=

Maria (4 år) skulle gjerne spist pølse til middag hver dag. Kaja (5 år) og Adrian (4 1/2 år) venter fortsatt i kø når pølsene serveres i Nydalen barnehage. © Bjørn Inge Karlsen, HM Foto

=

- Jeg kan spise tre pølser, eller kanskje fire. En gang spiste jeg 12 brødskiver, sier Adrian (4 1/2 år), og viser stolt fram den fine lua si. © Bjørn Inge Karlsen

=

- Hjemme hos oss er det broren min Jesper som spiser flest pølser, sier Kaja (5 år). © Bjørn Inge Karlsen, HM Foto

Slik testet vi

Det er som oftest de klassiske grillpølsene barna blir servert når vi fyrer opp grillen. Vi har derfor valgt å teste innholdet i de vanlige grillpølsene, og lagt vekt på balansen mellom fett og kjøtt. Mengde salt er også tatt i betraktning, i den grad det er oppgitt på pakken.

Fordi kjøtt vil være å foretrekke fremfor MUK, trekker det ned dersom pølsene inneholder dette.

Pølsene er kjøpt inn og testet i mai 2012. Utvalget er basert på alle typer klassiske grillpølser, funnet hos de store matvarekjedene; Rema 1000, Rimi, Ica Maxi, Coop Obs, Bunnpris og Meny.

Pølsene er vurdert etter næringsinnhold per 100 gram.

Hva er MUK?

Bein fra slaktede griser og fjørkre sendes gjennom en spesiell maskin som skiller ut kjøttrester som ikke lar seg skjære bort med kniv. I denne prosessen følger det også en del beinmarg, bindevev og beinrester.

Fordi dette ikke er rent kjøtt er det heller ikke lov å kalle MUK for kjøtt.

Ernæringsmessig er MUK et helt greit råstoff. Men på grunn av lavere holdbarhet skal det alltid oppgis på produkter om de inneholder MUK eller kjøtt.

(Kilde: Mattilsynet.no)

Pølser er en av barnas store middagsfavoritter og en gjenganger på sommerens familiegrill. Selv om vi vet at pølser ikke nødvendigvis er det sunneste grillalternativet, er det ikke så helt galt å spise pølser en gang i blant.

Men det er lurt å være bevisst på hvilke pølser man velger.

I Foreldre & Barn sin store test av grillpølser er det nemlig stor forskjell på hva pølsene faktisk innneholder av kjøtt og fett. Vinneren av testen er Finsbråten Mer Smak grillpølser, som både har det høyeste kjøttinnholdet og en lav fettprosent. En god nummer to er Gilde go' og mager grillpølse, som også kan skilte med mye kjøtt, lite fett og få kalorier.

Selv om pølser som inneholder MUK fikk trekk i karakteren i denne testen, var det allikevel en pølse med rent kjøtt som ble testens taper. Årsaken var det høye fettinnholdet på hele 26 gram fett per 100 gram pølse, noe som er veldig høyt sammnelignet med testens laveste fettprosent på 9 gram per 100 gram produkt.

Velg riktig

- Jeg syns man skal gå for pølser med minst fett, fordi pølser bidrar med det usunne fettet, sier ernæringsfysiolog Camilla Andersen til Foreldre & Barn.

Fordi pølser er et blandingsprodukt mener hun at det viktigste man gjør med tanke på innhold er å se på kjøtt- og fettinnhold. Det er også vanskelig for en forbruker å finne ut noe mer enn dette, bare ved å se på innholdsbeskrivelsen.

- Det er listet opp en rekke ulike ingredienser på pakken, men lite om hvilke mengder det er snakk om. Den vanlige forbruker har heller ikke mulighet til å ha kunnskap om alle ingrediensene, så hvis man ønsker å velge bevisst tror jeg det enkleste er å se på kjøtt- og fettinnhold, sier ernæringsfysiologen.

Her gir våre forumbrukere hos Barn i magen hverandre tips til gode pølsemiddager; "Del pølsene i biter og bland i ildfast form sammen med grønnsaker", er ett av forslagene.

Rent kjøtt

- Pølser er ikke et rent kjøttprodukt, og vil alltid inneholde tilsetningsstoffer. Derfor er det lite hensiktsmessig for forbrukerne å se på tilsetningsstoffer ved valg av type. Ønsker man å unngå det, bør man velge noe annet enn pølser, sier Andersen.

