Rune og Lars Berg i The Margarets
Ufornuftige storebrødre
Brødrene Rune og Lars Berg i bandet The Margarets er de to eldste i en søskenflokk på fire. I deres familie er de yngste søsknene mest ansvarlige.
- Vi er fire originalt og fatter'n har fått to med ny dame, forteller Lars Berg.
Han og broren Rune Berg er to av fire medlemmer i The Margarets . Selv om de synes det er litt vanskelig å se selv, tror de at søsknene etter hvert har fått noen karakteristiske roller i familien.
Lars beskriver seg selv som den mest praktiske av søsknene, mens Rune er den mest fokuserte. Han tror valgene det eldste barnet tar vil få noe å si for dem som kommer etter. Man tar med de valgene i betraktningen, lærer av deres feil, og omvendt.
Rune, derimot, er ikke så sikker på om hans status som eldst har gjort ham spesielt ansvarlig eller fornuftig.
- Jeg kan ikke helt se at jeg har tatt den rollen, sier han.
Omvendt rollefordeling
- Rollene er egentlig litt omvendt fra det man skulle trodd. Vi er fire stykker i ordinærflokken. Og den yngste, som er snart 20 år, er mest fornuftig og den eneste av oss som har klart å ta lappen.
Han beskriver seg selv som den av dem som befinner seg aller mest på kanten når det gjelder det kunstneriske virke. Og så blir det streitere for hvert ledd. Han tror de minste har blitt mer opptatt av å ha et ordnet liv.
- De har sett på storebrødrene og skygget unna enhver form for kreativt yrke, selv om vi gjerne vil være til inspirasjon, sier Rune, som føler at han har tråkket opp en heller vinglete vei.
Storebror og lillebror
Selv om Rune og Lars, med felles vennekrets og band, er nesten like mye venner som søsken, har de alltid vært storebror og lillebror.
- Kanskje ting hadde vært helt annerledes hvis jeg hadde vært eldst. Rune har alltid hatt sin plass, jeg vet ikke om det er personlighet eller om det har med plass i søskenflokken å gjøre. Vi har våre roller og det kan ha både med interesser, personlighet og nummer i rekken, sier Lars .
- I tillegg til min del juling, så var det fint å ha en beskyttelse utad som ikke alle andre hadde.
- Jeg hadde også muligheten til å få testet ut ting gjennom Lars. Jeg kunne bare sette ham til å gjøre ting jeg ville finne ut av, som å holde hånden en viss tid i flammen til et stearinlys. Sånn sett har jeg fått god bruk for han, fleiper Rune.
Høyere intelligens
Flere undersøkelser har vist at den eldste i søskenflokken får høyest IQ, noe som blir forklart med at disse barna opplever å bli stimulert mer og få mer oppmerksomhet. Lars har tidligere jobbet i barnehage og lagt merke til at de førstefødte i større grad blir behandlet som et forskningsobjekt. Når de andre kommer har foreldrene lært, og de prøver ikke ut så mye forskjellig.
- Det kan hende at man da utelukker en del ting som faktisk kan være stimulerende og viktig for utviklingen. Tett lek med foreldre for eksempel blir det mindre av for to og tre enn nummer en, sier han.
For Rune var de første 4-5 årene det mest positive med å bli født først. Han var det første barnebarnet på den ene siden og fikk vanvittig mye oppmerksomhet.
- Jeg har gylne minner fra den tiden. De neste årene, da Lars ble født, var det over. Lars var lyshåret, enda søtere og smørblid. Da var min tid forbi.
Likevel føler Rune at teoriene om at plass i søskenflokken skal være en bestemmende faktor for personligheten ikke stemmer så godt for hans del. Familieforhold, samfunn, venner og miljø er nok også med og spiller inn. Men teorien om at eldstemann er smartest, er ikke så dum.
- Det er helt klart riktig. Det er jo jeg som etter naturens lov skal arve gods og gård, ler han.
Denne saken ble første gang publisert 11/06 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.