OM TESTEN:

På oppdrag fra Foreldre & barn har Testfakta testet ni av høstens nye ulltrøyer for barn. Fire av trøyene er i ren merinoull, og fem er i blandingsmateriale. Testen er gjennomført hos det svenske Textillaboratoriet Swerea IVF i Mölndal. Alle plaggene er testet i henhold til gjeldende standarder. Vi har testet følgende kvaliteter: Slitestyrke med nupping, dimensjonsendring/krymping ved vask, varme­isolerende evne og mykhet.

De ulike parametrene er vektet følgende: Slitestyrke 45 %, dimensjonsendring 30 %, varmeisolering 15 % og mykhet 10 %.

SLITESTYRKE: Ullundertøyet er vasket og tørket fem ganger. Deretter ble det målt hvor bra plaggene tåler slitasjen. Dette gjøres ved at prøvebiter fra plaggene legges i en maskin, der stoffet ble slitt mot en ullvev for å se hvor slitt det ble og hvor fort det blir hull.

DIMENSJONSFORANDRING OG KRYMPING: Plaggene ble målt før og etter vask. To eksemplarer av hver modell ble vasket og tørket fem ganger i henhold til vaske­anvisningen. Ett eksemplar av hvert ullundertøy ble strukket før tørking og ett eksemplar tørkes uten å strekkes. Det plagget som strekkes, strekkes tilbake til sin opprinnelige form. Ullundertøyet ble deretter sjekket og målt for å sjekke om de har krympet i lengde og bredde, eller endret størrelse på annet vis. Karakterene er satt ut fra middelverdien for hvor mye plaggene har forandret seg på lengden (60 %) og bredden (40 %). Samtlige plagg er behandlet likt og bedømt etter at plaggene er strukket i våt tilstand, uavhengig av om det står at plagget skal strekkes på vaskeanvisningen.

VARMEISOLERING: Hvor godt beskytter ullundertøyet mot kulda? Målingene ble gjort på to prøvebiter fra trøyene, én fra mage og én fra rygg. Stoffet ble montert på en kroppsmodell/måleplate som har tilsvarende kroppens temperatur. Deretter ble det registrert hvor mye energi som må tilføres for at måleplaten skal kunne beholde temperaturen. Jo mer energi som må tilføres desto dårligere varme­isolerende evne.

MYKHET: Seks personer har bedømt hvor myke og behagelige plaggene er å ha på. Det er brukt en skala fra en til tre.

Ullas egenskaper er overlegne når det kommer til å holde barna tørre og varme året rundt uansett vær og vind. Med skikkelig ullundertøy er barnet godt rustet for å kunne leke ute, og norske foreldre er verdens­mestre i bruk av ull på barna sine.Foreldre & barn har testet ni ulike trøyer som finnes på det norske markedet. Joha har best varmeisolerende evne av alle trøyene i testen, mens de andre trøyene kommer relativt likt ut på dette parameteret.

Norsk er best

Ullundertøyet fra norske Woolland og norske Brynje er best i test og skårer gjennomgående bra på samtlige testparameter. Woolland krymper litt, men ikke mer enn at når du strekker det i våt tilstand, får det tilbake sin opprinnelige form. Woolland-tøyet er svært slitesterkt og det nupper lite. Ullundertøyet fra Brynje krymper så å si ikke i det hele tatt, men det oppleves ikke som så mykt. Johas plagg krymper hele 13 prosent i gjennomsnitt på lengden, men det er det desidert varmeste undertøyet.

– At ulltøyet krymper er helt normalt, men man skal ikke behøve å regne med at det krymper mer enn rundt fem prosent og åtte prosent for økosertifiserte ullklær, sier Simonetta Granello, prosjektleder for ulltesten hos Swerea.

Forskningsleder og ullekspert Ingun Grimstad Klepp i SIFO er enig i at ullundertøyet fra Joha krymper for mye.

– 13 prosent krymping er veldig mye, men på den annen side er det slik at all ull skal strekkes for at plagget skal kunne opprettholde formen. Det er veldig viktig at forbrukerne vet at ullen skal strekkes.

Blir ikke ødelagt

Hvor mye et plagg kan strekkes kommer an på hvor tykt det er og om det har sidesømmer.– Det skal ganske mye kraft til for å ødelegge et ullplagg ved strekking. Man kan faktisk strekke et ullplagg så mye at det blir flere størrelser større. Hvis det er noe som blir ødelagt så er det sidesømmene, og disse kan man jo på en enkel måte sy sammen igjen, forteller Grimstad Klepp. I vaskeanvisningen til noen av plaggene står det at de skal strekkes. Vi har valgt å strekke samtlige ullplagg i testen uavhengig om det står eller ikke. – Vi har behandlet alle plaggene likt og strukket dem. Testen viser at det er store forskjeller i hvor mye de ulike plaggene krymper, sier Granello hos Swerea.

Vanlig å nuppe

Det er heller ikke så uvanlig at ull nupper. Ullplagg kan få nupper etter vask, men det mest vanlige er at nuppene kommer gjennom bruken av plagget.

– Det er vanskelig for forbrukeren å se på et plagg om det kommer til å nuppe mye eller lite, men svært lette og myke ullplagg nupper som regel mer enn de som er fastere i strikkingen. Man får sjelden i pose og sekk, og velger man myk og fluffy ull, må man også regne med litt nupping. Hovedregelen er at blandings­produkter nupper mer enn rene ullprodukter, forteller Klepp Grimstad. 

Strekk meg!

Ull skal alltid strekkes i våt  tilstand. Strekkingen vil dra de ulåste ullfibrene fra hverandre, og få plagget tilbake til sin opprinnelige fasong. Ullplagg som har krympet i vask er med andre ord ikke ødelagt av den grunn. Man kan strekke plaggene så mye at de blir flere størrelser større.

Kilde: Ingun Grimstad Klepp.

Flekkfjerning

Flekker kan være vanskelig å få bort fra ull, fordi ull ikke tåler blekemidler. Enzymene i vanlig vaskemiddel kan skade ullfibrene. Hvis flekken først er på plass, sitter den godt. Gode tips til flekkfjerning er å la lunkent vann renne gjennom området med søl, fra baksiden. Oppvaskmiddel kan også brukes. Dynk flekken slik at den blir helt gjennomtrukket, la ligge en stund, skyll deretter med lunkent vann. Vask plagget som vanlig etterpå. Kilde: Ren ull av Ingun Grimstad  Klepp og Tone Skårdal  Tobiasson.

Vask av ull

Bruk maskinens ullvaskprogram, med mindre plaggene er merket for kraftigere vask og du samtidig mener plagget trenger det for å bli rent. Dersom du ikke har ullvaskprogram, bruk finvaskprogrammet. Fyll maskinen noe mindre opp enn ved annen vask. Bruk spesialvaskemiddel, og angitt dosering. Avslutt med kort og skånsom sentrifugering.

Kilde: Sifo.no, Vask og stell  av ul.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!