Men ønsker du det reneste alternativet anbefaler hun at du velger de med rent kjøtt, fremfor de med MUK (mekanisk utbenet kjøtt).

- Selv om MUK ikke nødvendigvis er dårligere enn kjøtt når det gjelder næringsinnhold mener jeg at det er viktig å være bevisst, slik at man vet mer om hva man faktisk spiser, sier hun.

Hun tror det er helt andre ting enn næringsinnholdet folk flest er opptatt av når de velger pølser.

- Jeg tror mange er mer opptatt av pris enn innhold når de handler. «Det er sluttsummen på kassalappen som teller» hevder en butikkjede. Jeg mener det er innholdet på kassalappen som teller mest, sier hun til Foreldre&Barn.

Ikke bare kylling

Er du opptatt av å velge det sunne og magre? Da har du kanskje for vane å velge pølser av kylling eller kalkun? Det er ikke sikkert at disse er de beste alternativene.

- En mager kjøttpølse kan være like bra. Den har som regel mer rent kjøtt enn en pølse som er laget av kylling og kalkun, som ofte består av MUK, forteller ernæringsfysiologen.

Skal man være sunn er det viktig også å huske på at det ikke bare er snakk om hva man spiser, men hvor mye man spiser av det, påpeker Andersen.

- Alt handler om hvor mye og hvor ofte man spiser bestemte matvarer. Det er det man spiser hver dag og det man spiser mest av man bør stille størst krav til. Det er også viktig at maten smaker bra. Mat og kosthold er nytelse!

Gode forslag

Margit Vea er kostholdsekspert og har skrevet flere bøker om barn og kosthold. Hun er enig i at pølser er et ok middagsalternativ, men at valget av type er viktig for å gjøre måltidet sunt.

- Aller helst bør man kjøpe pølser hos en slakter eller i en kjøttforretning. Da får man pølser som har mye kjøtt, lite konserveringsmidler, og færre unødvendige e-stoffer i seg, forteller hun.

Men like viktig mener hun det er å være bevisst hvordan man serverer pølsene. Det trenger nemlig ikke å være med lompe eller brød.

- Lyse pølsebrød er det verste. De inneholder masse sukker og konserveringsmidler og blir liggende som en deigklump i magen, sier hun til Foreldre&Barn.

Her får du tre av hennes beste og sunneste serveringsforslag når pølser står på menyen:

1. Hjemmelagede pølsebrød.

Lag en gjærdeig som minner om rundstykker og form som pølsebrød. Du kan selv velge hva slags mel du bruker, avhengig av hva du liker. Pølsebrød kan du gjerne lage en stor porsjon av, for de holder seg fint i fryser og kan tines opp etter behov.

Hjemmelagde pølsebrød gir deg oversikt over hva barna faktisk får i seg, og smaker godt både for store og små.

2. Pølse med salatkebab

Skjær strimler av gulrot og kål og fres dem i litt olje sammen med hvitløk. Ha i litt vann, soyasaus og sukker og la blandingen surre i 5 minutter. Smak til med pepper. Fordel blandingen i issalatblader og legg pølsen på toppen.

Blandingen holder seg godt et par dager i kjøleskap.

3. Hjemmelaget potetmos

En hjemmelaget potetmos er mye bedre og sunnere enn mos fra pose. Kok opp poteter, sellerirot og jordskokk og mos sammen med litt melk og smør. Bruk gode urter for å sette smak.

Mosen holder seg et par dager i kjøleskap.

TESTENE AV GRILLPØLSER FINNER DU UNDER.

Les også:

Denne ketsjupen er best i test.

10 av 12 barnekjeks får stryk i ny test.

Voksenyoghurt best for barn

Slik får du barna til å spise hva som helst.

Slik får barna dine den kuleste matpakken

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget.

Foreldre & Barns iPad-utgave er på over 140 sider og koster 49 kroner i Apples App Store.

Rent kjøtt

- Pølser er ikke et rent kjøttprodukt, og vil alltid inneholde tilsetningsstoffer. Derfor er det lite hensiktsmessig for forbrukerne å se på tilsetningsstoffer ved valg av type. Ønsker man å unngå det, bør man velge noe annet enn pølser, sier Andersen.

