deg hvis du ønsker å prøve en annen ordning», foreslår Kindle-Skau.
Venner blir viktigere
Forøvrig er det normalt at en ungdom med alderen blir mer opptatt av å være med venner og ikke har det samme behovet for å være sammen med mor og far hele tiden. Uansett hvilken adresse han eller hun bor på.
- En tenåring kan synes at selv helgesamvær er kjedelig. Det er en naturlig del av utviklingen, sier Thuen.
- Det viktigste i en slik fase er at du signaliserer at du er der for dem, som et slags bakteppe, og er en god samtalepartner ved behov, mener Kindle-Skau.
Hva med søsken?
En ny samværsordning kan innebære at søsken splittes på grunn av ulik tid sammen med mor eller far. Er dette greit eller ugreit?
- Det kommer an på forholdet mellom søsknene. Noen står hverandre veldig nær og har godt av tid sammen. Mens andre kanskje krangler så busta fyker. Da kan litt tid fra hverandre også ha en positiv effekt, sier Kindle-Skau.
Hun understreker at alle barn er forskjellige, og at det er store forskjeller på barns behov og ønsker. Det er derfor viktig å ta utgangspunkt i dette.
- Å splitte søsken trenger ikke være noe problem. Søsken er først og fremst individuelle mennesker med forskjellige behov og preferanser. Jo eldre og jo større aldersforskjell, jo mindre dramatisk vil det være å bo to forskjellige steder. Det er først når foreldrene har konflikter at problemene dukker opp, mener Thuen.
Alene tilbake
Å være den forelderen som blir fraflyttet kan være en vond og vanskelig opplevelse. Hvordan håndtere dette på best mulig måte?
- Det er ikke vanskelig å forstå at det kan oppleves som sårt. Men å være forelder innebærer å sette barnas behov i sentrum, understreker Thuen.
Han poengterer altså at du må sette egne følelser til side i en slik situasjon.
- Noen henger seg opp i antall dager de har barna og sidestiller få dager med et dårlig forhold. Barn er som regel mer opptatt av om relasjonen og forholdet er godt, og at dere gjør hyggelige ting sammen, sier Kindle-Skau.
Psykologspesialisten skjønner at det kan oppleves som en sorg å plutselig se barna mye mindre. Men anbefaler å sammenlikne det med når barnet blir student og flytter hjemmefra. En fase som uansett kanskje ikke er så langt unna.
- Jobb for å opprettholde en god relasjon til barnet. Ta en telefon av og til og fokuser på å finne på hyggelig ting dere kan gjøre når dere ses. Når barnet er voksen og flytter ut, tenker de færreste at dere har et dårlig forhold, selv om dere ikke ses like ofte, mener hun.
Denne saken ble første gang publisert 20/01 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.