Men ønsker du det reneste alternativet anbefaler hun at du velger de med rent kjøtt, fremfor de med MUK (mekanisk utbenet kjøtt).

- Selv om MUK ikke nødvendigvis er dårligere enn kjøtt når det gjelder næringsinnhold mener jeg at det er viktig å være bevisst, slik at man vet mer om hva man faktisk spiser, sier hun.

Dessverre tror hun det er helt andre ting enn næringsinnholdet folk flest er opptatte av når de velger pølser.

- Jeg tror mange er mer opptatt av pris enn innhold når de handler. «Det er sluttsummen på kassalappen som teller» hevder en butikkjede. Jeg mener det er innholdet på kassalappen som teller mest, sier hun til Foreldre&Barn.

Ikke bare kylling

Er du opptatt av å velge sunne og magre pølser har du kanskje for vane å velge de av kylling eller kalkun? Det er ikke sikkert at disse er de beste alternativene.

- En mager kjøttpølse kan være like bra. Den har som regel mer rent kjøtt enn en pølse som er laget av kylling og kalkun, som ofte består av MUK, forteller ernæringsfysiologen.

Skal man være sunn er det viktig også å huske på at det ikke bare er snakk om hva man spiser, men hvor mye man spiser av det, påpeker Andersen.

- Alt handler om hvor mye og hvor ofte man spiser bestemte matvarer. Det er det man spiser hver dag og det man spiser mest av man bør stille størst krav til. Det er også viktig at maten smaker bra. Mat og kosthold er nytelse!

Gode forslag

Margit Vea er kostholdsekspert og har skrevet flere bøker om barn og kosthold. Hun er enig i at pølser er et ok middagsalternativ, men at valget av type er viktig for å gjøre måltidet sunt.

- Aller helst bør man kjøpe pølser hos en slakter eller i en kjøttforretning. Da får man pølser som har mye kjøtt, lite konserveringsmidler, og færre unødvendige e-stoffer i seg, forteller hun.

Men like viktig mener hun det er å være bevisst hvordan man serverer pølsene. Det trenger nemlig ikke å være med lompe eller brød.

- Lyse pølsebrød er det verste. De inneholder masse sukker og konserveringsmidler og blir liggende som en deigklump i magen, sier hun til Foreldre&Barn.

Her får du tre av hennes beste og sunneste serveringsforslag når pølser står på menyen:

1. Hjemmelagede pølsebrød.

Lag en gjærdeig som minner om rundstykker og form som pølsebrød. Du kan selv velge hva slags mel du bruker, avhengig av hva du liker. Pølsebrød kan du gjerne lage en stor porsjon av, for de holder seg fint i fryser og kan tines opp etter behov.

Hjemmelagede pølsebrød gir deg oversikt over hva barna faktisk får i seg, og smaker god både for store og små.

2. Pølse med salatkebab

Skjær strimler av gulrot og kål og fres dem i litt olje sammen med hvitløk. Ha i litt vann, soyasaus og sukker og la blandingen surre i 5 minutter. Smak til med pepper. Fordel blandingen i issalatblader og legg pølsen på toppen.

Blandingen holder seg godt et par dager i kjøleskap.

3. Hjemmelaget potetmos

En hjemmelaget potetmos er mye bedre og sunnere enn mos fra pose. Kok opp poteter, sellerirot og jordskokk og mos sammen med litt melk og smør. Bruk gode urter for å sette smak.

Mosen holder seg et par dager i kjøleskap.

Test av grillpølser

Coop grillpølser kylling og kalkun

- 14 g fett

- 180 kcal

- 65 % kjøtt hvor av 36 % MUK

Kommentar:

Denne pølsen er midt på treet når det gjelder fett. Her er det en blanding av MUK og kjøtt, og det trekker derfor ned karakteren noe.

Terningkast: 3

Farmen grillpølser

- 18.2 g fett

- 235 kcal

- 46 % kjøttråstoff av svin og storfe

Kommentar:

En vanlig grillpølse uten redusert fettinnhold.

Terningkast: 3

Finsbråten grillpølser

- 20 g fett

- 244 kcal

- 57 % kjøtt

Kommentar:

En vanlig grillpølse uten redusert fettinnhold. Har litt mer fett enn Farmen og Euroshopper, men et høyt kjøttinnhold trekker opp.

Terningkast: 3

Finsbråten mersmak grillpølse

- 9 % fett

- 145 kcal

- 65 % kjøtt

Kommentar:

Denne pølsen har redusert fettinnhold, mer kjøtt og mindre salt. Alt vi ønsker oss i en sunn pølse. Testens vinner!

Terningkast: 6

First Price grillpølser

- 18 g fett

- 205 kcal

- 53 % kjøtt

- Inneholder MUK

Kommentar:

En vanlig grillpølse uten redusert fettinnhold. Denne inneholder MUK, noe som trekker ned karakteren.

Terningkast: 2

Gilde go' og mager grillpølse

- 9 g fett

- 149 kcal

- 60 % kjøtt

Kommentar:

Denne pølsen har både redusert fettinnhold og et høyt kjøttinnhold. Et godt valg!

Terningkast: 6

Gilde grillpølser

- 18 g fett

- 230 kcal (? Var ikke så lett å se bildet)

- 68 % kjøtt ?

Kommentar:

En vanlig grillpølse uten redusert fettinnhold. Et høyt kjøttinnhold trekker likevel opp, når vi sammenligner dem med de andre vanlige grillpølsene.

Terningkast: 4

Kløverkjøtt Bunnpris grillpølse

- 18.4 g fett

- 229 kcal

- Kjøttinnhold ikke oppgitt 50%

Kommentar:

En vanlig grillpølse uten redusert fettinnhold. Det gjør denne varianten til en middels god pølse på skalaen. Kjøttinnhold ikke oppgitt.

Terningkast: 3

Kløverkylling bunnpris kalkun grillpølse

- 14 g fett

- 186 kcal

- 68 % kjøtt

- Ikke laget på MUK

Kommentar:

Fettinnholdet i disse pølsene er midt på treet, men fettsammensetningen fra hvitt kjøtt er gunstigere enn fra rødt. At disse pølsene ikke er laget av MUK, noe mange andre kylling- og kalkunpølser er, trekker også opp.

Terningkast: 5

Matmesteren grillpølse

- 18.6 g fett

- 228 kcal

- 47 % kjøtt

Kommentar:

En helt vanlig gillpølse uten redusert fettinnhold. Lavere kjøttinnhold enn i de andre vanlige grillpølsene trekker karakteren ned.

Terningkast: 2

Nordfjord grillpølse

- 26 g fett

- 312 kcal

- 53 % kjøtt

Kommentar:

Mer fett enn de vanlige grillpølsene gjør at denne pølsen kommer dårligst ut, og blir testens taper.

Terningkast: 2

Leiv Vidar grillpølse

- 18 g fett

- 227 kcal

- 59 % kjøtt

Kommentar:

En vanlig grillpølse når det gjelder fettinnhold, men reklamerer om mer rent kjøtt og et samarbeid med astma og allergiforbundet. Synd de glemte å redusere fettinnholdet i samme slengen. Innhold forøvrig trekker opp sammenlignet med andre grillpølser med samme fettinnhold.

Terningkast: 4

Prior grillpølse kylling og kalkun

- 10 g fett

- 158 kcal

- 47 % maskinelt utbenet kyllingkjøtt (MUK)

Kommentar:

Denne pølsen har redusert fettinnhold, men fordi den er laget av MUK, trekkes karakteren likevel ned. Kjøttinnholdet er også lavere.

Terningkast: 3

Solvinge grillpølse kalkun

- 14 g fett

- 186 kcal

- 68 % kalkunkjøtt

Kommentar:

Fettinnholdet i denne pølsen er midt på treet, men høyt kjøttinnhold uten MUK trekker karakteren opp. Her er også fettet gunstigere, fordi det kommer fra hvitt kjøtt.

Terningkast: 5

X-tra grillpølser

- 19 g fett

- 240 kcal

- 62 % kjøtt, men også 2 % muk

Kommetar:

En vanlig grillpølse når man ser på fettinnholdet. Høyt kjøttinnhold er positivt, men fordi den inneholder MUK trekkes karakteren noe ned.

Terningkast: 3

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!